Kompromiss eller ikke?

[AnonymDiskusjon]

Tja, skriver her nå - for å se om det kun er meg eller hva som er.

 

Jeg har vært sammen med ei i 2,5 år nå. Blir 3 til høsten.

Vi kan fastslå med engang, at jeg er den som er mer følelsemessig involvert enn motparten.

Hvertfall, sånn det fremstår vel og merke fra min side.

 

Jeg liker å tro jeg er åpen og tolerant for det meste. Og i starten, sa hun at hun ville ha muligheten til å utforske andre kvinner, noe jeg sa meg enig i. Herregud, det er jo en filleting den dag idag.

 

Jeg blir så og si aldri sjalu ei heller misunnelig på folk, da jeg velger å være godtroende på folk til det motsatte er bevist, ja - jeg vet det så godt selv, at det er å være naiv og jeg setter meg selv opp for skuffelse, dog - så føler jeg at det veier opp med positivitet og glede.

 

Nå har hun hele tiden vært usikker på både det ene og det andre, mtp. forhold, og som i alle forhold har det vært oppturer og nedturer, men greia er liksom at vi hadde en 4-kant her for lenge siden, også helt greit, ganske bra faktisk.

 

Men her var det ei lesbisk jente, i ettertid har det jo utviklet seg til at dama vil "ha ei jente i ny og ne" til å "jeg kunne godt tenkt meg en kjæreste nummer 2" til at hun faktisk tenker på denne lesbiske damen som en kjæreste.

 

Vi to er samboere, men helt siden hun entret livet, så hemmeligholder hun ting, unngår ukritisk og fortelle om sine dager, altså - alt som var normalt før, føler jeg at jeg nesten må dra og hale ut av henne.

 

Vi har hatt en del diskusjoner rundt dette, i tillegg så vil hun ha muligheten til ukritisk kunne sjekke opp vilkårlige jenter og kunne dra hjem til dem uten å måtte si i fra om det. Ellers så føler hun seg "kvelt" og "sperret" inne. Dog skal sies, at hun har oppfordret meg til å finne jenter hun også. Noe jeg etterhvert ble komfortabel med tanken på.

 

Og når jeg til slutt fortalte henne det, så sa hun rett ut at "nei. Det vil jeg ikke at du skal gjøre" og fulgte opp med å si "det er fordi jente sex er i mine øyne mindre verdt enn gutt/jente", så basically fratok hun meg den muligheten til å kanskje cope bedre med hun og "kjæresten" sin er på godfot med hverandre.

 

Selvsagt når vi diskuterer dette, for jeg mener litt sånn at rett skal være rett, så ender det alltid opp med at jeg uansett hva hun sier fra sitt hold, at jeg må unnskylde meg og hun har alltid en bortforklaring eller unnskyldning. Jeg føler at hun aldri tar ansvar, inntil vi hadde en skikkelig krangel i forrige uke på dette temaet, hvor jeg tømte min frustrasjon over hele situasjonen og dro den kanskje litt langt, med å kalle opp kjæreste nummer 2 (hun bor i Tr.heim, så sa det ikke til henne, men omtalte henne), og sa vel videre at er du seriøst villig til å la hun homewrecke alt vi har opplevd? Bare fordi, at det aldri er kompromiss - det er kun hennes vei og ingen gyldig middelvei.

 

Hun sier at hun ikke vil bli ilagt restriksjoner på ting, for da får hun en enda større trang til å gjøre det.

 

Men jeg mener, hvis jeg skal føye meg på ting som hun vil ha. Da er det rett og rimelig at det skal gå andre veien også. Kompromisser, gi og ta?

 

Og det som er morsomt er jo, at hun sier jo aldri unnskyld for ting, som hun drar over streken.

 

også blir jeg straffet etter diskusjoner/krangle runder med at jeg blir behandlet som en totalt fremmed.

 

haha, det er så mye. Men jeg kjenner jeg er lei - men som sagt, jeg klarer jo ikke bare å droppe det heller da.

Anonymous poster hash: eda4a...107

[Eirik Blodøks]

 

 

 

Det hun driver å sier her er berre bullshit. Egoistiskfra hennes side. 

 

For å oppsummere (eg skal ha alle fordelene men ingen av ulempene, men du skal ha den frihet eg tillater). Høyrest det rimelig ut? 

 

 

Det er ikkje riktig, og ikkje rettferdig. Det hun sier om verdi av forskjellige typer sex er tull. Sex er sex i den virkelige verden. Ville satt helen i gulvet og sagt det at det er rein forskjellsbehandling. Dersom hun ikkje kan klare eller ville forstå det er hun jo helt på jordet. 

[AnonymDiskusjon]

Still dama opp til veggen, gi henne et ultimatum, deg eller lespa. Så enkelt. Hun er ferdig med deg og ønsker nok bare å beholde deg av praktiske grunner og mindre styr med flytting osv. 

 

Når det ikke er mye rom for åpne samtaler om hva som skjer, hvordan ting går osv. er det ikke mye rom for et forhold. 

Anonymous poster hash: 64a9b...f56

[AnonymDiskusjon]

TS her;

 

Ultimatum funker ikke, da hun har sagt at hun kommer ikke til å gi slipp på den lesbiske jenta (forsøkte med dette for en stund siden), og at hun har kommet inn i livet hennes for å bli.

Anonymous poster hash: eda4a...107

[Eirik Blodøks]

 

TS her;

 

Ultimatum funker ikke, da hun har sagt at hun kommer ikke til å gi slipp på den lesbiske jenta (forsøkte med dette for en stund siden), og at hun har kommet inn i livet hennes for å bli.

 

Anonymous poster hash: eda4a...107

 

 

Hun kan da ikkje seriøst forvente at hun skal ha helt frie tøyer mens du sitter der og er begrenset til å tvinne tommler? Skal være godt blokkert for å ikkje sjå noko gale med det bildet. 

 

Ut i fra det du skriver TS virker det som ho mangler respekt for deg, noko som sjølvsagt ikkje fungerer i noko seriøst forhold. 

[zebrazett]

Synes ikke dette er rettferdig mot deg. Det er ikke bare at hun ønsker å utforske den seksuelle siden, men hun har faktisk et FORHOLD til en annen person. Det burde ikke spille noen rolle om det er ei jente eller en gutt. Det er på grensen til polygami. Jeg spår at dette ender i at hun dumper deg (til tross for at du har vært veldig ettergivende). Hun har allerede valgt en annen person over deg, når du har gjort det klart at dette ikke er greit fra din side. 

Kan det være at hun holder på å bytte lag fullstendig og at du er et cover inntil videre? 

 

Håper dette ordner seg for deg, men tror egentlig eneste måten du kan gå ut av dette med rak rygg er å gå nå.

[AnonymDiskusjon]

TS her:

Ja, det jeg mener også.

 

Problemet mitt, er at jeg ut ifra alt sammen, vi snakker om når hun reiser bort for å besøke venner/slekt - så hører jeg aldri noe fra henne, hun forklarer det med at det skjer så mye hele tiden at hun ikke har tid.

 

Noe jeg mener er bullshit, som jeg sier til henne - jeg krever ikke oppmerksomheten din og skal vite hva du driver med - men sender jeg en melding eller ringer, så burde jeg nesten forvente å få ett svar. Ikke bare "god morgen" og "natta" uten å faktisk svare på, når det er noe jeg konkret lurer på (som regel hverdagslige ting).

 

Får det til å fremstilles, som om hun er med i en actionfilm ala Crank, hvor det er 110% tempo og ikke tid til å sette av 5 minutter for en samtale eller gi meg ett svar da.

Noe som er merkelig, for hun sier hun ikke har tid til å sjekke tlf, men dæven å god tid hun har når jeg er med på turene eller når vi er hjemme.

 

Og alt dette fører til at jeg blir sykt frustret og små sint, for hvor vanskelig er det å gi ett svar - sånn uansett. Alltid trekker man på skuldrene eller "jeg vet ikke".

 

Så nå føler jeg at jeg har gått fra en positiv og blid mann som er blitt redusert til en grinebiter som sitter hjemme og venter på "next thing"..

 

 

Anonymous poster hash: eda4a...107

[stigfjel]

Skaff deg litt selvrespekt og dump hespetreet. Ut i fra det du forteller er du i hennes øyne verdt mindre enn brukt dasspapir. Du fortjener mye bedre enn som så.

[guest_anon]

Du både kan ikke, og burde ikke prøve å forandre henne eller hvordan hun er mot deg. Hun er mot deg som hun ønsker å være, hvis hun ikke får lov til å være som hun vil så vil hun ikke være lykkelig. Dette har hun sagt ifra om. 

 

Det du må gjøre, er å finne ut om du selv er lykkelig hvis hun skal gjøre som hun vil. Hun skal ikke få begrense deg heller. Som det er nå virker det som om du er ulykkelig og hun lykkelig. Jeg tror ikke du genuint vil ha deg med ei anna jente, du vil ut av forholdet og finne noen på din bølgelengde. 

[AnonymDiskusjon]

1. Du er ulykkelig med forholdet.

2. Hun respekterer ikke deg

3. Drar på turer til "familie/venner" (sikker kjæreste nr.2)

 

Dette kommer bare til å slite deg ut, hun drar deg bare lengre og lengre ned. Slik som hun oppfører seg nå er det bare en ting du trenger å gjøre. Det er å tenke på deg selv. 

 

Hva er det beste for deg?

Er du lykkelig der du er nå?

Hva kan til for at du blir lykkelig?

Er hun verdt alt det du går igjennom for henne?

Anonymous poster hash: 64a9b...f56

[Bjerknez]

Si meg en ting... eier ikke folk bein i nesa nå om dagen?

[Kikert]

Dårlig råd fra meg

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 13. juni 2016 av Belphegor

[AnonymDiskusjon]

^ Så på en stand up komiker på netflix i går, han snakket om det der..

 

Tar det som det er jeg, litt-på-spissen humor.

Anonymous poster hash: eda4a...107

[Leo_]

Kjære vene... Du trenger å ha litt respekt for deg selv. Ser du ikke at du bare er et psykisk leketøy som hun kan hersje med, tråkke ned i dritten, men som er kjekk å ha i ny og ne..?

[Gjest Bruker-245639]

 

TS her;

 

Ultimatum funker ikke, da hun har sagt at hun kommer ikke til å gi slipp på den lesbiske jenta (forsøkte med dette for en stund siden), og at hun har kommet inn i livet hennes for å bli.

 

Anonymous poster hash: eda4a...107

 

Tøffel.

 

Spark henne ut av livet ditt og se deg aldri tilbake.

[*F*]

Stiller meg bak de amdre. det her går bare ikke.

Hun ligger med andre jenter, men nekter deg å gjøre det samme, det får da være grenser.

 

Du burde avslutte, og dersom du av en eller anna grunn ikke vil det burde du i det minste ikke bry deg om hva hun mener når det gjelder å sexe med andre. Rett skal være rett.

[AnonymDiskusjon]

Synes du det er greit at hun har en kjæreste nummer 2 og aktivt sjekker opp andre? Eller var det noe du gikk med på bare for å "holde på henne"? Helt ærlig…

 

Føler du selv behov for å ha muligheten til å aktivt sjekke opp andre og innlede intime relasjoner med andre? Eller er det kun et resultat av en oppfatning av rettferdighet og at "får hun lov, så må jeg få lov"?

 

Svarene på disse to spørsmålene vil egentlig si det hva du bør gjøre. Sånn det høres ut for meg, så sitter du igjen med svarteper i dette forholdet; det er ikke sunt for deg slik det er nå. Enten så må dere to snakke skikkelig ut sammen og komme frem til en ordning dere begge kan leve med, eller så må dere rett og slett gå fra hverandre.

Anonymous poster hash: a8743...a87

[AnonymDiskusjon]

 

Synes du det er greit at hun har en kjæreste nummer 2 og aktivt sjekker opp andre? Eller var det noe du gikk med på bare for å "holde på henne"? Helt ærlig…

 

Føler du selv behov for å ha muligheten til å aktivt sjekke opp andre og innlede intime relasjoner med andre? Eller er det kun et resultat av en oppfatning av rettferdighet og at "får hun lov, så må jeg få lov"?

 

Svarene på disse to spørsmålene vil egentlig si det hva du bør gjøre. Sånn det høres ut for meg, så sitter du igjen med svarteper i dette forholdet; det er ikke sunt for deg slik det er nå. Enten så må dere to snakke skikkelig ut sammen og komme frem til en ordning dere begge kan leve med, eller så må dere rett og slett gå fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: a8743...a87

 

 

Kjæreste nummer 2. Vet du, det er noe jeg er veldig frem og tilbake på. Ene øyeblikket helt OK, andre øyeblikket ikke. Det går mer på at så lenge jeg er fornøyd med omsorg og kjærlighet, så er det helt OK. Hun har gått fra å være nysgjerrig til å være helt for polygami(hun sier hun er det, og at hun har kjærlighet nok for 2, derimot tror jeg det er noe hun har tatt til seg fra hun andre som faktisk er det), og jeg har sagt og mener at det er helt greit - så lenge hun faktisk klarer og vise at hun klarer det. Noe hun har slitet med, da hun ofte etter å ha vært med denne damen, bare er fysisk tilstedeværende og psykisk helt borte.

 

Dette har jeg sagt at går ikke, for jeg blir skadelidende som følger av det. Hun unnskylder seg med at det er så sjeldent de ser hverandre at det blir altoppslukende, og meg ser hun hele tiden. Likevel føler jeg at det ikke helt stemmer, når hun sier det. For jeg kjenner veldig godt forskjell på når hun er tilstede mentalt kontra når hun ikke er det.

 

Jeg har sagt at det ikke er greit med å farte rundt sjekke opp andre. Det har hun ikke gjort enda(hun har ikke hatt muligheten), vi er ikke av sorten som drar ut så mye på byen eller fester rundt, da vi er opptatt av trening begge to.

 

Og det med rettferdighet, det er litt sånn - jeg må ikke, selv om hun føler hun "må"/har "behov". Når hun ikke klarer å gi meg den oppmerksomheten og omsorgen jeg gir henne kontra det hun gir meg, så må jeg ærlig innrømme at tanken frister noe sinnssykt.

 

Uansett, satt å reflekterte ganske greit i går, og har kommet frem til følgende:

• Skal dette funke, for alle parter - må alle kortene på bordet, ikke ha meg som bruk og kast (direkte eller indirekte spiller ingen rolle, det er det slutt på).
• Ikke mer hemmelighold av ting eller unnvike å fortelle meg om ting (rett og slett åpne seg).
• gi meg den gjensidige respekten jeg har utvist mot henne.

Er hun ikke villig til dette, så gidder jeg ikke å stange hodet i veggen lenger. Enkelt og greit.

Da får jeg heller bare bite i det sure eplet og komme meg videre.

 

 

Anonymous poster hash: eda4a...107

[AnonymDiskusjon]

Uansett, satt å reflekterte ganske greit i går, og har kommet frem til følgende:

• Skal dette funke, for alle parter - må alle kortene på bordet, ikke ha meg som bruk og kast (direkte eller indirekte spiller ingen rolle, det er det slutt på).
• Ikke mer hemmelighold av ting eller unnvike å fortelle meg om ting (rett og slett åpne seg).
• gi meg den gjensidige respekten jeg har utvist mot henne.

Er hun ikke villig til dette, så gidder jeg ikke å stange hodet i veggen lenger. Enkelt og greit.

Da får jeg heller bare bite i det sure eplet og komme meg videre.

 

 

Anonymous poster hash: eda4a...107

 

 

Det høres fornuftig ut.

 

Problemet med polyamori er at det i stor grad er "uutforsket territorie", og forumkrigere på steder som dette sitter ofte fast i det monogame tankesettet - idéen om at ett menneske skulle kunne fylle absolutt alle ens behov og alle krumspringene og begrensningene man setter på seg selv og andre for å få noe slikt til å funke vil prege nær sagt alle råd du kommer til å få her.

 

Du virker godt reflektert, og later til å kunne klare å ta et skritt tilbake og se nøkternt på hvilke behov du faktisk har i din relasjon til henne, hvilke av disse du føler blir tilfredsstilt og ikke minst hva du selv har å tilby. Åpen og ærlig kommunikasjon er helt essensielt i alle forhold, men spesielt i polyamorøse sådan og det virker som om du er på rett vei her.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: a8743...a87

[Leo_]

Høres bra ut