Har fått angst for dating

[AnonymDiskusjon]

 

Alt kan gå galt hele tiden. Jeg har sagt til den mannen at det står ikke på interessen min. 

 

Takker for svar og innspill. Kom gjerne med flere tips. Er det lurt å vente med å date til etter ferien min? Jeg reiser på ferie på lørdag. Er redd å få den ødelagt dersom jeg føler meg elendig etter en date.

 

Anonymous poster hash: bd252...760

Ofte er det slik at det er hva man gjør som betyr noe. Alle kan si ditt og datt, men det er til slutt handlingen som teller.

 

Hvor lenge skal du være på ferie? Og har du tenkt på noe kontakt med ham når du er på ferie?

 

 

Jeg har full forståelse for at noen kan reagere som deg og. At de blir lei og orker det ikke mer. Eller reagerer på at man bare trekker seg. Jeg har full forståelse om den mannen blir lei. 

 

Jeg skal være en uke på ferie fra lørdag av. Tenker på å gjerne kutte alt som heter dating for å unngå å stresse meg selv før turen. Men ta å roe ned. Forsøke å bearbeide og jobbe med den dårlige selvfølelsen. Finne positive tanker. For så å begynne dating etter ferien. Og da må jeg gjøre alvor av avtalene. Det er planen. 

 

Ønsker ikke å lure eller såre noen. Synes mannfolk har vært ganske så tålmodig med meg. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[Løgn]

Jeg er glad for den mannens tålmodighet. Han forstår kanskje at jeg er nervøs for å møte en ukjent. Han forstår sikkert at det fins situasjoner bak. Og samtidig så mener jeg at tålmodighet og forståelse for slikt er en bra egenskap. Men jeg forstår at man kan bli lei av avlysningene mine. Men jeg mener ikke noe vondt i det. Jeg har det vondt med å føle de følelsene jeg gjør. Jeg forstår konsekvenser av handlingene mine, men blir man for nervøs så er det så lett å backe ut.

Han forstår det i alle fall bedre dersom du forklarer ham hva som foregår. Og jeg ser ingen grunn til å holde det skjult. Jo mer du selv velger å åpne deg, desto mer vil han forstå, og desto lettere vil du bygge din egen tillit til ham slik at du eventuelt kan møte ham.

 

Husk også at en date ikke nødvendigvis er å be ham hjem til deg, eller omvendt. Bare møt hverandre for en kaffe slik at du kan se an hvem han er. Ta kaffen et sted hvor dere kan utvide daten til å inkludere middag og en øl, hvis dere vil.

 

Når du avtaler daten kan du si at du ikke rekker et langt treff fordi du har noe annet som du må rekke. Dersom du imidlertid liker ham, og vil utvide daten likevel, kan du ganske enkelt si at unnskyldningen var en løgn fordi du ville ha en utvei dersom dere ikke passet. Hvis du sier det, er dette et indirekte komplement til ham fordi dere da angivelig passer sammen. Og siden han allerede vet at du er usikker (siden du har pratet med ham om det tidligere), så forstår han hvorfor du gjør det.

 

Hvis ikke, så kan du unnskylde deg, og holde deg til den opprinnelige forklaringen.

[stigfjel]

En uke er kanskje ikke så lenge sånn sett, men klart, ting kan jo skje på en uke. Og hvis du har tenkt å vente til etter ferien, om en uke, går det jo enda en uke. Hvis du ikke har tenkt å ha kontakt med ham så vil han kanskje rekke å tenke igjennom situasjonen i roligere omgivelser. Og det kan slå ut til din ulempe, hvis du ønsker å møte ham...

[AnonymDiskusjon]

En uke er kanskje ikke så lenge sånn sett, men klart, ting kan jo skje på en uke. Og hvis du har tenkt å vente til etter ferien, om en uke, går det jo enda en uke. Hvis du ikke har tenkt å ha kontakt med ham så vil han kanskje rekke å tenke igjennom situasjonen i roligere omgivelser. Og det kan slå ut til din ulempe, hvis du ønsker å møte ham...

Jeg er klar over at jeg kan komme til å miste kontakten med han. Men jeg har så mye å jobbe med meg selv om, at jeg må prioritere det først. Derfor velger jeg å avstå all dating til etter feriereisen. Han skal reise på ferie i samme tidsrom som meg. 

 

Jeg tror at jeg fortsatt har en kjærlighetssorg. Har hatt det i over 5 måneder. Tror det er den som gjør at jeg blir stresset av å gå på date. Og at jeg må klare å komme over det. Mistet troen på forhold. Mistet troen på mannfolk. Og så mistet jeg lysten på å date. 

Behøver nok litt tid alene nå, og så får jeg ta det som det kommer. Men det er nok ikke galt i å skrive med folk. Og i og med at jeg skal reise, så er det ikke så fristende å reise når jeg holder på med dating. Bedre å ta det etterpå. 

 

Forstår godt hva du tenker. Jeg kan ha mistet han allerede. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[stigfjel]

Ja, da kan det fort se mørkt ut. Kan kanskje være like greit å avslutte nå, slik at dere begge er frie til å komme videre. Dette høres ut som et "lost case".

[AnonymDiskusjon]

Ja, da kan det fort se mørkt ut. Kan kanskje være like greit å avslutte nå, slik at dere begge er frie til å komme videre. Dette høres ut som et "lost case".

 

Jeg ser ikke slik på det. Både han og meg står fritt, og det skader ikke å forsøke igjen. Ser ikke seriøst på noe før jeg er i et forhold. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[stigfjel]

Jeg ser ikke slik på det. Både han og meg står fritt, og det skader ikke å forsøke igjen. Ser ikke seriøst på noe før jeg er i et forhold. 

Anonymous poster hash: bd252...760

Poenget mitt er at så lenge han må forholde seg til deg og de stadige avlysningene, kan det gjøre det vanskeligere for ham å møte andre, uavhengig av om man står "fritt" eller ikke. Det blir et forstyrrende element for ham. Synes du det er rettferdig, gitt denne situasjonen?

[AnonymDiskusjon]

 

Jeg ser ikke slik på det. Både han og meg står fritt, og det skader ikke å forsøke igjen. Ser ikke seriøst på noe før jeg er i et forhold. 

Anonymous poster hash: bd252...760

Poenget mitt er at så lenge han må forholde seg til deg og de stadige avlysningene, kan det gjøre det vanskeligere for ham å møte andre, uavhengig av om man står "fritt" eller ikke. Det blir et forstyrrende element for ham. Synes du det er rettferdig, gitt denne situasjonen?

 

 

Selvfølgelig så virker det ut til at jeg er en drittsekk, som stadig avlyser. Men det er problemer fra fortiden som er i meg. Jeg tror det største problemet mitt med å gå videre på date er kjærlighetssorg som ikke er lagt bak meg. Neste er angsten. Men hadde jeg vært kvitt kjærlighetssorgen så hadde vel det gjort angsten mindre. Og gjort alt lettere. 

 

Jeg synes det er en kjip situasjon. Men han står åpent. Det gjør vi begge. Men jeg håper på at han gir meg en sjanse igjen om han er singel etter ferieturen min. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[AnonymDiskusjon]

 

En uke er kanskje ikke så lenge sånn sett, men klart, ting kan jo skje på en uke. Og hvis du har tenkt å vente til etter ferien, om en uke, går det jo enda en uke. Hvis du ikke har tenkt å ha kontakt med ham så vil han kanskje rekke å tenke igjennom situasjonen i roligere omgivelser. Og det kan slå ut til din ulempe, hvis du ønsker å møte ham...

Jeg er klar over at jeg kan komme til å miste kontakten med han. Men jeg har så mye å jobbe med meg selv om, at jeg må prioritere det først. Derfor velger jeg å avstå all dating til etter feriereisen. Han skal reise på ferie i samme tidsrom som meg. 

 

Jeg tror at jeg fortsatt har en kjærlighetssorg. Har hatt det i over 5 måneder. Tror det er den som gjør at jeg blir stresset av å gå på date. Og at jeg må klare å komme over det. Mistet troen på forhold. Mistet troen på mannfolk. Og så mistet jeg lysten på å date. 

Behøver nok litt tid alene nå, og så får jeg ta det som det kommer. Men det er nok ikke galt i å skrive med folk. Og i og med at jeg skal reise, så er det ikke så fristende å reise når jeg holder på med dating. Bedre å ta det etterpå. 

 

Forstår godt hva du tenker. Jeg kan ha mistet han allerede. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

 

 

Du har jo ikke mistet han allerede når dere snakker om en ny date etter ferien? Hvis du er helt ærlig med deg selv, tror du det vil bli lettere etter ferien? Av og til kan angsten bli større av å utsette gang på gang, og det kan være bedre å hoppe i det.

 

Anonymous poster hash: 49b36...e78

[AnonymDiskusjon]

Jeg tror at han gir meg en ny sjanse. Jeg har gjort det samme med noen andre også. Og alle gir meg sjanse etter sjanse. Vet det er dumt. Men jeg har et ønske om å finne kjærligheten men får angst. 

 

Jeg er veldig redd for å ikke leve opp til deres forventninger. Er redd for at jeg ikke har et bra nok utseende og kropp i virkeligheten. Men utifra min egen bedømming så ser jeg jo helt okey bra ut. Men er livredd for selvtilliten min. Det er nok fordi jeg er redd at det er utseende mitt som har gjort at jeg har blitt dumpet før.  

 

Alle kan sikkert kjenne seg igjen i angst. Noe kan vi ha angst for hele gjengen. Men det er sikkert flere som sliter med dating-angst. 

 

Nå vil jeg ikke utsette meg selv for ekstra belastninger før ferien. 

 

Det viser en bra egenskap av han, av å være tålmodig nok/ forståelsesfull nok til å gi meg nye sjanser. 

Anonymous poster hash: bd252...760

[Gjest Bruker-245639]

Kom deg til psykolog og fiks deg selv før du ødelegger andre slik du holder på.

[Løgn]

Kom deg til psykolog og fiks deg selv før du ødelegger andre slik du holder på.

Hvis det er en reell fare for at en mann blir "ødelagt" av at ei dame gang på gang avlyser en date, så er han allerede ødelagt.

 

Hun kan ikke klandres for å ha ødelagt en mann pga dette. Han kan imidlertid klandre seg selv for å henge etter ei dame han aldri har møtt, som attpåtil har avlyst date etter date 4-5 ganger. For hans egen del er det på høy tid å komme seg videre. Det ansvaret ligger ikke på henne, men på ham.

 

For øvrig bør hun så klart være ærlig med hvorfor hun avlyser. Det mitigerer spekulasjon hos begge parter. Og hvorfor i det hele tatt holde det skjult?

[Green_Monster]

En date er en date, du skal ikke "gifte deg" med han. Det er ikke noe galt i å spille kostbar heller, men det kan sikkert ha en effekt på den andre parten - enten så gir han opp, føler seg som en stalker, eller så blir han enda mer interssert. Hvis det er prestasjonsangst og angst for å ikke bli godtatt du sliter med, så skal jeg si deg en hemmelighet: Alle har det

[AnonymDiskusjon]

 

Kom deg til psykolog og fiks deg selv før du ødelegger andre slik du holder på.

Hvis det er en reell fare for at en mann blir "ødelagt" av at ei dame gang på gang avlyser en date, så er han allerede ødelagt.

 

Hun kan ikke klandres for å ha ødelagt en mann pga dette. Han kan imidlertid klandre seg selv for å henge etter ei dame han aldri har møtt, som attpåtil har avlyst date etter date 4-5 ganger. For hans egen del er det på høy tid å komme seg videre. Det ansvaret ligger ikke på henne, men på ham.

 

For øvrig bør hun så klart være ærlig med hvorfor hun avlyser. Det mitigerer spekulasjon hos begge parter. Og hvorfor i det hele tatt holde det skjult?

 

Jeg mener at blir en mann ødelagt av at jeg avlyser dater, så må vel man bli ganske ødelagt av en date som ikke fører til noe mer og . 

 

Men samtidig så er det viktig å holde avtaler ja!. Jeg blir sint på meg selv fordi jeg ønsker å date!. Mens jeg forstår at vedkommende som jeg skal date kan få nok og!. 

 

Men vi skriver fortsatt med hveandre, og har avtalt å treffes etter ferien. Jeg setter høy pris på at han fortsatt vil møte meg. For han er min favoritt!. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[Green_Monster]

 

 

Kom deg til psykolog og fiks deg selv før du ødelegger andre slik du holder på.

Hvis det er en reell fare for at en mann blir "ødelagt" av at ei dame gang på gang avlyser en date, så er han allerede ødelagt.

 

Hun kan ikke klandres for å ha ødelagt en mann pga dette. Han kan imidlertid klandre seg selv for å henge etter ei dame han aldri har møtt, som attpåtil har avlyst date etter date 4-5 ganger. For hans egen del er det på høy tid å komme seg videre. Det ansvaret ligger ikke på henne, men på ham.

 

For øvrig bør hun så klart være ærlig med hvorfor hun avlyser. Det mitigerer spekulasjon hos begge parter. Og hvorfor i det hele tatt holde det skjult?

 

Jeg mener at blir en mann ødelagt av at jeg avlyser dater, så må vel man bli ganske ødelagt av en date som ikke fører til noe mer og . 

 

Men samtidig så er det viktig å holde avtaler ja!. Jeg blir sint på meg selv fordi jeg ønsker å date!. Mens jeg forstår at vedkommende som jeg skal date kan få nok og!. 

 

Men vi skriver fortsatt med hveandre, og har avtalt å treffes etter ferien. Jeg setter høy pris på at han fortsatt vil møte meg. For han er min favoritt!. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

 

Pfft... en mann blir vel ikke ødelagt av avvisning, det er jo 100vis avisninger gjennom hele livet og spesielt hvis du er mann Supert at han er din favoritt da, det betyr jo at du har flere å velge mellom. Hvis du er hans favoritt også, så er det jo to fluer i en smekk - dere passer perfekt

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Kom deg til psykolog og fiks deg selv før du ødelegger andre slik du holder på.

Hvis det er en reell fare for at en mann blir "ødelagt" av at ei dame gang på gang avlyser en date, så er han allerede ødelagt.

 

Hun kan ikke klandres for å ha ødelagt en mann pga dette. Han kan imidlertid klandre seg selv for å henge etter ei dame han aldri har møtt, som attpåtil har avlyst date etter date 4-5 ganger. For hans egen del er det på høy tid å komme seg videre. Det ansvaret ligger ikke på henne, men på ham.

 

For øvrig bør hun så klart være ærlig med hvorfor hun avlyser. Det mitigerer spekulasjon hos begge parter. Og hvorfor i det hele tatt holde det skjult?

 

Jeg mener at blir en mann ødelagt av at jeg avlyser dater, så må vel man bli ganske ødelagt av en date som ikke fører til noe mer og . 

 

Men samtidig så er det viktig å holde avtaler ja!. Jeg blir sint på meg selv fordi jeg ønsker å date!. Mens jeg forstår at vedkommende som jeg skal date kan få nok og!. 

 

Men vi skriver fortsatt med hveandre, og har avtalt å treffes etter ferien. Jeg setter høy pris på at han fortsatt vil møte meg. For han er min favoritt!. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

 

Pfft... en mann blir vel ikke ødelagt av avvisning, det er jo 100vis avisninger gjennom hele livet og spesielt hvis du er mann Supert at han er din favoritt da, det betyr jo at du har flere å velge mellom. Hvis du er hans favoritt også, så er det jo to fluer i en smekk - dere passer perfekt

 

Jeg har en hel haug å velge mellom. Sikkert 25 minst som vil møte meg fra Tinder. Minst!. Jeg får hele tiden meldinger på mobilen min, og det er strevsomt. Jeg forstår ikke hvordan andre klarer å sortere alt det. Så ingen fare med å få seg en date. Det tyngste er å gå på date for så å være nervøs, ha kjærlighetssorg over forrige forhold, osv. Men ellers så er det ingen problem for meg. 

 

Han er min favoritt ja!. Vi har mye til felles. Samme interesser! 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Kom deg til psykolog og fiks deg selv før du ødelegger andre slik du holder på.

Hvis det er en reell fare for at en mann blir "ødelagt" av at ei dame gang på gang avlyser en date, så er han allerede ødelagt.

 

Hun kan ikke klandres for å ha ødelagt en mann pga dette. Han kan imidlertid klandre seg selv for å henge etter ei dame han aldri har møtt, som attpåtil har avlyst date etter date 4-5 ganger. For hans egen del er det på høy tid å komme seg videre. Det ansvaret ligger ikke på henne, men på ham.

 

For øvrig bør hun så klart være ærlig med hvorfor hun avlyser. Det mitigerer spekulasjon hos begge parter. Og hvorfor i det hele tatt holde det skjult?

 

Jeg mener at blir en mann ødelagt av at jeg avlyser dater, så må vel man bli ganske ødelagt av en date som ikke fører til noe mer og . 

 

Men samtidig så er det viktig å holde avtaler ja!. Jeg blir sint på meg selv fordi jeg ønsker å date!. Mens jeg forstår at vedkommende som jeg skal date kan få nok og!. 

 

Men vi skriver fortsatt med hveandre, og har avtalt å treffes etter ferien. Jeg setter høy pris på at han fortsatt vil møte meg. For han er min favoritt!. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

 

Pfft... en mann blir vel ikke ødelagt av avvisning, det er jo 100vis avisninger gjennom hele livet og spesielt hvis du er mann Supert at han er din favoritt da, det betyr jo at du har flere å velge mellom. Hvis du er hans favoritt også, så er det jo to fluer i en smekk - dere passer perfekt

 

 

Hvordan klarer dere andre å velge mellom alle datene dere får tilbud om på tinder og ellers? Hvordan klarer dere å velge ut en enkel person? Jeg sliter med å velge, for det er mange med samme kvaliteter som tar kontakt. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760

[Løgn]

For han er min favoritt!.

Desto viktigere at du er ærlig. Om du hele tiden kommer med dårlige unnskyldninger, og lar ham lure på hvorfor du avlyser, så fremstår du ikke som annet enn flakey og upålitelig. Jo mer flakey og upålitelig, desto mindre seriøst vil folk ta deg, og desto mindre vil en mann investere i en relasjon med deg.

 

Så i stedet for å tegne et slikt bilde av deg, så vær åpen om at du har angst. Da fremstår du også som et "offer", noe som kan få ham til å ønske og hjelpe deg. Hvis det skjer, så har han lettere for å investere emosjonelt i deg, og du har lettere for å "få" ham, og beholde ham.

Endret 19. juni 2016 av Løgn

[Green_Monster]

Kremt... hvis jeg hadde møtt på en dame på Tinder som fortalte meg at hun hadde masse angst, så tror jeg at jeg ville sveipet andre veien. MEN nå tenker ikke jeg på Tinder som annet enn en møteplass og jeg regner ikke med å høre noe spesielt personlig der heller, det for heller komme etter at jeg møter henne tenker jeg da. Så har TS funnet seg en favoritt og liker han, så er det vel bare å ta på seg skoa og gå ut å møte han. Så sant de er i samme alder og som hun sier, samme interesser(får man håpe).

Endret 19. juni 2016 av Green_Monster

[AnonymDiskusjon]

En date er en date, du skal ikke "gifte deg" med han. Det er ikke noe galt i å spille kostbar heller, men det kan sikkert ha en effekt på den andre parten - enten så gir han opp, føler seg som en stalker, eller så blir han enda mer interssert. Hvis det er prestasjonsangst og angst for å ikke bli godtatt du sliter med, så skal jeg si deg en hemmelighet: Alle har det

Det er helt sant. En date er en date, og begge står fritt hele tiden Er ikke verre enn det. Jeg tror de fleste har angst for å ikke bli akseptert. De fleste har prestasjonsangst. Jeg har en forhistorie som ikke er enkel. Og det er nok den som gjør meg enda mer usikker. 

Jeg ble mobbet og utstøtt som barn. Jeg har gått dypt i det med menn som ikke satte pris på meg. I siste forhold så sa partneren min at jeg betydde så mye for han, men plutselig så ville han ikke ha noe som helst kontakt. Og det kom plutselig. Det er nok de sårene som er vanskelige. Jeg håper på tips for å tette de sårene. Det er nok naturlig at jeg er oppgitt etter å ha opplevd det slik. Men kanskje dere andre har opplevd litt av det samme? Kanskje det ikke er så unormalt? 

 

Men jeg håper på at jeg skal bli sterk og tøffere Gir ikke opp!. 

 

Anonymous poster hash: bd252...760