TITAN.UIO.NO: – Hvis folk kan bruke strøm når det er som lysest ute, vil mye være gjort

[Redaksjonen.]

Delingsøkonomien er på full fart inn også i strømmarkedet.

TITAN.UIO.NO: – Hvis folk kan bruke strøm når det er som lysest ute, vil mye være gjort

[FrihetensRegn]

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

[_Nils_]

Lade el-bilen kl. 14 blir vel allerede gjort - på jobb!

[Sturle S]

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

 

Korleis i all verda presterte du å hoppe over all logikk og komme til ein slik konklusjon?

[Sturle S]

 

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

 

Korleis i all verda presterte du å hoppe over all logikk og komme til ein slik konklusjon?

Det same kan eigentleg seiast om artikkelforfattaren. Kraftlinene til utlandet har gjort straumen billigare i Noreg, spesielt om vinteren, og gjort prisen mykje meir stabil. Ikkje minst sikrar dei oss stabil forsyning til vituge prisar i tørre år.

[WS5CXOF7]

ikke særlig aktuelt å skru på verken oppvaskmaskin, tørketrommel eller vaskemaskin når man ikke er hjemme. Stoler aldri helt på elektronikken. Elbiler med lite batterikapasitet bør for mange lades straks man kommer hjem for å ha så mye strøm som mulig på batteriet. Biler med større batterkapasitet kan nok sikkert drøye påfyll til kvelden.

[Tor-Andre Mørkved]

" De tar mye kostnader nå, men det vil lønne seg på sikt. Det er å håpe at også den norske energibransjen og norske myndigheter hekter seg på " Trodde vi hadde vannkraft? Minst like fornybar her i Norge som vind og solkraft.

[Sturle S]

" De tar mye kostnader nå, men det vil lønne seg på sikt. Det er å håpe at også den norske energibransjen og norske myndigheter hekter seg på " Trodde vi hadde vannkraft? Minst like fornybar her i Norge som vind og solkraft.

 

Det same problemet gjeld vasskraft. Mange småkraftverk, både vind- og vasskraftverk, har fått avslag av NVE pga for svakt straumnett lokalt eller regionalt. Om vi kunne regulert forbruket betre, hadde det vore plass til fleire.

[aanundo]

"men desto mer av energibehovet vi klarer å få dekket på denne måten desto mer miljøvennlig er det, sier Horn."

 

Det burde være like miljøvennlig å gjøre dette på en alternativ måte, som samtidig er mye enklere å gjennomføre.

I Norge har vi enorme batterier i form av vannkraftmagasiner, så her har vi ikke problemet.

Om noen år ligger det store energiterminaler på havet og utnytter vinden og bølgene.

Da er produksjon av hydrogen en nærliggende måte å lage batterier på, ved elektrolyse av vann.

Har mer tro på en slik fremtid enn logistikken i det artikkelen omhandler. 

[0AAVKDA1]

 

 

"Det betyr at strømmen blir dyrere i Norge."

 

Dette er god nok grunn til å forby eksport av elektrisitet.

 

Korleis i all verda presterte du å hoppe over all logikk og komme til ein slik konklusjon?

Det same kan eigentleg seiast om artikkelforfattaren. Kraftlinene til utlandet har gjort straumen billigare i Noreg, spesielt om vinteren, og gjort prisen mykje meir stabil. Ikkje minst sikrar dei oss stabil forsyning til vituge prisar i tørre år.

Når var sist vi hadde et "tørt år"? Mener at alle de siste 10-15 årene har vært "unormale", til tross for årlig justering av "normalåret"...

[Sturle S]

I Norge har vi enorme batterier i form av vannkraftmagasiner, så her har vi ikke problemet.

 

Det er ikkje sant. Vi har akkurat det same problemet med svake lokale nett og sentralisert straumproduksjon som andre land. NVE avslår stadig søknadar om etablering av småkraftverk på bakgrunn av for svakt nett i området, både lokalt og sentralt.

 

Om noen år ligger det store energiterminaler på havet og utnytter vinden og bølgene.

Da er produksjon av hydrogen en nærliggende måte å lage batterier på, ved elektrolyse av vann.

 

Huff. Det ville vere forferdeleg om vi byrja å sløse slik med den edlaste energiforma vi har, berre pga motvilje mot å byggje eit smartare straumnett. Tapa og kostnadane med noko slikt vil vere vanvittige samanlikna med ein kabel inn til land. Prisen på naturgass (eg reknar med at produktet då vert sendt inn i eksisterande gassrøyr til Storbritannia og Nederland for å få ned kostnadane) er forsvinnande liten samanlikna med kva ein ville fått for straumen.

 

Etter mange tiår med forskning er det ikkje lenger nokon att som brukar hydrogen som batteri, og det er det mange veldig gode grunnar til.

[Sturle S]

Når var sist vi hadde et "tørt år"? Mener at alle de siste 10-15 årene har vært "unormale", til tross for årlig justering av "normalåret"...

 

Noreg var netto-importør av straum i 8 av dei siste 20 åra. Det er rett at klimaendringane har ført til auka nedbør dei siste ti åra, men straumforbruket aukar like mykje. Spesielt for industrien, som må kunne sjå langt framover, er det viktig med stabile prisar som ikkje vert for mykje påverka av årlege nedbørsprognosar. Om vi la ned utanlandskablane, ville vi først sjå at utbyggingstakta av kraft vart kraftig redusert, fordi produsentane ikkje lenger ville vere garantert å få selt krafta i våte år, og deretter at industrien la ned på grunn av manglande leveringstryggleik i tørre år. Ein negativ spiral. Noreg, som berre har veravhengig kraftproduksjon, er heilt avhengig av utanlandskablane for stabile låge prisar.

[Flippo]

Synes det er interessant at samfunnet de legger opp til er et hvor alt er styrt for deg, når man får lov til å lade bilen, dusje, vaske klær, lage mat... Ideer kokt sammen av fangevoktere på et eller annet kretsfengsel?

Endret 13. juni 2016 av Flippo

[Sturle S]

Synes det er interessant at samfunnet de legger opp til er et hvor alt er styrt for deg, når man får lov til å lade bilen, dusje, vaske klær, lage mat... Ideer kokt sammen av fangevoktere på et eller annet kretsfengsel?

 

Det står då ingenting i artikkelen om at det ikkje er lov til å gjere noko av dette utanom dei tilrådde tidsromma, eller at dette er noko "samfunnet" legg opp til. Dei som ynskjer kan gjerne betale for å bruke straumen på andre tidspunkt i staden. Det er 100% opp til kvar enkelt om dei ynskjer å bruke billig kortreist straum, eller dyr langreist eller lagra straum. Du kan til og med installere batteri i huset sjølv, og få begge deler.

 

Straumen brukar du forresten *etter* dusjen, når varmtvatnet skal varmast opp att. Svært lite når du dusjar. Du kan gjerne utsetje den oppvarminga 3-4 timar utan at du merkar noko på varmtvatnet, sidan det varme vatnet legg seg opå toppen i tanken og brukar lang tid på å blande seg med det kalde som kjem inn i laget under.

[Ketill Jacobsen]

Ingenting i denne artikkelen er relevant for Norge. Det vil i beste fall ta tiår før vi har noen solcellestrøm å snakke om. Lokalnettet dimensjoneres ut fra ca ti kalde dager på vinteren og forøvrig er uttaket av strøm halvdelen og oftest enda mye mindre. Produksjonen i Norge kan skrus opp til ethvert ønsket nivå på sekunder i skarp motsetning til forholdene i alle andre land. Dersom vi får en markant økning i kabelkapasitet til utlandet (hvilket vi bør få), vil forsyningssituasjonen bli mer lik det den er i landene rundt oss. Det vil allikevel ikke endre vår forbrukssituasjon der vi skiller oss ut med kalde vintre og hovedsakelig elektrisk oppvarming (via som oftest varmepumper).

[Ketill Jacobsen]

 

" De tar mye kostnader nå, men det vil lønne seg på sikt. Det er å håpe at også den norske energibransjen og norske myndigheter hekter seg på " Trodde vi hadde vannkraft? Minst like fornybar her i Norge som vind og solkraft.

Det same problemet gjeld vasskraft. Mange småkraftverk, både vind- og vasskraftverk, har fått avslag av NVE pga for svakt straumnett lokalt eller regionalt. Om vi kunne regulert forbruket betre, hadde det vore plass til fleire.

 

 

Tragisk at en skal ødelegge så mye natur og få nesten ingenting igjen fra småkraftverk. Bare bra for et fåtall eiere (som nå er blitt til utenlandske eiere i stor grad).

[Sturle S]

Ingenting i denne artikkelen er relevant for Norge. Det vil i beste fall ta tiår før vi har noen solcellestrøm å snakke om.

 

Fortell det til innbyggjarane i Hardanger. Med litt betre styring av forbruket kunne mykje nettutbygging og natur vore spart her i Noreg òg. Sjølv om dei brukar sol som døme her, kanskje fordi det er enkelt pga gode prognosar og dagleg syklus, tyder ikkje det at systemet er umogeleg å bruke til uregulert vasskraft og vindkraft.

[Ketill Jacobsen]

 

Ingenting i denne artikkelen er relevant for Norge. Det vil i beste fall ta tiår før vi har noen solcellestrøm å snakke om.

 

Fortell det til innbyggjarane i Hardanger. Med litt betre styring av forbruket kunne mykje nettutbygging og natur vore spart her i Noreg òg. Sjølv om dei brukar sol som døme her, kanskje fordi det er enkelt pga gode prognosar og dagleg syklus, tyder ikkje det at systemet er umogeleg å bruke til uregulert vasskraft og vindkraft.

Hvordan kan en unngå maksforbruk på årets kaldeste dag?

[Øyvind Lunde]

"En dusj på impuls" ? Vi har da varmtvannsberedere som kan lades med varme akkurat når det måtte passe. Er den stor nok kan den lades en dag og levere varmt vann i dagesvis etterpå. Hver m3 vann inneholder 1,13kWh pr grad du varmer det opp. Et evigvarende termisk batteri som har fått lite oppmerksomhet ;-)

[Sturle S]

Hvordan kan en unngå maksforbruk på årets kaldeste dag?

 

Dagsforbruket treng ikkje vere eit problem, so lenge ikkje alt kjem på ein gong. Maksforbruket over ein time eller nokre minutt er problemet, dersom straumen må reise langt. Sjølv på årets kaldaste dag er det mogeleg å slå av varmtvasstanken i 3-4 timar i "rushtidene", eller å lade bilen om natta. Anna forbruk kan ein kutte heilt, til dømes med prissignal som får folk til å leggje ved i omnen i staden for å skru opp termostaten på panelomnen.

 

Eg har testa dette heilt privat eit års tid, ved hjelp av eigne script. I mangel av andre prissignal, brukar eg kraftprisen i min region frå NordPool. Varmtvasstanken slår eg av i to periodar på tre timar, den med høgast pris om morgonen og om ettermiddagen. Bilen ladar berre når kraftprisen er under gjennomsnittet for døgeret, inkludert neste døger når prisen for det er annonsert. Dess lenger ned prisen går, dess høgare ladar eg batteriet. Set eg samstundes på kokvasken før eg legg meg på kvelden, er mesteparten av forbruket mitt flytta til natta då prisen er lågast, og delvis til dagen før eller etter, og det er heilt utan negative konsekvensar for meg.

 

Her ser du korleis forbruket varierer gjennom døgeret: http://www.statnett.no/en/Market-and-operations/Data-from-the-power-system/Production-and-consumption/