Ødela en bekjent sin telefon. Han krever erstattning,

[nomore]

Har du tatt betalt for disse reparasjonene?

[NextoN]

Ja tatt betalt for faktiske utgifter.

[BIGG]

Til opplysning så har jeg sikkert hatt over 400 vellykkete reparasjoner på ulike iPhoner.

 

Lengre oppe skriver du: "Er ikke startet opp enda, er kun på små hobby basis. Så driver jeg non-profit reparasjoner for å lære meg dette." Hvor mange telefoner trenger du egentlig å "øve" på.? Hvis du fortsatt øver etter 400 reparasjoner burde du vurdere ny hobby...

[NextoN]

Nå har jeg ikke nøyaktig tall på antall reparasjoner. Men siden 2007 er det sikkert på en 300-400 stk. Men dette er bare et anslag. Trenger vell strengt tatt ikke mer telefoner å øve meg på nå .

[nomore]

Dette temaet gir jo ikke akkurat det inntrykket

[NextoN]

Står ganske greit forklart her:

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Nar-blir-det-naringsvirksomhet/

[Herr Brun]

Står ganske greit forklart her:

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Nar-blir-det-naringsvirksomhet/

Nei, det der er ikke avgjørende for det kontraktsrettslige næringsvirksomhetsbegrepet. Endret 20. juni 2016 av Herr Brun

[Nukleosid]

Nå har jeg ikke nøyaktig tall på antall reparasjoner. Men siden 2007 er det sikkert på en 300-400 stk. Men dette er bare et anslag. Trenger vell strengt tatt ikke mer telefoner å øve meg på nå .

Med 3-400 telefoner reparert, så er ikke en ødelagt telefon krise. Men du burde ha regnet en liten fortjeneste på disse 400 telefonene for å dekke tap den/de gangene du ødelegger en telefon, for det er en stor sjanse for at det uansett ville skjedd før eller senere.

 

Vedkommende du har reparert denne telefonen for, har tydeligvis fått det inntrykket av at du driver et firma. Og ettersom du har tatt penger for det (selv om det kun er for å dekke dine utgifter), så er du erstatningspliktig når du ødela telefonen hans. Men du kan trekke fra den summen du tar for å skifte skjerm da du på en måte har ytt den tjenesten da han får en ny telefon med fungerende og hel skjerm.

 

Med andre ord; ta dette tapet som en mann, og beregn heller litt fortjeneste på de neste telefonene du reparerer slik at du dekker tapet.

[Nukleosid]

Ja det smalt når jeg tok første kontakten nedi på hovedkortet så kom det røyk opp. Nå har jeg faktisk fått mail fra forbrukerrådet hvor de vil ha min side av saken. Til opplysning så har jeg sikkert hatt over 400 vellykkete reparasjoner på ulike iPhoner.

Tips:

 

Koble fra batteriet som det aller første du gjør etter at skjermen er løftet opp, før du skrur opp noen flere skruer eller kobler fra flere kabler.

 

Koble til batteriet igjen som det siste du gjør før du klemmer skjermen nedpå telefonen igjen.

[NextoN]

Ja denne praksisen har jeg begynt med etter det skjedde. Virker som det kanskje gjelder spesielt 6s da den har touch og strømforsyning på felles kontaktpin.

[NextoN]

Nå har jeg ikke tatt betalt for denne reprasjonen.

[Dragen]

Du sier jo at du har tatt betalt for å dekke utgiftene.

[krikkert]

Generelt sett reguleres slike situasjoner av håndverkertjenesteloven. Det skal ikke mye til for å være næringsdrivende, slik at du antagelig er næringsdrivende og omfattet av loven, men det er et tvilsomt spørsmål. Hvis du ikke har tjent penger på det er det lite sannsynlig at du vil regnes som næringsdrivende, litt avhengig av hvor utstrakt aktivitet du driver med og hvordan du profilerer deg overfor dine "kunder". 

 

Merk for øvrig i den sammenheng at Forbrukertvistutvalget kun kan behandle klagesaker mellom to privatpersoner i saker om kjøp av ting, jf. FTU-loven § 1 tredje ledd jf. første ledd bokstav a, motsetningsvis første ledd bokstav c. Du kan derfor argumentere for at FTU bør avvise saken fordi du ikke er næringsdrivende håndverker, og FTU derfor ikke har hjemmel for å behandle saken. 

 

Hvis FTU kommer til at du er næringsdrivende er det håndverkertjenesteloven § 17 som definerer hva som er en "mangel": 

 

 

 

§ 17.Når foreligger mangel.

(1) Mangel foreligger dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med §§ 5, 6 og 9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.

 

(2) Mangel foreligger selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente.

 

I tjenesteforhold har man to typer avtaler. Avtaler med resultatkrav, som reguleres av første ledd, og avtaler med innsatskrav, som reguleres av andre ledd. 

 

I dette tilfellet heller jeg mot at det er implisitt avtalt et innsatskrav. Da foreligger det bare en mangel ved tjenesten hvis resultatet er "vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente". Dette vilkåret er tvilsomt. Forbrukeren har ikke betalt for tjenesten, men sviktens/feilens natur (kortslutning) er i strid med hvtjl § 5. 

[Nukleosid]

Hvis du ikke har tjent penger på det er det lite sannsynlig at du vil regnes som næringsdrivende

Han har, i følge seg selv, tatt betalt for reparasjonen, men kun for å dekke faktiske utgifter. Han har likevel tatt betalt.

 

Vil det si at om en forhandler selger en gjenstand til kostpris (faktisk utgift) så har ikke kunden noe krav i henhold til Forbrukerkjøpsloven ved eventuelle mangler? Vi vet begge at det ikke stemmer. Jeg mener derfor at han regnes som næringsdrivende selv om han ikke har hatt profitt på reparasjonen. At han har reparert 3-400 telefoner, taler heller ikke i hans favør.

[krikkert]

Vi vet begge at det ikke stemmer, fordi næringsdrivende eller ikke er et spørsmål som avgjøres etter en bredere vurdering enn ett enkeltstående salg. Du setter opp et stråmannsargument.

 

Det sentrale trekket forbrukerkjøpslovens forarbeider stiller opp er nettopp om man gjør seg næring av salg (NOU 1993:27 s. 33). De samme betraktninger går igjen i forarbeidene til håndverkertjenesteloven (NOU 1979:42 s. 18). For å gjøre seg næring av salg av tjenester må man over tid kreve en form for avanse. Krever man ikke dette tar man seg ikke betalt for tjenesten, og da er det vanskelig å skulle hevde at man driver tjenesteyting i næring. Her må man naturlig nok skille mellom den som i et enkelttilfelle tar seg betalt til kost (som også vil regnes som næringsdrivende i det oppdraget) og den som alltid begrenser seg til kost.

[Nukleosid]

For å gjøre seg næring av salg av tjenester må man over tid kreve en form for avanse. Krever man ikke dette tar man seg ikke betalt for tjenesten, og da er det vanskelig å skulle hevde at man driver tjenesteyting i næring. Her må man naturlig nok skille mellom den som i et enkelttilfelle tar seg betalt til kost (som også vil regnes som næringsdrivende i det oppdraget) og den som alltid begrenser seg til kost.

Men det er jo irrelevant for kunden om forhandler/tjenestetilbyder har avanse på tjenesten han tilbyr eller ikke. Det er heller ikke noe kunden kan vite i utgangspunktet. Så lenge jeg betaler for en tjeneste, og jeg vet at personen yter denne tjenesten på fast basis, så forventer jeg at jeg er dekket av normale lover mellom næringsdrivende og privatperson.

 

Hadde personen derimot sagt til meg at han gjør meg en tjeneste, og derfor kun tar betalt for sine utlegg i forbindelse med deler og andre direkte kostnader, så blir det noe annet. Men da må det presiseres tydelig overfor kunden.

Endret 4. august 2016 av Molekylet

[krikkert]

Avanse er ett av flere momenter, men det er det sikreste momentet, og derfor også det viktigste. Den som tar avanse vil i praksis alltid være regnet som næringsdrivende (etter forbrukerlovgivningen, men ikke nødvendigvis etter annen lovgivning som f.eks. skattelovgivningen). 

 

Den som ikke tar avanse må vurderes etter andre kriterier, som for eksempel markedsføring/profilering, oppdragsmengde, hvilken berettiget forventning kunden har (subjektiv vurdering med objektivt tilsnitt), og hvilket behov tjenesteyterens kundemasse har for forbrukerlovgivningens vern (objektiv vurdering). 

 

At du forventer at du er dekket av "normale lover" fordi du betaler og kjenner til at tjenesteyteren yter tjenester også til andre er altså en risiko du tar. Men du er ikke rettsløs om håndverkertjenesteloven ikke gjelder heller. Du dekkes da av alminnelig ulovfestet kontraktsrett, som har sine egne bestemmelser om mangelfulle tjenester. Denne er i stor grad ganske lik håndverkertjenesteloven. Det er altså ikke gitt at resultatet blir forskjellig hvis tjenesten er mangelfullt utført. 

[Krozmar]

Det som er litt tragisk er at siden det er gjort uautorisert arbeid på telefonen vil ikke Apple godkjenne panteordningen heller..  Så bytteenhet er også helt uaktuelt.. Uansett skade er prisen ca 3000,- kroner på iPhone 6 uansett antall GB om man leverer den inn..  Om det er gjort uautorisert reprasjoner tar de nyprisen uten moms for en bytteenhet... Hadde en kunde som ville få bytteenhet i håp om å få en ny iphone etter den ble helt knust..  Viste seg desverre at både bakdeksel og skjerm var uorginal..  Så det ble en pris på over 6000,- kroner for bytteenheten... Kunden ble fly forbanna og ringte noen og ville hyre inn noen torperdoer som skulle ta fyren som hadde fikset telefonen hans første gang...

[stigfjel]

Som sagt, ikke bland inn venner i forretninger. Går det galt har man både et forretningsmessig problem og muligens et ødelagt vennskap å gjøre med.