Gå til innhold

Ivan (22) har utviklet ultrakjapp skrogteknologi - skal sende skip opp i 80 knop


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

En får vel dessverre anta at professorene og spesialistene som uttaler seg her har rett. 80 knop og 74 % drivstoffsreduksjon høres i overkant optimistisk ut. Det er likevel noe forfriskende med en 22-åring som våger å utfordre det etablerte med sånt pågangsmot.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Hatten av. Det er slike folk verden trenger. Også for å vise at selvstendig tenkning og interesse er viktigere enn studier som gir ferdigtygget kunnskap.

 

Dette virker gjennomtenkt, og nybrytende. Markedet må jo være enormt, -  når forurensning fra skipsfart er større enn hele verdens bilpark.

 

Er det noen steder man kan være med på å investere i dette arbeidet, økonomisk?

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Hatten av. Det er slike folk verden trenger. Også for å vise at selvstendig tenkning og interesse er viktigere enn studier som gir ferdigtygget kunnskap.

 

Dette virker gjennomtenkt, og nybrytende. Markedet må jo være enormt, -  når forurensning fra skipsfart er større enn hele verdens bilpark.

 

Er det noen steder man kan være med på å investere i dette arbeidet, økonomisk?

 

Du kan sikkert få til noe crowd-funding om et utviklingstrinn er klart, så enda et crowd-funding for neste ..

Hva de som crowd-fund'er skal få igjen for støtten er jo også en side av et sånt opplegg.

Lenke til kommentar

Stå på! Som gammel aerodynamiker liker jeg begrepet "luftsmørt" når man snakker hydrodynamikk! En trøst er at de siste til å identifisere paradigmeskifter er "professorer med skylapper", til og med dem som burde huske årsaken til at modelltankforsøket med en modell av Gogstadskipet ble så oppsiktsvekkende... luftsmøring av skroget via luftbobler som fulgte skrogbordene fra baug til hekk!

Lenke til kommentar

Enig med proffessoren. Tenkte meg at kavitasjon kommer til å bli nevnt før eller siden, her nevnes det i den konteksten at den skal "smøre" disse "undervannskruene". Godt tenkt, men den enorme sideeffekten er at HVER boble under vann bidrar til at skipet synker. Litt av det samme problemet med FPSO eller TLP.

Lenke til kommentar

Har gått tvers et par tyfoner på Stillehavet. Der ville et skip med denne konstruksjonen ha blitt vridd og knust etter kort tid. Skal ikke si ved hvor store bølger en slik konstruksjon vil begynne å bryte sammen, men orkan styrke er en helt vanlig vindstyrke på alle hav, der dette skipet ville ha fått problemer. En moderne norsk fiskebåt stikker gjerne til havs under orkan pga at det tryggere der enn ved kai. På en stor katamaran mellom Buenos Aires og Montevideo måtte vi snu ved noe jeg kaller sterk kuling pga at skrogene vridde seg i forhold til hverandre.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

 

alltid noen som kommer forkjøpet altså.. :-(

 

https://www.youtube.com/watch?v=RbDe5dEu07I

 

hydrofoil er nok veien å gå hvis man vil kjøre fort..

https://www.youtube.com/watch?v=ooAAnZIgj8o

Helt til det ligger noe i vannet. Hydrofoil er genialt og skjørt.

ja hvis du er redd for ting i vannet så er saken en annen..

da er det bedre med en slik, nesten umulig å lage noe som bruker mindre energi:

https://www.youtube.com/watch?v=1sDMOa5jqHA

Lenke til kommentar

Det er da forfriskende at nye ideer kommer? Det er i mange som kun ser problemene med det viste konseptet, men det legger kanskje fundamentet for nye løsninger? Etter 31 år som siv.ing vet jeg ihvertfall at selv om man ikke treffer eksakt riktig løsning med en gang, så er utfordinger til for å løses. Ønsker den unge mannen lykke til og håper at ikke "slepetanken" springer lekk (da blir nok moderen sur...).

Lenke til kommentar

Har gått tvers et par tyfoner på Stillehavet. Der ville et skip med denne konstruksjonen ha blitt vridd og knust etter kort tid. Skal ikke si ved hvor store bølger en slik konstruksjon vil begynne å bryte sammen, men orkan styrke er en helt vanlig vindstyrke på alle hav, der dette skipet ville ha fått problemer. En moderne norsk fiskebåt stikker gjerne til havs under orkan pga at det tryggere der enn ved kai. På en stor katamaran mellom Buenos Aires og Montevideo måtte vi snu ved noe jeg kaller sterk kuling pga at skrogene vridde seg i forhold til hverandre.

 

Det er vel nettopp hele prinsippet og tanken bak et SWATH-skrog at det unngår belastninger fra bølgene: https://www.youtube.com/watch?v=m7LGUWYX9ho Et monoskrog, og katamaran for den slags skyld (men du må ikke forveksle katamaran og SWATH) får problemer fordi det har så mye areal i bølgesjiktet at bølgene vil bøye hele skipet. Man kommer riktignok til et kritisk punkt i det bølgehøyden blir så høy at den slår over plattformen på et SWATH-skrog, men det avhenger av skala hvor høye bølger det vil takle. Med et par døgns overfart trenger man ikke legge ut på tur når det er meldt tyfon, da kan man vente til overfarten er trygg slik mange fergeruter legger opp til. Farten er imidlertid kritisk høy med tanke på å støte på flytende objekter i sjøen. Hundrevis av containere mistes årlig og flyter rundt. Men der får man håpe at SWATH-skroget er såpass massivt at det forskyver eller splitter hele containeren, eller at nye radere vil fange dem opp på god avstand.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...