Gå til innhold

Supertynne nano-linser kan gjøre mobilkameraene like gode som speilreflekskameraer


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Skal ikke mye til for og ta bedre bilder en et dslr, men setter du derimot på et objektiv skal du se at man kan få meget gode bilder og i mange forskjellige uttrykksformer :)

 

Dette er vel en frenslerlinse, bare på nanostørrelse ?

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Jeg ser for meg at dette er ganske genialt med tanke på at man trolig kan erstatte asfæriske linser uten at produksjonsprosessen kompliseres, samt at man kan muligens unngå kromatisk aberrasjon, ha lav refleksjon uten bruk av coating osv.

 

Men jeg tolker også artikkelen dit hen at de erstatter flere glasslinser med ett panel. Kan det stemme da?

Lenke til kommentar

Linsene bruker lite strøm??? Bruker linsene strøm?

Mulig de tenker på AF, objektiv-stabilisering og denslags. Desto mer glass som skal flyttes jo mer energi trengs.

 

Jeg ser for meg at dette er ganske genialt med tanke på at man trolig kan erstatte asfæriske linser uten at produksjonsprosessen kompliseres, samt at man kan muligens unngå kromatisk aberrasjon, ha lav refleksjon uten bruk av coating osv.

 

Men jeg tolker også artikkelen dit hen at de erstatter flere glasslinser med ett panel. Kan det stemme da?

Uten at det kompliseres? Tja, jeg vil nå si at denne teknologien er ganske mye mer komplisert enn et stykke slipt glass. Apropos CA, les nederst her. Jeg har ikke sett at de skal reflektere mindre, men denne konstruksjonen er nok mer å anse som en spesiell type coating og da kan det nok tilpasses nettopp det. Vanligvis brukes flere linser for å kompensere ulempene med hverandre. Hvis denne mangler flere av ulempene så kan én erstatte flere linseelementer ja.

 

Kan man få innlagte lodd slik at man fortsatt kan oppleve følelsen av å drasse med seg noen kilo glass ut på tur?

Det er selvsagt lov å bære med seg stein. Både i fotobagen, rundt halsen eller festet til kameraet! Ekstremistene som trener til kryssing av Grønnland drar til og med bildekk etter seg på tur.

 

Ellers så nevnes ikke den største ulempen med disse nå, det er at de har ekstrem CA og kan derfor bare fokusere én bølgelengde (én spesifikk farge). De andre fargene vil være ute av fokus. Klarer de å komme rundt den hindringen begynner det å smake fugl.

Lenke til kommentar

 

Supertynne nano-linser kan gjøre optikk mer kompakt

Jeg fiksa overskriften litt, jeg. Men den er kanskje ikke like god til å generere klikk.

 

Tingen er det at mesteparten av dagens fotografer bruker telefonen så det gir nok mest klikk å henvise til dette, problemet er at 99% av de som bruker telefonen som fotoapparat gir blaffen i denne såkalte nano-linsen sålenge det ikke er på markedet ennå men de klikker nok innom artikkelen.

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Jeg venter bare på artiklene "Google Translate kan erstatte 25 TEK-journalister".

"Fordelene med nyhetsroboter som lager artiklene som passer best for deg."

"Ny oppfinnelse kan gjøre deg uavhengig av norske journalister."

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Ellers så nevnes ikke den største ulempen med disse nå, det er at de har ekstrem CA og kan derfor bare fokusere én bølgelengde (én spesifikk farge). De andre fargene vil være ute av fokus. Klarer de å komme rundt den hindringen begynner det å smake fugl.

 

Visst linsen har tilstrekkelig stor hastighet på å endre hver "linsestav" så burde det være mulig å rotere gjennom alle fargene iløpet av en eksponering, eller?

Lenke til kommentar

Visst linsen har tilstrekkelig stor hastighet på å endre hver "linsestav" så burde det være mulig å rotere gjennom alle fargene iløpet av en eksponering, eller?

Øh. Det går ikke an å endre dimensjonene på stavene noe mer enn det går an å endre kretsbanene i en prosessor. Skal du få til noe sånt, så snakker vi helt andre typer teknologier.
Lenke til kommentar

Og selv om det hadde gått an med noe futurisk nanomekanikk så ville det fortsatt krevd at man bare sender den ønskede bølgelengden gjennom linsa til en hver tid. Altså et fargefilterhjul som roterer raskt nok til å sveipe innom alle fargene i løpet av eksponeringen (480 000 rpm for 1/8000 s eksponering) og presisjon nok til at filterhjulet er i fase med nanostrukturens form. Mangler fargefilteret så blir alle de "feile" bølgelendene ute av fokus og smører ut bildet.

 

Jeg vil heller foreslå kamera-matriser (f.eks 4 kamera) som tar samtidige eksponeringer, der hvert kamera har et stasjonært fargefilter som dekker hele sensoren. Et rødt kamera, to grønne og et blått. Eventuelt ennå flere. Fordelen med kameramatriser er at tykkelsen blir svært lav i forhold til det totale sensorarealet og total effektiv blenderåpning. Man vil altså kunne få bedre støyytelse i dårlig lys enn en ideell mellomformatsensor med en millimetertynn kameramatrise som dekker baksiden av en telefon. Ulempen er at oppløsningen begrenses til hva hvert enkelt kamera i matrisen klarer. Derfor er nok kompromissløsninger med middels tykkelse og middels mange kamera å foretrekke fremfor sinnsykt mange bittesmå kamera over en større flate. En matrise med noen titalls kamera er kanskje det beste kompromisset.

Lenke til kommentar

Og selv om det hadde gått an med noe futurisk nanomekanikk så ville det fortsatt krevd at man bare sender den ønskede bølgelengden gjennom linsa til en hver tid. Altså et fargefilterhjul som roterer raskt nok til å sveipe innom alle fargene i løpet av eksponeringen (480 000 rpm for 1/8000 s eksponering) og presisjon nok til at filterhjulet er i fase med nanostrukturens form. Mangler fargefilteret så blir alle de "feile" bølgelendene ute av fokus og smører ut bildet.

 

Jeg vil heller foreslå kamera-matriser (f.eks 4 kamera) som tar samtidige eksponeringer, der hvert kamera har et stasjonært fargefilter som dekker hele sensoren. Et rødt kamera, to grønne og et blått. Eventuelt ennå flere. Fordelen med kameramatriser er at tykkelsen blir svært lav i forhold til det totale sensorarealet og total effektiv blenderåpning. Man vil altså kunne få bedre støyytelse i dårlig lys enn en ideell mellomformatsensor med en millimetertynn kameramatrise som dekker baksiden av en telefon. Ulempen er at oppløsningen begrenses til hva hvert enkelt kamera i matrisen klarer. Derfor er nok kompromissløsninger med middels tykkelse og middels mange kamera å foretrekke fremfor sinnsykt mange bittesmå kamera over en større flate. En matrise med noen titalls kamera er kanskje det beste kompromisset.

LCD eller noe i den retningen hadde nok vært mye mer egnet som fargefilter enn ett fargehjul skulle jeg gjette på.

Ikke at det gjør løsningen bedre...

Lenke til kommentar
×
×
  • Opprett ny...