Hvorfor er ikke viktige og nødvendige ting som mat, strøm og bolig "gratis"?

[Sir]

 

 

 

 

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning

Det stemmer nok, men der eksisterer intet studie som er gratis, bortsett fra livets skolegang.

 

..., noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

Hvor har du det fra?

 

Er det i en barnløs skattebetalers interesse å betale kunsthistorieutdanning for en idiot som bruker 8 år til å feste ved Universitetet?

Hva er det du sikter til? Ønsker du en uhensiktsmessig tåpelig definisjon av gratis, der ingenting er gratis, eller sikter du til semesteravgiften på omlag 500 kr i halvåret?

 

Ja, generelt er det antakelig i skattebetalerenes interesse at folk får utdannelse. Det er tydelig negative effekter i samfunn der fattig har langt mindre reelle muligheter til å utdannes.

 

AtW

Tja, med "gratis utdannelse" får man gjerne monopol-posisjon for enkelte utdannings-institusjoner. Flere veier til utdannelse og sertifisering av kompetanse er å foretrekke. Da er man lettere konge over sitt liv. Slik har jeg blitt "konge" :-)

 

Innfører man realistisk betaling for utdannelse *samtidig* med at en unngår urettferdig utestengelse av fattige, så er det bedre enn alternativene. Flere bidragsytere i denne tråden antar at betaling automatisk betyr at fattige faller utenfor - men det behøver jo ikke være slik. Betaling behøver heller ikke bety at færre tar relavant utdannelse - for meg betyr monopoler med gratis-tilbud utestengelse. Jeg tok dr-grad med mere - og jeg blir sitert internasjonalt - men Universitetet i Oslo hadde i sin tid en regel som betydde at jeg ikke kunne studere der. Dette monopolet kunne ødelagt mye for meg ihvertfall.

 

 

Nå må norske studenter konkurrere med utlendinger om opptak i flere master og dr-studier samtidig som man gjerne må betale i dyre dommer i landene hvor konkurentene kommer fra. "Gratis" studieplass skaper slike skjevheter.

UiO har ikke noe monopol på universitetsutdannelse.

 

Hvorfor skulle ikke betaling gjøre det vanskeligere for fattige? Du påstår det ikke trenger å være slik, men du sier jo ikke hvorfor? Man kan såklart tenke seg at fattige ikke må betale, men skal man ha betalingi ordets reeelle forstand, så vil det gå ut over de fattige som vil ta utdannelse.

 

AtW

Når man konkurrerer mot noen som får betalt alle regninger av staten får man ikke konkurranse. Derav monopol. Er det mange medisinstudier i Norge utenom de statlige?

[Sir]

Skatt er en enighet samfunnet har om felles interesser og finansiering av disse

Høres ut som du beskriver et fritt marked. Du har løst den evige frihet/skattediskusjonen. Sett skatt=fritt marked. Løst.

[Sir]

Jeg lurer på hvor mye krig det hadde vært i verden jeg om roboter hadde overtatt alt arbeidet vi i dag kan sette roboter inn i, alle klodens mennesker hadde fått nok mat og vann, og jobb var noe som forbeholdt de dyktigste innenfor sitt felt mens resten av menneskeheten kunne gjøre hva de ville med fritiden sin.

Roboter kan krige.

[lada1]

 

 

 

 

 

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning

Det stemmer nok, men der eksisterer intet studie som er gratis, bortsett fra livets skolegang.

 

..., noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

Hvor har du det fra?

 

Er det i en barnløs skattebetalers interesse å betale kunsthistorieutdanning for en idiot som bruker 8 år til å feste ved Universitetet?

Hva er det du sikter til? Ønsker du en uhensiktsmessig tåpelig definisjon av gratis, der ingenting er gratis, eller sikter du til semesteravgiften på omlag 500 kr i halvåret?

 

Ja, generelt er det antakelig i skattebetalerenes interesse at folk får utdannelse. Det er tydelig negative effekter i samfunn der fattig har langt mindre reelle muligheter til å utdannes.

 

AtW

Tja, med "gratis utdannelse" får man gjerne monopol-posisjon for enkelte utdannings-institusjoner. Flere veier til utdannelse og sertifisering av kompetanse er å foretrekke. Da er man lettere konge over sitt liv. Slik har jeg blitt "konge" :-)

 

Innfører man realistisk betaling for utdannelse *samtidig* med at en unngår urettferdig utestengelse av fattige, så er det bedre enn alternativene. Flere bidragsytere i denne tråden antar at betaling automatisk betyr at fattige faller utenfor - men det behøver jo ikke være slik. Betaling behøver heller ikke bety at færre tar relavant utdannelse - for meg betyr monopoler med gratis-tilbud utestengelse. Jeg tok dr-grad med mere - og jeg blir sitert internasjonalt - men Universitetet i Oslo hadde i sin tid en regel som betydde at jeg ikke kunne studere der. Dette monopolet kunne ødelagt mye for meg ihvertfall.

 

 

Nå må norske studenter konkurrere med utlendinger om opptak i flere master og dr-studier samtidig som man gjerne må betale i dyre dommer i landene hvor konkurentene kommer fra. "Gratis" studieplass skaper slike skjevheter.

UiO har ikke noe monopol på universitetsutdannelse.

 

Hvorfor skulle ikke betaling gjøre det vanskeligere for fattige? Du påstår det ikke trenger å være slik, men du sier jo ikke hvorfor? Man kan såklart tenke seg at fattige ikke må betale, men skal man ha betalingi ordets reeelle forstand, så vil det gå ut over de fattige som vil ta utdannelse.

 

AtW

Når man konkurrerer mot noen som får betalt alle regninger av staten får man ikke konkurranse. Derav monopol. Er det mange medisinstudier i Norge utenom de statlige?

 

 

Det er jo en del norske som tar medisin-utdannelse i Polen og Tyskland. Australia? Og Staten gir stipender/lån.

Legestudier gir sikker jobb og karriereveien er relativ forutsigbar.

 

Imidlertid, nå produserer universitetene i Norge en masse utenlandske studenter "gratis" - mens det er lite symmetri med landene disse studentene kommer fra. Dette er mer "hjerneflukt" enn "uhjelp" - og sosialt er det heller ikke på den måten at riikfolk i "uland" sender ofte sine unge til utlandet for å studenre.  Disse rikfolkene har gjerne et forbruk mye større enn vanlig her til lands - og mange tjenere og ellers folk som arbeider billig for dem. Ledere innen kommunistpartiet i Kina sender også ofte sine barn til studier i utlandet. I Norge får de det gjerne "grtis" - men det betyr vel ikke så mye for de er jo søkkrike og har råd til å betale uansett. Og er de ikke søkkrike - så kan de bruke korrupsjon :-)

 

Hensyn til "fattige" bruker gjerne som unnskyldning for å bevare et dårlig "gratis" system - som de rike og dominerende tjener mest på.

Endret 10. juli 2016 av lada1

[lada1]

En liten fantasi angående utdannelse:

 

tenk deg et samfunn der alle hadde sikret en minimum (bunn-)inntekt. Mye utdannelse - også på universitetsnivå - kunne da foregå uten kostbare signalbygg og organisasjoner med faste ansettelser og lønna arbeid. For eksempel matematikk-forståelse/-evne kunne måles i standardiserte tester som alle kunne prøve seg på. Variasjon i disse testene kunne sikres tilnærmet automatisk slik at en ikke kunne pugge seg til svarene.

 

Så kunne det være et spørsmål om dugnad og selvlæring å lære folk forskjellige "grader"/tema innen matematikk.

Tilsvarende for mange andre realfag. En kunne ha seminarer der folk - veldig sosialt - kunne arbeide sammen.

 

Et slik system kunne bli mye mer effektivt/produktivt enn dagens system drevet av kostbare organisasjoner.

 

Problemet i et slikt system ville være at en ikke behøvde å være politisk korrekt  for å gjøre karriere :-)

En kunne tenke og snakke fritt :-) Skummelt ! Raringer runne få innpass i samfunnet :-) Det er ikke lett å ta ifra jobben til noen - når lønna er null og det ikke finnes noen arbeidskontrakt :-)

Endret 10. juli 2016 av lada1

[Gjest Slettet+2534]

<SNIPP>

Skummelt ! Raringer runne få innpass i samfunnet :-) Det er ikke lett å ta ifra jobben til noen - når lønna er null og det ikke finnes noen arbeidskontrakt :-)

Hvorfor skulle noen da ønske å gjøre de "kjipe" jobbene i samfunnet dersom man ikke får kompensert for det?

 

Hensyn til "fattige" bruker gjerne som unnskyldning for å bevare et dårlig "gratis" system - som de rike og dominerende tjener mest på.

 

Argumentet som tilhengere av "gratis" ditt og "gratis" datt som regel bruker, det er at det fungerer utjevnende mtp sosiale ulikheter. Men dersom det er tilfelle, hvorfor sender da mange rike mennesker (og politikere) sine egne barn på privatskoler? Hvorfor benytter disse seg da av private helsetjenester fremfor de offentlige?

Og: dersom argumentet er at det skal være utjevnende, hvorfor kan ikke da alle få "gratis" tilbud på privatskoler?

Endret 12. juli 2016 av Slettet+2534

[ATWindsor]

Spørsmålet ditt gir ingen mening. "om det fungerer utjevnende, hvorfor prøver rike å få seg noe som er enda bedre?" det er ingen motsetning der. AtW

[Gjest Slettet+2534]

Svaret er at det er ingen logikk. Det er den samme konklusjonen alle vil komme til om de snakker med en sosialdemokrat.

Takk, bra å høre at det ikke bare er meg har vansker for å henge med når sosialdemokrater argumenterer for "gratis" ditt og "gratis" datt.

Når man konkurrerer mot noen som får betalt alle regninger av staten får man ikke konkurranse. Derav monopol. Er det mange medisinstudier i Norge utenom de statlige?

Dersom du forventer et fornuftig svar så tror jeg ikke du skal holde pusten i forventing.  

Endret 12. juli 2016 av Slettet+2534

[ATWindsor]

Hva er det å svare? Han påsto han ikke kunne ta studier fordi han ikke kunne studere på UiO. UIO har ikke noe monopol i Norge. Han sa UiO spesifikt, ikke "statlig" AtW

Endret 12. juli 2016 av ATWindsor

[lada1]

Spørsmålet ditt gir ingen mening. "om det fungerer utjevnende, hvorfor prøver rike å få seg noe som er enda bedre?" det er ingen motsetning der. AtW

 

Er det så viktig å skille mellom (formelt) monopol og dominans ?  Hva er greia her? Å skåre retoriske poenger? :-)

Endret 12. juli 2016 av lada1

[ATWindsor]

Nei. Det som er viktig er at man i praksis har store muligheter til utdanning utover UiO i norge. Det er ikke retorikk, det er virkelighet. AtW