Hvordan komme seg over kjærlighetssorgen? Er jeg helt unormal?

[AnonymDiskusjon]

For 5 og en halv måned siden ble jeg dumpet brutalt. Han anklaget meg for en rekke ting. Jeg spurte om vi kunne prate sammen. Han ville ikke prate. Og kuttet tvert. Vi hadde vært sammen i 18 måneder. 

Jeg forsøkte å date 3 personer etter det. Men det forsterket minner, og tanker om han. Så jeg måtte kutte og være alene. 

 

Etter dette så har jeg slitt mer eller mindre. Ventet på at han skal komme tilbake for å prate Vi fikk aldri fikk pratet ferdig og skilles på brutale måten. Alle minnene sitter spikret i meg. Og det gjør vondt. 

 

Vi hadde en telefonsamtale i april. Han ringte meg. Jeg spurte om vi kunne legge alt bak oss, og skilles i vennskap istedet.  Han ville ikke det. Han var bare anklagende og sur og så trykket han av samtalen.

 

Jeg sliter med å legge det bak meg. Men har ønske og mål om å forsøke. 

 

Sett deg inn i at du er i samme situasjon, og gi meg råd om hvordan du ville løse situasjonen. Jeg kan ikke ta kontakt med han, for han ønsker ikke kontakt, men noen andre råd for å komme over sorgen? 

Hvordan ville du kvikket deg selv opp med positive tanker? Hvordan ville du håndtert minnene, og tankene om situasjonen? 

 

 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[ozone]

Du må tenke at: "Hvorfor skal en person som ikke bryr seg om meg, få styre livet mitt!?"

Hvis han ikke vil 'snakke ut', så er det hans tap!

 

Du vet jo hva som skjedde og er trygg på din mening om forholdet og bruddet! Så hvis han ikke vil vite dine meninger eller fortelle sine, så spiller jo det egentlig ingen rolle for deg.

Siden han ikke vil fortelle sin side av saken til deg, så tyder jo det muligens på at han ikke hadde helt rent mel i posen, og kanskje skammer seg litt over noe.

 

Uansett; du kan gå videre med hodet hevet. Han er den umodne parten.'

Fortell deg selv at det er bra du ikke kastet bort enda mer tid på ham, når det nå viste seg hvordan han var. 

 

Med en gang du er forelsket igjen, vil du være sjeleglad for at det ble som det ble! Trust me! 

[AnonymDiskusjon]

Du må tenke at: "Hvorfor skal en person som ikke bryr seg om meg, få styre livet mitt!?"

Hvis han ikke vil 'snakke ut', så er det hans tap!

 

Du vet jo hva som skjedde og er trygg på din mening om forholdet og bruddet! Så hvis han ikke vil vite dine meninger eller fortelle sine, så spiller jo det egentlig ingen rolle for deg.

Siden han ikke vil fortelle sin side av saken til deg, så tyder jo det muligens på at han ikke hadde helt rent mel i posen, og kanskje skammer seg litt over noe.

 

Uansett; du kan gå videre med hodet hevet. Han er den umodne parten.'

Fortell deg selv at det er bra du ikke kastet bort enda mer tid på ham, når det nå viste seg hvordan han var. 

 

Med en gang du er forelsket igjen, vil du være sjeleglad for at det ble som det ble! Trust me! 

Jeg mener at det som hadde vært det beste for meg var om jeg hadde fått pratet ut med han Hadde vært bedre om kontakten tok slutt uten krangel. 

 

Jeg håndterte ikke noen ord som han sa fra starten av. Det gjorde meg usikker. Jeg fortalte det til han. Han ville ikke ta hensyn til problemet. Problemet var at han sa direkte at alle vennene hans betydde mye mer enn meg. Og hvorfor skal du være spesiell, sa han. Et forhold skal komme først etter min mening. Jeg ble usikker. Stolte ikke på han. Han ble irritert på meg for det. Men vi fortsatte å treffes, og det virket som om det fungerte bra. Vi begynte å krangle igjen, og han forsvant ut av livet mitt uten at jeg fikk forklare han noe som helst. Han fortalte meg hvilke ond skapning jeg var. Jeg spurte om jeg kunne få forklare situasjonen, men nei. 

 

Det kan godt være at det er en del ting som han ikke forteller meg, som gjør at han bare stakk. Det er min tanke. Men det er så lett å gå rundt å selvbereide seg selv:"var det noe som jeg kunne gjort anderledes?". men svaret blir da: "nei, du forsøkte for hardt". 

 

Takk. Akkurat nå så føler jeg for å være alene for resten av livet mitt. Men forsøker å jobbe med det. Reiser snart på ferie. Og skal forsøke å få opp selvtilliten og viktig å gi seg selv positive tanker. Ikke bereide seg selv!. 

 

Det som er vondt er minnene. Vi dro på turer sammen, vi opplevde en del sammen. For meg betydde det mye. Men etterpå så gjør det vondt. 

 

Tusen takk for inspirerende tips. Det er gått 5 og en halv måned , men sliter fortsatt med å få han ut av tankene og systemet. . Jeg blir glad for positive løft og inspirasjon. Det gjør det lettere

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[Kikert]

Hvorfor har du et så stort behov for å få pratet ut? Det er slutt, du må akseptere det og komme deg videre.

[AnonymDiskusjon]

Hvorfor har du et så stort behov for å få pratet ut? Det er slutt, du må akseptere det og komme deg videre.

 

Vi er nok alle forskjellige. Men jeg følte det var trist og ekstra tungt å avslutte kontakten i krangel. 

Men vi har nok delte syn i det. 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[leaf103]

Det finnes så syykt mange bra gutter der ute. Ikke gi opp, du finner en ny en. Og når du finner han vil du tenke tilbake på han her og lure på hvorfor du i det hele tatt gadd.

[Gjest Bruker-245639]

Ligg med noen andre.

 

Og velkommen tilbake forresten

[BadCat]

Det finnes så syykt mange bra gutter der ute. Ikke gi opp, du finner en ny en. Og når du finner han vil du tenke tilbake på han her og lure på hvorfor du i det hele tatt gadd.

Du tror ikke at det er konkkuranse over de bra mennene?

[AnonymDiskusjon]

 

Det finnes så syykt mange bra gutter der ute. Ikke gi opp, du finner en ny en. Og når du finner han vil du tenke tilbake på han her og lure på hvorfor du i det hele tatt gadd.

Du tror ikke at det er konkkuranse over de bra mennene?

 

 

Er ikke ts, men konkurranse mellom de bra menneskene skremmer ikke meg. Jeg har gjort utrolig mye med meg selv på innsiden for å bli bedre på kommunikasjon, hvordan jeg blir bedre på å få mennesker rundt meg til å få det bra, hva jeg kan tilby, hvordan jeg gir av meg selv og viktigheten i at jeg mottar. Jeg gjør det jeg kan for å være et bra menneske selv (utroskap fra min side er ikke aktuelt. Når jeg er i et forhold så er jeg i et forhold). Om jeg treffer en person som ikke bygger opp god standard av seg selv så mener jeg at jeg kommer nærmere og nærmere personen jeg fortjener, hver gang jeg ikke tillater meg selv å være i et forhold med dårlig standard. Litt konkurranse er helt i orden, det er det minste problemet, spør du meg. Nå snakker jeg ikke om utseende.

 

En kompis med lav selvtillit dreit seg nylig ut med å oppføre seg deretter ganske nylig. Møtte "drømmedama" som rett og slett ikke godtok dumme handlinger pga mas om "dårlig selvtillit, blabla". Han ble dumpet på flekken, og det er nettopp det jeg også hadde gjort om jeg hadde møtt en person som unnskyldte seg selv med sånne ting. 

 

Å være en person med god standard er noe vi alle kan lære oss, det kommer rett og slett an på kunnskapen og måten vi mottar det. De aller fleste leser bare 40% og får med seg småtrekkene, resten av oss leser det og forstår det. På akkurat samme måte som du ser mennesker rundt deg har god stilsans, det faller dem naturlig. Mens andre eier ikke stilsans og forstår det ikke like naturlig.

 

 

Anonymous poster hash: 9fb1a...166

[Løgn]

Lær deg å hate ham. Fokuser på de negative tingene ved ham, og mist all respekt for ham. Det bør være enkelt siden du allerede beskriver ham som anklagende, trangsynt, feig og barnslig.

 

Om du ikke respekterer ham, betyr han ikke lenger noe for deg. Jo mer du hater ham, og karakteristikkene han fremviste for deg, desto mindre innvirkning vil tapet av ham ha på deg, og desto lettere vil du kunne komme deg videre. I tillegg vil du være mer oppmerksom på tilsvarende negative egenskaper i andre menn du møter. Feiginger velger lette utveier og tenker mest på seg selv. Hold deg unna den slags.

 

Edit: Jeg burde ikke sagt "hate". Poenget er å miste respekt for ham, ikke å hate ham. Se på han som mindre verdt enn deg selv og dine egne verdier. Når du anser ham som mindreverdig, følger det også at han blir mer ubetydelig. Hat øker betydningen av ham fordi det er en sterk emosjonell respons. Målsetningen er likegyldighet i relasjon til ham.

Endret 20. juni 2016 av Løgn

[AnonymDiskusjon]

Det finnes så syykt mange bra gutter der ute. Ikke gi opp, du finner en ny en. Og når du finner han vil du tenke tilbake på han her og lure på hvorfor du i det hele tatt gadd.

 

Det er sant. Jeg vil nok en gang i fremtiden tenke tilbake hvor "stupid" situasjonen egentlig var. 

 

Det var mye som jeg reagerte på. Jeg mistenkte at han ikke var seriøs, men det kan være feil, men er mye oppfører han seg slik mot andre så vil de nok gå med en gang. Jeg ble behandlet uten den verdigheten som man fortjener. 

 

Det siste som hendte var at vi hadde sex. Alt virket greit, og så sa han at jeg var en løgner og at han ikke ville ha noe som helst kontakt, og han ville ikke diskutere noe som helst. Jeg følte meg fortvilt fordi han ikke ga meg sjansen til å prate ut. Og etter så lang kontakt og mye minner, så var det forbausende at han ikke ville prate i det hele tatt om hva det gjaldt. Jeg tror at han laget en lettvindt løsning, og en feig løsning for å kvitte seg med meg. 

 

Dermed så bør jeg tenke på han som null tap!. En riktig bra mann ville ikke avsluttet på en slik måte. 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[AnonymDiskusjon]

Lær deg å hate ham. Fokuser på de negative tingene ved ham, og mist all respekt for ham. Det bør være enkelt siden du allerede beskriver ham som anklagende, trangsynt, feig og barnslig.

 

Om du ikke respekterer ham, betyr han ikke lenger noe for deg. Jo mer du hater ham, og karakteristikkene han fremviste for deg, desto mindre innvirkning vil tapet av ham ha på deg, og desto lettere vil du kunne komme deg videre. I tillegg vil du være mer oppmerksom på tilsvarende negative egenskaper i andre menn du møter. Feiginger velger lette utveier og tenker mest på seg selv. Hold deg unna den slags.

 

Edit: Jeg burde ikke sagt "hate". Poenget er å miste respekt for ham, ikke å hate ham. Se på han som mindre verdt enn deg selv og dine egne verdier. Når du anser ham som mindreverdig, følger det også at han blir mer ubetydelig. Hat øker betydningen av ham fordi det er en sterk emosjonell respons. Målsetningen er likegyldighet i relasjon til ham.

 

Du skriver så mange bra råd. 

 

Jeg må fokusere på de negative tingene med han. Og miste respekt for måten han verdsatte meg på. Det var guttungeoppførsel Og samtidig trangsynt , feigt og barnslig. 

 

Jeg har ikke lyst å oppleve noe lignende igjen. Så det gjelder å ta lærdom. Og tenke over hvilke kvaliteter som er viktige. Han hadde rett og slett noen dårlige egenskaper med de ord han kunne servere meg. Nedlatende ord faktisk. 

 

Det er feil å gå rundt å hate han selv om jeg burde det. Liker ikke oppførselen hans! Uten tvil!. Målsetning er å bli helt kald , og likegyldig til han. Han er ikke verdt noe når han kunne oppføre seg slik. Det er jo sant. Jeg hadde mine feil, men jeg reagerte feil av at jeg holdt ut for lenge etter at han hadde fortalt meg hvor lite verdt jeg var osv. 

 

Vi hadde det fint sammen og. Men det var rett og slett en forferdelig avslutning. Jeg føler meg som et toalett-papir. Vi hadde sex, og så sier han at jeg er en løgner og at han ikke vil ha mer kontakt. Det er ikke å være glad i. 

 

Det er bare å forsøke å tenke positivt. Jeg er et lite hakk videre av og til. Men det er veldig vondt fortsatt. Jeg håper da ikke at alle mannfolk er som han. Det må finnes noe bedre. 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[ozone]

 

Uansett; du kan gå videre med hodet hevet. Han er den umodne parten.'

Fortell deg selv at det er bra du ikke kastet bort enda mer tid på ham, når det nå viste seg hvordan han var. 

 

 

...han sa direkte at alle vennene hans betydde mye mer enn meg. Og hvorfor skal du være spesiell, sa han.

 

Det var mye som jeg reagerte på. Jeg mistenkte at han ikke var seriøs...

 

Jeg ble behandlet uten den verdigheten som man fortjener. 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

 

 

Merkelig fyr: Han er kjæreste med en jente, men klarer ikke en gang å si at hun er spesiell for ham! Faktisk nekter han for det! Helt sykt, og det alene er grunn til å dumpe ham der og da!

 

Alt tyder på at han brukte deg til sin fornøyelse. Det var nok ingen kjærlighet inne i bildet fra hans side overhodet.

Når han var 'ferdig' med deg, var det enkelt å 'starte en krangel' som eskalerte (takket være ham), og da blir det lett for ham å gå 'i sinne' uten noen videre forklaring. Klassisk grep!

Endret 20. juni 2016 av ozone

[AnonymDiskusjon]

 

 

Uansett; du kan gå videre med hodet hevet. Han er den umodne parten.'

Fortell deg selv at det er bra du ikke kastet bort enda mer tid på ham, når det nå viste seg hvordan han var. 

 

 

...han sa direkte at alle vennene hans betydde mye mer enn meg. Og hvorfor skal du være spesiell, sa han.

 

Det var mye som jeg reagerte på. Jeg mistenkte at han ikke var seriøs...

 

Jeg ble behandlet uten den verdigheten som man fortjener. 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

 

 

Alt tyder på at han brukte deg til sin fornøyelse. Det var nok ingen kjærlighet inne i bildet fra hans side overhodet.

Når han var 'ferdig' med deg, var det enkelt å 'starte en krangel' som eskalerte (takket være ham), og da blir det lett for ham å gå 'i sinne' uten noen videre forklaring. Klassisk grep!

 

 

Er realistisk og tror du har rett i det. Jeg tror faktisk at han brukte det han kunne for å lage en krangel, og takke for seg på den måten for å få meg bort. Han brukte meg sikkert hele tiden. Han var aldri glad i meg og brukte kroppen min så lenge det passet for han. Hadde en følelse om det hele veien. Og tror nok det er rett. 

 

Det er nok et klassisk grep å bruke en krangel og fortelle negative ting slik han gjorde som jeg ikke fikk lov å forsvare bevisst. 

Jeg skal slutte å klandre meg selv for hva jeg kunne gjort anderledes. Han ville ikke fikse opp i det. Dette var en taktikk, garantert.

 

Er bare å tenke : for en feig verdiløs type! Og ferdig med han!  Alt vil bli så mye bedre uten noe slikt  

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[AnonymDiskusjon]

 

 

Uansett; du kan gå videre med hodet hevet. Han er den umodne parten.'

Fortell deg selv at det er bra du ikke kastet bort enda mer tid på ham, når det nå viste seg hvordan han var. 

 

 

...han sa direkte at alle vennene hans betydde mye mer enn meg. Og hvorfor skal du være spesiell, sa han.

 

Det var mye som jeg reagerte på. Jeg mistenkte at han ikke var seriøs...

 

Jeg ble behandlet uten den verdigheten som man fortjener. 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

 

 

Merkelig fyr: Han er kjæreste med en jente, men klarer ikke en gang å si at hun er spesiell for ham! Faktisk nekter han for det! Helt sykt, og det alene er grunn til å dumpe ham der og da!

 

Alt tyder på at han brukte deg til sin fornøyelse. Det var nok ingen kjærlighet inne i bildet fra hans side overhodet.

Når han var 'ferdig' med deg, var det enkelt å 'starte en krangel' som eskalerte (takket være ham), og da blir det lett for ham å gå 'i sinne' uten noen videre forklaring. Klassisk grep!

 

 

Ja han var merkelig. Han var min kjæreste, men jeg var ikke den mest spesielle personen for han. Venner var viktigere enn meg. Jeg spurte hvorfor? Hvorfor skal du være mer spesiell enn en av mine 140 facebookvenner? Alle de vennene er mer verdt enn deg fordi de er venner. Forhold kommer alltid etter venner. Å fortelle noe slik er noe jeg skulle: DUMPE HAN FOR I SEG SELV!. En person med en slik holdning er : NULL TAP!. Jeg var så blindt forelsket at jeg aksepterte jo alt jeg aldri skulle ha akseptert!. Det er jo latterlig  

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[ozone]

Det er nok et klassisk grep å bruke en krangel og fortelle negative ting slik han gjorde som jeg ikke fikk lov å forsvare 

 

Ja, på den måten 'forsvarer' han å gå fra deg; det blir på en måte 'din feil'. Problemet er at den kunstig oppkonstruerte 'krangelen' var alt han hadde, og han vet utmerket godt at det øyeblikket dere faktisk snakker sammen igjen vil hans 'sannhet' falle sammen som et korthus! Derfor nekter han å snakke ut. (Annet enn å mase i vei om hvor forferdelig du er selvsagt)

[ozone]

 Jeg var så blindt forelsket at jeg aksepterte jo alt jeg aldri skulle ha akseptert!. Det er jo latterlig   

 

Du har ikke gjort noenting galt, bare oppført deg fullstendig menneskelig, og på leting etter en kjærlighet som skulle være der et sted, men ikke var det. Kjærlighet gjør blind, og selv likegyldighet ser man ikke! Før etterpå...

[leaf103]

 

Det finnes så syykt mange bra gutter der ute. Ikke gi opp, du finner en ny en. Og når du finner han vil du tenke tilbake på han her og lure på hvorfor du i det hele tatt gadd.

 

Det er sant. Jeg vil nok en gang i fremtiden tenke tilbake hvor "stupid" situasjonen egentlig var. 

 

Det var mye som jeg reagerte på. Jeg mistenkte at han ikke var seriøs, men det kan være feil, men er mye oppfører han seg slik mot andre så vil de nok gå med en gang. Jeg ble behandlet uten den verdigheten som man fortjener. 

 

Det siste som hendte var at vi hadde sex. Alt virket greit, og så sa han at jeg var en løgner og at han ikke ville ha noe som helst kontakt, og han ville ikke diskutere noe som helst. Jeg følte meg fortvilt fordi han ikke ga meg sjansen til å prate ut. Og etter så lang kontakt og mye minner, så var det forbausende at han ikke ville prate i det hele tatt om hva det gjaldt. Jeg tror at han laget en lettvindt løsning, og en feig løsning for å kvitte seg med meg. 

 

Dermed så bør jeg tenke på han som null tap!. En riktig bra mann ville ikke avsluttet på en slik måte. 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

 

Jeg var i lignende situasjon selv for noen år tilbake med en jeg var veldig glad i. Vi gikk fra å være kjærester til å bare være venner.

Var totalavhengig av han og gjorde alt for at han skulle bli i livet mitt, for jeg hadde ikke så mange andre rundt meg.

Det gikk som det måtte gå - han trøtnet. Og jeg skammer meg over ting jeg utsatte meg for, for at han skulle gidde å være med meg.

Fornuften tok meg heldigvis til slutt, og det var vondt som faen.  For plutselig satt jeg der helt alene, tynget av savn og en helt jævlig følelse av verdiløshet. 

Men jeg så meg aldri tilbake, og det er jeg glad for. Jeg lærte av det og gikk videre. Og det ga meg ryggrad og selvrespekt som har hjulpet meg mye. 

 

Jeg møter på han nå og da. Da hilser jeg høflig, men ikke noe mer enn det. 

Hender seg han fremdeles sender meg en melding. Spørr hvordan det går, hva jeg gjør... Senest sist uke. Da hadde han sett meg i byen.  Men jeg svarer han ikke. Jeg gidder ikke kaste bort tiden min på sånne mennesker lenger. 

 

Så tro meg, jeg vet det er tungt. Og jeg får vondt av det du skriver, for du skal ikke la andre få behandle deg på den måten.

Endret 20. juni 2016 av Zoot Allures

[AnonymDiskusjon]

 

Det er nok et klassisk grep å bruke en krangel og fortelle negative ting slik han gjorde som jeg ikke fikk lov å forsvare 

 

Ja, på den måten 'forsvarer' han å gå fra deg; det blir på en måte 'din feil'. Problemet er at den kunstig oppkonstruerte 'krangelen' var alt han hadde, og han vet utmerket godt at det øyeblikket dere faktisk snakker sammen igjen vil hans 'sannhet' falle sammen som et korthus! Derfor nekter han å snakke ut. (Annet enn å mase i vei om hvor forferdelig du er selvsagt)

 

 

Ja. Siste vi hadde var sex, for så at han forteller meg etterpå at jeg er en stor løgner, og mye dritt som jeg ikke fikk forsvare meg over. Er enig med deg i at jeg tror det var konstruert fra hans side, fordi han ville lage en oppkonstruert konflikt for å få meg ut av sitt liv. Trøsten er det en jeg kjenner sa til meg: at han er ikke verdt fem flate sure sild når han holder på sånn. Ja, han er veldig på å mase om hvor ond og grusomt menneske jeg er. 

 

Jeg skammer meg over at jeg møtte han i 18 måneder... Og tenker på at det utrolig at jeg brukte så mye tid med en slik person. Men jeg gjorde det av interesse og følelser. Men hva med han? Han var jo ikke glad i meg engang.. hvorfor brukte han så mye tid med meg? Kun for å utnytte? Helt sykt. Men neste gang så håper jeg at det fins noe bedre der ute  

 

Takker for svar. Gjelder å lære at man blir blind av kjærlighet, og ser det men vil ikke se....  

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

[AnonymDiskusjon]

 

 

Det finnes så syykt mange bra gutter der ute. Ikke gi opp, du finner en ny en. Og når du finner han vil du tenke tilbake på han her og lure på hvorfor du i det hele tatt gadd.

 

Det er sant. Jeg vil nok en gang i fremtiden tenke tilbake hvor "stupid" situasjonen egentlig var. 

 

Det var mye som jeg reagerte på. Jeg mistenkte at han ikke var seriøs, men det kan være feil, men er mye oppfører han seg slik mot andre så vil de nok gå med en gang. Jeg ble behandlet uten den verdigheten som man fortjener. 

 

Det siste som hendte var at vi hadde sex. Alt virket greit, og så sa han at jeg var en løgner og at han ikke ville ha noe som helst kontakt, og han ville ikke diskutere noe som helst. Jeg følte meg fortvilt fordi han ikke ga meg sjansen til å prate ut. Og etter så lang kontakt og mye minner, så var det forbausende at han ikke ville prate i det hele tatt om hva det gjaldt. Jeg tror at han laget en lettvindt løsning, og en feig løsning for å kvitte seg med meg. 

 

Dermed så bør jeg tenke på han som null tap!. En riktig bra mann ville ikke avsluttet på en slik måte. 

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b

 

Jeg var i lignende situasjon selv for noen år tilbake med en jeg var veldig glad i. Vi gikk fra å være kjærester til å bare være venner.

Var totalavhengig av han og gjorde alt for at han skulle bli i livet mitt, for jeg hadde ikke så mange andre rundt meg.

Det gikk som det måtte gå - han trøtnet. Og jeg skammer meg over ting jeg utsatte meg for, for at han skulle gidde å være med meg.

Fornuften tok meg heldigvis til slutt, og det var vondt som faen.  For plutselig satt jeg der helt alene, tynget av savn og en helt jævlig følelse av verdiløshet. 

Men jeg så meg aldri tilbake, og det er jeg glad for. Jeg lærte av det og gikk videre. Og det ga meg ryggrad og selvrespekt som har hjulpet meg mye. 

 

Jeg møter på han nå og da. Da hilser jeg høflig, men ikke noe mer enn det. 

Hender seg han fremdeles sender meg en melding. Spørr hvordan det går, hva jeg gjør... Senest sist uke. Da hadde han sett meg i byen.  Men jeg svarer han ikke. Jeg gidder ikke kaste bort tiden min på sånne mennesker lenger. 

 

Så tro meg, jeg vet det er tungt. Og jeg får vondt av det du skriver, for du skal ikke la andre få behandle deg på den måten.

 

 

Takker for svar. Ja da har du opplevd hvor knyttet man blir til en kjæreste. Og hvor vondt det er. Det er forferdelig vondt. 

 

Slike mennesker er ikke verdt å ha i livet sitt. Helt sant. Det er helt utrolig hvor dårlig vi kan akseptere å bli behandlet av en vi har kjær. 

 

Han og jeg kommer aldri til å hilse på hveandre engang. Han hater meg. Og jeg gjør alt for å unngå å møte på han. Livredd for å møte på den fyren!. Unngår å ferdes der jeg vet han kan befinne seg. 

 

 

 

Anonymous poster hash: b75f8...f9b