25kg på 10 måneder

[fokkeslasken]

Jeg har slanket meg 25kg på 10 måneder. Alt kun via kosthold. Jeg lurer på hva dere tenker om dette.
Jeg levde ikke etter noe regime i det hele tatt. Vanlig mat. Potetgull med dipp av og til. Kontorjobb. Ingen trening. You get the idea. Jeg veide 115kg og min øverste grense på normal BMI er drøye 85kg. Samt, jeg er hva man vil kalle midt i livet.

Korthistorien:
Jeg endret matregime. Kuttet ut en hel masse greier, og gjorde mitt beste for å holde meg på 1200-1500 kalorier per dag. Kiloene rant av. Og jeg var cirka 90kg ti måneder senere. Da flatet vekttapet av, og jeg mistet motivasjonen. I løpet av det neste året la jeg på meg opp til 96kg. Ett år etter i Desember i fjor begynte jeg igjen, og kiloene gikk fra 96 til de nå cirka 86-87.
Mesteparten av dette datt av frem til januar/februar hvor jeg begynte med klatring. Da stoppet  vekttapet, men midjemålet går ned. Ganske fort, faktisk. Vekten er den samme.

Det jeg har gjort, slik jeg har forklart det for meg selv, er å kutte ut raske ting. Sukker ut. Raske karbohydrater ut. Prosessert hvete og andre kornprodukter er da ut. Godteri er helt ut. Ris. Poteter. Pasta. Alle disse tingene som kort tid etter (noen timer) krever at du forbrenner det eller så vil kroppen lagre det i form av fett.
Jeg har ikke fulgt noen diett. Ikke noen skriverier fra nettet. Ikke noe slikt.
Det eneste jeg har gjort er å kutte ut disse raske greiene hvor kroppen må gjøre et raskt valg. Bruk eller lagre. Og det har fungert formidabelt.

Og det jeg finner "snodig" med alt dette er at det har vært for lett. Jeg sier ikke det for å skryte, men det har vært lett å miste vekt (holde motivasjonen har vært vanskeligere). Jeg mener - når du går gjevnlig ned en drøy halvkilo i uka, da kan man vel få lov til å si at det går lett.

Folk har kalt det galskap og at jeg misbruker kroppen min. Men jeg ser bedre ut enn jeg har gjort på 20 år, og ryggplagene og kneplagene jeg har hatt problemer med er borte. Et lite pluss jeg fikk som jeg ikke regnet med der

Hva tenker dere om dette?

[Countryman]

Stemmer i at det er lett. Det er ekstremt lett og ingen rakettforskning overhodet - derfor får du heller ingen premie av meg haha

Det faktum at du har klart å holde deg unna fastsatte dietter og skriverier på nettet, som jeg kaller "rakettforskning", har nok gjort jobben enda enklere.

 

Snodig nok ryker folk flest da, spesielt etter den første perioden da man har vært flinke og kanskje gått ned 7-8kg. Da blir det vanskelig for mange. Da er det plutselig viktigere å trykke nedpå 6-7 hamburgere og en pall med potetgull fremfor å holde motivasjonen oppe.

Tror ikke det er motivasjon som er hovedproblemet heller, for folk vil jo fryktelig gjerne ned i vekt og nå sine mål.

Psykolog er jeg ikke og kan derfor ikke komme med noen god begrunnelse for at 90% ikke får det til - men psykologi er det nok.

 

Det som er helt sikkert er at de som faktisk får det til - ja de får det til så det ljomer

 

Vanskelig kan jeg forstå at det er, å opprettholde den lave kroppsvekten over tid. Man slutter gjerne å loggføre kaloriinntaket og begynner i det små å spe på litt og litt ekstra til hvert måltid, helst uten å merke det selv. Det er som om kroppen ønsker å legge på seg igjen, sakte men sikkert over tid - så dette er den tøffe jobben

Endret 14. juni 2016 av Countryman

[fokkeslasken]

Til å begynne med vil jeg bare understreke at jeg deler av erfaring her. Dette er ikke destillert kunnskap fra utallige blogger.

Jeg tror veldig mange ryker på den "feilen" om å øke kaloriforbruket uten å senke inntaket langt nok. Eller, "trening" som det heter. Og det er kanskje der veldig mange ryker ut. Trening er en stor forandring i livet. Det tar tid. Man må planlegge. Derimot det å spise, det gjør vi alle. Man legger ikke noe til eller fjerner noe fra livets rutine. Man endrer noe man allerede gjør.
Jeg tror det er en betraktelig mindre forandring av livet. Og det er vel der folk sliter tror jeg. Man endrer for mye i livets rutine, og man klarer ikke fortsette. Det blir for mye jobb. Det blir unaturlig.
Men, si, hva om du endrer middagen du skulle ha fra en sausdekket kaloribombe til et noe bedre alternativ?

Og det er vel der jeg har jobbet mye. For kroppen er ikke dum. Den forstår når du prøver å lure den. Og den svarer da med å bli sulten.
Kanskje den hardeste leksjonen jeg har hatt igjennom dette er å lære og være sulten. Det må man tåle. For kroppen vil klage så fort du endrer inntaket.

Leksjon nummer en: Lær å tåle sulten. Kroppen vil be om absolutt alt den kan få tak i. Derfor blir man sulten bare av å se en disk i bakeriet. Ikke fordi man er sulten, men fordi kroppen sier at "hey! her har du en sjans til å fylle opp". Kunsten er å forstå når det skjer at det er det som skjer.

Leksjon nummer to: Lær å spise sakte. Bare det i seg selv kan kutte halvparten av inntaket av måltidet. En hamburger er 700-900 kalorier. Du spiser den på 2 minutter, og kroppen rekker ikke reagere. Du topper det av med løkringer, påmmfri og brus.

Leksjon nummer tre: Stopp når du er ferdig. Men for at det skal ha noen misjon: Spis sakte.

[vidor]

Du har forstått det. Dietter fungerer ikke, men livsstilsendringer og fornuftige spisemønster over tid gjør det, samt å avstå fra komfort-spising. Det å leve på 3 tørre knekkebrød daglig i hele Januar er litt passé, eller burde i alle fall være det. Du er statistisk i gruppen på 4% som klarer å holde vekta nede etter en stor vektnedgang, så du er i eksklusivt selskap.

[fokkeslasken]

Virkelig? Er det bare 4%? Da må jeg si at det faller meg inn at folk kanskje vil (eng: "want to") slite. Kanskje de har en overbevisning om at det må være plagsomt å gå ned i vekt. Om man ikke jogger daglig og spiser sponplater og gress, da gjør man det ikke "årntli'" - kanskje.

Jeg har venner som forsøker å gå ned i vekt, og ingen får det til. De spør meg hvordan i h****** jeg har kunnet klare dette, og jeg forteller stort sett at det er viktig å ikke gjøre for store forandringer i hverdagen. Begynn med noe smått, pleier jeg å si. Gjør det til en vane.

Da pleier jeg å spørre: Om du kan forbedre en eneste ting du gjør hver dag, hva kunne det være?

Svarene er typisk mindre øl, sove mer, sunnere mat.

 

Mitt tips til dem og alle dere som leser dette: Plukk kun èn ting. Start med mindre salt, for eksempel. Ta mindre salt på maten. Eller enda bedre, slutt med tilsatt salt. Gjør dette i tre uker (21 dager) i strekk. Ikke gjør noe mer enn dette. Vær da obs på at de fleste krydder er saltbasert (t.o.m. om de heter noe med "pepper"), så les på krydderboksene.

Klarer du dette i tre uker kan jeg garantere målbar vektnedgang og en ny vane kroppen din kommer til å sette virkelig pris på.

 

Og det viktigste, om du er en som sliter med vekten, du beviser for deg selv at du kan skape nye og bedre vaner i livet ditt.

 

Feilen nær sagt alle gjør (96% kanskje?) er at de blir utålmodige. De vil gjøre mer. De begynner å jogge. Spise vond mat. Etter en uke eller to spiser de samme mat med salt uten å jogge slik de pleide før.

 

Èn ting. 21 dager.

[zeebra]

Du har forstått det. Dietter fungerer ikke, men livsstilsendringer og fornuftige spisemønster over tid gjør det, samt å avstå fra komfort-spising. Det å leve på 3 tørre knekkebrød daglig i hele Januar er litt passé, eller burde i alle fall være det. Du er statistisk i gruppen på 4% som klarer å holde vekta nede etter en stor vektnedgang, så du er i eksklusivt selskap.

 

Helt riktig. Det er derfor dietter normalt sett ikke virker, for det er kun en midlertidig "greie".

 

Man må egentlig kun finne sitt eget optimale kosthold. Å sulte seg selv er totalt unødvendig. Men det er også spising når man ikke er sulten.

[fokkeslasken]

 

Du har forstått det. Dietter fungerer ikke, men livsstilsendringer og fornuftige spisemønster over tid gjør det, samt å avstå fra komfort-spising. Det å leve på 3 tørre knekkebrød daglig i hele Januar er litt passé, eller burde i alle fall være det. Du er statistisk i gruppen på 4% som klarer å holde vekta nede etter en stor vektnedgang, så du er i eksklusivt selskap.

 

Helt riktig. Det er derfor dietter normalt sett ikke virker, for det er kun en midlertidig "greie".

 

Man må egentlig kun finne sitt eget optimale kosthold. Å sulte seg selv er totalt unødvendig. Men det er også spising når man ikke er sulten.

 

Du har helt rett. For øyeblikket skriver jeg en bok om temaet, for det er mye som er selvfølgelig som folk ikke vet.