samboer og huseier - hvordan dele kostnadene?

[samboeren]

Hei, jeg er som navnet mitt tilsier blitt samboer. 

 

Jeg kjøpte for noen år siden egen bolig og ved hjelp av nøysomhet og litt arv har jeg klart å få betalt ned betydelig på mitt lån, det er fortsatt rundt en million igjen - men 2-3 millioner har jeg fått betalt ned. Samtidig skal det sies at jeg har betydelig lån på en hytte og en utleieleilighet, slik at min totale gjeld er langt større.

 

Min samboer og jeg er enige i at det ikke skal betales noen ordinær husleie, men heller at vi deler de løpende kostnadene, som strøm, internett, nrk lisens osv. I tillegg til dette så deler vi rentekostnadene på mitt resterende boliglån. 

 

Alt i alt så er det en svært beskjeden sum min samboer betaler meg, rundt 1/10 av hva en ordinær markedsleie ville vært. Og jeg dekker samtidig alt vedlikehold og eventuelle oppgraderinger av boligen.

 

 

Jeg føler generelt sett at jeg har vært raus i forhold til dette, men dessverre deler ikke samboeren min oppfattelse av dette. Samboeren føler at det blir betalt for mye, og da særlig i forhold til renter på boliglånet.

 

Om jeg hadde organisert min privatøkonomi noe annerledes kunne jeg betalt ned på lånene på hytte og utleieleilighet - og hatt et langt høyere lån på akkurat boligen jeg bor i. Og da skulle min samboer betalt langt mer rentekostnader enn hva som betales i dag. 

 

 

Uansett, det var litt bakgrunnsinformasjon, og så til mitt spørsmål; 

Er det naturlig at min samboer betaler noe mer av disse kostnadene? Eller er det jeg som er grisk her?

 

 

Hvordan andre som har betalt ned store deler av boligen sin praktiserer dette vil være veldig interessant å vite, det bør jo være en ganske vanlig problemstilling.

 

 

 

hilsen samboeren
 

[Leo_]

Slik jeg ser det er det tre fornuftige løsninger: 
1: Dere betaler 50/50 på alt unntatt lånet, det må du dekke selv. Ved brudd har samboer ingen rettighet på bolig eller verdiøkning på bolig.
2: Dere betaler 50/50 på alt, MEN ved brudd skal samboer ha tilbake det samboer har betalt inn på lånet + verdiøkningen på det innbetalte. Detaljene her bør absolutt avtales skriftlig og signeres med vitner.
3: 50/50 + at samboer kjøper seg inn i din bolig med en viss andel. Ved brudd har samboer krav på verdiøkning/gevinst på bolig.

[Bytex]

Lånet er tross alt ditt, det skal ikke hun betale på. Men andre avgifter er helt innafor at hun også deler 50/50. Med mindre hun er veldig lavlønt eller ikke har jobb. Lever hun på et lite stipend er det litt drøyt kanskje.

[stigfjel]

Jeg for min del ville ikke latt en evt. samboer betale noe verken på lån eller felleskostnader med mindre hensikten hadde vært at hun på et eller annet tidspunkt skulle kjøpt seg inn. Del heller de løpende utgiftene 50/50, så har hun ingenting hun skulle sagt, og kan ikke kreve noe ved et evt. brudd.

[Salvesen.]

Alternativet er jo at hun flytter ut, det blir mye dyrere for henne. Vi hadde en tilsvarende ordning, men tror ikke jeg regnet med renter. Det var dog VELDIG billig for henne og det var heletiden planen at hun etterhvert skulle kjøpe seg inn. 

 

Så jeg ville sagt enten gjør vi det som i dag der du har en gunstig løsning, eller betaler du en normal leiekost(ref finn.no) eller kjøper du deg inn(om dette er ett alternativ). Sannsynligvis kommer hun langt bedre ut der hun er i dag. 

[Herr Brun]

Da jeg leide av min samboer så ble vi enige om et flatt tall som skulle være rimelig for meg, og dekke rimelig mye for henne. Det var godt under halvparten av det vi ville leid leiligheten for sammen, men sannsynligvis mer enn halvparten av hva hun betalte i utgifter. Vi var enige om ca. hva vi ønsket at prisen skulle reflektere (et stykke mellom "gratis og dermed god deal for meg" og "full markedsleie"), og fant et tall basert på det.

 

Det viktigste er at dere har en prosess som får fram både rasjonelle tanker og følelser om dette, blir enige, og formaliserer dette. Det er ingen naturlov at hun SKAL ha verdistigning om hun dekker det ene eller det andre, men ikke om hun ikke dekker noe annet. Det er helt rimelig at hun bidrar til å dekke dine utgifter, rett og slett fordi alternativet for henne er dyrere.

 

Derfor: Finn et tall sammen som dere blir enige om, og skriv en enkel kontrakt som spesifiserer at hun ikke har noen rett til verdistigning/eierskap, og heller ikke til å bli eier i framtiden. Det vil gi dere mindre å krangle om ved et eventuelt brudd.

[krikkert]

Det finnes mange modeller man kan bruke for å beregne dette. Det vanligste etter mitt inntrykk er at man sikter seg inn på å dele rentekostnadene og øvrige løpende utgifter etter en avtalt brøk. I et utgiftsperspektiv blir det en løsning mange forstår som rettferdig.

 

Ulempen ved dette er at det blir en viss skjevhet dersom boligen er fullt nedbetalt eller i stor grad nedbetalt. I slike tilfeller kan man tenke seg en "egenkapitalrente", altså at man regner 2 % (hypotetisk rentefot) av boligens samlede verdi og deler dette på to. Da vil man ha regnet rente både av fremmedkapital og egenkapital, noe som vil kompensere for at eiersamboeren har lagt ned mye penger i nedbetaling av boligen.

 

Markedsleiebetraktninger har som regel lite for seg i samboerskap, fordi markedsleie bygger på mange forutsetninger som rett og slett ikke er der i et samboerskap - som for eksempel oppsigelsesvern, husleielovens fordeling av vedlikeholdsplikt, husleieregulering, forventet eksklusivitet og ubegrenset bruksrett, mv. Alle disse forholdene påvirker prising av leie.

 

Det viktige er imidlertid å finne en løsning begge kan leve med.