Gå til innhold

Hvorfor er ikke viktige og nødvendige ting som mat, strøm og bolig "gratis"?


Gjest Slettet+2534

Anbefalte innlegg

Gjest Slettet+2534
Jeg kom til å tenke på en ting her når jeg diskuterte i en annen tråd: 

 

I dagens sosialdemokrati så er jo skole, helsevesen og velferd noe som det er 'bred enighet' om at må være 'gratis', og et av argumentene for dette er at disse tingene er for viktige til å overlate til det frie markedet og "råkapitalismen". Private mennesker og bedrifter som tilbyr tjenester innefor disse områdene er visstnok kun opptatt av profitt (som om det er noe negativt), og er dermed noen egoistiske individualister. 

 

Det finnes jo også de som argumenterer med at disse tjenestene ville bli dårlige og dyrere dersom det gjøres i regi av det private, og at krav til effektivisering vil føre til et "rått arbeidsmarked". Fant forøvrig en bra bloggpost ang. dette med effektivisering:


Men nok om det.

 

Så det jeg lurer på er følgende: hvorfor er ikke andre livsviktige ting som mat, strøm og tak over hodet også 'gratis' i dagens sosialdemokrati? Hvorfor er man nødt til å kjøpe bolig på det frie boligmarkedet og handle strøm fra strømleverandørene? Hvorfor kunne ikke dette vært noe som staten håndterte? Hvorfor kan ikke alle bare få utlevert en bolig med 'gratis' strøm? Mat også kan man jo få utlevert 'gratis' på et "Matmonopol" eller liknende.

 

Hvorfor er det slik helse, skole og velferd til "alle" skal finanieseres over skatteseddelen, mens ting som mat, bolig og strøm ikke gjør det? 

 

Uten mat og oppvarming er det høy sannsynlighet for at man dør, mens man fint kan klare seg uten "gratis" skole.

 

Hva er logikken? 

 

EDIT: Fikset liten skrivefeil.

Endret av Slettet+2534
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

 

Jeg kom til å tenke på en ting her når jeg diskuterte i en annen tråd: 
 
I dagens sosialdemokrati så er jo skole, helsevesen og velferd noe som det er 'bred enighet' om at må være 'gratis', og et av argumentene for dette er at disse tingene er for viktige til å overlate til det frie markedet og "råkapitalismen". Private mennesker og bedrifter som tilbyr tjenester innefor disse områdene er visstnok kun er opptatt av profitt (som om det er noe negativt), og er dermed noen egoistiske individualister. 
 
Det finnes jo også de som argumenterer med at disse tjenestene ville bli dårlige og dyrere dersom det gjøres i regi av det private, og at krav til effektivisering vil føre til et "rått arbeidsmarked". Fant forøvrig en bra bloggpost ang. dette med effektivisering:
Men nok om det.
 
Så det jeg lurer på er følgende: hvorfor er ikke andre livsviktige ting som mat, strøm og tak over hodet også 'gratis' i dagens sosialdemokrati? Hvorfor er man nødt til å kjøpe bolig på det frie boligmarkedet og handle strøm fra strømleverandørene? Hvorfor kunne ikke dette vært noe som staten håndterte? Hvorfor kan ikke alle bare få utlevert en bolig med 'gratis' strøm? Mat også kan man jo få utlevert 'gratis' på et "Matmonopol" eller liknende.
 
Hvorfor er det slik helse, skole og velferd til "alle" skal finanieseres over skatteseddelen, mens ting som mat, bolig og strøm ikke gjør det? 
 
Uten mat og oppvarming er det høy sannsynlighet for at man dør, mens man fint kan klare seg uten "gratis" skole.
 
Hva er logikken? 

 

 

Det hadde fungert langt bedre enn dagens sosialistiske løsninger og hadde løst en rekke samfunnsproblem og problemer med kapitalismen og den økonomiske modellen. Ett av våre samfunns største problem er boligpolitikken, som igjen er en stor komponent av finansmarkedet og bankpolitikk. Jeg gidder ikke forklare hva som er galt med boligpolitikken nå, men hvis du spør...

 

Hadde bolig, vann, mat, energi, skole, helse vært gratis hadde vi i prinsipp hatt et system hvor alle innbyggerne var sikret de grunnleggende ting alle har behov for, og i prinsipp en bedre løsning enn f.eks borgerlønn.

 

Ting som de nevnt over og andre grunnleggende viktige ting for alle enkeltpersoner og samfunnet, burde være underlagt et helt annet type marked enn det kapitalistiske. Det burde være strengt kontrollert. Idag lider boliger av en enorm inflasjon, som kun kommer baby boomer generasjonen til gode, eller de som allerede eier boliger. Noen sitter på 2-3-4 boliger, mens unge i Norge sliter med å komme inn på markedet. Og når de kommer inn, må de låne helt sinnsyke summer. De må låne bort nesten hele sitt voksne liv. Mat er tross alt en veldig liten kostnad for samfunnet, som burde kunne finansieres av samfunnet, samme gjelder vann. Alle de andre tingene er ganske dyre, men tar man bort alle andre sosiale kostnader og legger ned alt av trygd, så vil ikke kostnaden være så enormt mye større, og den vil sannsynligvis være mindre per person, siden alle er sosialt sikret.

 

Noe av det triste her er jo f.eks pensjonister i Norge, som har jobbet ræva av seg hele livet og har trodd på pensjonen, men som nå lever i fattigdom på grunn av inflasjonen i Norge. Noe som sannynligvis også vil skje en hel del av dagens arbeidere når de blir pensjonister. Da er det snakk om folk som ikke har råd til skikkelig mat, eller som må gå flere dager med dårlig mat, fordi pensjonen ikke strekker til. Å endre distribusjon av mat, trenger ikke være en dramatisk endring og har både positive og negative effekter.

 

Alle trenger strøm. I mange land sliter folk med å betale strømregning og går rundt i kalde hus fordi energien er så dyr. Energien er ikke så dyr, men gratis energi er ingen god ide. Gratis energi vil føre til overforbruk, noe som igjen vil føre til dårligere energi. Staten burde finansiere energi for de fattige inntil videre, med krav om energisparing. I tillegg burde staten gå inn for at alle skal ha egen energilagring og egen energiproduksjon lokalt i egne boliger. I fremtiden trenger folk kanskje ikke å kjøpe strøm, fordi den produseres lokalt, eller rett ved huset, og produseres kontinuerlig av enheter som må kjøpes. Det er her staten kan komme inn, og finansiere overgangen fra sentralisert strømproduksjon til lokal strømproduksjon, og i så ende kan strøm til slutt bli gratis. Strøm burde være den eneste måten vi forbruker energi på i vårt samfunn. Få alt over på strøm og produser strømmen på de beste måtene og mest lokalt. Det er fullt mulig med gratis strøm i fremtiden.

 

Vi har allerede 800.000 statsansatte i Norge, så jeg kan ikke se problemet med at staten skal ansette folk som skal sikre at alle har rent og bra drikkevann inn til husene sine. Hvor mange er egentlig ansatt i Norges vanninfrastruktur? Det er bare å flytte de over på staten så har alle gratis vann.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi har allerede 800.000 statsansatte i Norge, så jeg kan ikke se problemet med at staten skal ansette folk som skal sikre at alle har rent og bra drikkevann inn til husene sine. Hvor mange er egentlig ansatt i Norges vanninfrastruktur? Det er bare å flytte de over på staten så har alle gratis vann.

Jeg tror det riktige er 800 000 offentlig ansatte, deriblandt de som driver kommunale vannverk.

 

Hvorfor disse ikke leverer vannet gratis, ettersom det allerede er i offentlig regi, er ett mysterium som du kanskje kan oppklare for oss alle som tror at "fellesskapet" (bør) leverer livsnødvendige ting, som vann, gratis til alle som trenger det.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

Jeg kom til å tenke på en ting her når jeg diskuterte i en annen tråd: 
 
I dagens sosialdemokrati så er jo skole, helsevesen og velferd noe som det er 'bred enighet' om at må være 'gratis', og et av argumentene for dette er at disse tingene er for viktige til å overlate til det frie markedet og "råkapitalismen". Private mennesker og bedrifter som tilbyr tjenester innefor disse områdene er visstnok kun er opptatt av profitt (som om det er noe negativt), og er dermed noen egoistiske individualister. 
 
Det finnes jo også de som argumenterer med at disse tjenestene ville bli dårlige og dyrere dersom det gjøres i regi av det private, og at krav til effektivisering vil føre til et "rått arbeidsmarked". Fant forøvrig en bra bloggpost ang. dette med effektivisering:
Men nok om det.
 
Så det jeg lurer på er følgende: hvorfor er ikke andre livsviktige ting som mat, strøm og tak over hodet også 'gratis' i dagens sosialdemokrati? Hvorfor er man nødt til å kjøpe bolig på det frie boligmarkedet og handle strøm fra strømleverandørene? Hvorfor kunne ikke dette vært noe som staten håndterte? Hvorfor kan ikke alle bare få utlevert en bolig med 'gratis' strøm? Mat også kan man jo få utlevert 'gratis' på et "Matmonopol" eller liknende.
 
Hvorfor er det slik helse, skole og velferd til "alle" skal finanieseres over skatteseddelen, mens ting som mat, bolig og strøm ikke gjør det? 
 
Uten mat og oppvarming er det høy sannsynlighet for at man dør, mens man fint kan klare seg uten "gratis" skole.
 
Hva er logikken? 

 

 

 

Privatiseringer har en hensikt, som ikke er offisiell naturligvis, og det er å få kontroll på profitt ved å lure ut store verdier fra folket over i private hender.

Hvis staten var en ansamling som ville det beste for folket så hadde alt blitt gjort på en helt annen måte. Sånn er det opplagt ikke.

 

Siden du også er inne på vannforsyning...

Her er Trude Malte Thomassen som har jobbet i rundt 10 år i Vannbevegelsen.

 

Går drikkevannet samme vei som strømmen?

https://youtu.be/kTXV4t8hZdE?t=85

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Clink treffer vel spikeren solid på hodet her. Maktstrukturer tiltrekker seg svinepelser som fluer mot dritt, oligarkiet er den logiske sluttilstanden for nesten enhver styreform.

 

Det sagt, det er ikke alt som er like hensiktsmessig å kjøre som "statlig utdeling"; særlig gjelder dette mat og bolig siden folk har så forskjellige preferanser. Og siden mennesket er egoistisk og korttenkt av natur må man nødvendigvis ha noen insentiver for å hindre folk fra å sløse med fellesskapets ressurser (overdreven bruk av vann og energi).

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Boligmarkedet her i landet var forøvrig regulert (priset) på 70-tallet og tidligere. Så boliger hadde da en pris folk hadde råd til, ulempen var at en måtte søke staten og deretter "stå i kø" til en fikk kjøpt.

 

Slike systemer har imidlertid den ulempen at de er svært utsatt for korrupsjon i byrokratiet.

Endret av Slettet-Pqy3rC
Lenke til kommentar

 

Vi har allerede 800.000 statsansatte i Norge, så jeg kan ikke se problemet med at staten skal ansette folk som skal sikre at alle har rent og bra drikkevann inn til husene sine. Hvor mange er egentlig ansatt i Norges vanninfrastruktur? Det er bare å flytte de over på staten så har alle gratis vann.

Jeg tror det riktige er 800 000 offentlig ansatte, deriblandt de som driver kommunale vannverk.

 

Hvorfor disse ikke leverer vannet gratis, ettersom det allerede er i offentlig regi, er ett mysterium som du kanskje kan oppklare for oss alle som tror at "fellesskapet" (bør) leverer livsnødvendige ting, som vann, gratis til alle som trenger det.

 

 

Ja, iallefall i et land som Norge hvor tilgang til rent vann er såpass enkelt. Rent drikkevann bør være en menneskerett i Europa, og helst globalt over tid. Det er mye arbeid å gjøre globalt, men i Europa er det lett å levere drikkevann til alle. Det bør være en såkalt no-brainer. Eventuelt kan vi fortsette med avgift på vann, og bruke de pengene til å utvikle rent drikkevann i andre deler av verden.

Lenke til kommentar

Boligmarkedet her i landet var forøvrig regulert (priset) på 70-tallet og tidligere. Så boliger hadde da en pris folk hadde råd til, ulempen var at en måtte søke staten og deretter "stå i kø" til en fikk kjøpt.

 

Slike systemer har imidlertid den ulempen at de er svært utsatt for korrupsjon i byrokratiet.

 

Et byråkrati trenger ikke være korrupt. Et byråkrati er egentlig en refleksjon på samfunnet generelt. Er folk uærlige generelt, er det nok høyere grad av korrupsjon. Vi må vel heller ta oppgjør med samfunnets verdier om vi skal få grep om korrupsjon. Idag er politikk styrt av løgn. Vi får begynne der. Løgn er ikke noe som er et bra samfunn verdt.

 

Vi trenger ikke jobbe mer enn 10-20 timer i uken i Norge for å forvalte vårt samfunn og forbedre vårt samfunn, om vi gjør ting på riktig måte. Forvalter vi landet riktig, kan folk flest jobbe fritt med det de ønsker, når de ønsker. De fleste kan ha en pliktarbeidstid på rundt 10 timer per måned for å bidra til det som er nødvendig for selvforvaltning av samfunnet. De fleste vil ikke trenge å jobbe om de ikke vil, men alle som jobber vil ha masse fordeler i økt levestandard. Et system som oppfordrer til effektivt arbeid, men uten at det er tvang eller nødvendig.

 

Så får vi splitte markedet litt mer og lage et bedre organisert marked for nødvendigheter i forhold til forbruk, slik at prisene på slike ting er separert fra prisene på luksusforbruk og forbruk av unødvendig tull. Da kan vi forhindre at forbruk på unødvendig fjas får størst plass i samfunnet, og vrir hovedfokus på samfunnet over på ting som er mer viktige.

 

Alle som ønsker å delta i luksusmarkedet kan det, men det skal ikke være mer lukrativt enn å levere nødvendige og viktige produkter som folk flest bruker og ønsker. Vi må oppfordre til et skoleverk som kan fokusere på det som er riktig, slik at vi mer effektivt kan levere det som er nødvendig, og har den nødvendige kompetansen i samfunnet til å organisere dette. Idag har vi f.eks en grusom mangel i forhold til utdannelse på avansert elektronikk og programvaredesign / programmering i Norge, noe som fører til at vi outsources store deler av dette til USA, utenfor egen kontroll, og i et uoversiktlig lovverk.

 

Idag er det altfor få som utdanner seg i realfag i Norge, og altfor mange som utdanner seg i økonomiske og sosiale fag. Det er ikke unyttig i seg selv, men en overvekt mot det er heller uheldig for samfunnet. Italia f.eks er fullt av sosionomer med høy utdannelse og haugevis av mennesker med mastergrader som ikke får seg arbeid. En bachelorgrad i Italia er ikke mye verdt, ei heller mastergrad. Men det er fordi samfunnet ikke fokuserer nok på realfag og håndtverk. Italia har noen av verdens beste teknikere, håndtverkere osv, men altfor lite fokus på dette området i forhold til "samfunnsfag". Landets bedrifter har enormt behov for håndtverkere og teknikere, men finner ikke dette i en befolkning utdannet i sosionomi.

 

Poenget er uansett at et byråkrati ikke trenger å være korrupt. Det avhenger av samfunnet det har oppstått i. Mangel på kompetanse er vel er større problem vil jeg si. Vi klarer ikke engang å bygge egne datasenter, men lar selskaper fra USA styre dette i Norge. Vi burde være verdensledende på internett, databehandling og datasenter, men det er vi ikke. Norge er et perfekt land for datasenter, hvis vi fokuserer litt i nord heller enn i Oslo. Vi burde være ledende sammen med land som Island, Finland, Sverige og Danmark. Sammen burde vi inngå et digital sammarbeid og sette opp et regelverk som gjør at privatliv opprettholdes, og som legger opp faste og fornuftige rammeavtaler for hva som er ok i forhold til lagring av data og tanke på privatliv, sikkerhet og slike ting.

 

Så lenge vi sender alle data direkte til USA og ikke har noe forhold til sikring av data, vil ting fortsette å gå i feil retning.

 

Hvis Nordiske land blir ledende på privatliv og sikker databehandling og trygg lagring har vi alle forutsetninger for å bli verdensledende på datasenter og internettaktivitet også.

Lenke til kommentar

Alle bo i maken bolig, spise samme mat og begrense sitt strømforbruk til vedtatt forbruk. 

 

Da hadde jeg flyttet. Betalt selv og hatt et liv.

 

Hvem har snakket om makan bolig, samme mat og begrenset strømbruk? Det er vel heller snakk om modernisert teknologi og redusering og effektivisering av strømforbruk, noe som er positivt for et samfunn generelt sett.

 

Poenget er ikke at folk må redusere ting, men at alle har krav på minimum, og at alle som vil ha mer må jobbe for det, og at alle som jobber blir belønnet med rikere livsstil. Men da slipper de som ikke vil det å jobbe for at andre skal kjøpe masse unødvendig møkk, og viktige ting er ikke del av et marked som gjør at man må selge hele sitt voksne liv til banken, slite og betale for ting som egentlig burde være gitt i et utviklet samfunn og snite for at alle andre skal overforbruke av diverse unødvendig dritt.

 

Alle skal ikke betale for overforbruk. Overforbruk skal betales av de som ønsker å drive med det, inkludert høyere MVA og skattelegging for å håndtere søppelet av forbruket. Overforbruk bør skattelegges slik at det må finansiere for samfunnets håndtering, resirkulering og best mulig drifting av landets søppelsystem.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC

Poenget er uansett at et byråkrati ikke trenger å være korrupt. Det avhenger av samfunnet det har oppstått i...

Forsåvidt riktig.

 

Allikevel, det ligger dypt i menneskets natur å ønske personlig annerkjennelse. Korrupsjon, eller gaver, er bare en annen form for "tommel opp". Slikt er sterkt ønsket på et personlig nivå, ikke som en hyllest av stillingen.

 

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har sett personer forlate, eller ønske å forlate, stillingsbeskrivelsen til fordel for å motta (eller gi) personlig behandling.

 

Du vil kun få til et effektivt og ærlig byrokrati den dagen folk ikke lenger er opptatt av kjendiser, fjesboka venner, tomler opp og Se og Hør. Det beste ville være å sette maskiner til jobben, men ulempen er at det fortsatt vil være folk som må programmere dem...

Endret av Slettet-Pqy3rC
Lenke til kommentar

 

Går drikkevannet samme vei som strømmen?

https://youtu.be/kTXV4t8hZdE?t=85

Man kan alltids håpe på det.

 

Dog vedkommendes hårreisende eksempler er stort sett situasjoner der kundene til private vannverk TVINGES over til offentlige vannverk med dårligere og dyrere vannforsyning.

 

Denne overgangen fra gode private løsninger til dårlige offentlige løsninger er visstnok skrekkeksempler som skal overbevise oss om at vannverk ikke bør privatiseres!

 

Ikke spør om logikken, men konsentrer dere om følelsene.

Endret av Skatteflyktning
Lenke til kommentar

 

Poenget er uansett at et byråkrati ikke trenger å være korrupt. Det avhenger av samfunnet det har oppstått i...

Forsåvidt riktig.

 

Allikevel, det ligger dypt i menneskets natur å ønske personlig annerkjennelse. Korrupsjon, eller gaver, er bare en annen form for "tommel opp". Slikt er sterkt ønsket på et personlig nivå, ikke som en hyllest av stillingen.

 

Jeg har ikke tall på alle gangene jeg har sett personer forlate, eller ønske å forlate, stillingsbeskrivelsen til fordel for å motta (eller gi) personlig behandling.

 

Du vil kun få til et effektivt og ærlig byrokrati den dagen folk ikke lenger er opptatt av kjendiser, fjesboka venner, tomler opp og Se og Hør. Det beste ville være å sette maskiner til jobben, men ulempen er at det fortsatt vil være folk som må programmere dem...

 

 

Som sagt. Det er noe galt med samfunnets verdier.

Lenke til kommentar

 

Jeg kom til å tenke på en ting her når jeg diskuterte i en annen tråd: 
 
I dagens sosialdemokrati så er jo skole, helsevesen og velferd noe som det er 'bred enighet' om at må være 'gratis', og et av argumentene for dette er at disse tingene er for viktige til å overlate til det frie markedet og "råkapitalismen". Private mennesker og bedrifter som tilbyr tjenester innefor disse områdene er visstnok kun opptatt av profitt (som om det er noe negativt), og er dermed noen egoistiske individualister. 
 
Det finnes jo også de som argumenterer med at disse tjenestene ville bli dårlige og dyrere dersom det gjøres i regi av det private, og at krav til effektivisering vil føre til et "rått arbeidsmarked". Fant forøvrig en bra bloggpost ang. dette med effektivisering:
Men nok om det.
 
Så det jeg lurer på er følgende: hvorfor er ikke andre livsviktige ting som mat, strøm og tak over hodet også 'gratis' i dagens sosialdemokrati? Hvorfor er man nødt til å kjøpe bolig på det frie boligmarkedet og handle strøm fra strømleverandørene? Hvorfor kunne ikke dette vært noe som staten håndterte? Hvorfor kan ikke alle bare få utlevert en bolig med 'gratis' strøm? Mat også kan man jo få utlevert 'gratis' på et "Matmonopol" eller liknende.
 
Hvorfor er det slik helse, skole og velferd til "alle" skal finanieseres over skatteseddelen, mens ting som mat, bolig og strøm ikke gjør det? 
 
Uten mat og oppvarming er det høy sannsynlighet for at man dør, mens man fint kan klare seg uten "gratis" skole.
 
Hva er logikken? 
 
EDIT: Fikset liten skrivefeil.

 

 

Her finnes det jo en logikk: hadde brød vært gratis uten rasjonering, så kunne man eksportere brød i store mengde til Sverige hvor de kunne fore opp griser med  dette brødet :-)  Ikke særlig rasjonelt.  Å fore griser med koteletter er heller ikke så rasjonelt :-)

 

Og var strøm gratis uten rasjonering, så ville jo sløseriet fyke i været og det ville oppstå strømmangel.

 

Kanskje bedre med en lav borgerlønn til alle :-) Så kunne folk velge selv hva de ville bruke dem på ?

 

Man kan forøvrig ikke gå på 20 skoler samtidig - så ved dette høvet finnes det jo en naturlig begrensning ("rasjonering") :-)

Jeg for min del hadde ikke råd til å studere - uten å jobbe på siden av :-) Det var i en tid det var lett å finne jobb.

Endret av lada1
Lenke til kommentar

Og var strøm gratis uten rasjonering, så ville jo sløseriet fyke i været og det ville oppstå strømmangel.

 

Sikringskursene i sikringskapet kan brukes til begrensning.

Normale boliger kunne ha et par 10A sikringskurser til gratis oppvarming av fornuftig boligflate, f.eks. opp til 50-100 kvadrat som var gratis (skattefinansiert.....fellesfinansiert.....strømproduksjon er ikke dyrt, men prisen jages opp for at noen skal bli rike).

 

Det var ikke så dumt når man tidligere hadde to strømtariffer, normalforbruk og overforbruk.

Da var normale/lavtlønte beskyttet, men sløserne måtte ut med mer.

 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+2534

Det hadde fungert langt bedre enn dagens sosialistiske løsninger og hadde løst en rekke samfunnsproblem og problemer med kapitalismen og den økonomiske modellen. Ett av våre samfunns største problem er boligpolitikken, som igjen er en stor komponent av finansmarkedet og bankpolitikk. Jeg gidder ikke forklare hva som er galt med boligpolitikken nå, men hvis du spør...

- Vel, bank- og finans er jo noe som er underlagt strenge reguleringer fra det offentlige. Fiat-penger og fraksjonssystemet er jo noe som blir velsignet av politikerne, så det å skylde på kapitalismen for dette systemet sine mangler er vel ikke helt på sin plass?
 
Hadde bolig, vann, mat, energi, skole, helse vært gratis hadde vi i prinsipp hatt et system hvor alle innbyggerne var sikret de grunnleggende ting alle har behov for, og i prinsipp en bedre løsning enn f.eks borgerlønn.
- Skole og helse er jo allerede "gratis" i Norge i dag. Spørsmålet mitt er hvorfor ikke bolig, vann, enerigi osv også er "gratis"? Egentlig kunne jo staten tatt på seg alle disse tingene, så hvorfor gjør de ikke det? Hvorfor kjører man ikke på med en planøkonomi i ekte sovjetstil?
 
Ting som de nevnt over og andre grunnleggende viktige ting for alle enkeltpersoner og samfunnet, burde være underlagt et helt annet type marked enn det kapitalistiske. Det burde være strengt kontrollert. 
- Planøkomi altså? Eller mener du noen annet?
 
Idag lider boliger av en enorm inflasjon, som kun kommer baby boomer generasjonen til gode, eller de som allerede eier boliger. Noen sitter på 2-3-4 boliger, mens unge i Norge sliter med å komme inn på markedet. Og når de kommer inn, må de låne helt sinnsyke summer. De må låne bort nesten hele sitt voksne liv. Mat er tross alt en veldig liten kostnad for samfunnet, som burde kunne finansieres av samfunnet, samme gjelder vann. Alle de andre tingene er ganske dyre, men tar man bort alle andre sosiale kostnader og legger ned alt av trygd, så vil ikke kostnaden være så enormt mye større, og den vil sannsynligvis være mindre per person, siden alle er sosialt sikret.
- Boligmarkedets mangel kan man skylde på politikerne, det er det som gjennom sin innblaning i økonomi, bank og boligmarkedet har skapt en enorm ubalanse.
Noe av det triste her er jo f.eks pensjonister i Norge, som har jobbet ræva av seg hele livet og har trodd på pensjonen, men som nå lever i fattigdom på grunn av inflasjonen i Norge. Noe som sannynligvis også vil skje en hel del av dagens arbeidere når de blir pensjonister. Da er det snakk om folk som ikke har råd til skikkelig mat, eller som må gå flere dager med dårlig mat, fordi pensjonen ikke strekker til. Å endre distribusjon av mat, trenger ikke være en dramatisk endring og har både positive og negative effekter.
- Her vil jeg benytte andledingen til å gjengi et innlegg jeg leste tidligere:
Folkepensjonen ble innført i 1967 med innbetaling over skatteseddelen 4,2 - 5,3 % av bruttoinntekt. I tillegg andel av arbeidsgiveravgift. For å bygge opp pensjonsfoond samt å dekke kostnadene for tidligere pensjonister skulle staten skyte inn 10 milliarder pr år.
 
AVTALEN innebar at folkepensjonen skulle opp på samme nivå som den gullkantede off. pensjonen med 66 % av sluttlønn etter 30 års opptjening.
 
Den gang var HELE FOLKET I ARBEID, vi hadde relativt få byråkrater, og pensjonsfondet økte til formidable beløp.
 
Reformkåte AP-folk fant fort ut at alskens gode sosiale reformer kunne finansieres fra pensjonsfondet samtidig som man i 1977 kuttet statens bidrag. Pensjonsfondet minket faretruende og i 1992 økte man opptjening fra 30 til 40 år samtidig som man endret poengberegningen i pensjonistenes disfavør. Man studerte i tillegg SSB`s befolkningsutvikling.
 
Våre folkevalgte har altså STJÅLET pensjonistenes penger til fordel for andre formål. Så trøster man seg selv og lanserer ideen om ELDREBØLGE og færre arbeidstakere til innbetaling og "ny pensjonsreform" med ytterligere reduksjoner.
 
DET MERKELIGE er at offentlige pensjoner beholdes stort sett uforandret til tross for subsidiering på ca 12 % i tillegg til den enkeltes innbetaling 2 % av lønn. Med 850.000 off. ansatte representerer dette en maktfaktor som gjør sittende regjering maktesløs.
 
Til dere som synes at jeg driver med cut and paste, så er det fordi folket glemmer lett og de tror på nye løgner og bortforklaringer fra politikere og byrokrater. Gi folket mer makt før demokratiet er en saga blott. La folket velge selv, og avskriv de politikerne så snart de blir tatt i en løgn, da er det exit for den idioten, og ikke ny stilling som rådgiver (jeg blir helt oppgitt av dette idiotiet)
 
Vi har datasystemer og kan stemme gjennom internett, Flertallet av befolkningen er bedre på IT enn det offentlige, som stort sett består av udugelige akademikere som ikke kan brukes andre steder. Gi friheten til folket som kan velge selv.
 
 
 
Alle trenger strøm. I mange land sliter folk med å betale strømregning og går rundt i kalde hus fordi energien er så dyr. Energien er ikke så dyr, men gratis energi er ingen god ide. Gratis energi vil føre til overforbruk, noe som igjen vil føre til dårligere energi. Staten burde finansiere energi for de fattige inntil videre, med krav om energisparing. I tillegg burde staten gå inn for at alle skal ha egen energilagring og egen energiproduksjon lokalt i egne boliger. 
- Løsningen er altså mer stat!? Hvor bra har det fungert til nå?
 
I fremtiden trenger folk kanskje ikke å kjøpe strøm, fordi den produseres lokalt, eller rett ved huset, og produseres kontinuerlig av enheter som må kjøpes. 
- Ja det hadde vært helt suverent om man fikk til dette. 
 
Det er her staten kan komme inn, og finansiere overgangen fra sentralisert strømproduksjon til lokal strømproduksjon, og i så ende kan strøm til slutt bli gratis. 
- Jeg synes jeg leste en plass at Norge produserer nok vannbasert energi til å forsyne alle boliger i Norge. Hvorfor er da ikke strømmen gratis? Forutsetningene er jo til stede.
 
Strøm burde være den eneste måten vi forbruker energi på i vårt samfunn. Få alt over på strøm og produser strømmen på de beste måtene og mest lokalt. Det er fullt mulig med gratis strøm i fremtiden.
- Vi får se.
 
Vi har allerede 800.000 statsansatte i Norge, så jeg kan ikke se problemet med at staten skal ansette folk som skal sikre at alle har rent og bra drikkevann inn til husene sine. Hvor mange er egentlig ansatt i Norges vanninfrastruktur? Det er bare å flytte de over på staten så har alle gratis vann.
- Hvordan skal disse 800 000 statsansatte sikre dette da?
Lenke til kommentar

Jeg kom til å tenke på en ting her når jeg diskuterte i en annen tråd: 

 

I dagens sosialdemokrati så er jo skole, helsevesen og velferd noe som det er 'bred enighet' om at må være 'gratis',

 

Vel, det var jo en tid da disse tingene ikke var gratis, så du kan jo lese litt historie og lære om bakgrunnen for at nettopp skole og helsevesen ble valgt ut som 'gratis'-tilbud. Hvilke argumenter (og motargumenter) som ble brukt den gangen.

 

hvorfor er ikke andre livsviktige ting som mat, strøm og tak over hodet også 'gratis'

 

Kanskje fordi ideen ikke har fenget i de etablerte partiene eller fordi ingen har tenkt tanken å opprette en nytt parti med dette som fanesak? (Eller har det allerede blitt forsøkt og feilet?)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...