Vanskelig å få psykisk helsehjelp

[AnonymDiskusjon]

Jeg sliter med sosial angst og PTSD.

Å få behandling for slike problemer kan være svært vanskelig.

Hvis man ikke møter opp vil behandleren avslutte saken og man får ikke hjelp. Grunnen til at jeg ikke møter opp, kan være at jeg har så mye angst at jeg ikke klarer å dra dit, komme meg ut eller snakke i telefon.

Men jeg har faktisk også fått høre at jeg ikke har sosial angst. Fordi jeg møtte opp hos psykolog. Du klarer jo å komme deg ut, da har du ikke sosial angst. Du er jo frisk.

 

Jeg får ingen behandling nå. Jeg har fått høre at jeg er frisk av en psykolog siden jeg møtte opp på time. Nå er det så ille at jeg ikke klarer å dra til psykolog mer, så hun avsluttet bare.

Anonymous poster hash: 148b0...f1a

[Sandy Koufax]

Det høres ut som merkelig oppførsel fra psykologen. Sosial angst kan man ha selv om man går ut. Definisjonen er ganske vid.

 

Angående PTSD, så er disse noen ganger av alvorlig omfang og du bør sannsynligvis kontakte fastlegen din.

 

Har du vurdert å skifte psykolog? Jeg tror du bør vurdere det. 

Endret 1. juni 2016 av Sandy Koufax

[Sir-Allistair]

Seriøs?! For en utrolig elendig psykolog. Finn en annen.

[Emancipate]

Og derfor er det tåpelig med helsepolitikk som går ut på å legge ned sengeplasser til fordel for psykologtimer.

 

Andre alternativer til timer:

1. Innleggelse

2. Selvhjelpsopplegg/bøker

3. Medisiner fra fastlege

4. ??

[BadCat]

Problemet er at det er brukeren som skal tilpasses behandlingen isteden for at behandlingen tilpasses brukeren slik det brude være. De som trengener hjelpen mest vil derfor ikke få den hjelpen de trenger. Dette gis det blaffen i da de store andeler av lett rammede folk gir gode tall for suksess slik systemet er nå. Hvem bryr seg om de som sliter mest når de kan vise til gode tall for i forbindelse med å kurrere de som sliter lett til moderat? Problemet vil ikke vises i en eventuell statistikk men den som lider vil kjenne det år etter år.

 

Sliter en fyr mest i hele Norge og trenger 3-6 måneder med sammenhengende behandling på ukedagene så får han de samme 13 dagene over en treukersperiode slik som alle andre.Selv om det hjelper folk med lette plager så er det sjanseløst i de alvorlige tilfellene når folk må lide i tiårsvis isteden for å få den hjelpen de trenger til kunne vende tilbake til et mer eller mindre normal liv og en viss livskvalitet. Det koster selvsagt mye å behandle folk i månedsvis men sannsynligvis langt mindre enn verdien som skapes av å få folk tilbake i arbeidslivet. Det koster langt mindre å behandle i noen måneder enn å ha de 40 år på uføretrygd. Det er et tap rent økonomisk og det er et tap for den som må leve med nedsatt livskvalitet fordi hjelpen ikke eksisterer.

 

Slik det ser ut fremover kan det komme til å bli enda vanskeligere å få nødvendig hjelp fordi det ser ut til at fremtidig behandlig skal gå over under ei håndfull dager i det lokale helseforetaket. Man ordner ikke opp i løpet av fire dager et liv som er fullstendig i grøfta på grunn av angst eller traumer.

 

Et annet problem er at behandlere følger slaviske opplegg og ser ikke selve mennesket. Her spiller ikke hvem, hva, hvorfor og hvordan noe rolle. Det skal behandles etter gitte instruksjon over x tid og så skal det gis et kraftig tupp i ræva med påfølgende minimal oppfølging.

 

Det finnes hjelp å få utenfor helsevesenet og spesielt i utlandet men det koster en hel del.

 

Tre spørsmål som ikke stilles.

Hvem er du?

Hva har skjedd med deg?

Hva kan vi hjelpe deg med?

 

Du sliter med slik og slik ja? Da skal vi behandle slavisk på denne måten. Verken mer eller mindre og noe utenfor det snevre løpet kan vi ikke bistå med overhodet. Sliter du med traumer sier du? Nei, det kan vi ikke bistå med. Vi driver kun med kognitiv terapi og vi kan kun behandle symptomene av problemet og ikke årsaken til problemet. Har behov for å snakke om fortiden sier du? Nei, her kan vi kun ta tak i det som er her og nå. Behandlingen hjelper ikke sier du? Vi har da tall og forskning på at dette hjelper. Hysj med deg er du snill. Du må ikke være så kravstor, det er tross bare kvaliteten på det ynkelige livet ditt det er snakk om. Det er du som har det vanskelig og fastlåst, vi andre går hjem etter endt arbeidsdag.

Endret 2. juni 2016 av BadCat

[dag1234]

Kommunene har psykiatrisk helsetjeneste som kan komme hjem til de pasientene som ikke klarer å møte på DPS. Det er for pasienter som ikke skal ha spesialisthjelp. Sånn har det vært i mange år.

 

Noen plasser har også DPS ambulante team eller oppsøkende tjenester som kan komme hjem til pasienten de dagene det ikke går å komme seg til DPS.

 

Ta dette opp med fastlegen din, så vil du bli satt i kontakt med rette person enten i kommunen eller det DPS du hører til.

 

Det er ellers et problem med pasienter som ikke møter til time. Ca 20% kommer ikke til avtalene, og da er det ikke riktig å fortsette å gi et tilbud som pasienten ikke kan benytte seg av. Det er sløsing med ressursene, og det er å overvurdere pasientens funksjonsnivå.

I slike tilfeller skal behandler endre opplegget og tilby en oppfølging som pasienten får til å følge opp. Det trenger ikke bety at samme behandler skal følge pasienten i det nye løpet, men ofte vil andre nivå i helsevesenet være bedre rystet til å ta over disse oppgavene.

 

I en travel hverdag og en presset behandler-tiilværelse kan det noen ganger svikte i overføringen, og en del pasienter som ikke klarer å møte til behandling blir avsluttet i stedet for overført til annen behandling. Dessverre.Derfor er fastlegen en viktig koordinator for den enkelte pasients behandling og oppfølging.

[Pop]

Akutt Hjemmebehandling i psykiatrien er for så vidt ikke noe nytt i spesialisthelsetjenesten heller (startet vel opp for rundt 4 år siden), men det er stor forskjell i landet hvor godt i gang de ulike helseforetak er kommet. Men jeg antar du ikke bor i Ålesundsområdet, som pr i dag er lengst fremme på dette området. Her er det gått fra 0-40% behandling hos pasient, som altså frigjør sengeplass.

Så ja, nedlegging av sengeplasser er helt supert og til langt større fordel for en stor pasientgruppe. Så lenge man bygger ut det alternative tilbudet. Og det bør man fortsette med, når man ser den enorme fordelen av å kunne behandle pasienten hjemme.

 

I ditt eget nærområde er det dessverre kun politikk som kan få fortgang på slikt. Psykiatrien selv kan være ekstatisk, nøytral eller til og med motvillig til å satse på hjemmebehandling. Det er mange gamle holdninger, fasader og programmeringer som må endres i en rimelig tung del av helsetjenesten.

[AnonymDiskusjon]

 

Tre spørsmål som ikke stilles.

Hvem er du?

Hva har skjedd med deg?

Hva kan vi hjelpe deg med?

 

Hvis man ikke stiller disse spørsmålene på eksamen på medisinstudiet stryker man, så jeg er litt uenig der.

 

Det stemmer at det er vanskeligere med en pasient som sliter mye enn dem som sliter litt, men man kan ikke bruke alle ressursene kun på dem som sliter mye. De som sliter litt vil da etterhvert gå over til å slite mye. 

 

Grunnen til et dårlig helsevesen er heller at helsevesenset er underbemannet, noe som det er mange avisartikler om i det siste. Det er ikke legene eller sykepleierne som bestemmer hvor mange stillinger som skal opprettes. De bare fyller stillingen de er satt til. Klager over for lite personell sendes ofte inn, men Norge har visst ikke råd. Og hvis man klager for mye over underbemanning kan man få fyken og bli erstattet med en som tar lenger og hardere vakter uten å klage.

 

Det er resultatet av å utdanne for mange leger og ha for få stillinger. Mange korttenkte synes det er positivt da det kun er de beste legene som får jobb, men i praksis er det de som klager minst over underbemanning som får jobb.

 

Anonymous poster hash: 7f629...ea0

[Kikert]

Tre spørsmål som ikke stilles.

Hvem er du?

Hva har skjedd med deg?

Hva kan vi hjelpe deg med?

 

Du sliter med slik og slik ja? Da skal vi behandle slavisk på denne måten. Verken mer eller mindre og noe utenfor det snevre løpet kan vi ikke bistå med overhodet. Sliter du med traumer sier du? Nei, det kan vi ikke bistå med. Vi driver kun med kognitiv terapi og vi kan kun behandle symptomene av problemet og ikke årsaken til problemet. Har behov for å snakke om fortiden sier du? Nei, her kan vi kun ta tak i det som er her og nå. Behandlingen hjelper ikke sier du? Vi har da tall og forskning på at dette hjelper. Hysj med deg er du snill. Du må ikke være så kravstor, det er tross bare kvaliteten på det ynkelige livet ditt det er snakk om. Det er du som har det vanskelig og fastlåst, vi andre går hjem etter endt arbeidsdag.

 

Tullete sagt. At man hører om de verste sakene der folk har blitt kastet i veggen maler et feilaktig bilde på helheten. Jeg har veldig positive erfaringer med psykiatrien i Norge. Jeg har blitt tatt godt vare på og det er selvfølgelig unntak, men basert på min egen erfaring og andre bekjentes erfaringer så er totalen positiv.

 

Har en gal bror som "ikke fikk hjelp"... Han er utrolig flink til å oppføre seg delvis normal når han er hos psykolog. Han nekter å ta medisiner. Han snakker om helt sinnsyke ting og snakker om å drepe folk etc. Han har brent ned 2 hus med vilje. Han er nok den eneste personen jeg har snakket med som har klaget skikkelig på psykiatrien. Dette er jo ikke hele historien, men hans klager på psykiatrien er utelukkende hans egen skyld.

 

Hvis man ikke stiller disse spørsmålene på eksamen på medisinstudiet stryker man, så jeg er litt uenig der.

 

Det stemmer at det er vanskeligere med en pasient som sliter mye enn dem som sliter litt, men man kan ikke bruke alle ressursene kun på dem som sliter mye. De som sliter litt vil da etterhvert gå over til å slite mye. 

 

Grunnen til et dårlig helsevesen er heller at helsevesenset er underbemannet

 

Nja, underbemannet er jo riktig muligens, men det blir litt feil å bare klage på underbemanning hele tiden. Vi har faktisk gratis psykiatri i Norge og tilbudet er ganske massivt hvis man tenker etter. Alternativet blir som i så og si alle andre land, betale for privat behandling. Jeg var hos en privat psykolog en god del timer og kan ikke akkurat påstå at han var dyktig, det var dog dyrt

 

En veldig viktig ting i forhold til underbemanning er at vi betaler sykehus med skatt. Hvis vi skulle økt bemanningen vesentlig så hadde det gått utover noe annet. Systemet vårt er ikke skuddsikkert og vi må være forsiktige. Tenk på andre land nedover der de ikke har akuttbehandling engang.... Hadde fler i Norge brukt private sykehus for for eksempel beinbrudd og gamliser hadde latt vær å dra til offentlige sykehus pga influensa så hadde vi brått vært overbemannet.

 

Jeg er utrolig dritt lei all klaging på norsk helsevesen. Ingen klarer å se hvor bra det egentlig er. Tenk på legene og sykepleierne som må leve med avisoppslag etter avisoppslag der de får kritikk og får høre at systemet de jobber i er ræva. Fy faen så mye drittsekker det er rundt omkring.

 

Vi bør virkelig ta en bolle nå. Det er mye bedre å ha utgangspunkt i sannheten; Norsk helsevesen er bra, for så å tenke på hvordan vi kan forbedre det.

[BadCat]

Belphegor:

Det er ikke mulig å klage nok på norsk helsevesen. Behandlingstilbud etter behandlingstilbud legges ned.

https://www.facebook.com/bevarspesialpost4/

http://www.dagbladet.no/2014/11/28/kultur/meninger/kronikk/psykisk_helse/spesialpost_4/36465408/

[Kikert]

Ja, det er dumt, men det må faktisk være bærekraftig noe som er et stort problem innenfor helse. Det er en grunn til at veldig mange ting sentraliseres

 

Hvis du synes det ikke er mulig å klage nok på norsk helsevesen så tror jeg ikke din virkelighet har hold i noe annet enn det mediene legger frem.

 

Hvis de ville kunne de malt et vakkert glansbilde av hele saken og totalt skyggelagt alt som er dårlig, altså motsatt av hva som skjer i dag

[BadCat]

De har praktisk talt lagt ned det eneste tilbudet i landet til en del sårbare grupper. Dette tilbudet var sentralisert, nå skal det komme et desentralisert tilbud som i praksis ikke har noe å by på verken av opplegg eller faglig tyngde. Halve opplegget her var å komme inn i et miljø hvor man traff likesinnede og behandlere med en viss faglig tyngde. Det virker som du skriver helt tilfeldig siden du never sentralisering når det er snakk om desentralisering.