TITAN.UIO.NO: – Hvis folk kan bruke strøm når det er som lysest ute, vil mye være gjort

[MrEspen]

Her ser du korleis forbruket varierer gjennom døgeret: http://www.statnett.no/en/Market-and-operations/Data-from-the-power-system/Production-and-consumption/

Jeg ble faktisk overrasket over hvor lite det svinger i løpet av en periode, jeg tok den første uken i januar, for å få en periode hvor jeg antar det er mye oppvarming av bolig og da ser tallene slik ut:

 

Max: 23 867 MWh

Min: 17 626 MWh

Avg: 21 447 MWh

 

Det er jo selvfølgelig litt å gå på her, men det ser jo ikke ut som man har veldig mye å tjene på og jevne ut den periodiske svigningen. Da er det heller forskjellen på max forbruk på vinter kontra min forbruk på sommer, men det er litt vanskelig å legge vinterens forbruk til oppvarming av bolig til juni...

[Sturle S]

 

Her ser du korleis forbruket varierer gjennom døgeret: http://www.statnett.no/en/Market-and-operations/Data-from-the-power-system/Production-and-consumption/

Jeg ble faktisk overrasket over hvor lite det svinger i løpet av en periode, jeg tok den første uken i januar, for å få en periode hvor jeg antar det er mye oppvarming av bolig og da ser tallene slik ut:

 

Max: 23 867 MWh

Min: 17 626 MWh

Avg: 21 447 MWh

 

Det er jo selvfølgelig litt å gå på her, men det ser jo ikke ut som man har veldig mye å tjene på og jevne ut den periodiske svigningen.

Filtrerer du ut den delen som går til kraftkrevjande industri, som er ganske konstant gjennom heile døgeret og året, er svingningane store. Kraftkrevjande industri skal i prinsippet vere samlokalisert med produksjon, og får redusert nettleige nettopp fordi dei ikkje legg last på straumnettet. Dei siste åra har trenden dessverre vore å samlokalisere industrien med litt produksjon, og sende rekninga på transporten av resten av krafta som industrien treng til vanlege forbrukarar. :-(

 

Da er det heller forskjellen på max forbruk på vinter kontra min forbruk på sommer, men det er litt vanskelig å legge vinterens forbruk til oppvarming av bolig til juni...

 

I juni er tilfelding produksjon òg ganske låg her i landet, og evt solenergi vil berre erstatte magasinert vasskraft utan å møte nokon flaskehalsar i nettet. Om du har eit varmemagasin, er det betre å starte oppvarminga til hausten når haustflaumane kjem, gjerne saman med mykje vind.

[MrEspen]

 

 

Her ser du korleis forbruket varierer gjennom døgeret: http://www.statnett.no/en/Market-and-operations/Data-from-the-power-system/Production-and-consumption/

Jeg ble faktisk overrasket over hvor lite det svinger i løpet av en periode, jeg tok den første uken i januar, for å få en periode hvor jeg antar det er mye oppvarming av bolig og da ser tallene slik ut:

 

Max: 23 867 MWh

Min: 17 626 MWh

Avg: 21 447 MWh

 

Det er jo selvfølgelig litt å gå på her, men det ser jo ikke ut som man har veldig mye å tjene på og jevne ut den periodiske svigningen.

 

Filtrerer du ut den delen som går til kraftkrevjande industri, som er ganske konstant gjennom heile døgeret og året, er svingningane store.

 

Hvem som forbruker kraften endrer vel ikke potensialet. Svigningene er fortsatt på like "få" MWh i løpet av et døgn. Men det er mulig at strøm brukt til kraftkrevende industri ikke belaster nettet i like stor grad? I.o.m at disse stort sett er lokalisert nær kraftverkene?

 

 

Da er det heller forskjellen på max forbruk på vinter kontra min forbruk på sommer, men det er litt vanskelig å legge vinterens forbruk til oppvarming av bolig til juni...

I juni er tilfelding produksjon òg ganske låg her i landet, og evt solenergi vil berre erstatte magasinert vasskraft utan å møte nokon flaskehalsar i nettet. Om du har eit varmemagasin, er det betre å starte oppvarminga til hausten når haustflaumane kjem, gjerne saman med mykje vind.

 

Nå spør jeg av uvitenhet, ikke for å krangle: Hva slags varmemagasin har vi for private husholdninger (og kontorbygg) som kan varme min bolig (og varmtvann) i november-april med energi tatt ut fra nettet på høsten?

[Sturle S]

Hvem som forbruker kraften endrer vel ikke potensialet. Svigningene er fortsatt på like "få" MWh i løpet av et døgn. Men det er mulig at strøm brukt til kraftkrevende industri ikke belaster nettet i like stor grad? I.o.m at disse stort sett er lokalisert nær kraftverkene?

 

Jau, nettopp det er poenget. Det lokale nettet er kanskje ikkje sterkt nok til å få krafta ut til forbrukarar i andre delar av landet. Om det regnar kraftig og alle dei lokale småkraftverka produserer for fullt midt på natta, er det ikkje sikkert at kraftnettet er sterkt nok til å få denne krafta ut i verda. Når forbruket lokalt er for lågt, må dei la vatnet renne forbi turbinane. Når det har vore tørt i vekevis, er det heller ikkje sikkert kraftnettet er sterkt nok til å importere all straumen som må til for at alle skal kunne lage middag og lade elbilen når dei kjem heim frå jobb. Problema er i prinsippet like, og har to alternative løysingar. Den dyre løysinga er å byggje meir kraftnett og sende rekninga til alle. Den billige løysinga er å at mange flyttar litt på noko av forbruket når det trengst, mot rabatt på nettleiga. Her er det nemnt sol, som er veldig lett å illustrere problemet med, sidan solenergiproduksjonen varierer i ein døgnsyklus. Vind- og vasskraft har andre syklusar.

 

Nå spør jeg av uvitenhet, ikke for å krangle: Hva slags varmemagasin har vi for private husholdninger (og kontorbygg) som kan varme min bolig (og varmtvann) i november-april med energi tatt ut fra nettet på høsten?

 

Dei som har energibrønn kan pumpe varmen ned der. Elles finst det løysingar som lagrar varmen rett under huset eller under hagen. I Nederland er det minst ein flyplass som sparer brøyteutgifter om vinteren og sparer asfalten om sommaren, ved å sirkulere vatn i røyr under asfalten og ned i grunnen om sommaren og på dagar med kuldegrader. Om sommaren flyttar vatnet varme frå asfalten ned i grunnen, slik at asfalten ikkje vert mjuk i solsteiken. Om vinteren kjem varmen opp att og hindrar regn i å fryse til is på rullebana. Systemet er både effektivt og billig i drift.

 

TU skreiv for eit par månadar sidan om eit norskutvikla system som skal lagre varme på Færøyane, slik at dei kan gjere seg uavhengige av fossil energi, men eg trur ikkje det er eigna for privathus.

[Håvar Bettum]

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

 

Vi burde kanskje stoppet eksport av olje, gass og fisk også så vi fikk beholde dette selv til svært lav pris? Eller ville det etterhvert medført at produksjon hadde blitt redusert, mindre effektiv og etterhvert stoppet opp og gitt oss underskudd av varer/tjenester?

 

Handel gjør oss rikere, elektrisitet ikke noe unntak, og både varme og strøm kan vi velge å produsere selv om vi synes det blir for dyrt å kjøpe. Blir prisene høye vil det også lønne seg å produsere enda mer for å selge og tjene penger.

 

Slik fungerer markedsøkonomi og fri handel; det balanserer seg selv med tilbud og etterspørsel.

[FrihetensRegn]

 

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

Vi burde kanskje stoppet eksport av olje, gass og fisk også så vi fikk beholde dette selv til svært lav pris? Eller ville det etterhvert medført at produksjon hadde blitt redusert, mindre effektiv og etterhvert stoppet opp og gitt oss underskudd av varer/tjenester?

 

Handel gjør oss rikere, elektrisitet ikke noe unntak, og både varme og strøm kan vi velge å produsere selv om vi synes det blir for dyrt å kjøpe. Blir prisene høye vil det også lønne seg å produsere enda mer for å selge og tjene penger.

 

Slik fungerer markedsøkonomi og fri handel; det balanserer seg selv med tilbud og etterspørsel.

 

 

Vi har overflod av fisk, olje og gass. Strøm er derimot en begrenset ressurs og noe vi må ta vare på.

[Sturle S]

Vi har overflod av fisk, olje og gass. Strøm er derimot en begrenset ressurs og noe vi må ta vare på.

 

Hehe, ja når ein les kommentarfeltet her kan ein av og til få inntrykk av at nokon trur det. :-D

[Ketill Jacobsen]

 

Her ser du korleis forbruket varierer gjennom døgeret: http://www.statnett.no/en/Market-and-operations/Data-from-the-power-system/Production-and-consumption/

Jeg ble faktisk overrasket over hvor lite det svinger i løpet av en periode, jeg tok den første uken i januar, for å få en periode hvor jeg antar det er mye oppvarming av bolig og da ser tallene slik ut:

 

Max: 23 867 MWh

Min: 17 626 MWh

Avg: 21 447 MWh

 

Det er jo selvfølgelig litt å gå på her, men det ser jo ikke ut som man har veldig mye å tjene på og jevne ut den periodiske svigningen. Da er det heller forskjellen på max forbruk på vinter kontra min forbruk på sommer, men det er litt vanskelig å legge vinterens forbruk til oppvarming av bolig til juni...

 

 

Gjennomsnittlig 21.447 MWh (per time) tilsvarer et årsforbruk på 187 TWh. Årsforbruket er vel nærmere 125 TWH, så det må være noe galt med disse tallene!

[MrEspen]

 

 

Her ser du korleis forbruket varierer gjennom døgeret: http://www.statnett.no/en/Market-and-operations/Data-from-the-power-system/Production-and-consumption/

Jeg ble faktisk overrasket over hvor lite det svinger i løpet av en periode, jeg tok den første uken i januar, for å få en periode hvor jeg antar det er mye oppvarming av bolig og da ser tallene slik ut:

 

Max: 23 867 MWh

Min: 17 626 MWh

Avg: 21 447 MWh

 

Det er jo selvfølgelig litt å gå på her, men det ser jo ikke ut som man har veldig mye å tjene på og jevne ut den periodiske svigningen. Da er det heller forskjellen på max forbruk på vinter kontra min forbruk på sommer, men det er litt vanskelig å legge vinterens forbruk til oppvarming av bolig til juni...

 

 

Gjennomsnittlig 21.447 MWh (per time) tilsvarer et årsforbruk på 187 TWh. Årsforbruket er vel nærmere 125 TWH, så det må være noe galt med disse tallene!

 

Tall fra første uke i januar, se innlegg.

[Håvar Bettum]

 

 

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

Vi burde kanskje stoppet eksport av olje, gass og fisk også så vi fikk beholde dette selv til svært lav pris? Eller ville det etterhvert medført at produksjon hadde blitt redusert, mindre effektiv og etterhvert stoppet opp og gitt oss underskudd av varer/tjenester?

 

Handel gjør oss rikere, elektrisitet ikke noe unntak, og både varme og strøm kan vi velge å produsere selv om vi synes det blir for dyrt å kjøpe. Blir prisene høye vil det også lønne seg å produsere enda mer for å selge og tjene penger.

 

Slik fungerer markedsøkonomi og fri handel; det balanserer seg selv med tilbud og etterspørsel.

 

 

Vi har overflod av fisk, olje og gass. Strøm er derimot en begrenset ressurs og noe vi må ta vare på.

Strøm blir kun en begrenset ressurs når det ikke lønner seg å produsere mer av den, og kun manglende handel er derfor begrensningen.

 

Vi kan i Norge produsere uendelig mye mer energi fra både sol, vind og vann i ulike former, og i et velfungerende marked så tilpasser dette seg automatisk.

 

Hvis vi som forbrukere synes prisen er for høy så har vi valget å bruke mindre og mer bevisst, Enøk-tiltak eller produsere mer av energien selv.

 

Det er ikke noe som heter overflod i noe marked mer enn kort sikt. Blir det overflod synker prisene til et nivå det ikke lønner seg å produsere. Derfor vil markeder alltid svinge i pris og mengde i takt med tilbud og etterspørsel.

 

At vi handler med strømmen sikrer oss derfor bare å få mer av den tilgjengelig. Man skal være nokså erkekommunist for å mene noe annet.

[Ketill Jacobsen]

 

 

 

Her ser du korleis forbruket varierer gjennom døgeret: http://www.statnett.no/en/Market-and-operations/Data-from-the-power-system/Production-and-consumption/

Jeg ble faktisk overrasket over hvor lite det svinger i løpet av en periode, jeg tok den første uken i januar, for å få en periode hvor jeg antar det er mye oppvarming av bolig og da ser tallene slik ut:

 

Max: 23 867 MWh

Min: 17 626 MWh

Avg: 21 447 MWh

 

Det er jo selvfølgelig litt å gå på her, men det ser jo ikke ut som man har veldig mye å tjene på og jevne ut den periodiske svigningen. Da er det heller forskjellen på max forbruk på vinter kontra min forbruk på sommer, men det er litt vanskelig å legge vinterens forbruk til oppvarming av bolig til juni...

 

 

Gjennomsnittlig 21.447 MWh (per time) tilsvarer et årsforbruk på 187 TWh. Årsforbruket er vel nærmere 125 TWH, så det må være noe galt med disse tallene!

 

Tall fra første uke i januar, se innlegg.

 

 

Jeg leste nok ditt innlegg litt overflatisk. Men nå skjønner jeg ikke hva du vil fram til. Dersom det er like kaldt hver dag i denne uken  din i januar, så er det jo ganske store variasjoner. Hva er poenget ditt?

[FrihetensRegn]

 

 

 

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

Vi burde kanskje stoppet eksport av olje, gass og fisk også så vi fikk beholde dette selv til svært lav pris? Eller ville det etterhvert medført at produksjon hadde blitt redusert, mindre effektiv og etterhvert stoppet opp og gitt oss underskudd av varer/tjenester?

 

Handel gjør oss rikere, elektrisitet ikke noe unntak, og både varme og strøm kan vi velge å produsere selv om vi synes det blir for dyrt å kjøpe. Blir prisene høye vil det også lønne seg å produsere enda mer for å selge og tjene penger.

 

Slik fungerer markedsøkonomi og fri handel; det balanserer seg selv med tilbud og etterspørsel.

Vi har overflod av fisk, olje og gass. Strøm er derimot en begrenset ressurs og noe vi må ta vare på.

Strøm blir kun en begrenset ressurs når det ikke lønner seg å produsere mer av den, og kun manglende handel er derfor begrensningen.

 

Vi kan i Norge produsere uendelig mye mer energi fra både sol, vind og vann i ulike former, og i et velfungerende marked så tilpasser dette seg automatisk.

 

Hvis vi som forbrukere synes prisen er for høy så har vi valget å bruke mindre og mer bevisst, Enøk-tiltak eller produsere mer av energien selv.

 

Det er ikke noe som heter overflod i noe marked mer enn kort sikt. Blir det overflod synker prisene til et nivå det ikke lønner seg å produsere. Derfor vil markeder alltid svinge i pris og mengde i takt med tilbud og etterspørsel.

 

At vi handler med strømmen sikrer oss derfor bare å få mer av den tilgjengelig. Man skal være nokså erkekommunist for å mene noe annet.

Om du ønsker å gjøre strømmen mye dyrere for nordmenn flest så kan jeg skjønne at du vil satse på sol og vind, noe som har gjort strømmen mye dyrere i land som Tyskland. Nordmenn har betalt ned på vannkraften som gir strøm til oss i dag i flere tiår og vil bare være til fordel for byråkratene i EU om vi eksporterer vår billige strøm til dem mens vi importerer deres rådyre atom og sol og vindenergi.

[Sturle S]

Om du ønsker å gjøre strømmen mye dyrere for nordmenn flest så kan jeg skjønne at du vil satse på sol og vind, noe som har gjort strømmen mye dyrere i land som Tyskland. Nordmenn har betalt ned på vannkraften som gir strøm til oss i dag i flere tiår og vil bare være til fordel for byråkratene i EU om vi eksporterer vår billige strøm til dem mens vi importerer deres rådyre atom og sol og vindenergi.

 

Vind er billigare enn vasskraft. Sol er snart billigare enn vasskraft det òg. Straumen i Tyskland kostar ca det same som i Noreg, men private forbrukarar betaler ei ganske høg avgift.

 

I fjor importerte Noreg vindkraft frå Danmark til ein gjennomsnittspris på 138,44 kroner/MWh, og eksporterte vasskraft til Danmark til ein gjennomsnittspris på 232,07 kroner/MWh. Kva var det du påstod om dyr kraft frå utlandet att? Dei lågaste kraftprisane har vi når det er sterk vind i Danmark. Ikkje la ideologi blokkere for fakta, då kjem det mykje dumt ut.

[FrihetensRegn]

 

Om du ønsker å gjøre strømmen mye dyrere for nordmenn flest så kan jeg skjønne at du vil satse på sol og vind, noe som har gjort strømmen mye dyrere i land som Tyskland. Nordmenn har betalt ned på vannkraften som gir strøm til oss i dag i flere tiår og vil bare være til fordel for byråkratene i EU om vi eksporterer vår billige strøm til dem mens vi importerer deres rådyre atom og sol og vindenergi.

Vind er billigare enn vasskraft. Sol er snart billigare enn vasskraft det òg. Straumen i Tyskland kostar ca det same som i Noreg, men private forbrukarar betaler ei ganske høg avgift.

 

I fjor importerte Noreg vindkraft frå Danmark til ein gjennomsnittspris på 138,44 kroner/MWh, og eksporterte vasskraft til Danmark til ein gjennomsnittspris på 232,07 kroner/MWh. Kva var det du påstod om dyr kraft frå utlandet att? Dei lågaste kraftprisane har vi når det er sterk vind i Danmark. Ikkje la ideologi blokkere for fakta, då kjem det mykje dumt ut.

 

 

Jeg har ingen ideologisk mening om energi, men om fakta. Om Tyskland eller Europa ønsker å komme seg bort fra kull og gass, så er det helt greit. Men å si at det er en billig affære er bare tull.

 

[Sturle S]

 

 

Om du ønsker å gjøre strømmen mye dyrere for nordmenn flest så kan jeg skjønne at du vil satse på sol og vind, noe som har gjort strømmen mye dyrere i land som Tyskland. Nordmenn har betalt ned på vannkraften som gir strøm til oss i dag i flere tiår og vil bare være til fordel for byråkratene i EU om vi eksporterer vår billige strøm til dem mens vi importerer deres rådyre atom og sol og vindenergi.

Vind er billigare enn vasskraft. Sol er snart billigare enn vasskraft det òg. Straumen i Tyskland kostar ca det same som i Noreg, men private forbrukarar betaler ei ganske høg avgift.

 

I fjor importerte Noreg vindkraft frå Danmark til ein gjennomsnittspris på 138,44 kroner/MWh, og eksporterte vasskraft til Danmark til ein gjennomsnittspris på 232,07 kroner/MWh. Kva var det du påstod om dyr kraft frå utlandet att? Dei lågaste kraftprisane har vi når det er sterk vind i Danmark. Ikkje la ideologi blokkere for fakta, då kjem det mykje dumt ut.

Jeg har ingen ideologisk mening om energi, men om fakta.

Dersom du bryr deg om fakta, kvifor lyg du då om importprisen?

 

Om Tyskland eller Europa ønsker å komme seg bort fra kull og gass, så er det helt greit. Men å si at det er en billig affære er bare tull.

 

 

Den grafen ser oppdikta ut. Noreg hadde 135 W installert vinkdraft pr innbyggjar i 2014, som data må vere frå. Grafen er vanskeleg å lese, men ser ut til å liggje på over 150. Eg kjenner heller ikkje mange som betaler over ei krone pr kWh, inkludert nettleige. I fylgje denne betaler gjennomsnittet over 1,50. Elles ser eg at dei har utelete land som ikkje høver inn på linja dei har lagd.

 

Spotprisen på kraft i Tyskland denne veka har variert mellom 19 og 40 EUR/MWh med snitt rundt 30. I Noreg har prisen variert mellom 20 og 44 EUR/MWh. Det er NO3, som berre har ei linje til Sverige, som har hatt høgast pris. Den sona som er best kopla mot utlandet, NO2, har ikkje vore over 30 EUR/MWh, og er òg den som har hatt lågast pris denne veka.

 

Eg tykkjer denne tabellen seier ein del meir. Som du ser er straumprisen ganske gjennomsnittleg i både Danmark og Tyskland, ikkje langt frå prisen i Noreg, det er avgifter og mva som gjer prisen høg i dei landa:

 

Du må heller ikkje gløyme at prisen på både sol og vind har falle veldig fort. Det er berre dei siste par åra at prisen for ny sol- og vindkraft har falle under prisen for vasskraft og kolkraft. Både Danmark og Tyskland har vore pionerar, og har mange eldre anlegg.

[FrihetensRegn]

jeg tror ikke du vet hva du snakker om. Ta heller ordet fra noen eksperter som har jobbet i energisektoren lenge:

 

http://euanmearns.com/green-mythology-and-the-high-price-of-european-electricity/

 

http://euanmearns.com/estimating-life-time-costs-for-renewable-energy-in-europe/

[Sturle S]

jeg tror ikke du vet hva du snakker om. Ta heller ordet fra noen eksperter som har jobbet i energisektoren lenge:

 

http://euanmearns.com/green-mythology-and-the-high-price-of-european-electricity/

 

HAHA! "Ekspertar", liksom. Det ordet er jammen billig om dagen. Les første avsnitt:

 

The price of residential electricity in the EU is correlated with the level of renewable energy installed on a per capita basis. The data shows that more renewables leads to higher electricity bills. The notion that renewable energy is cheap is one of five Green energy myths discussed.

 

Noreg har nesten 100% fornybar energi. Likevel har vi relativt låg straumpris. Samanlikn gjerne med til dømes Kypros, som har nesten 100% fossil energi.

 

Denne bloggen er ikkje skriven av ekspertar på anna enn pisspreik og manipulasjon. Eg tippar konsulentar for kolindustrien. Støtte for det står lenger nede:

 

Subsidies paid by governments to fossil fuel production companies are minimal to non-existent.

 

I Tyskland grev dei steinkol til tre gonger kostnaden av importert steinkol. Eit sysselsettingstiltak betalt av staten. Sjå https://www.cleanenergywire.org/factsheets/coal-germany

 

With 14,500 jobs still connected to the coal mining sector, the government supported hard coal mining with 1.65 billion euros in 2014.

 

Desse subsidiane kjem direkte frå staten, ikkje frå forbrukarar gjennom avgifter. Sol og vind får ingen direkte subsidiar frå staten. Fraunhofer har rekna ut at fossil kraftproduksjon får direkte subsidiar tilsvarande tre gongar det tyskarane betaler i tilleggsavgift på nettleiga for støtte til fornybar energi. Avsnitt 5.2 her: https://ise.fraunhofer.de/en/publications/veroeffentlichungen-pdf-dateien-en/studien-und-konzeptpapiere/recent-facts-about-photovoltaics-in-germany.pdf

 

A study from the Forum Green Budget Germany [FÖS2] states: “For decades, the conventional energy sources of nuclear, hard coal and lignite have profited on a large scale from government subsidies in the form of financial assistance, tax concessions and other beneficial boundary conditions. In contrast to the renewable energies, a large portion of these costs is not accounted and paid for in a transparent manner. Rather, funds are appropriated from the national budget. If these costs were also to be added to the electricity price as a ‘conventional energy tariff,’ they would amount to 10.2 cts/kWh, which is almost three times the value of the EEG surcharge in 2012.”

 

Dette vert for dumt. PR-byrået som står bak denne bloggen har gjort ein elendig jobb. Faktafeil kan skjulast betre enn dette. EEG gjekk forresten litt ned frå 2015 til 2016, og vil gå vidare ned framover.

 

Ei anna sak er at grafen ser heilt anleis ut om du ser på prisen til industrien. Der er avgiftsnivået eit anna. Men du kan sjølvsagt konstuere ein likande graf om du berre tek vekk dei som ligg for langt frå linja du ynskjer og finn på litt tal.

 

http://euanmearns.com/estimating-life-time-costs-for-renewable-energy-in-europe/

 

Meir tullprat. I Noreg er i alle fall nye vindkraftverk meir lønsame enn nye vasskraftverk: http://www.tu.no/artikler/na-skjer-det-europas-storste-vindkraftanlegg-bygges-pa-fosen/277306

 

Elles har du denne litt eldre studien frå Fraunhofer ISE:

http://www.ise.fraunhofer.de/en/publications/veroeffentlichungen-pdf-dateien-en/studien-und-konzeptpapiere/study-levelized-cost-of-electricity-renewable-energies.pdf