Tullete spådom (?): om 40 år blir fast jobb forbudt.

[lada1]

Fast jobb binder opp folk i avhengighet og bidrar til et oppdelt og ekskluderende samfunn der muligheter går tapt.  Det kan sammenlignes med tvangs-ekteskap :-) Spesielt blir livsvarige statlige ansettelser forbudt.

 

Fast jobb skaper trygghet som mange er ute etter - men ellers har det som oftest mest negative sider.

Har man likevel trygghet nok - så vil nesten ingen ha fast jobb.

 

Å forplikte seg til maks 3 års prosjekter kan kanskje være passende - så må man ut !

 

Ville ikke dette kunne bli morsomt?

Endret 16. juni 2016 av lada1

[Mad Esc]

Enig, bortsett fra at en submissiv natur og behov for å bli fortalt hva du skal gjøre kan være medfødt for mange.

Mennesker har av natur flokk- og stammementalitet.

[Gavekort]

Tror ikke at det blir forbudt, men jeg kan tro at det muligens blir uvanlig. Ingen kan nekte frie individer i å sysselsette seg selv med noe de liker å gjøre, men uten konkurransedyktighet mot automatisering så vil lønn være tilnærmet ikke-eksisterende, så ta må de nok si seg fornøyd med å jobbe for lommerusk.

[Thor.]

Dette ville ikke fungert der jeg jobber. Kompetanse og utvikling er veldig viktig for videre fremdrift og konkurransedyktighet mot konkurrenter både innenlands og utenlands.

 

Greit nok, en butikkmedarbeider kan godt flyttes innenfor samme kjede/type butikker men personen må jo læres opp og oppfostres med den nye arbeidsplassens kjøreregler.

 

Skulle man skifte jobb hvert tredje år hadde flere sett seg nødt til å skifte bolig oftere også på grunn av at det i perioder kan være vanskelig å oppdrive arbeidsplasser i nærheten av der man bor.

[krikkert]

Kanskje for en person tidlig i 20-åra (som ikke får fast jobb og er bitter på de som har det), men de av oss med boliglån, familie, barn, og andre forpliktelser ser gjerne på inntektsstrømmen med et litt lengre perspektiv og et litt større sikkerhetsbehov. 

 

I mitt yrkessegment ville for øvrig et slikt forbud gjøre det enormt vanskelig å opparbeide seg noen portefølje eller klienttillit. Advokatbransjen har f.eks. skattesaker som starter i 2003 og som først kommer til domstolene i 2006, og deretter til Høyesterett i 2012. I slike saker vil da klienten måtte skifte advokat (hvis saken følger firmaet) eller skattemiljøet rundt advokaten (hvis saken følger advokaten) minst tre ganger. Ingen av delene er utpreget kostnadseffektive for klienten. 

 

I statlige juriststillinger er det for øvrig en gjengs norm at du må ha jobbet med porteføljen din i tre-fire år før du har bred og dyp nok erfaring til å kunne lære opp andre (ofte er dette tallet 6-8 år, særlig i direktoratene og departementene). Så når du har fått god nok kompetanse på din portefølje skal du ut, og erstattes av noen som i alle fall de siste tre årene har jobbet med noe annet, og derfor trenger tid på å lære seg den porteføljen du nettopp hadde lært deg godt nok til å lære bort. 

 

Og dette begynner ikke en gang med lovarbeid, hvor det er sjelden at det går så kort tid som tre år fra utredningen påbegynnes til proposisjonen er overlevert Stortinget... 

[Mad Esc]

Jeg tror dere 2 over meg har missforstått poenget. At om 40 år så kommer kanskje de fleste jobber til å være automatisert, overtatt av maskiner/kunstig intelligens osv. Da gir det liten mening å snakke om "i min jobb som jeg har i dag".

 

Jeg ser ingen grunn til at de som jobber i dag ikke skal kunne få penger uten å gjøre noe for dem i framtiden hvis penger fortsatt eksisterer.

[Kikert]

Fast jobb skaper trygghet som mange er ute etter - men ellers har det som oftest mest negative sider.

 

Å forplikte seg til maks 3 års prosjekter kan kanskje være passende - så må man ut !

 

Ville ikke dette kunne bli morsomt?

 

Mest negative sider? Det er en teit påstand å komme med hvis man ikke spesifiserer hva de negative sidene er.

 

3-års prosjekter, altså at jobben varer i en fastsatt maksperiode før man "ikke får lov" å jobbe der mer mener du regner jeg med. Altså at selv om arbeidsgiver ønsker å fortsatt ha en ansatt utover de gitte 3 årene så er det ikke lov?

 

Du glemmer en ting som er ekstremt viktig i dagens og fremtidens system, arbeidsmarked med andre ord, og det er spisskompetanse. Det er ikke spesiellt ønskelig i veldig mange situasjoner at arbeidstaker kan litt om mye, vi vil at en arbeidsgiver kan mye om litt da dette fører til at man kan såppas mye mer om X til at man vil gjøre en bedre jobb. Ta advokater som krikkert nevner, en advokat som kan 5 lover om 50 tema er søppel i forhold til en som kan 50 lover om 5 tema.

 

Hvis vi sier at det hadde vært artig en periode så hadde det også blitt kjedelig fort. Tenk deg innenfor forsking for eksempel; Vi er 1 måned fra å finne ut av X, men nå må det en ny forsker på banen som må sette seg inn i X for å fortsette forskningen og det vil ta 1 år.......

 

En ting som er MYE bedre er kortere arbeidsdager og et krav om å ha fler ansatte. Da vil vi gjøre arbeidsmarkedet mye større og så mange fler folk vil kunne få seg en fast jobb, stabilitet med andre ord.

 

For å kunne få til et utopi når det gjelder arbeid, for mennesker er ikke skapt til å sitte på ræva uten å gjøre noe produktivt, så må det bli mer vanlig å ikke ha et enormt behov for å få størst mulig profitt. Et firma som har en femmer i lønnsutgifter og får en femtilapp i profitt kunne fint ha hjulpet til med en femmer ekstra i lønninger så dobbelt så mange mennesker hadde fått jobb.

 

Dette er en mye mer komplisert sak enn du legger frem TS og det er ikke bare bare, men det er nok ønskelig å få dagens system litt i retningen du snakker om. Si at man rullerer mellom arbeid og en form for arbeidsledighetstrygd innen de yrkene det er mulig.

 

Nå vet jeg ikke helt hva poenget er, men slik jeg velger å muligens tolke det så er målet å skape mer stabilitet for fler?

[Herr Brun]

Fast arbeidskontrakt binder ikke den ansatte, så jeg ser ærlig talt ikke problemet. Hvilke negative sider er det du mener følger fast ansettelse, og hvorfor overgår disse i dine øyne tryggheten fast ansettelse gir i så stor grad at vi skal frata arbeidstaker og arbeidsgiver retten til å inngå en frivillig avtale om dette?

Endret 16. juni 2016 av Herr Brun

[Vox_populi]

Om 50 år kommer Norge til å være blant de fattigste landa i verden. Oljen er borte, arbeidsmoralen er ødelagt av de gode tidene, og resultatet av det elendige skolesystemet er meget synlig. Fattig, gidder ikke og kan ingenting. Og da forutsetter jeg optimistisk at landet ikke er ødelagt av borgerkriger. 

På en del områder i arbeidslivet vil en nok kunne se endringer. Går en 50 år tilbake fra nåtida, ser en at en bonde nå produserer enormt mye mer pr. årsverk. Mens en sykepleier ikke har sett noen revolusjon på sitt felt.
Men det er ingen naturlov at det vil skje store forandringer; i mesteparten av menneskets historie har folk flest levd på stort sett samme måte som 100 år før.

[Mad Esc]

Olje og arbeidsmoral blir forhistorisk i fremtiden, olje blir verdiløst og erstattet av fusjonskraft og autoarbeid.

[The Avatar]

Kan ikkje sjå fordelane med eit slikt system. Dette vil jo berre føre til at langt færre kan gjere investeringar for framtida, enten det er å ta opp boliglån for å kjøpe bolig, eller å stifte familie. Begge delar er langt meir utfordrande når du ikkje veit korleis din livssituasjon vil være eit par år fram i tid.

 

I tillegg så vil ein ha problemet med kompetansebygging og ikkje minst effektive arbeidsmetoder dersom det ikkje skal være lov å opprette arbeidsmiljø som saman over ei årrekke både blir faglig dyktig og flinke til å samarbeide.

Det går med mykje tid berre på å lære sin kollega å kjenne, i tillegg skal ein nyansatt ha nok tid til å lære rutinane på den nye arbeidsplassen. I vanlig tommelfingerregel i dagens yrkesliv er at nyansatte brukar eit år på å bli produktive nok til å skape meir verdiar for bedrifta, enn dei kostar bedrifta. Det koster å ha ein produktiv arbeidstakar som skal bruke tid på opplæring og det kostar å skaffe den nyansatte det som trengs av arbeidsverktøy og klær.

Med nokre få unntak så er ein slik prosjektarbeidsmetode svært ineffektiv.

 

 

Du kan godt samanlikne fast ansettelsesforhold som eit tvangsekteskap, men då må du også sjå på fordelane med eit tvangsekteskap. Som individ så kan det nok være kjipt å bli tvunget til å gifte ein person som du ikkje ein gong kjenner, men for samfunnet så er dette ein kjempefordel at du ikkje kaster vekk tid på å være uproduktiv ungkar som leitar etter den rette. I staden kan du gå rett inn i eit ekteskap med ein person som vil være bra for deg. Ikkje nødvendigvis ein person du vil trives godt med, men ein person som har eigenskapar som du kanskje mangler.

Tidlige arrangerte ekteskap vil også legge til rette for at ein tidlegare får barn, og gjerne også fleire barn.

 

Ei utfordring for framtida til vårt samfunn i dag er jo nettopp det at alle skal ha rett og friheit til å gjere det dei sjølv vil, og ikkje nødvendigvis det som er best for samfunnet. Derfor fokuserar folk på lang utdanning og karriere i staden for å få barn medan dei fortsatt er unge nok til at det er uproblematisk å få barn. Noke som igjen fører til at vi ikkje har nok framtidige arbeidstakarar til ta vare på dei gamle, noke som igjen fører til at vi må ha innvandring.

Hadde folk flest ikkje vært så opptatt av sin eigen status så hadde mange av dei som ikkje kan bli gode akademikarar gått rett ut i arbeidslivet som 16/19 åringar alt etter om dei tek fagbrev eller ikkje. Ein person som ikkje bryr seg om å ha ein jobb med høg status, men som i staden jobbar som ufaglært i over 50 år vil generere langt meir inntekter for staten enn fulltidsstudentane som ikkje får sin fyrste betalte jobb før etter dei har passert 30 år.

[lada1]

Dersom fast ansettelse var forbudt - så ville jeg være enda mer på hugget for faglig oppdatering.

Og jeg ville kanskje ha en bedre karriere-planlegging enn om jeg hadde fast jobb.

 

Fast jobb er for de som trenger sjefer til å passe på seg slik at de ikke tar "evig ferie" :-)

Har man likevel trygghet, så er det jo ingen grunn til å søke trygghet under vingene på en arbeidsgiver.

 

Og tenk så morsomt da: kunne velge og vrake i et inkluderende arbeids-marked der mye ble satt ut på anbud?

 

Kanskje vil det ikke bli mange "jobber" å velge mellom - men et stunt nå og da ville kanske gjøre susen ? :-)

Endret 16. juni 2016 av lada1

[The Avatar]

Fast jobb er for de som trenger sjefer til å passe på seg slik at de ikke tar "evig ferie" :-)

Har man likevel trygghet, så er det jo ingen grunn til å søke trygghet under vingene på en arbeidsgiver.

 

Ein trygg jobb er ein jobb som er trygg under forutsettning av at du gjer jobben din.

Det er ikkje slik at så lenge ein signerer kontrakt for fast ansettelse så er ein sikra for livet og kan ta evig ferie frå arbeidet.

[Salvesen.]

Om 40 år vill det være mye mindre jobber å ta av, derfor stor sannsynlighet for at midlertidige ansettelser blir pop da en kan kaste vekk folk i hytt å pine og det er mange ledige å ta av. Det er opp til oss selv å sikre arbeidsplassene ved å forene oss og stå i mot slikt tull. Ser jo bare nå etter vår regjering kom til makten, midlertidig ansettelse og svekkelse av AML og andre rettigheter har aldri vært høyere.

[Simen1]

Her var det mange merkelige forestillinger om automatiseringens langtidseffekter.

 

Jeg vil heller foreslå å se bakover i tid. Automatisering har vært fryktet i minst 150 år. Altså frykten for at det skal ta arbeidsplasser. Damptraktoren var en av de største og mest kontroversielle automatiseringene fra rundt århundreskiftet siden den ble antatt å true enorme mengder arbeidsplasser på landsbygda. Fakta er at den frigjorde arbeidskraft sånn at arbeiderne kunne jobbe med andre ting. Dette var midt i den industrielle revolusjonen så arbeidsmarkedet endret seg ganske fort. Traktoren letter hverdagen for veldig mange bønder både i rent fysiske tak og i daglig arbeidsmengde. De arbeiderne som "mistet" jobben sin fikk som regel fysisk lettere jobber som krever litt mer kompetanse enn å plukke poteter i en åker. Slik har utviklingen gått videre. Vaskemaskinen kom og tok "jobben" til mange hjemmeværende husmødre og disse ble i større grad arbeidere og verdiskapere. Skrivemaskinen kom, datamaskinen overtok for skrivemaskinen osv.

 

Hovedtrekket er at man trenger stadig mer kompetanse i jobben sin og at samfunnet (maskiner og folk) får gjort mye mer per person-arbeidstime. Sagt på en annen måte, at vi verdiskaper mer per årsverk. Disse verdiene ser vi selvsagt igjen fordi det reflekteres i lønningene. Penger er selvsagt bare en verdiformidler og ikke en verdi i seg selv, så når jeg sier økt verdiskapning mener jeg ikke penger men både materielle og tjenstlige goder.

 

Ser vi fremover i tid vil nok kompetansebehovet øke videre. Folk vil studere gjennomsnittlig lengre og færre vil jobbe med enkle mekanisk repetitive jobber som det å scanne varer i en kasse eller stable på et lager. Vi vil derimot få mer tjenesteyting som personlig assistanse, veileding, kursing, kultur, underholdning og reklame. Vi vil også få flere jobber som krever lang utdannelse og kompetanse som forskere, produktutviklere og rådgivere.

 

Samtidig som dette pågår vil vi altså få mer verdiskapning per årsverk. Det betyr bedre materiell og tjenstlig velstand. Noe av denne velstandsøkningen kan byttes med kortere generell arbeidstid. For eksempel innføring av 6-timersdagen eller den 5. ferieuka for alle, eller ta tilbake lørdagen som helgedag. En annen mulighet er innføring av borgerlønn så det blir lettere å leve uten å arbeide i perioder av livet. Lavere pensjonsalder er også en mulighet.

Endret 16. juni 2016 av Simen1

[Salvesen.]

Her var det mange merkelige forestillinger om automatiseringens langtidseffekter.

 

Jeg vil heller foreslå å se bakover i tid. Automatisering har vært fryktet i minst 150 år. Altså frykten for at det skal ta arbeidsplasser. Damptraktoren var en av de største og mest kontroversielle automatiseringene fra rundt århundreskiftet siden den ble antatt å true enorme mengder arbeidsplasser på landsbygda. Fakta er at den frigjorde arbeidskraft sånn at arbeiderne kunne jobbe med andre ting. Dette var midt i den industrielle revolusjonen så arbeidsmarkedet endret seg ganske fort. Traktoren letter hverdagen for veldig mange bønder både i rent fysiske tak og i daglig arbeidsmengde. De arbeiderne som "mistet" jobben sin fikk som regel fysisk lettere jobber som krever litt mer kompetanse enn å plukke poteter i en åker. Slik har utviklingen gått videre. Vaskemaskinen kom og tok "jobben" til mange hjemmeværende husmødre og disse ble i større grad arbeidere og verdiskapere. Skrivemaskinen kom, datamaskinen overtok for skrivemaskinen osv.

 

Hovedtrekket er at man trenger stadig mer kompetanse i jobben sin og at samfunnet (maskiner og folk) får gjort mye mer per person-arbeidstime. Sagt på en annen måte, at vi verdiskaper mer per årsverk. Disse verdiene ser vi selvsagt igjen fordi det reflekteres i lønningene. Penger er selvsagt bare en verdiformidler og ikke en verdi i seg selv, så når jeg sier økt verdiskapning mener jeg ikke penger men både materielle og tjenstlige goder.

 

Ser vi fremover i tid vil nok kompetansebehovet øke videre. Folk vil studere gjennomsnittlig lengre og færre vil jobbe med enkle mekanisk repetitive jobber som det å scanne varer i en kasse eller stable på et lager. Vi vil derimot få mer tjenesteyting som personlig assistanse, veileding, kursing, kultur, underholdning og reklame. Vi vil også få flere jobber som krever lang utdannelse og kompetanse som forskere, produktutviklere og rådgivere.

 

Samtidig som dette pågår vil vi altså få mer verdiskapning per årsverk. Det betyr bedre materiell og tjenstlig velstand. Noe av denne velstandsøkningen kan byttes med kortere generell arbeidstid. For eksempel innføring av 6-timersdagen eller den 5. ferieuka for alle, eller ta tilbake lørdagen som helgedag. En annen mulighet er innføring av borgerlønn så det blir lettere å leve uten å arbeide i perioder av livet. Lavere pensjonsalder er også en mulighet.

Problemet er bare at den akselererer veldig og rammes mest der folk har lite ekstra kunnskap. Som logistikk, transport osv. Dette sysselsetter ekstremt mange mennesker og vill ramme hardt. Det er ikke like lett å få disse menneskene over i andre stillinger.

[Simen1]

Det stemmer, men nå skjer ikke endringen over natta. Ofte vil folk rekke å drøye yrket til pensjonsalderen, samtidig som rekrutteringen til yrket er null. Med andre ord er det viktig for unge å ta en lang og god utdannelse som ikke lar seg automatisere så lett i framtida.

 

Et av scenariene jeg nevnte var borgerlønn. Dersom det blir mange kronisk arbeidsledige, for eksempel fra logistikk og transport, så kan det bli aktuelt å innføre. Ellers så vil jo mer ferie og kortere arbeidsdager pumpe opp det generelle behovet for antall arbeidere. Det er også fult mulig å omskolere folk fra enkle mekaniserte oppgaver til en del personlige serviceyrker.

[Salvesen.]

Det stemmer, men nå skjer ikke endringen over natta. Ofte vil folk rekke å drøye yrket til pensjonsalderen, samtidig som rekrutteringen til yrket er null. Med andre ord er det viktig for unge å ta en lang og god utdannelse som ikke lar seg automatisere så lett i framtida.

 

Et av scenariene jeg nevnte var borgerlønn. Dersom det blir mange kronisk arbeidsledige, for eksempel fra logistikk og transport, så kan det bli aktuelt å innføre. Ellers så vil jo mer ferie og kortere arbeidsdager pumpe opp det generelle behovet for antall arbeidere. Det er også fult mulig å omskolere folk fra enkle mekaniserte oppgaver til en del personlige serviceyrker.

Helt enig ang utdanning, det blir utrolig viktig i fremtiden. Ang logistikk har jeg selv jobbet med roboter som overtar fra plukkere rundt om i verden, og de som plukker virker ikke å ha så stor fremtid dessverre:\

[Gjest Slettet-aj7hPT]

Med borgerlønn og roboter som arbeider for oss så er jo dette fult mulig, kanskje om en 70 års tid så er dette normalen?

[misanthrope]

Tar nok ikke så lenge som 40 år. 6 timers arbeidsdag kommer i løpet av de neste 20 årene.