Grill en ateist

[Imlekk]

Jeg får ikke de svarene jeg er ute etter, men det er sikkert mine forklaringer det skorter på. Dette er ikke et tema jeg har stålkontroll på, akkurat.

 

For å isolere bort mine formuleringer, hva tenker du om artikkelen moral realism på SEP? Ser du på deg selv som en moralsk realist, eller hvor er du eventuelt uenig?

 

Det eneste jeg vil skyte inn personlig er at jeg ikke snakker om vår ("royal" vår) enighet, eller i det hele tatt muligheten til å nå enighet.

[Litt lesing senere]

 

Jeg anser ikke meg selv som en moralsk realist, nei. Men jeg er usikker på om jeg er en ikke-kognitivist eller error theorist.

[Mindwheeel]

 

* Hvilken Gud er det du IKKE tror på?

De fleste? Vi kan jo alltids nyansere litt.

• Veldig menneskelignende guder, som Tor, Jahve, Zeus, osv., tror jeg ikke på.

 

 

Jeg prøver å følge resonnementet så godt som mulig og se hvor det fører 

 

Du sier du ikke tror på "veldig menneskelignende guder" slik som Tor , Jahve , Zevs osv.

 

For det første antar jeg at du tror på eksistensen til disse menneskelignende gudskonseptene som et empirisk språklig fenomen?

 

Altså går jeg utfra at du er enig i at selve symbolene åpenbart eksisterer , at selve ordene eksisterer , og at mennesker i virkeligheten har snakket om disse symbolene og skrevet om dem slik vi igjen nå skriver om symbolene i denne tråden.

 

Dette virker kanskje overdrevent selvfølgelig å nevne. Altså at selve ordene eksisterer. Siden ord stort sett er alt vi har når vi undersøker metafysiske spørsmål virker det likevel greit å presisere dette fra start : ordenes eksistens er soleklar. Hvilke ord som brukes har et stort spektrum av psykologiske og sosiale konsekvenser.

 

Herfra går jeg utfra at det ikke er eksistensen av selve ordene / symbolene / metaforene du trekker i tvil. Oppklar gjerne hvis jeg har misforstått noe.

 

Tvilen ser ut til å handle om dette : Hvorvidt det som disse ordene REPRESENTERER eksisterer. Altså hvorvidt hva disse ordene REFERERER til eksisterer i virkeligheten ( utover mentale forestillinger ). Altså hvorvidt det eksisterer et fenomen som mer eller mindre ligner på det vi tenker oss når vi hører eller leser disse ordene, og hvorvidt dette fenomenet er den grunnleggende årsaken til alt liv slik vi kjenner det. 

 

Her kan vi for morro skyld lage et kallenavn på en viss type gudstro : "Den hellige julenissen". Hvis jeg prøver å se for meg noe "veldig veldig intelligent" så tenker jeg kanskje på en slags gammel mann med et stort skjegg som eksisterer et sted ovenfor skyene. Her sitter den gamle mannen med det store skjegget og dirigerer og ordner. Av og til endrer han på ting i vår del av verden selv om han vanligvis lar naturlovene operere i fred og gir menneskene muligheten til å velge sin skjebne selv. Og litt som med julenissen funker det sånn at hvis vi er veldig snille og i tillegg spør mye om hjelp så kan det hende han sender oss noen små mirakler.  

 

En annen beskrivelse av denne typen gudstro : "Den bokstavelige gudsforståelsen".

 

Det ser ut til å være dette og lignende forestillinger du IKKE tror på når du sier "Veldig menneskelignende guder, som Tor , Jahve, Zevs osv., tror jeg ikke på".

 

Har jeg forstått deg riktig til nå?

 

Isåfall er jeg enig. Jeg vet at mange som kaller seg dypt religiøse også syns denne typen bokstavelig tro er ganske tullete. Inkludert dem som av andre grunner verdsetter disse symbolene og bruker dem med jevne mellomrom. Med noen få unntak ( personer fra svært hjernevaskede grupper som jehovas vitner osv ) har jeg sjelden snakket med oppegående personer som i fullt alvor ser ut til å tro på at de mentale bildene mennesker får fra disse symbolene - faktisk er representative for den objektive årsaken til at alt liv oppsto.

 

For all del. Det finnes sikkert flere av dem. Høylydte i offentligheten også. Men dette slår meg likevel som de minst fornuftige versjonene av religiøs tro. Det virker som de klart minst seriøse versjonene av religiøs tro. Derfor er jeg ikke så interessert i å fokusere så mye på bokstavelig tro.

 

Holdningen jeg foretrekker i tilnærmingen til dette spørsmålet er mer i denne retningen :

 

"Så lenge min tid er begrenset , og jeg skal bruke noe av denne begrensede tiden til å undersøke en ide, så er det de mest fornuftige tolkningene av ideen som er mest interessant for meg personlig å fokusere på."

 

Hva tenker du om denne holdningen?

 

 

 

 

• Forsøk på å definere filosofiske gudskonsepter, a lá "største tenkelige vesen", anser jeg også som lite troverdige, da jeg trenger noe mer for å bekrefte at slike abstrakte konsepter har en reell representasjon i virkeligheten.

 

 

Er du enig i at abstrakte konsepter av typen "største tenkelige vesen" ( eller "superintelligens" ) i praksis er UMULIG å representere mentalt så lenge menneskelig hjernekapasitet er begrenset?

 

 

 

 

• Mer vage konsepter sier gradvis mindre, og man kan da si gradvis mindre om disse. 

 

 

Dette er jeg helt enig i.

 

Her er en påstand : HVIS en evigvarende universell superintelligens faktisk eksisterer, så er det mest fornuftig å anta at dette fenomenet isåfall må være NOE TOTALT ANNET enn hva en menneskehjerne med begrenset informasjon og forståelse er i stand til å representere. Vil du si deg enig i det?

 

Det er interessant å legge merke til hvor useriøse alle typer "bokstavelig tro på gud" fremstår fra dette perspektivet. Det blir nesten en slags gudsbespottelse å prøve å redusere en ubegrenset superintelligens til et begrenset språklig konsept som i tillegg fortolkes av en begrenset menneskehjerne med begrenset forståelse og begrenset tilgjengelig informasjon. Å tro bokstavelig på et gudskonsept virker som et skolebokeksempel på å misse poenget fullstendig.

 

 

 

 

• ...Men er det man anser som "gud" vagt nok så sier man overhodet ingenting, og da gir det ikke mening å ta stilling til dette.

 

 

Her er en annen måte å se på dette : 

 

1. Hvis jeg først skal bruke tid på å vurdere en ide , og så lenge min tid er begrenset og jeg kunne gjort mange andre ting istedenfor , så er det fornuftig for meg personlig å tolke ideen på en så intelligent og meningsfull måte som mulig. Altså å bruke "the principle of charity" i fortolkningen av informasjon. Med denne holdningen har jeg mye større sjanse for å få mye positivt utbytte av undersøkelsen enn jeg ville fått hvis jeg hadde tatt utgangspunkt i de mest idiotiske fortolkningene ( i dette tilfellet alle typer bokstavelig gudstro ).

 

2. Hvis ideen om en mulig universell evigvarende superintelligens skal ta seriøst , må jeg helt fra begynnelsen sette til side alle mine nåværende forestillinger og regne disse som totalt irrelevante og omtrent helt sikkert feil , og isteden anta at en slik realitet ( hvis det er en realitet ) er FORSKJELLIG fra noe av det jeg nå tenker. 

 

3. Hvis jeg bruker et ord eller symbol eller tegn av noe slag, for å referere til dette mulige fenomenet, vil dette ordet / symbolet / tegnet derfor i praksis fungere som "referanse til noe ukjent". En lignende rolle som tegnet "x" har i matematikk og andre sammenhenger. Eller ord som "ukjent" eller "mysterium" eller "mulighetsrom" eller "noe annet enn dette" osv. Altså en klasse av ord som IKKE er beskrivende. 

 

4. Dersom jeg er inneforstått med at symbolet ikke prøver å være beskrivende , at det isteden fungerer som referanse til noe ukjent , kan jeg i utgangspunktet bruke hvilket symbol jeg vil. Jeg kan godt bruke mange ulike symboler om hverandre. Det er nesten bedre å bruke flere symboler enn å bare bruke ett symbol fordi symbolet selv ( og mine mentale assosiasjoner til det ) uansett ikke er det vesentlige. 

 

5. Hvis jeg er fullt klar over at jeg dermed strengt tatt ikke vet hva jeg snakker om , men refererer til noe totalt ukjent , så kan en refleksjon om dette temaet ha interessante psykologiske effekter. Det kan være en metode for å bli kjent med egne fordommer eller mentale begrensninger. Det kan være en metode for å fremkalle en følelsesmessig reaksjon. Det kan være et virkemiddel for å "tenke utenfor boksen" i retning av nye perspektiver og utvidet perspektiv på eget liv. Hvis jeg for eksempel spør "Hva ville en evigvarende superintelligens ment om situasjonen jeg nå befinner meg i?" , så vil jeg kanskje ikke ha en sjans til å finne et svar , men det kan likevel sette igang en interessant tankeprosess.

 

6. Hvis jeg fortsetter å være klar over alt dette kan jeg ha masse glede av religiøs litteratur...delta i religiøse ritualer...høre interessert på hva religiøse personer har å si...kanskje prøve å leve ut noen av de viktigste etiske levereglene som har kommet ut av de religiøse tradisjonene...se hva som faktisk skjer...og lære masse interessant. 

 

7. Og alt dette kan jeg ha glede av på ulike måter...uten å kalle meg religiøs...uten å kalle meg ikke-religiøs...uten å kalle meg noe som helst.

 

8. Denne holdningen kan også være gunstig i kommunikasjonen med andre mennesker. Istedenfor å operere utfra perspektivet "den personen er en idiot" opererer jeg utfra perspektivet "denne personen snakker om noe interessant eller potensielt interessant". Dette er en holdning som er mye hyggeligere såvel som mer uforpliktende for meg personlig og som bidrar til en bedre kvalitet på kommunikasjonen.

 

9. Alle de foregående punktene er enda mer relevante sålenge det finnes en betydelig interesse for emnet i kulturen og mange mennesker er opptatt av det. 

 

 

Hva tenker du om et sånt type perspektiv?

 

 

 

Sitat

* Hvordan kan vi gjøre sannsynlighetsberegninger eller kvalifiserte gjetninger angående eksistensen av et uendelig og evigvarende supervesen , så lenge vi har begrenset informasjon og forestillingsevne å basere oss på?

Det med at vi har begrenset informasjon og sannsynlighetsbegrepet er et godt poeng. Jeg tror at en bedre måte å beskrive min posisjon på er at gitt den informasjonen vi sitter på nå, så gir det oss ikke godt nok grunnlag til å tro at det eksisterer en gud.

 

 

Ser du noe grunnlag i informasjonen vi besitter nå til å anta at det IKKE finnes en Gud?  

 

Her ser jeg selvfølgelig helt bort fra de bokstavelige karikaturene basert på subjektiv tolkning av språklige symboler - og vurderer isteden muligheten for en reell ubegrenset superintelligens som sannsynligvis ikke ligner det minste på hva mennesker forventer eller forbinder med noen av de språklige symbolene.

 

Hvis du ikke ser noe grunnlag i den informasjonen vi besitter for å konkludere noe som helst angående en slik mulighet fremstår denne posisjonen som 100% agnostisk.

 

Isåfall : Blir ikke da ordet "ateist" både overflødig og potensielt misvisende? Vil det ikke være mye mer nøyaktig å bare kalle seg "Agnostiker" og la det være med det? Samtidig som du kan stille alle slags kritiske spørsmål til suspekte ideer fra en posisjon med et minimum av overflødige antagelser?

 

 

 

 

 

* Dersom det er enighet om at mennesker IKKE kan gjøre sannsynlighetsberegninger eller kvalifiserte gjetninger angående eksistensen av et mulig uendelig supervesen så lenge vi bare kan basere oss på begrenset informasjon og forestillingsevne : vil ikke en 100% nøytral språklig kategori egne seg mye bedre enn en kategori som i utgangspunktet favoriserer "Nei"?

Nei. Fordi jeg tror at vi kan gjøre kvalifiserte gjetninger, men at hvor fornuftige de er varierer avhengig av hva slags gudskonsept man har i tankene. Gitt et gudskonsept så vil det ofte ha implikasjoner for hva slags verden vi vil forvente å befinne oss i, blant annet. Man har også det at vi har gode forklaringer på hvorfor noen vil tro på en gud, som forklarer hvorfor vi har så mange tilfeller av gusdtro.

 

 

 

I referanse til det jeg var inne på over : dette virker bare relevant i forhold til de nevnte bokstavelige tolkningene av Gud. Samtidig virker det overflødig også i forhold de bokstavelige tolkningene fordi de bokstavelige tolkningene burde være lette å avvise helt fra start : det er en absurditet å prøve å representere noe ubegrenset med et symbol eller en samling symboler. I forhold til en mer intelligent gudsforståelse der man tolker begrepet som en referanse til noe totalt ukjent virker det ikke relevant å trekke slutninger basert på lokal informasjon eller gjøre sannsynlighetsvurderinger. Vår empiriske informasjon forteller ingenting om uendelighet eller evighet og vår fornuft kan ikke forventes å skjønne hva som er tegn på en superintelligens.

 

 

 

Sitat

* Hva menes du med ordet "overnaturlig"? Hva vil være et typisk eksempel på et "overnaturlig fenomen"? Hva ville vært en troverdig bekreftelse på at noe "overnaturlig" står bak det mennesker opplever?

 

Jeg tror at begrepet "overnaturlig" er et av disse begrepene som man fort føler at man vet hva er, men som det er vanskelig å definere. En måte å tenke på det på, som jeg har fra Richard Carrier, er at noe overnaturlig er en egenskap/evne/ting som ikke kan reduseres til rent fysiske/ikke-mentale komponenter. For eksempel en klassisk filosofisk gud, som kan beskrives som et sinn uten noe fysisk, er overnaturlig. The Force i Star Wars er argumenterbart noe som ville være et overnaturlig fenomen.

 

 

Hvis noe lignende "The Force" virkelig eksisterer og under bestemte forhold ( kanskje for en unikt utviklet person ) kan innvirke i vår verden så vil jeg regne dette som 100% naturlig ( selv om det er sjeldent ). Det samme kan sies om eventuelle usedvanlige subjektive opplevelser som ikke kan beskrives med ord. Eller unike resultater av usedvanlige sammensetninger. Eller lovmessigheter som kun oppstår under eksepsjonelle forhold. 

 

En singularitet fremstår kanskje som mirakuløs fra et begrenset perspektiv , samtidig som det fremstår som 100% naturlig og lovmessig fra et mer informert perspektiv. Det som i en begrenset kontekst er en singularitet , kan i en større kontekst være en vanlig naturlov som tilfeldigvis oppstår med ganske store intervaller.

 

Det kan også være motsatt : Det som fremstår som en naturlov i en mindre kontekst ( "appelsineksistens" 100% av tiden inne i en appelsin i løpet av ett sekund ) , vil i en større kontekst ( supermarkedet ) være et sjeldent unntakstilfelle.

 

Og hvis noe ikke er fysisk og heller ikke er mentalt og...likevel påvirker alt det fysiske og mentale...vil det ikke i en viss forstand være fysisk og mentalt likevel? Det vil jo nødvendigvis i så fall påvirke alt vi kaller "fysisk og mentalt" dersom det er noe som er verdt å snakke om.

 

Dualismen mellom kropp og sinn fremstår dessuten som en typisk random konseptuell to-deling. Det vi vet fra vår del av universet er at det vi kaller "bevissthet" og "materie" har 100% korrellasjon og at vi aldri har opplevd det ene uten det andre. Begge deler har såvidt jeg vet vært tilstedeværende i det samme rommet i 100% av alle observasjoner til nå. Vi vet for eksempel fra massiv egen hverdagserfaring at endringer i sinnstilstand kontinuerlig medfører endringer i materielle prosesser ( hvis jeg tenker og bestemmer meg for at "nå skal jeg løfte armen" så løftes plutselig armen like etterpå ) og at endringer i materielle prosesser medfører endringer i sinnstilstand ( hva vi spiser...søvn...psykoaktive substanser osv ).

 

Med andre ord : grundig dokumentert gjensidig påvirkning i begge retninger. Tyder ikke dette på at "materie-bevissthet" dikotomien bare er to ord for akkurat det samme? Såvidt jeg vet har også nevropsykologien for lenge siden gått bort fra dualismen mellom kropp og sinn. 

 

Ordet "overnaturlig" fremstår på bakgrunn av dette som et nærmest meningsløst konsept. Jeg kan ikke skjønne hvordan det kan gå an å se noe TEGN på at noe "overnaturlig" eksisterer. Paradokset er jo at med en gang vi forutsetter en eksistens så blir det feil å kalle det "overnaturlig". Jeg har også lagt merke til at ordet "overnaturlig" nesten alltid bare brukes av personer som IKKE tror noe på det.

 

Et siste spørsmål : Hva tenker du om multi-univers-hypotesen?

Endret 14. juli 2016 av Mindmooover

[cuadro]

Du hopper mellom en milliard ulike punkter, du gjør det rett og slett umulig for noen å diskutere skikkelig med deg.

[Mindwheeel]

Du hopper mellom en milliard ulike punkter, du gjør det rett og slett umulig for noen å diskutere skikkelig med deg.

 

Det er en fellesnevner i disse punktene : empiriske konsekvenser av teoretisk rammeverk og språklige formuleringer. 

[Mindwheeel]

 

 

 

Sirkelidioti på internett :

 

 

1. Person A behandler synspunktene til person B som idiotisk

 

2. Person B behandler synspunktene til person A som idiotisk

 

3. Av en eller annen merkelig grunn blir hele diskusjonen idiotisk

[RWS]

 

 

 

 

Sirkelidioti på internett :

 

 

1. Person A behandler synspunktene til person B som idiotisk

 

2. Person B behandler synspunktene til person A som idiotisk

 

3. Av en eller annen merkelig grunn blir hele diskusjonen idiotisk

 

Jepp. Når man ikke forholder seg til annet enn  løse påstander og tror at de løse og ubekreftede påstandene er sanne så blir det dessverre slik...

[zeebra]

Forresten:

 

Hvis folk tenker over hva mennesker vil være kapable til om 100 år er det overveiende sannsynlig at mennesker vil: knne ha samme typer "superkrefter" som Tor, Odin, Zeus og alle de andre mytologiske skapningene fra norrøn og gresk mytologi. Har dere tenkt over de3ti det hele tatt?

 

Slik mytologi kan ha rot i virkeligheten, samme med legender som Atlantis og verdens undergang osv.

 

Vi vet rett5 g slett for lite og er for dumme til å trekke slutninger i noen retning i forhold til dette.

[afterall]

Slik mytologi kan ha rot i virkeligheten, samme med legender som Atlantis og verdens undergang osv.

Vi vet rett5 g slett for lite og er for dumme til å trekke slutninger i noen retning i forhold til dette.

 

Uhm...vel... har vi noen grunn til å trekke slutninger andre veien? At slik mytologi faktisk har rot i virkeligheten? Hva tilsier dette egentlig...?

[Mindwheeel]

 

Slik mytologi kan ha rot i virkeligheten, samme med legender som Atlantis og verdens undergang osv.

Vi vet rett5 g slett for lite og er for dumme til å trekke slutninger i noen retning i forhold til dette.

 

Uhm...vel... har vi noen grunn til å trekke slutninger andre veien? At slik mytologi faktisk har rot i virkeligheten? Hva tilsier dette egentlig...?

 

 

Det tilsier at vi unnlater å trekke noen konklusjon

[afterall]

 

 

Slik mytologi kan ha rot i virkeligheten, samme med legender som Atlantis og verdens undergang osv.

Vi vet rett5 g slett for lite og er for dumme til å trekke slutninger i noen retning i forhold til dette.

 

Uhm...vel... har vi noen grunn til å trekke slutninger andre veien? At slik mytologi faktisk har rot i virkeligheten? Hva tilsier dette egentlig...?

 

 

Det tilsier at vi unnlater å trekke noen konklusjon

 

Tja. Selv om noe er uvisst kan vi vel, ved hjelp av den kunnskapen vi innehar, anse én ting som mer sannsynlig enn en annen?

Jeg kan også synse om enhjørninger og havfruer, uten at vi nødvendigvis kommer særlig langt med denne 'ANYTHING goes'-greia.

[nicho_meg]

Tja. Selv om noe er uvisst kan vi vel, ved hjelp av den kunnskapen vi innehar, anse én ting som mer sannsynlig enn en annen?

Jeg kan også synse om enhjørninger og havfruer, uten at vi nødvendigvis kommer særlig langt med denne 'ANYTHING goes'-greia.

 

 

Gi det noen år til så har vi sikkert teknologien til å "klone" frem både enhjørninger og havfruer. Problemet med å bruke kunnskapen vi innehar pdd. kan illustreres ved følgende eksempel: Før trodde man jorden var i sentrum av universet, så fant man ut at jorden ikke var sentrum i solsystemet og at solen var sentrum i universet. Nå "vet" vi at jorden er sentrum i universet gitt at BB-teorien eller lignende varianter er korrekt. Alle punkt i universet er i sentrum av universet.* Jorden er derfor sentrum i universet. (Og per definisjon sentrum i et synlige universet)

 

*En annen tolkning er at det ikke gir mening å snakke om universets sentrum.  https://en.wikipedia.org/wiki/History_of_the_center_of_the_Universe

[zeebra]

 

Slik mytologi kan ha rot i virkeligheten, samme med legender som Atlantis og verdens undergang osv.

Vi vet rett5 g slett for lite og er for dumme til å trekke slutninger i noen retning i forhold til dette.

 

Uhm...vel... har vi noen grunn til å trekke slutninger andre veien? At slik mytologi faktisk har rot i virkeligheten? Hva tilsier dette egentlig...?

 

Fremtidig menneskelig teknologi og generell logikk?

 

Som jeg sa. Vi kan ikke trekke slutninger i noen retning. Det var bare en tanke jeg ville legge til i diskusjonen fordi ateistene virker å være de minst åpensinnige folk og har overhode ikke evne til å se ting filosofisk noe som også svekker deres vitenskapelige syn på ting og reduserer vitenskapens potensial.

[zeebra]

 

 

 

Slik mytologi kan ha rot i virkeligheten, samme med legender som Atlantis og verdens undergang osv.

Vi vet rett5 g slett for lite og er for dumme til å trekke slutninger i noen retning i forhold til dette.

 

Uhm...vel... har vi noen grunn til å trekke slutninger andre veien? At slik mytologi faktisk har rot i virkeligheten? Hva tilsier dette egentlig...?

 

 

Det tilsier at vi unnlater å trekke noen konklusjon

 

Tja. Selv om noe er uvisst kan vi vel, ved hjelp av den kunnskapen vi innehar, anse én ting som mer sannsynlig enn en annen?

Jeg kan også synse om enhjørninger og havfruer, uten at vi nødvendigvis kommer særlig langt med denne 'ANYTHING goes'-greia.

 

 

Ett av de viktigste momentene i innlegget jeg kom med var jo at denne kunnskapen er meget manglende og meget liten..

 

Ser vi på verden idag og hvor idiotiske folk er og hva slags ting selskaper holder på med for å tilfredstille idiotien kan det godt tenkes at enhjørninger og havfruer blir meget populære produkter i fremtiden..

 

mvh,

sark

 

Ps. Mange legender har rot i virkeligheten. Hva vet du om hva som var her på kloden for 1 million år siden eller 100.000 år siden eller 10 million år siden eller 10.000 år siden eller 800 år siden?

 

Vi vet nesten ingenting om samfunnet i Europa etter romerriket. Og den kunnskapen vi har om romerriket og tiden før boktrykkerkunsten er også bare en knøttliten promille av det som er mulig å vite pluss en haug av spekulasjon og teorier. Så vi vet egentlig veldig lite om romertiden også, selv om vi liker å tro vi vet mye. Hva vet vi om Europa i nyere tid? Joda, veldig lite faktisk.

 

Og så skal du påstå at vi vet nok om verden før år 10.000 BC til å trekke slutninger om noe som helst. Jeg tror vi må lage ett nytt "isme" for slike ting. Idiotisme som ideologi. Stabukker som tror vitenskapen er mer enn den er og dermed egentlig tilhører en egen filosofisk eller religiøs gren i samfunnet "idiotismen".

[zeebra]

PS.

Ps.

ps.

 

Det kan godt tenkes at enhjørninger eksisterer på andre planeter.

[Larzen_91]

Og det kan også hende at en tiger fra Kristiansand dyrepark rømmer og tar seg turen opp til Modum og spiser meg i løpet av kvelden. Det er helt mulig, fysisk og filosofisk. Men det er en trussel jeg ser på som forsvinnende liten. Men mulig. Ja, helt mulig.

 

Det å fokusere altfor mye på hva som kan være er ganske uinteressant i mine øyne. Men det er nå bare meg.

[zeebra]

Det virker iallefall sikkert at ateister er de som er mest velvillige i vårt kongerike til å trekke slutninger og komme til konklusjoner uten noe som helst form for bevis eller vitenskapelig eller filosofisk diskusjon.

Faktisk virker det som ateister er ivrige etter å kvele filosofisk diskusjon generelt slik at folk skal lukke sinnene sine og trekke samme slutninger som ateistene.

Endret 17. juli 2016 av zeebra

[Larzen_91]

Ja, vi er en ond gjeng. Det å komme med vitenskapelige påstander og kamuflere det som filosofi er i hvert fall ikke fruktbart. Og det at en legende kan ha hatt en viss rot i virkeligheten er uinteressant dersom legenden og det som faktisk skjedde ikke samsvarer med hverandre, og det er legenden folk tror på og lever livet sitt etter.

[zeebra]

Og det kan også hende at en tiger fra Kristiansand dyrepark rømmer og tar seg turen opp til Modum og spiser meg i løpet av kvelden. Det er helt mulig, fysisk og filosofisk. Men det er en trussel jeg ser på som forsvinnende liten. Men mulig. Ja, helt mulig.

Ja, det er derfor de har gjerder og innheng i dyreparken slik at det ikke skal skje. Vitenskapelig sett er det en sikkerhet at tigeren vil rømme hvis ikke, og at den da vil være farlige for omgivelsene. Man trenger ikke å være vitenskapsmann for å forstå det, man trenger ikke engang være smart. Selv et barn kan forstå det.

 

Det å fokusere altfor mye på hva som kan være er ganske uinteressant i mine øyne. Men det er nå bare meg.

Hva som kan være er minst like interessant som det som er klart og bevist. Uten at folk fokuserte på hva som kan være ville ikke verden gjort noen som helst fremskritt.

 

Jeg synes synd på deg om du ikke tar interesse av det som kan være og kun bryr deg om det som har vært (historie) eller det som allerede er bevist.

 

Det ville vært en trist og kjip verden og samfunn om alle så ting på din måte.

Endret 17. juli 2016 av zeebra

[Larzen_91]

 

Og det kan også hende at en tiger fra Kristiansand dyrepark rømmer og tar seg turen opp til Modum og spiser meg i løpet av kvelden. Det er helt mulig, fysisk og filosofisk. Men det er en trussel jeg ser på som forsvinnende liten. Men mulig. Ja, helt mulig.

Ja, det er derfor de har gjerder og innheng i dyreparken slik at det ikke skal skje. Vitenskapelig sett er det en sikkerhet at tigeren vil rømme hvis ikke, og at den da vil være farlige for omgivelsene. Man trenger ikke å være vitenskapsmann for å forstå det, man trenger ikke engang være smart. Selv et barn kan forstå det.

 

Det å fokusere altfor mye på hva som kan være er ganske uinteressant i mine øyne. Men det er nå bare meg.

Hva som kan være er minst like interessant som det som er klart og bevist. Uten at folk fokuserte på hva som kan være ville ikke verden gjort noen som helst fremskritt.

 

Jeg synes synd på deg om du ikke tar interesse av det som kan være og kun bryr deg om det som har vært (historie) eller det som allerede er bevist.

 

Det ville vært en trist og kjip verden og samfunn om alle så ting på din måte.

 

 

Jeg sier ikke at vi ikke skal fokusere på det som kan være. Men slik du bruker det nå så ser jeg ikke noe fruktbarhet. Med din logikk mener du at en tiger fra Kristiansand dyrepark er en trussel jeg ikke kan utelukke innen rimelighetens grenser. Fordi det kan bli tilfellet. 

[zeebra]

Ja, vi er en ond gjeng. Det å komme med vitenskapelige påstander og kamuflere det som filosofi er i hvert fall ikke fruktbart. Og det at en legende kan ha hatt en viss rot i virkeligheten er uinteressant dersom legenden og det som faktisk skjedde ikke samsvarer med hverandre, og det er legenden folk tror på og lever livet sitt etter.

 

For noe tøv. Det er DU som påstår at du vet. Ikke jeg. Jeg bare diskuterer de tingene som er mulige fordi vitenskapen ikke har no9e bevis for eller imot.

 

Jeg kjenner sikkert til minst like mange fakta som deg. Jeg er bare ikke så interessert i å diskutere de.. Jeg synes det er langt mer i8ntressant å diskutere ting vi ikke kan si med sikkerhet i den ene eller andre retningen, selv om jeg også finner faktadiskusjoner interessant. F.eks er jeg stor tilhenger av statistikk og liker å drive med statistikk og bruke statistikk i diskusjoner f.eks..

 

Men det hører ikke hjemme på denne tråden.

 

Om du er ond eller ikke skal ikke jeg konkludere med, men statistisk sett finnes det mange onde skapninger på denne planet5e.