Har fått angst for dating

[AnonymDiskusjon]

Jeg skulle møte en jente via Tinder. Vi hadde avtalt tid og sted. Men, rett før jeg skulle dra for å møte henne, så avlyste hun, og ville prøve igjen dagen etter. Jeg sa "helt greit, du kan jo si fra når du har lyst og det passer", uten å gjøre noe stort nr ut av det. Fikk i hvert fall prøvd den nye raceren min. Dagen etter kom, men hørte ikke noe mer fra henne. Et par dager etterpå slettet jeg henne.

 

Det kunne vært meg. Jeg kan foreks si at jeg vil møte noen, også trekker jeg meg fordi jeg får panikk Har gjort det med flere. Men de fleste sletter meg ikke. De fleste spør om nye dater. 

Nå fortalte jeg det til denne mannen at jeg føler en angst med det å møte en fremmed. Da svarte han at det er han forståelsesfull over. Og det er helt normalt mener han. Og det er jo bra at noen kan forstå en slik angst. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[stigfjel]

Det kunne vært meg. Jeg kan foreks si at jeg vil møte noen, også trekker jeg meg fordi jeg får panikk Har gjort det med flere. Men de fleste sletter meg ikke. De fleste spør om nye dater. 

Nå fortalte jeg det til denne mannen at jeg føler en angst med det å møte en fremmed. Da svarte han at det er han forståelsesfull over. Og det er helt normalt mener han. Og det er jo bra at noen kan forstå en slik angst. 

Anonymous poster hash: bd252...760

Det gjorde ikke hun her. Men igjen, alle kan si mye rart, det er hva man gjør som til syvende og sist betyr noe.

[AnonymDiskusjon]

 

Det kunne vært meg. Jeg kan foreks si at jeg vil møte noen, også trekker jeg meg fordi jeg får panikk Har gjort det med flere. Men de fleste sletter meg ikke. De fleste spør om nye dater. 

Nå fortalte jeg det til denne mannen at jeg føler en angst med det å møte en fremmed. Da svarte han at det er han forståelsesfull over. Og det er helt normalt mener han. Og det er jo bra at noen kan forstå en slik angst. 

Anonymous poster hash: bd252...760

Det gjorde ikke hun her. Men igjen, alle kan si mye rart, det er hva man gjør som til syvende og sist betyr noe.

 

 

Jeg pleier ikke å si at jeg får panikk. Men nå har jeg forklart den daten min at jeg fikk litt angst. 

 

Det er selvtilliten jeg er redd for. Samt at noen kan forsøke å kysse meg eller noe sånnt også må jeg avvise det... Redd for ubehagelige situasjoner. 

 

Det er så ille at jeg får frysninger av å bare tenke på å date en fremmed. Og føles som om jeg skal dø av fysiske problemer som følge av angsten, eller redselen. Liker ikke å utsette meg selv for å få følelser heller, for jeg er redd følelser. Redd å gi meg hen, og redd for å dumme meg ut. 

 

Nei det skal ikke være lett. Men det som er bra er at jeg vet hvorfor jeg sliter med å tenke på å date: 

1. Tidligere erfaringer

2. Kjærlighetssorg som jeg ikke er helt over.

3. Sliter med spørsmåltegn om hvorfor alt har gått galt før

4. angst for nye situasjoner

5 redsel for å miste den selvtilliten jeg har igjen. 

 

Men den som intet våger intet vinner. Det skal bli bra ! Never give up!  

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[AnonymDiskusjon]

 

Det kunne vært meg. Jeg kan foreks si at jeg vil møte noen, også trekker jeg meg fordi jeg får panikk Har gjort det med flere. Men de fleste sletter meg ikke. De fleste spør om nye dater. 

Nå fortalte jeg det til denne mannen at jeg føler en angst med det å møte en fremmed. Da svarte han at det er han forståelsesfull over. Og det er helt normalt mener han. Og det er jo bra at noen kan forstå en slik angst. 

Anonymous poster hash: bd252...760

Det gjorde ikke hun her. Men igjen, alle kan si mye rart, det er hva man gjør som til syvende og sist betyr noe.

 

 

Men må ærlig si: jeg missunner de som tør å gå fra date til date til date. Leste om en på et annet forum.. Hun skrev at hun hopper fra date til date til date til date. Gjerne tre nye hver uke. Missunner henne for det. Mens jeg er livredd og tror jeg skal dø av å gå på date  

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[stigfjel]

Hvis personen avlyser mener jeg at det er den som avlyser sitt ansvar å avtale ny date.

[AnonymDiskusjon]

Hvis personen avlyser mener jeg at det er den som avlyser sitt ansvar å avtale ny date.

 

Det er jeg enig i. 

 

Jeg skrev at jeg håpet på at vi kunne møtes en annen dag. Og han sier at det vil han. Vi har avtalt at vi skal møtes etter feriene våre. Men det er en risiko for at vi ikke matcher i virkeligheten, og dermed så skriver jeg med forskjellige. Og det regner jeg med at han gjør også. 

 

Er i gang, men på en måte så forstår jeg ikke de som klarer å hoppe fra person til person. Det er 5 og en halv måned siden jeg avsluttet med han som jeg møtte i 18 måneder. Og det er fortsatt tungt å tenke på å begynne på nytt med en annen. Men jeg ønsker å klare det  

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[Whist1er]

Jeg mener å ha hørt denne historien med relativt små variasjoner tidligere. Rådene som ble gitt sist var at det tar mellom ett og to år å komme over en kjærlighetssorg. Mennesker med kjærlighetssorg er ikke spesielt attraktive som langsiktige partnere.

 

Kjenn etter om datingangsten din er et utslag av angst for ikke å finne en langsiktig partner, og ikke angst for selve datingen. Alternativt finn en annen arena enn Tinder som vel er mest kjent som et Quick fix for å unngå ensomme netter.

[AnonymDiskusjon]

Jeg mener å ha hørt denne historien med relativt små variasjoner tidligere. Rådene som ble gitt sist var at det tar mellom ett og to år å komme over en kjærlighetssorg. Mennesker med kjærlighetssorg er ikke spesielt attraktive som langsiktige partnere.

 

Kjenn etter om datingangsten din er et utslag av angst for ikke å finne en langsiktig partner, og ikke angst for selve datingen. Alternativt finn en annen arena enn Tinder som vel er mest kjent som et Quick fix for å unngå ensomme netter.

 

Jeg tror faktisk at det kan ta tid dersom man har en virkelig kjærlighetssorg. Man har jo mistet en person man gjorde og opplevde minner med. Det kan ta sin tid å bearbeide alt sammen. 

 

Jeg tror ikke det er helt riktig å date aktivt så lenge man har kjærlighetssorg. Jeg ville helst ikke datet en mann med kjærlighetssorg over eksen sin. Men faktisk: jeg kunne ha gjort det. For han viser jo egentlig at han har følelser, men samtidig så må det være veldig komplisert. 

 

Datingangsten er ganske sterk. Men hvorfor? Jo jeg tror at hovedårsaken er at jeg ikke er over det som hendte mellom meg og eksen. Går rundt å tenker at jeg må ha en jævli stygg kropp siden han dumpet meg og begynte å anklage meg for å være et ondsinnet menneske uten å ville diskutere om det, rett etter at vi hadde hatt sex. Dermed tenkte jeg at kroppen min må se helt jævlig ut, og at sexen var helt elendig. Men kan være feil får håpe det... 

Det er bare å tenke gjennom hva som kan gjøre alt bedre. Og det er å ta vare på seg selv, jobbe med angsten, samt jobbe med de vanskelige følelsene, og forsøke å ikke la negative hendelser stoppe drømmene. 

 

Alt skal bli bra! !! 

 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[AnonymDiskusjon]

Jeg mener å ha hørt denne historien med relativt små variasjoner tidligere. Rådene som ble gitt sist var at det tar mellom ett og to år å komme over en kjærlighetssorg. Mennesker med kjærlighetssorg er ikke spesielt attraktive som langsiktige partnere.

 

Kjenn etter om datingangsten din er et utslag av angst for ikke å finne en langsiktig partner, og ikke angst for selve datingen. Alternativt finn en annen arena enn Tinder som vel er mest kjent som et Quick fix for å unngå ensomme netter.

Altså det er angsten for at jeg ikke ser bra nok ut/ eller at jeg ikke har bra nok kropp som gjør det vanskelig å gå på date. Det er den største angsten!, 

 

Må jo være noen seriøse på Tinder og..... Jeg har hørt mye negativt om Tinder. Jeg laget meg en profil. Fikk utrolig mye matcher. Måtte inn nå å se: står at jeg har 44 matcher på Tinder Ikke verst da  

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[Whist1er]

Det hjelper jo ikke med 44 matcher på Tinder hvis du ikke realiserer noen av dem. Nesten som å ha et skrapelodd med milliongevinst som pynt på kjøleskapet som show off.

[AnonymDiskusjon]

Det hjelper jo ikke med 44 matcher på Tinder hvis du ikke realiserer noen av dem. Nesten som å ha et skrapelodd med milliongevinst som pynt på kjøleskapet som show off.

Det stemmer. Det hjelper ikke at jeg har 44 matcher på Tinder. 8 venner på facebook som ber meg på date.. osv. Det hjelper meg ikke noe som helst! Det eneste det gir meg er en følelse om at det er håp dersom jeg blir kvitt de negative datingfobiene!. 

 

 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[stigfjel]

Må jo være noen seriøse på Tinder og..... Jeg har hørt mye negativt om Tinder. Jeg laget meg en profil. Fikk utrolig mye matcher. Måtte inn nå å se: står at jeg har 44 matcher på Tinder Ikke verst da

Anonymous poster hash: bd252...760

Godt mulig. Og det er som regel de som blir sveipet til venstre

[AnonymDiskusjon]

 

Må jo være noen seriøse på Tinder og..... Jeg har hørt mye negativt om Tinder. Jeg laget meg en profil. Fikk utrolig mye matcher. Måtte inn nå å se: står at jeg har 44 matcher på Tinder Ikke verst da

Anonymous poster hash: bd252...760

Godt mulig. Og det er som regel de som blir sveipet til venstre

 

Jepp. Men uansett for meg er det bare en seier å våge å begi meg ut på date. 

Men det er nok mange tanker som gjør at jeg sliter med å gå ut på date. Det er komplisert: Jeg har faktisk ikke tro på evigvarende kjærlighet for meg lenger, jeg har ikke tro på at en person vil elske meg oppriktig, jeg har ikke tro på at kroppen min er bra nok, osv. 

 

Tanken på å bli dumpet og såret igjen: Nei det har jeg lyst å være foruten. For jeg har gråtet så jævlig etter bruddet. Og orke å oppleve det igjen? Er det verdt det? Tja...... njaaaa.... haha hva skal man si? Dere forstår nok de negative tankene rundt det om det er vitsen å date i det hele tatt  

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[AnonymDiskusjon]

Maybe i am to old to date  

 

Men okey: NEVER GIVE UP!. Jeg gir ikke opp. Skal forsøke å få bedre tanker. Og når jeg kommer hjem fra ferie så er jeg ganske lysten til å forsøke igjen Hope so, - Never give up! 

Anonymous poster hash: bd252...760