Gå til innhold

Hvorfor er ikke viktige og nødvendige ting som mat, strøm og bolig "gratis"?


Gjest Slettet+2534

Anbefalte innlegg

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning, noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

 

Resten av samfunnsorganiseringen derimot, er det noe merkelig med. Vi burde slutte å utdanne folk til å jobbe 8 timer per dag, 5 dager i uken, og finne en mer effektiv modell i forhold til arbeid. Folk flest trenger egentlig ikke jobbe mer enn 10 timer per uke for å opprettholde en livsstil som idag, eller, en bedre livsstil med mer frihet og mer selektivt konsum. Om vi får bukt med finanssystemet, økonomiene og organiseringen i samfunnet. Kutter vi litt i unødvendig forbruk og velger produkter av høyere kvalitet, basert på mer etisk produksjon og bruk av riktige råvarer kan vi gjøre mye for å oppnå et samfunn av høyere kvalitet.

 

Europa er ledende på mote, men det meste produseres på slavefabrikker i Asiatiske land heller enn med maskiner i Europa. Kina produserer med maskiner, mens de andre landene i Asia ansetter folk under forferdelige forhold. Folk kjøper billig dritt, kaster det og kjøper nytt billig dritt. Produksjon av bomull tar enormt med plass, som kan brukes til produksjon av andre ting f.eks mat. Reduserer folk forbruket av tekstiler og kjøper av høyere kvalitet vil vi frigjøre mer plass til landbruk i fattige land. Man kan tross alt ikke spise bomull.

 

Tror du det kan du suge på en vattpinne eller bomullsdott.

 

I India er det faktisk så dramatisk nå at bomullsbønder tar livet av seg på grunn av mafiaen Monsanto som opererer i området. Det er i Monsanto sin interesse at India produserer så mye bomull som mulig, slik at Monsanto kan suge penger ut av India samtidig som de kan ta kontroll over markedet og landbruket.

 

Kjøper du billige møkkeklær, støtter du også det systemet.

 

 

Men poenget var egentlig at utdanning er en viktig ting for hele samfunnet, og at det er i samfunnets interesse at alle er velutdannede, og det er selvsagt også i alle individers interesse. Så da må det selvsagt være gratis. Det er mange ting overnevne som staten burde ta mer ansvar for og legge til rette for et bedre system. Men å ta bort mulighet for utdanning for folk flest er ikke den riktige løsningen, og et direkte idiotisk forslag.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vel, det var jo en tid da disse tingene ikke var gratis, så du kan jo lese litt historie og lære om bakgrunnen for at nettopp skole og helsevesen ble valgt ut som 'gratis'-tilbud. Hvilke argumenter (og motargumenter) som ble brukt den gangen.

Vel, den offentlige skolen oppsto i Prussia, og bredte seg derfra til resten av verden.

 

Hovedargumentet for offentlig skole var da å sikre seg at befolkningen ville adlyde og være ute av stand til å tenke selv.

 

In 1807 Johann Gottlieb Fichte, known as the spiritual father of Nazism, had urged a new form of education in his Addresses to the German Nation. While Prussian (military) drill in the times before had been about obedience to orders without any leeway, Fichte asked for shaping of the personality of students, as evidenced when he said "Education should aim at destroying free will so that after pupils are thus schooled they will be incapable throughout the rest of their lives of thinking or acting otherwise than as their schoolmasters would have wished.". [17]The citizens should be made able and willing to use their own minds to achieve higher goals in the framework of a future unified German nation state.[18] Fichte and other philosophers, such as the Brothers Grimm, tried to circumvent the nobility's resistance to a common German nation state via proposing the concept of a Kulturnation, nationhood without needing a state but based on common language, musical compositions and songs, shared fairy tales and legends and a common ethos and educational canon.[19]

https://en.wikipedia.org/wiki/Prussian_education_system
Lenke til kommentar

 

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning

Det stemmer nok, men der eksisterer intet studie som er gratis, bortsett fra livets skolegang.

 

..., noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

Hvor har du det fra?

 

Er det i en barnløs skattebetalers interesse å betale kunsthistorieutdanning for en idiot som bruker 8 år til å feste ved Universitetet?

Endret av Skatteflyktning
  • Liker 2
Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...
Gjest Slettet+2534

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning, noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

Bortsett fra at utdanningen ikke er "gratis" da. Ellers så har du jo rett i at dagens system gjør at alle kan få seg en utdanning, men er det virkelig til det beste? Hvilken nytteverdi gir det når mange tar feil utdanning? Kan det være mulig at dagens system til at mange tar veldig urefekterte valg?
 
Resten av samfunnsorganiseringen derimot, er det noe merkelig med. Vi burde slutte å utdanne folk til å jobbe 8 timer per dag, 5 dager i uken, og finne en mer effektiv modell i forhold til arbeid. 
"Vi"? Hvem er "vi"? Jeg er ikke en del av denne "vi".
Utenom det er jeg enig, moderne teknologi bør i mye større grad benyttes i denne sammenheng. Blant annet så burde rushtidstrafikk være en saga-blott da mange av de som sitter i kø nok kunne hatt hjemmekontor e.l. deler av dagen.
 
Folk flest trenger egentlig ikke jobbe mer enn 10 timer per uke for å opprettholde en livsstil som idag, eller, en bedre livsstil med mer frihet og mer selektivt konsum. Om vi får bukt med finanssystemet, økonomiene og organiseringen i samfunnet. Kutter vi litt i unødvendig forbruk og velger produkter av høyere kvalitet, basert på mer etisk produksjon og bruk av riktige råvarer kan vi gjøre mye for å oppnå et samfunn av høyere kvalitet.
Vil gjerne jobbe mindre jeg. Aller helst vil jeg bare få penger rett i fanget uten å gjøre noe. :)
 
Europa er ledende på mote, men det meste produseres på slavefabrikker i Asiatiske land heller enn med maskiner i Europa. Kina produserer med maskiner, mens de andre landene i Asia ansetter folk under forferdelige forhold. Folk kjøper billig dritt, kaster det og kjøper nytt billig dritt. Produksjon av bomull tar enormt med plass, som kan brukes til produksjon av andre ting f.eks mat. Reduserer folk forbruket av tekstiler og kjøper av høyere kvalitet vil vi frigjøre mer plass til landbruk i fattige land. Man kan tross alt ikke spise bomull.
Vel, de mange som bor i disse fattige landene lever jo pr i dag av å eksportere tekstiler til vesten. Hvordan skulle man andret på dette mener du?
 
I India er det faktisk så dramatisk nå at bomullsbønder tar livet av seg på grunn av mafiaen Monsanto som opererer i området. Det er i Monsanto sin interesse at India produserer så mye bomull som mulig, slik at Monsanto kan suge penger ut av India samtidig som de kan ta kontroll over markedet og landbruket.
Vel, hvem er det som gir Monsanto myndighet til å drive på slik? Kan det være at myndighetene ikke gjør noe fordi at de tjener på det? India er på mange måter gjennomkorrupet, og systemet lider under alt for stor grad av reguleringer og politisk innblanding.

 

Indian media has widely published allegations of corrupt Indian citizens stashing trillions of dollars in Swiss banks. Swiss authorities, however, it used to deny these allegations , now it has been proven in 2015-2016. The Indian media is mainly owned by corrupt politicians and industrialists who also play a major role in most of these scams, thus misleading public with wrong information and using media for mudslinging against their political and business opponents.[9][10]
 
The causes of corruption in India include excessive regulations, complicated taxes and licensing systems, numerous government departments each with opaque bureaucracy and discretionary powers, monopoly by government controlled institutions on certain goods and services delivery, and the lack of transparent laws and processes.

Dersom du skal fortelle historier om mafia så får du også ta med hele historien, du bør da også med litt av årsaken til at disse får lov å operere som de gjør. Det er nesten alltid staten som er roten til denne type problemer.

 

Kjøper du billige møkkeklær, støtter du også det systemet.

Det medfører vel riktighet, men ikke alle billige klær er produsert på samme måte. 

 
Men poenget var egentlig at utdanning er en viktig ting for hele samfunnet, og at det er i samfunnets interesse at alle er velutdannede, og det er selvsagt også i alle individers interesse. Så da må det selvsagt være gratis. 
Igjen: dagens system er slettes ikke gratis, det subsidieres med høye skatter og en million forskjellige avgifter. Det blir ikke gratis bare fordi at du gjentar det gang på gang. Ellers så er utdanning viktig, det er jeg enig i; men det må være en utdanning som det faktisk er behov for (ref min lenke lengre her oppe).
 
Det er mange ting overnevne som staten burde ta mer ansvar for og legge til rette for et bedre system. Men å ta bort mulighet for utdanning for folk flest er ikke den riktige løsningen, og et direkte idiotisk forslag.
Man tar ikke bort utdanningen for "folk flest" selv om man ønsker seg et annet system. Det å være i mot at staten skal ta seg av utdanning, helse, veier, matproduksjon osv betyr ikke at man er i mot at folk skal få en utdannelse, ha tilgang på sykehus, kunne kjøre på veier eller putte mat i munnen.
"Socialism, like the ancient ideas from which it springs, confuses the distinction between government and society. As a result of this, every time we object to a thing being done by government, the socialists conclude that we object to its being done at all. We disapprove of state education. Then the socialists say that we are opposed to any education. We object to a state religion. Then the socialists say that we want no religion at all. We object to a state-enforced equality. Then they say that we are against equality. And so on, and so on. It is as if the socialists were to accuse us of not wanting persons to eat because we do not want the state to raise grain." 
 
~ Frédéric Bastiat, The Law
Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar

 

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning

Det stemmer nok, men der eksisterer intet studie som er gratis, bortsett fra livets skolegang.

 

..., noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

Hvor har du det fra?

 

Er det i en barnløs skattebetalers interesse å betale kunsthistorieutdanning for en idiot som bruker 8 år til å feste ved Universitetet?

 

 

Hva er det du sikter til? Ønsker du en uhensiktsmessig tåpelig definisjon av gratis, der ingenting er gratis, eller sikter du til semesteravgiften på omlag 500 kr i halvåret?

 

Ja, generelt er det antakelig i skattebetalerenes interesse at folk får utdannelse. Det er tydelig negative effekter i samfunn der fattig har langt mindre reelle muligheter til å utdannes.

 

AtW

Lenke til kommentar

 

 

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning

Det stemmer nok, men der eksisterer intet studie som er gratis, bortsett fra livets skolegang.

 

..., noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

Hvor har du det fra?

 

Er det i en barnløs skattebetalers interesse å betale kunsthistorieutdanning for en idiot som bruker 8 år til å feste ved Universitetet?

 

 

Hva er det du sikter til? Ønsker du en uhensiktsmessig tåpelig definisjon av gratis, der ingenting er gratis, eller sikter du til semesteravgiften på omlag 500 kr i halvåret?

 

Ja, generelt er det antakelig i skattebetalerenes interesse at folk får utdannelse. Det er tydelig negative effekter i samfunn der fattig har langt mindre reelle muligheter til å utdannes.

 

AtW

 

 

Tja, med "gratis utdannelse" får man gjerne monopol-posisjon for enkelte utdannings-institusjoner.   Flere veier til utdannelse og sertifisering av kompetanse er å foretrekke. Da er man lettere konge over sitt liv. Slik har jeg blitt "konge" :-)

 

Innfører man realistisk betaling for utdannelse *samtidig* med at en unngår urettferdig utestengelse av fattige, så er det bedre enn alternativene.  Flere bidragsytere i denne tråden antar at betaling automatisk betyr at fattige faller utenfor - men det behøver jo ikke være slik. Betaling behøver heller ikke bety at færre tar relavant utdannelse - for meg betyr monopoler med gratis-tilbud utestengelse.  Jeg tok dr-grad med mere - og jeg blir sitert internasjonalt - men Universitetet i Oslo hadde i sin tid en regel som betydde at jeg ikke kunne studere der. Dette monopolet kunne ødelagt mye for meg ihvertfall.

 

 

Nå må norske studenter konkurrere med utlendinger om opptak i flere master og dr-studier samtidig som man gjerne må betale i dyre dommer i landene hvor konkurentene kommer fra.  "Gratis" studieplass skaper slike skjevheter.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

 

 

 

Gratis studier sikrer at så mange som mulig har tilgang til utdanning

Det stemmer nok, men der eksisterer intet studie som er gratis, bortsett fra livets skolegang.

 

..., noe som løfter hele samfunnet og er i alles interesse.

Hvor har du det fra?

 

Er det i en barnløs skattebetalers interesse å betale kunsthistorieutdanning for en idiot som bruker 8 år til å feste ved Universitetet?

 

 

Hva er det du sikter til? Ønsker du en uhensiktsmessig tåpelig definisjon av gratis, der ingenting er gratis, eller sikter du til semesteravgiften på omlag 500 kr i halvåret?

 

Ja, generelt er det antakelig i skattebetalerenes interesse at folk får utdannelse. Det er tydelig negative effekter i samfunn der fattig har langt mindre reelle muligheter til å utdannes.

 

AtW

 

 

Tja, med "gratis utdannelse" får man gjerne monopol-posisjon for enkelte utdannings-institusjoner.   Flere veier til utdannelse og sertifisering av kompetanse er å foretrekke. Da er man lettere konge over sitt liv. Slik har jeg blitt "konge" :-)

 

Innfører man realistisk betaling for utdannelse *samtidig* med at en unngår urettferdig utestengelse av fattige, så er det bedre enn alternativene.  Flere bidragsytere i denne tråden antar at betaling automatisk betyr at fattige faller utenfor - men det behøver jo ikke være slik. Betaling behøver heller ikke bety at færre tar relavant utdannelse - for meg betyr monopoler med gratis-tilbud utestengelse.  Jeg tok dr-grad med mere - og jeg blir sitert internasjonalt - men Universitetet i Oslo hadde i sin tid en regel som betydde at jeg ikke kunne studere der. Dette monopolet kunne ødelagt mye for meg ihvertfall.

 

 

Nå må norske studenter konkurrere med utlendinger om opptak i flere master og dr-studier samtidig som man gjerne må betale i dyre dommer i landene hvor konkurentene kommer fra.  "Gratis" studieplass skaper slike skjevheter.

 

 

UiO har ikke noe monopol på universitetsutdannelse.

 

Hvorfor skulle ikke betaling gjøre det vanskeligere for fattige? Du påstår det ikke trenger å være slik, men du sier jo ikke hvorfor? Man kan såklart tenke seg at fattige ikke må betale, men skal man ha betalingi ordets reeelle forstand, så vil det gå ut over de fattige som vil ta utdannelse.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Hva er det du sikter til? Ønsker du en uhensiktsmessig tåpelig definisjon av gratis, der ingenting er gratis, eller sikter du til semesteravgiften på omlag 500 kr i halvåret?

Ting er ikke gratis selv om det er andre som betaler regninga di.

 

Ja, generelt er det antakelig i skattebetalerenes interesse at folk får utdannelse. Det er tydelig negative effekter i samfunn der fattig har langt mindre reelle muligheter til å utdannes.

 

AtW

Kilder?

 

Påstanden som ble besvart var at "gratis utdanning er i alles interesse"

Lenke til kommentar

 

Hva er det du sikter til? Ønsker du en uhensiktsmessig tåpelig definisjon av gratis, der ingenting er gratis, eller sikter du til semesteravgiften på omlag 500 kr i halvåret?

Ting er ikke gratis selv om det er andre som betaler regninga di.

 

Ja, generelt er det antakelig i skattebetalerenes interesse at folk får utdannelse. Det er tydelig negative effekter i samfunn der fattig har langt mindre reelle muligheter til å utdannes.

 

AtW

Kilder?

 

Påstanden som ble besvart var at "gratis utdanning er i alles interesse"

 

 

Ok, så "ingenting er egentlig gratis"-argumentet. Jeg synes det er en litt tøvete definisjon, fordi ordet blir nesten ubrukelig. Gratis brukes stort sett som "koster ikke penger (direkte) for mottakeren av tjenesten/produktet". Du må gjerne mene gratis skulle ha en annen betydning, men det er altså slik det stort sett menes.

 

Ingen endringer er i alles interesse om du skal tolke det bokstavelig.

 

AtW

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Ok, så "ingenting er egentlig gratis"-argumentet. Jeg synes det er en litt tøvete definisjon, fordi ordet blir nesten ubrukelig. Gratis brukes stort sett som "koster ikke penger (direkte) for mottakeren av tjenesten/produktet". Du må gjerne mene gratis skulle ha en annen betydning, men det er altså slik det stort sett menes.

Nei, der er mye som er gratis i verden uten at det betyr at andre har betalt for dette.

 

Din versjon ser ikke ut til å ha støtte i ordboka

 

gratis a3 (lat. dativ flertall , av gratia 'takk')

1 uten betaling, vederlagsfritt

reise, gå g- / (ikke) få noe g- også: (ikke) få noe uten innsats

2 som adjektiv :

g- skyss, billett / g- adgang

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gratis&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

 

TS derimot setter "gratis" i hermetegn for å klargjøre at han mener "betalt av andre", og ikke gratis.

 

 

Ingen endringer er i alles interesse om du skal tolke det bokstavelig.

 

AtW

Stemmer, og ei heller er status quo i alles interesse.

 

Så kanskje vi bør slutte å akseptere påstander om at ditt eller datt er i alles interesse, ettersom vi er enige om at det er usant?

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

Ok, så "ingenting er egentlig gratis"-argumentet. Jeg synes det er en litt tøvete definisjon, fordi ordet blir nesten ubrukelig. Gratis brukes stort sett som "koster ikke penger (direkte) for mottakeren av tjenesten/produktet". Du må gjerne mene gratis skulle ha en annen betydning, men det er altså slik det stort sett menes.

Nei, der er mye som er gratis i verden uten at det betyr at andre har betalt for dette.

 

Din versjon ser ikke ut til å ha støtte i ordboka

 

gratis a3 (lat. dativ flertall , av gratia 'takk')

1 uten betaling, vederlagsfritt

reise, gå g- / (ikke) få noe g- også: (ikke) få noe uten innsats

2 som adjektiv :

g- skyss, billett / g- adgang

http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi?OPP=gratis&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=bokmaal

 

TS derimot setter "gratis" i hermetegn for å klargjøre at han mener "betalt av andre", og ikke gratis.

 

 

Ingen endringer er i alles interesse om du skal tolke det bokstavelig.

 

AtW

Stemmer, og ei heller er status quo i alles interesse.

 

Så kanskje vi bør slutte å akseptere påstander om at ditt eller datt er i alles interesse, ettersom vi er enige om at det er usant?

 

 

Ordboka støtter min definisjon helt, at "noen" betaler for det er ikke inkompatibelt med at det er gratis.

 

Hva med å heller slutte å tolke bokstavlig utsagn som ikke er ment å være det? Det er åpenbart at når noen snakker "i alles interesse" i samfunnssammenheng, så mener de den store majoriteten.

 

AtW

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Ordboka støtter min definisjon helt, at "noen" betaler for det er ikke inkompatibelt med at det er gratis.

 

Det kan du gjerne si, men du har lite grunnlag for det.

 

Det er mye klarere om du bruker "andre betaler", enn gratis, men for all del om du behøver en retorikk-krykke så bruk den. Du har i alle tilfeller klargjort nå at du med "gratis" mener "andre betaler".

 

Hva med å heller slutte å tolke bokstavlig utsagn som ikke er ment å være det? Det er åpenbart at når noen snakker "i alles interesse" i samfunnssammenheng, så mener de den store majoriteten.

 

AtW

Gjøres det? Hvorfor ikke si hva man mener, istedenfor å si noe man ikke mener?

 

Hvor stor er "den store majoriteten"? 99.99%, 99%, 90%, 80%, 70%, 60%, 50.001%, mindre?

 

Hvem er inkludert i gruppen prosentsatsen er regnet ut av?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Så det jeg lurer på er følgende: hvorfor er ikke andre livsviktige ting som mat, strøm og tak over hodet også 'gratis' i dagens sosialdemokrati? Hvorfor er man nødt til å kjøpe bolig på det frie boligmarkedet og handle strøm fra strømleverandørene? Hvorfor kunne ikke dette vært noe som staten håndterte? Hvorfor kan ikke alle bare få utlevert en bolig med 'gratis' strøm? Mat også kan man jo få utlevert 'gratis' på et "Matmonopol" eller liknende.

 
Hvorfor er det slik helse, skole og velferd til "alle" skal finanieseres over skatteseddelen, mens ting som mat, bolig og strøm ikke gjør det? 
 
Uten mat og oppvarming er det høy sannsynlighet for at man dør, mens man fint kan klare seg uten "gratis" skole.
 
Hva er logikken? 

 

Grunnen til at det ikke er gratis er fordi det aldri vil fungere å gjøre det gratis, 

 

Hvis staten skal bare dele ut boliger, strøm og mat så vil du komme til å få et samfunn med ekstremt høy korrupsjon, fordi ikke alle boliger er like. De som har nettverk får fine boliger i sentrum eller hus i veste aker, mens et annet ektepar må godta en nedslitt 20m2 rom med delt bad/kjøkken, 2 timer fra der de jobber. 

 

Mat blir også et problem, fordi hvem skal kunne bestemme hva slags ingridienser du har lov til å kjøpe og hvor mye. Kan man kjøpe så mye man vil så blir det tomt for alt. Er det gratis må det rasjoneres. Da ender vi opp med et samfunn hvor folk ikke får spise det de ønsker å spise. Kanskje du har lyst på indisk mat, beklager du må spise kjøttboller og poteter istedenfor.

 

Dette har blitt prøvd av sosialistise samfunn og det fører til ekstremt dårlige forhold som forverrer seg over tid. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Et byråkrati trenger ikke være korrupt. Et byråkrati er egentlig en refleksjon på samfunnet generelt. Er folk uærlige generelt, er det nok høyere grad av korrupsjon. Vi må vel heller ta oppgjør med samfunnets verdier om vi skal få grep om korrupsjon. Idag er politikk styrt av løgn. Vi får begynne der. Løgn er ikke noe som er et bra samfunn verdt.

Hovedgrunnen til at korrupsjon ikke er et enormt problem i Norge er fordi du tjener lite på å være korrupt og det er en stor risiko.

 

I et samfunn hvor godene er tildelt, så kan du bare få bedre ting med korrupsjon. F.eks. kjenner du noen som deler ut boliger, så kan han finne deg en bedre bolig. Risikoen for han er lav, fordi det er ingen penger involvert. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Et byråkrati trenger ikke være korrupt. Et byråkrati er egentlig en refleksjon på samfunnet generelt. Er folk uærlige generelt, er det nok høyere grad av korrupsjon. Vi må vel heller ta oppgjør med samfunnets verdier om vi skal få grep om korrupsjon. Idag er politikk styrt av løgn. Vi får begynne der. Løgn er ikke noe som er et bra samfunn verdt.

Hovedgrunnen til at korrupsjon ikke er et enormt problem i Norge er fordi du tjener lite på å være korrupt og det er en stor risiko.

 

I et samfunn hvor godene er tildelt, så kan du bare få bedre ting med korrupsjon. F.eks. kjenner du noen som deler ut boliger, så kan han finne deg en bedre bolig. Risikoen for han er lav, fordi det er ingen penger involvert. 

 

 

Gode poeng. Jeg må tygge litt lenger på den.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Grunnen til at det ikke er gratis er fordi det aldri vil fungere å gjøre det gratis, 

 

Hvis staten skal bare dele ut boliger, strøm og mat så vil du komme til å få et samfunn med ekstremt høy korrupsjon, fordi ikke alle boliger er like. De som har nettverk får fine boliger i sentrum eller hus i veste aker, mens et annet ektepar må godta en nedslitt 20m2 rom med delt bad/kjøkken, 2 timer fra der de jobber. 

 

Mat blir også et problem, fordi hvem skal kunne bestemme hva slags ingridienser du har lov til å kjøpe og hvor mye. Kan man kjøpe så mye man vil så blir det tomt for alt. Er det gratis må det rasjoneres. Da ender vi opp med et samfunn hvor folk ikke får spise det de ønsker å spise. Kanskje du har lyst på indisk mat, beklager du må spise kjøttboller og poteter istedenfor.

 

Dette har blitt prøvd av sosialistise samfunn og det fører til ekstremt dårlige forhold som forverrer seg over tid. 

Jeg er helt enig i det du skriver her. Men sosialistene og sosialdemokratene sier jo hele tiden at 'gratis' skole, helsevesen og andre ting fungerer så bra, hvordan har det seg da? Er det noen andre regler som gjelder når det kommer til skole, helsevesen og velferd? Vil ikke et system med 'gratis' skole, 'gratis' helse og 'gratis' velferd ha de samme svakhetene som et system med 'gratis' bolig og 'gratis' mat? 
 
For å bruke indisk mat/kjøttboller og poteter analogien: i dag må man jo betale for offentlige sykehus over skatteseddelen selv om man egentlig har lyst til å gå på et privat sykehus. I dag må man være med å betale for den offentlige skolen selv om man helst vil sende poden på en privateskole som passer bedre for han. Dette medfører at kun de som har råd til å betale to ganger, først en gang for det offentlige og så en gang til for det private, har mulighet til å velge. Er ikke dagens system med på å skape ulikeheter?
Lenke til kommentar

 

 

Et byråkrati trenger ikke være korrupt. Et byråkrati er egentlig en refleksjon på samfunnet generelt. Er folk uærlige generelt, er det nok høyere grad av korrupsjon. Vi må vel heller ta oppgjør med samfunnets verdier om vi skal få grep om korrupsjon. Idag er politikk styrt av løgn. Vi får begynne der. Løgn er ikke noe som er et bra samfunn verdt.

Hovedgrunnen til at korrupsjon ikke er et enormt problem i Norge er fordi du tjener lite på å være korrupt og det er en stor risiko.

 

I et samfunn hvor godene er tildelt, så kan du bare få bedre ting med korrupsjon. F.eks. kjenner du noen som deler ut boliger, så kan han finne deg en bedre bolig. Risikoen for han er lav, fordi det er ingen penger involvert. 

 

 

Gode poeng. Jeg må tygge litt lenger på den.

 

 

Ja, godt poeng. Hadde ikke tenkt dette så klart selv :-)

Lenke til kommentar

Men poenget var egentlig at utdanning er en viktig ting for hele samfunnet, og at det er i samfunnets interesse at alle er velutdannede, og det er selvsagt også i alle individers interesse. Så da må det selvsagt være gratis.

Da er det muligens på sin plass å gjenta trådstarters spørsmål ettersom mat, strøm og bolig kan se ut til å være viktigere enn utdanning.

 

Hvorfor er ikke viktige og nødvendige ting som mat, strøm og bolig "gratis"?

Lenke til kommentar

 

Men poenget var egentlig at utdanning er en viktig ting for hele samfunnet, og at det er i samfunnets interesse at alle er velutdannede, og det er selvsagt også i alle individers interesse. Så da må det selvsagt være gratis.

Da er det muligens på sin plass å gjenta trådstarters spørsmål ettersom mat, strøm og bolig kan se ut til å være viktigere enn utdanning.

 

Hvorfor er ikke viktige og nødvendige ting som mat, strøm og bolig "gratis"?

 

 

Fordi da hadde skatten bare vært enda høyere.

Ingenting er gratis, det er vel knapt noe som er dyrere for en skattebetalende nordmann enn det som nevnes som gratis i denne tråden.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...