– Norge har nesten ikke grønn vekst

[Redaksjonen.]

Dårligst i Norden, ifølge ny studie.

– Norge har nesten ikke grønn vekst

[aanundo]

"men sier vannkraften på sett og vis har gitt Norge et altfor godt utgangspunkt sammenlignet med naboene."

 

Ja, vannkraften gjør at 98% av strømproduksjonen er fornybar, og omleggingen til elektriske biler v. h. av skattefritak gjør at bildet er mer nyansert enn artikkelen får frem.

Samtidig viser politikken etter 1992, da kravet til forsyningssikkerhet ble tatt bort, at utbyggingen av fornybar energi stoppet opp.

De enorme inntektene fra olje- og gassvirksomhet og økonomene sitt ønske om å ikke satse mer enn nødvendig på fornybar energi(for ikke å bidra til fall i oljeprisen), er en forklaring.

Det er blitt slik at politikerne snakker mye om å ta ansvar i klimapolitikken, men åpner samtidig nye leteområder i Barentshavet og vil ta bort den lille støtten som er til fornybar energi i 2020.

Samtidig sier Støre(men han har ikke ansvar for tiden) at Norge skal satse på Havrommet, for å skaffe landet arbeidsplasser, øke produksjonen av fornybar energi og øke matproduksjonen fra havet.

Kanskje det blir mer handling og mindre prat dersom AP får regjeringsmakt i 2017, den som lever får se.

[FrihetensRegn]

I Danmark har de jo fortsatt stor import av kull som de brenner for å lage strøm. De har kommet langt i å skifte om og gå bort fra kuill, men fortsatt er vel over 40% av dansk strøm fra kull.

Og det er der Norge kommer inn. Norge kan forby import av strøm fra Danmark og andre land om man vet at den strømmen er laget av kull. Man er ikke "ren" i Norge om nordmenn deler på strømnettet til Europa der naturgass og kull er dominerende.

Endret 2. juni 2016 av FrihetensRegn

[Stefse]

Er litt lei av å lese om disse fornybarmålene. Hør her EU pamaper: Kraften i norge er allerede grønn!

Bruk pengene på noe annet.

[G]

Veldig dårlig tittel elns.?

 

Jeg kan da bidra med et par never ugrass jeg 

[Bengt Who]

Typisk økonomer å se på endringen og ikke tilstanden. På samme måte ble Portugal fremstilt som mange ganger bedre på trafikksikkerhet enn Norge. Sånn blir det når en sammenligner de beste som har lite å endre på med de dårligste hvor selv små justeringer blir veldig synlig på statistikken.

[Sturle S]

Og det er der Norge kommer inn. Norge kan forby import av strøm fra Danmark og andre land om man vet at den strømmen er laget av kull. Man er ikke "ren" i Norge om nordmenn deler på strømnettet til Europa der naturgass og kull er dominerende.

 

Dette har du ikkje greie på. Her var det berre faktafeil.

 

Fornybar energi er dominerande i EU, med 30% av kraftproduksjonen. Kjernekraft er nummer to med 27%. Kolkraft kjem først på tredjeplass med 26% av forsyninga, og gass 15%. I Danmark utgjorde kolkraft 32% av forsyninga i 2014, ikkje 40% som du påstår. (Trur dei var under 30% kol i 2015, men eg finn ikkje tala i farten.)

 

Vi importerer ikkje dansk kolkraft. Dansk kolkraft er dyrare enn norsk vasskraft, og mykje dyrare enn dansk vindkraft. Når Danmark produserer meir vindkraft enn dei klarar å bruke, importerer vi billig vindkraft. Når Danmark ikkje produserer nok vindkraft, importerer dei norsk vasskraft. Når heller ikkje importen dekkjer det danske forbruket, fyrer dei opp kolkraftverket.

 

Danmark har berre eitt kolkraftverk, og det er ikkje ofte i bruk. Resten er kombinerte kraft- og fjernvarmeverk som vert fyr på gass eller ei blanding av biomasse og kol. Dei produserer litt kraft heile tida, for å ha roterande reservar, men mesteparten av energien går til fjernvarme.

[FrihetensRegn]

I følge EU selv er vind og sol fortsatt en minimal faktor i strømproduksjon.

 

http://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/images/thumb/d/d1/Net_electricity_generation%2C_EU-28%2C_2013_%281%29_%28%25_of_total%2C_based_on_GWh%29_YB15.png/800px-Net_electricity_generation%2C_EU-28%2C_2013_%281%29_%28%25_of_total%2C_based_on_GWh%29_YB15.png

 

Og fornybar satsing i Tyskland har jo vært en katastrofe da prisene på strøm har gått kraftig opp, f.eks. i Berlin.

[Sturle S]

I følge EU selv er vind og sol fortsatt en minimal faktor i strømproduksjon.

 

Dette er frå 2013, og syner alt anna enn ein minimal faktor. Berre frå 2013 til 2014 gjekk cO2-utsleppa frå EU ned med 5%.

 

I fylgje denne artikkelen er vasskraft oppe i 18,5% i 2015, medan andre fornybare, hovudsakleg sol og vind, er 14.4%. Til saman 33%:

http://smartershift.com/energymix/2015/06/22/renewables-deliver-33-of-eu-electricity/

 

Og fornybar satsing i Tyskland har jo vært en katastrofe da prisene på strøm har gått kraftig opp, f.eks. i Berlin.

 

Tull. Eg har hytte i Berlin, og kan avkrefte at straumprisen har gått kraftig opp. Faktisk har han gått litt ned i det siste. Vattenfall, som eig straumnettet i Berlin, la på nettleiga tidlegare i år, men det er ei stund sidan sist. Totalt med straumpris + nettleige trur eg vi kom ut ca i 0, men det kan eg sjekke. Det kan sjølvsagt vere ei fylgje av at Vattenfall taper stadig meir på dei tyske brunkolkraftverka sine, og må hente inntekter andre stader.

 

Straumen i Berlin kostar meir enn her heime, men det har han alltid gjort. Straumprisen industrien betaler i Tyskland har falle mykje dei siste åra, og ligg under gjennomsnittet i EU.

[victorosbourne]

Den dagen vi har kuttet strømforsyning til utlandet og har 100% fornybar energi, men null vekst i grønn produksjon i forhold til forbruk. Så er det i følge denne høyt utdannede personen Norge i superkrise og sist i klassen etter Nigeria.

[Proton1]

Sturle S. Tallene du oppgir er ikke riktige. ifølge Eurostat var EU's totale produksjon av elkraft i 2015 3050 TWh fordelt på:

Kull/gass/olje 48,7 %

Kjernekraft 26,6 %

Vannkraft 11,9 %

Vind 10,0%

Solar 2,6 %

Geotermisk 0,2 %

Minner igjen om at vind og sol er uforutsigbar og derfor mindre verdifull enn energi som kan produseres etter behov. Når varmekraftverk må kjøres på tomgang for å være backup for sol og vind så medfører det dårligere virkningsgrad og høyere kostnader som aldri blir tillagt prisen for sol og vind. Oftest blir heller ikke nødvendig oppgradering av lokale kraftnett belastet mølleeierne - ref. utbygging av vindkraft på Fosen.

[Sturle S]

Sturle S. Tallene du oppgir er ikke riktige. ifølge Eurostat var EU's totale produksjon av elkraft i 2015 3050 TWh fordelt på:

Kull/gass/olje 48,7 %

 

Er dette di omsetting av "conventional thermal"? Det inkluderer i so fall brenning av landbruksavfall, biogass og liknande, som er rekna som fornybar energi. Viss ikkje vil eg gjerne sjå ein referanse. Bioenergi utgjer nokre prosent av totalen, og sidan prosentane dine summerer seg opp til 100 reknar eg med at du har gøymt dei under kol/gass/olje.

 

Eg fann ikkje 2015-tala i farten, og brukte difor data frå 2014.

 

Kjernekraft 26,6 %

Vannkraft 11,9 %

Vind 10,0%

Solar 2,6 %

Geotermisk 0,2 %

Minner igjen om at vind og sol er uforutsigbar og derfor mindre verdifull enn energi som kan produseres etter behov. Når varmekraftverk må kjøres på tomgang for å være backup for sol og vind så medfører det dårligere virkningsgrad og høyere kostnader som aldri blir tillagt prisen for sol og vind. Oftest blir heller ikke nødvendig oppgradering av lokale kraftnett belastet mølleeierne - ref. utbygging av vindkraft på Fosen.

 

Det tyske kraftnettet har mykje vind og sol, og det er faktisk blant dei mest stabile i Europa. Forsyningstryggleiken har vorte betre dei siste åra. No er dei nede i ca 15 minutt nedetid pr forbrukar i snitt kvart år. Danmark er eit hår betre, og dei har over 40% vind. I Polen, som baserer seg nesten utelukkande på fossil energi, er nedetida pr forbrukar 15 gongar større. Tyske gass- og hardkolkraftverk klagar over at dei tener for lite, fordi solenergi dekkjer topplasttimane midt på dagen. Det var der det kneip før, når kjøleanlegga gjekk for fullt.

 

Tyskland har ein del gode pumpekraftverk som dei kunne brukt til regulering i staden for å køyre fossile kraftverk på tomgang. Problemet er at pumpekraftverka er eigd av brunkolindustrien, som brukar dei til å regulere kraftverka sine. Brunkol er veldig lite regulerbart.

[Gjest Bruker-245639]

Å klage på at Norge ikke har grønn vekst er like smart som å klage på at en anorektiker ikke slanker seg fort nok.

[Proton1]

Dette er en feilaktig, og til dels fordummende artikkel om fornybar energi. Når det sies at "Norge har nesten ikke grønn vekst", og er "Dårligst i Norden, ifølge ny studie"

Så er jo det fullstendig feil. Vår kraftforsyning er praktisk 100 % vannkraft, og vi har mer elkraft pr innbygger enn noe annet land. Så hvordan er det mulig å øke andel av fornybar energi utover 100 %? Vi har også større andel av utslippsfrie elbiler på våre veier enn alle andre. Hvordan kan det gjøre oss dårligst? At vår metallurgisk industri har utslipp, er like uunngåelig som at vi selv har utslipp når vi puster. Så lenge verden etterspør aluminium og olje er den eneste mulighet for å redusere våre utslipp, å flytte industrien til et annet land - noe som ville resultere i større, globale utslipp. Det er politisk bestemt at vi skal bebo hele vårt langstrakte land. Klokskapen av det kan diskuteres (Svenskene har valgt en billigere og mer miljøvennlig løsning - å fraflytte nord). Så lenge det skal bo mennesker i Vardø, og de har krav på å kunne kjøpe appelsiner i butikken, akkurat som oss, så medfører det et transportbehov - det krever energi og det gir utslipp. Så lenge Stortinget bestemmer det ene, så følger det andre med på lasset. Så slutt å syte og innse hvordan ting henger sammen i den virkelige verden.

[Sturle S]

Dette er en feilaktig, og til dels fordummende artikkel om fornybar energi. Når det sies at "Norge har nesten ikke grønn vekst", og er "Dårligst i Norden, ifølge ny studie"

Så er jo det fullstendig feil. Vår kraftforsyning er praktisk 100 % vannkraft, og vi har mer elkraft pr innbygger enn noe annet land. Så hvordan er det mulig å øke andel av fornybar energi utover 100 %?

 

Det er langt frå 100% når vi reknar med oljeaktiviteten i Noprdsjøen. Dei brukar enormt mykje energi på felta, og den vert som regel produsert i lite effektive gassturbinar på plattformane. Der kan vi gjere mykje.

 

Vi har også større andel av utslippsfrie elbiler på våre veier enn alle andre. Hvordan kan det gjøre oss dårligst?

Bilparken totalt sett forureinar meir enn i land som nesten ikkje har elbilar. I Noreg er store forureinde eksosbilar relativt billige samanlikna med til dømes Danmark, der mindre forureinande bilar er mykje billigare. I tillegg er den norske bilparken gjennomsnittleg eldre enn i dei fleste andre land, og eldre bilar har større utslepp.

 

At vår metallurgisk industri har utslipp, er like uunngåelig som at vi selv har utslipp når vi puster.

 

Du får fortelle det til Follum:

http://www.tu.no/artikler/ny-norsk-industrisatsing-vil-lage-trekull-til-metallproduksjon-og-bioolje-til-flybensin/346446

 

Så lenge verden etterspør aluminium og olje er den eneste mulighet for å redusere våre utslipp, å flytte industrien til et annet land - noe som ville resultere i større, globale utslipp.

Nei, det er ikkje sant. Vi kan elektrifisere sokkelen. Det krev svært mykje kraft frå land, og er difor dyrt, men vi har synt fleire stader at det let seg gjere. Fossilt karbon lyser ikkje av oktarin og magiske eigenskapar som gjer det betre eigna som reduksjonsmiddel enn karbon frå dagens skogar.

 

Det er politisk bestemt at vi skal bebo hele vårt langstrakte land. Klokskapen av det kan diskuteres (Svenskene har valgt en billigere og mer miljøvennlig løsning - å fraflytte nord). Så lenge det skal bo mennesker i Vardø, og de har krav på å kunne kjøpe appelsiner i butikken, akkurat som oss, så medfører det et transportbehov - det krever energi og det gir utslipp. Så lenge Stortinget bestemmer det ene, så følger det andre med på lasset. Så slutt å syte og innse hvordan ting henger sammen i den virkelige verden.

 

Sei meg, trur du faktisk på at det er frakt av appelsiner til Vardø som medfører dei store CO2-utsleppa her i landet, eller er du berre ikkje heilt edru?

http://www.tu.no/artikler/mangearig-trend-er-brutt-norske-utslipp-av-klimagasser-okte-i-fjor/347371

[EremittPåTur]

Kanskje det blir mer handling og mindre prat dersom AP får regjeringsmakt i 2017, den som lever får se.

 

Den som har levd har allerede sett. AP har ikke vist noen form for "mer handling" tidligere og det er naivt å tro at det skal skje ved neste korsvei.

 

Det er mindre enn fire år siden de satt ved makten sist, vi glemmer vel ikke så fort???

[EremittPåTur]

http://www.tu.no/artikler/her-skal-de-oke-fornybar-andelen-tilsvarende-hele-norges-kraftproduksjon-pa-ti-ar-det-er-veldig-gode-nyheter-for-rec-og-elkem-solar/347736#cxrecs_s

 

Denne viser at Norge er med på å øke fornybarheten globalt. Det er det eneste som betyr noe. Hvorfor skal det på død og liv skje her? Missforstå meg rett, jeg ønsker etthvert fornuftig rotfestet tiltak velkomment (med andre ord så lenge det ikke er drevet av politisk svada) men det viktige må jo være at miljøprofilen for verden sett under ett hele forbedrer seg, ikke at noe som er pretty much ganske så rent allerede blir renere...

[Proton1]

"Lite effektive gassturbinar på plattformane" er åpenbart en myte som har satt seg - og er ofte feil. En viktig faktor for effektiv kraftgenerering offshore er en særnorsk CO2 avgift på 520 kr/tonn. Som du vet er dette om lag ti ganger CO2 kvotepris i EU. På noen felt benyttes avgassene fra en gassturbin i en dampturbin, noen steder til å produsere prosessvarme, og på noen plattformer er det direkte turbindrift av en kompressor. Alt dette for å sikre god energiutnyttelse og lave utslipp. På de fleste felt vil ikke elektrifisering gi de fordeler du hevder. Uansett er Stortinget på ville veier når de begynner å bestemme feltutviklingsdetaljer som elektrifisering. Ifølge norsk petroleumslov påligger det operatørene å maksimere utvinning av ressursene til beste for samfunnet. Mot slutten av et felts levetid produseres det mer vann og gass som må reinjiseres, og mindre olje. Dette krever mer energi pr fat olje produsert, og økende utslipp. På samme måte som appelsiner i Vardø, kan du ikke få det ene uten at det andre følger med. Våre politikere er blant de få som ikke syntes å skjønne denne enkle sammenheng. Når det gjelder biler har du sikkert rett i at skyhøye avgifter resulterer i gammel bilpark og høye utslipp. Løsningen på det er åpenbar.

[PV-fan]

"Lite effektive gassturbinar på plattformane" er åpenbart en myte som har satt seg - og er ofte feil. En viktig faktor for effektiv kraftgenerering offshore er en særnorsk CO2 avgift på 520 kr/tonn. Som du vet er dette om lag ti ganger CO2 kvotepris i EU. På noen felt benyttes avgassene fra en gassturbin i en dampturbin, noen steder til å produsere prosessvarme, og på noen plattformer er det direkte turbindrift av en kompressor. Alt dette for å sikre god energiutnyttelse og lave utslipp. På de fleste felt vil ikke elektrifisering gi de fordeler du hevder. Uansett er Stortinget på ville veier når de begynner å bestemme feltutviklingsdetaljer som elektrifisering. Ifølge norsk petroleumslov påligger det operatørene å maksimere utvinning av ressursene til beste for samfunnet. Mot slutten av et felts levetid produseres det mer vann og gass som må reinjiseres, og mindre olje. Dette krever mer energi pr fat olje produsert, og økende utslipp. På samme måte som appelsiner i Vardø, kan du ikke få det ene uten at det andre følger med. Våre politikere er blant de få som ikke syntes å skjønne denne enkle sammenheng. Når det gjelder biler har du sikkert rett i at skyhøye avgifter resulterer i gammel bilpark og høye utslipp. Løsningen på det er åpenbar.

 

For de fleste offshoreanleggene som er bygd ut siden 90-tallet, hadde det vært lønnsomt å elektrifisere. Lav strømpris, lave vedlikeholdsutgifter, færre ansatte, mindre støy, mer oppetid, lav investringskost. Det er bare fordeler med elektrifisering!

 

"For det finnes et stort oljefelt som er fullelektrifisert på norsk sokkel. Det er British Petroleums Valhallfelt. Feltet ligger 100 kilometer lenger til havs enn Utsira. Ifølge BP kostet det 1,8 milliarder kroner å elektrifisere Valhall. Nå mente Statoil altså at det vil koste mellom 12 og 16 milliarder å gjøre det samme på Utsira.

Ifølge BP har elektrifiseringen vært en suksess. Drifts- og vedlikeholdskostnader er kraftig redusert. Investeringskostnadene var heller ikke avskrekkende. Med kraft fra land har BP økt gassalget, redusert bemanningen på plattformen, og bedret regulariteten. Utslippet fra plattformen er redusert med 250 tonn NOx og 300.000 tonn CO₂ i året. Det tilsvarer utslippene fra rundt 100.000 biler.

– Vi har gode erfaringer med stabil krafttilgang og drift av anleggene, forteller informasjonsdirektør i BP, Olav Fjellså.

– Selv om vi la inn relativt høye kraftpriser da vi regnet på elektrifisering av Valhall, fant vi at det ville lønne seg, sier Sverre Gilje. Han var med på å utrede BPs elektrifiseringsprosjekt."

 

Se artikkel i DN

http://www.dn.no/magasinet/2014/05/09/Elektrifisering-av-sokkelen/kraftkampen