Partienes verdier

[sofokles]

Samme type spørsmål vil du få hvis du gjennomgår en personlighetstest , feks i forbindelse med jobbsøknad.

 

Det å servere ordene slik det er gjort i atrtikkelen forteller egentlig ingenting om partienes velgere fordi ord ikke betyr det samme for alle. Man får forskjellige assosiasjoner utifra situasjon, oppvekst, miljø, kulturell tilknytning, etc.

 

Handel betyr to vidt forskjellige ting for en høyremann og en SVer. Begge har antakelig både positive og negative personlige erfaringer med handel. Forskjellen ligger i hvilken assosiasjon som popper opp først når ordet nevnes. Høyremannen tenker kanskje mulighet for alle til fritt å selge sine produkter, SVeren kanskje å alt er blitt så kommers, bestemor havner snart på anbud.

 

Når dataene tolkes av fagpersonell som kjenner modellens virkemåte vekter de inn slike forhold i modellen, det kryssrefereres til hvordan folk i samme gruppe har svart i liknende undersøkelser tidligere der man har funnet statistisk relevans mellom svar og personlighetstype/verdigrunnlag og så kan de gi en pekepinn til oppdragsgiver om utvalget og populasjonens verdigrunnlag.

Endret 25. november 2003 av sofokles

[Onkel]

Prøvde å finne litt mer ut om dette. Kom ikke så langt egentlig. Har ikke giddet å søke så veldig mye. Dårlige referanser var det òg i artikkelen.

 

Jeg tviler ikke på at metoden er gyldig i og for seg (den har vel vært å gi de samme ordene til alle deltagerne, be dem gi en verdi til hvert ord utfra hvor godt de liker ordet, og så legge sammen verdiene for hvert ord innenfor parti-gruppene. Da vil ordlistene vi får fra dagbladet være de øverst rangerte for hver gruppe).

 

De kaller metoden for "Semiometri". Søkte på det: Semiometry, i. e., the characterization of the personal and institutional meanings. Altså kartlegging av hva folk legger i ting. Har funnet flere andre artikler som bruker metoden, men ikke originalartikkelen her.

 

Så langt så vel.

 

Men spørsmålet blir vel hva man skal tolke ut fra dette. Resultatene sier jo ingenting annet enn ord i seg selv, det er jo det teoretiske man klistrer på det som har noe å si. Hva i all verden har problemstillingen som TNS Gallup startet ut med vært? Skal vi tolke dette som markører på personlige verdier? Det er jo nærliggende, utfra den redigerte versjonen vi har fått... Men det er jo Dagbladets ansvar. Når de skriver så lite om det, kunne man jo like gjerne brukt semiometri til å kartlegge ulike folk sine tolkninger av denne undersøkelsen (og jeg ser jo visse linjer bare i denne tråden)...

 

Men jeg må si at resultatet ikke akkurat overrasket meg... For å ta det klareste eksempelet: hovedlinja til FrP har jo lenge vært eksplisitt imot offentlig støtte til kultur (underforstått har jeg tolket at kultur ikke er noe som er verdt å ta aktivt ansvar for at overlever, annet enn i de mest populære formene). Dessuten er det alltid FrP som roper høyest på raske makt-virkemidler mot kriminalitet (e.g. mer politi i gatene). Om man kaller dette for antikulturelitistisk/autoriærhet blir jo en tolkningssak igjen. Men jeg må legge til at akkurat de ordene er skremmende nær det som er kjernen i nynazistisk ideologi (igjen, eksplisitt): jordnær kraft og anti-intellektualitet. Uten sammenligning forøvrig.