Ungdom som sliter psykisk og fraværsgrensen.

[Skribenten_]

Nå har regjeringen bestemt å skrote regelen om 10 prosent fraværsgrense fordi at det visstnok rammer ungdommer som sliter i hverdagen. Jeg har vært ung en gang, og kan si med en gang at fraværene på vårt trinn mest av alt var god gammeldags skult. Verken mer eller mindre. Vi hadde muligheten til å komme å gå slik det passet, og lærene hadde ikke så mye å stille opp med. 

Klart det er enkelte som kanskje har det litt vanskelig, og de skal selvfølgelig få den hjelpen de trenger. Men en regel må ta utgangspunkt i normen, ikke avvikene. Vi må kunne kalle en spade for en spade, og si at mesteparten av fraværene på skolen ligger i det å skulke. 

 

Jeg nekter å tro at vi i Norge, har en overflod av ungdommer som har det så vanskelig at dem ikke greier å komme seg opp mandag morgen. "trygdekontoret" på NRK hadde en episode som nettopp omhandlet om det temaet. Jeg fant det interessant og var klar for å lære noe nytt. Det var før en av gjestene på en finurlig måte forklarte hvordan livet var så "vanskelig" fordi hun ikke fikk nok "likes" på instagram. Der og da byttet jeg kanal til nyhetene, der var det vertfall noe viktig.

 

Det er lett for meg å sitte bak skjermen å fortelle hvordan mesteparten av fraværende er skult. Skulle en politiker ha sagt det samme, ville vedkommende måtte legge seg paddeflat etter bare noen dager. Gjerne med diverse talspersoner og foreninger på nakken.

Politikere som tørr å kalle en spade for en spade er mangelvare. Innfør 10% fraværsgrense, og legg til rette som elever som sliter psykisk. 

Endret 4. juni 2016 av Skribenten_

[Isbilen]

Joda, men det må legges til rette først. Det psykiske helsevernet i Norge (og resten av verden) har mye å gå på.

Eller enda bedre, skap et mer avslappet samfunn hvor folk ikke er nødt til å stresse fordi de ikke er "vellykket", hvor et godt dagsverk belønnes med et passe komfortabelt liv, uansett status. Men det er ikke en slik verden Høyre vil ha. Der er det viktigere å finne ut hvem som fortjener hva.

[Loverdose]

Et annet problem er at der er mange ungdommer som sliter psykisk men som ikke greier/tør å be om hjelp. For disse kan fraværsgrensen da være slutten på skolegangen. Selv er jeg en av de som sliter med fravær av psykiske grunner men jeg har alt av dokumentasjon og har god kommunikasjon med lærerne, så dette gjelder ikke meg. Tenker mer på de som for eksempel blir mobbet eller sliter uten å få hjelp. 

[Torpedo_Peter]

Man behandler bare symptomene ved å stramme inn eller ut fraværsreglene.

 

Man bør heller spørre: hvorfor sliter så mange ungdommer i hverdagen? Sliter en større andel nå enn det de gjorde før? Hvis ja, hva er grunnene til dette, og hvordan stopper man trenden?

[Isbilen]

Vi kan i hvert fall si at det ikke kommer av at ungdommen har blitt kjipere. Vi er fortsatt steinaldermennesker, det må være noe i omgivelsene som har endret seg. Og i dag er fokuset på å prestere og konkurrere om de beste posisjonene i arbeidslivet. Når man blir eldre og har fått stå i det litt innser man at man ikke trenger å være på toppen for å være lykkelig, men for ungdom oppleves tankene veldig stressende, mye fordi en stor del av deres virkelighetsoppfatning består av medienes fremstilling av eliten. De vet rett og slett ikke så mye om å være gjennomsnittlig, noe som er synd, siden det sannsynligvis er det de kommer til å bli. Noen trives med press og konkurranse, og det er greit. Problemet oppstår når det blir sånn alle skal være. 

[Shruggie]

Man behandler bare symptomene ved å stramme inn eller ut fraværsreglene.

 

Man bør heller spørre: hvorfor sliter så mange ungdommer i hverdagen? Sliter en større andel nå enn det de gjorde før? Hvis ja, hva er grunnene til dette, og hvordan stopper man trenden?

Godt poeng. Merkelig hvis ikke FHI har noen studier gående på dette. Men med helsevesenet i Norge sitter de sikkert fremdeles og forsker på Tuberkolose.

[Torpedo_Peter]

Vi kan i hvert fall si at det ikke kommer av at ungdommen har blitt kjipere. Vi er fortsatt steinaldermennesker, det må være noe i omgivelsene som har endret seg. Og i dag er fokuset på å prestere og konkurrere om de beste posisjonene i arbeidslivet.

 

Det er lite sannsynlig at ungdommen har blitt innboende kjipere ja, men da må det likevel være noe i kulturen som påvirker dem. Jeg har ikke like stor tro som deg på at skrotmediene har stor nok effekt på ungdomspsyken til at det overstyrer en god oppvekst og oppdragelse.

[Left Blank]

Det er lite sannsynlig at ungdommen har blitt innboende kjipere ja, men da må det likevel være noe i kulturen som påvirker dem. Jeg har ikke like stor tro som deg på at skrotmediene har stor nok effekt på ungdomspsyken til at det overstyrer en god oppvekst og oppdragelse.

 

 

 

En god oppvekst og god oppdragelse har en mindre effekt på ungdoms velvære vil jeg påstå. Det handler mye mer om skolemiljø og hvor populær / normal man føler seg blandt jevnaldrende. Samt en god oppdragelse kan gå rett ut vindu om man kommer i 'feil miljø'. Jeg lurer også på hvor mye gener har å si, siden folk har forskjellige reaksjoner og følelser i den samme situasjonen, og slike trekk kan man se siden barndommen.

 

 

 

Det var før en av gjestene på en finurlig måte forklarte hvordan var livet var så "vanskelig" fordi hun ikke fikk nok "likes" på instagram. 

 

Ja enkelt å tenke at sånne ting høres latterlige ut, men en ungdom har som regel ikke like stor horisont, verken i tid eller rom. Slike banale ting er store deler av opplevelsen i dagliglivet, og de teller jo kanskje enda mer enn "viktige nyheter".

[Isbilen]

Mediene er bare en del, om enn viktig, av det store bildet. Mediene både gjenspeiler og skaper kultur.

Hvis noen sier at for lite Instagram-likes gjør livet vanskelig, er det noe annet som ligger bak. Vi bør nok ta henne på alvor, men ikke på ordet.