Redd for at han skal slå opp

[Heiheipådegdeg]

Hei. Var sammen med kjæresten en god stund og vi hadde et utrolig godt forhold. Jeg var veldig trygg på han og trodde at det kom til å vare. Plutselig slo han opp. Grunnen fant jeg i ettertid ut av var at han ble helt skremt av hvor knyttet han var til meg og ikke var klar for noe så seriøst. Vi hadde kontakt hele tiden etter bruddet, og jeg kom meg aldri over han. Vi ble sammen igjen omtrent en måned senere, men da i skjul. Det er bare enkelte i familien som vet det, ellers ingen av vennene våre. Grunnen til dette var fordi han følte så utrolig mye press og ansvar og at de rundt blandet seg inn og jeg gikk derfor med på å holde det i skjul. Vi er foresten i samme vennegjeng. Men jeg hater virkelig å holde det hemmelig og føler at han ønsker det litt for å ikke ha det ansvaret et forhold kommer med. Det gjør meg utrolig usikker, og jeg er helt utrolig redd for at han skal slå opp igjen, det var virkelig vondt første gangen. Jeg tenker forferdelig mye på dette og det gjør at jeg rett og slett ikke har det så bra. Burde jeg komme meg ut av forholdet til tross for at jeg elsker han eller burde jeg kjempe og ta risken av å bli såret. 

0

 

[Gjest Bruker-245639]

Hvis han elsker deg, da står han for det. Det er et helt greit ultimatum å stille.

[Chanbongelong]

Holde forholdet skjult? Er dette som Romeo og Juliet?^^

 

Kanskje du ikke er den rette for han. Hvis du var den rette, da ville han vist deg fram som sin kjæreste. 

[Corp Por]

Dette høres jo ut som noe kraftig bullshit.

Eneste grunnen til at jeg kunne sett for meg at jeg hadde følt et behov for å manipulere noen til å holde vårt forhold low key måtte være enten at jeg holdt på med andre samtidig og ville begrense en eventuell smell eller om jeg utnyttet noen.

 

Dersom du ikke føler for å holde det skjult så må du gi beskjed om det og kreve enten at dere avslutter forholdet eller er åpne om det. Om det er greit for dere begge å ha et rent knulleforhold så er jo det også helt greit men sånn som du presenterer det så virker det for meg som om at du brukes og vil ende med å bli mye mer såret enn om dere bryter nå.

[oscrue10]

Hvis han elsker deg, da står han for det. Det er et helt greit ultimatum å stille.

Ultimatum er aldri en god idé.

[BadCat]

Det er vel for mange der ute som vil ha deg til at du skal "tvinge" deg på en som ikke vil?

[Gjest Bruker-245639]

 

Hvis han elsker deg, da står han for det. Det er et helt greit ultimatum å stille.

Ultimatum er aldri en god idé.

 

Jo, når en blir behandlet som noe mindre enn hva en faktisk er. Det heter å ha selvrespekt.

[Løgn]

Han prøver ikke å utnytte deg. Han lider bare av kognitiv dissonans (han har to uforenelige ideer i hodet samtidig). Følelsene hans for deg samsvarer ikke med hans egne kriterier for hva en langsiktig partner skal være. Dette er ikke manipulasjon, det er emosjonell forvirring. Jeg tror heller ikke han har andre damer samtidig med deg.

 

Rasjonelt sett ser han ikke for seg et langvarig forhold med deg fordi han, uavhengig av årsak, ikke anser deg som god nok for slikt, iht sine egne kriterier. Han vet altså at han ikke ønsker et seriøst forhold med deg. Derfor føler han seg presset og fanget av forventninger rundt dere. Han er ikke klar for å innfri de forventnignene fordi han ikke ønsker å ta forholdet i den retningen.

 

Men selv om han ikke ønsker et langsiktig og seriøst forhold, liker han deg veldig godt. Derfor klarer han ikke å gi slipp på deg. Han vet at han burde, både for din og sin egen del, men han klarer det ikke fordi han synes det er så deilig å være sammen med deg. Han er nok temmelig frustrert over at han ikke kan være offisielt sammen med deg uten å gi uttrykk om at han ønsker et langsiktig forhold. Men siden han ikke ønsker det, blir det uærlig å fremstå som om han gjør det. Derfor vil han heller være "sammen med deg" i skjul.

 

Hva skal du gjøre?

 

Du kan starte med å spørre ham om akkurat dette. Siden han tydeligvis ikke har pratet med deg om det, vil han sannsynligvis bli defensiv fordi han ikke vil gå inn på hvorfor han ikke ønsker et seriøst forhold med deg. Det kan hende han forklarer det med seg selv, og hvordan han "føler seg fanget". Men sannheten er at han føler seg bare fanget dersom han ikke aksepterer situasjonen. Og det gjør han ikke fordi situasjonen omhandler et forhold med deg. Det er én eller flere ting med deg som er en dealbreaker for ham. Og det er muligens en ting som det ikke er "sosialt akseptert" å fortelle deg om. Kanskje du har en sykdom, kanskje du er depremert, kanskje du er overvektig, eller har "dårlige" holdninger rundt et eller annet. Samme hva det er, er du ikke god nok for ham. Men samtidig liker han deg. Han vil ikke ta det opp med deg fordi han da risikerer å såre, og miste deg. Men på grunn av de tingene ved deg som han ikke liker, anser han deg som midlertidig.

 

Du vet naturligvis at du ikke er "perfekt" for ham, selv om han liker deg. Nå vet du også hvorfor han oppfører seg som han gjør. Du kan velge å grave i nøyaktig hva det er som ikke gjør deg god nok. Eller du kan lukke øynene, og nyte tiden dere har sammen. Men vær klar over at han anser dere som midlertidig. Det betyr at han har et større insentiv til å avslutte forholdet om det blir vanskelig, enn å prøve og fikse det.

[Iguil]

Han prøver ikke å utnytte deg. Han lider bare av kognitiv dissonans (han har to uforenelige ideer i hodet samtidig). Følelsene hans for deg samsvarer ikke med hans egne kriterier for hva en langsiktig partner skal være. Dette er ikke manipulasjon, det er emosjonell forvirring. Jeg tror heller ikke han har andre damer samtidig med deg.

 

Rasjonelt sett ser han ikke for seg et langvarig forhold med deg fordi han, uavhengig av årsak, ikke anser deg som god nok for slikt, iht sine egne kriterier. Han vet altså at han ikke ønsker et seriøst forhold med deg. Derfor føler han seg presset og fanget av forventninger rundt dere. Han er ikke klar for å innfri de forventnignene fordi han ikke ønsker å ta forholdet i den retningen.

 

Men selv om han ikke ønsker et langsiktig og seriøst forhold, liker han deg veldig godt. Derfor klarer han ikke å gi slipp på deg. Han vet at han burde, både for din og sin egen del, men han klarer det ikke fordi han synes det er så deilig å være sammen med deg. Han er nok temmelig frustrert over at han ikke kan være offisielt sammen med deg uten å gi uttrykk om at han ønsker et langsiktig forhold. Men siden han ikke ønsker det, blir det uærlig å fremstå som om han gjør det. Derfor vil han heller være "sammen med deg" i skjul.

 

Hva skal du gjøre?

 

Du kan starte med å spørre ham om akkurat dette. Siden han tydeligvis ikke har pratet med deg om det, vil han sannsynligvis bli defensiv fordi han ikke vil gå inn på hvorfor han ikke ønsker et seriøst forhold med deg. Det kan hende han forklarer det med seg selv, og hvordan han "føler seg fanget". Men sannheten er at han føler seg bare fanget dersom han ikke aksepterer situasjonen. Og det gjør han ikke fordi situasjonen omhandler et forhold med deg. Det er én eller flere ting med deg som er en dealbreaker for ham. Og det er muligens en ting som det ikke er "sosialt akseptert" å fortelle deg om. Kanskje du har en sykdom, kanskje du er depremert, kanskje du er overvektig, eller har "dårlige" holdninger rundt et eller annet. Samme hva det er, er du ikke god nok for ham. Men samtidig liker han deg. Han vil ikke ta det opp med deg fordi han da risikerer å såre, og miste deg. Men på grunn av de tingene ved deg som han ikke liker, anser han deg som midlertidig.

 

Du vet naturligvis at du ikke er "perfekt" for ham, selv om han liker deg. Nå vet du også hvorfor han oppfører seg som han gjør. Du kan velge å grave i nøyaktig hva det er som ikke gjør deg god nok. Eller du kan lukke øynene, og nyte tiden dere har sammen. Men vær klar over at han anser dere som midlertidig. Det betyr at han har et større insentiv til å avslutte forholdet om det blir vanskelig, enn å prøve og fikse det.

 

.... er èn TEORI fra en utenforstående uten noe håndfast grunnlag til å støtte den opp.

 

Hva med å f.eks. bare være redd for de implissitte forpliktelsene et "seriøst" forhold innebærer? At hun er mer enn god nok, at ikke noe slikt er problemet i det hele tatt. Og at ønske om å holde det hemmelig er så enkelt som at det ellers både blir mer seriøst, "virkelig" og offisielt, og at "terskelen", eller konsekvensene av at det eventuelt ikke fungerer da blir større? Da får man jo kommentarer fra hele familien i tillegg "synd det ikke gikk, hun var en fin dame" etc. At han kanskje når alt kommer til alt ønsker et forhold, men bare føler seg usikker fortsatt, og ikke vil rushe det?

 

Jeg kan godt være i "datingfasen" med en dame, synes hun er dritfin og fantastisk og alt det der, men ønske å rett ut holde det hemmelig for alle mine bekjente inntil jeg er mer sikker på at det faktisk er noe i det.

 

Dette er noen av mine tanker rundt dette, som kommer uten noe oppbacking fra håndfast grunnlag fra denne spesifikke situasjonen.

 

Hva kan du gjøre?

Du kan ta random råd fra et forum som sikkert har mange erfaringer og fornuftige tanker rundt LIGNENDE situasjoner og forhold GENERELT, men som til syvende og sist ikke trenger å være relevant for fem øre for den spesifikke, unike situasjonen du/dere er i. Mitt beste råd er å snakke med HAN. Lurer du på hvorfor han vil holde det hemmelig?: --> "Hvorfor vil du at vi skal holde dette hemmelig?"

Endret 2. juni 2016 av Iguil

[Løgn]

.... er èn TEORI fra en utenforstående uten noe håndfast grunnlag til å støtte den opp.

 

Hva med å f.eks. bare være redd for de implissitte forpliktelsene et "seriøst" forhold innebærer? At hun er mer enn god nok, at ikke noe slikt er problemet i det hele tatt. Og at ønske om å holde det hemmelig er så enkelt som at det ellers både blir mer seriøst, "virkelig" og offisielt, og at "terskelen", eller konsekvensene av at det eventuelt ikke fungerer da blir større? Da får man jo kommentarer fra hele familien i tillegg "synd det ikke gikk, hun var en fin dame" etc. At han kanskje når alt kommer til alt ønsker et forhold, men bare føler seg usikker fortsatt, og ikke vil rushe det?

Ergo, fra hans perspektiv er hun ikke god nok for at han er villig til å ta den risikoen.

 

Jeg kan godt være i "datingfasen" med en dame, synes hun er dritfin og fantastisk og alt det der, men ønske å rett ut holde det hemmelig for alle mine bekjente inntil jeg er mer sikker på at det faktisk er noe i det.

Altså inntil du vet at hun er god nok. Merk også at TS skriver at de allerede har vært sammen, men han har funnet ut at hun ikke er god nok for den type forhold.

 

Dette er noen av mine tanker rundt dette, som kommer uten noe oppbacking fra håndfast grunnlag fra denne spesifikke situasjonen.

 

Hva kan du gjøre?

Du kan ta random råd fra et forum som sikkert har mange erfaringer og fornuftige tanker rundt LIGNENDE situasjoner og forhold GENERELT, men som til syvende og sist ikke trenger å være relevant for fem øre for den spesifikke, unike situasjonen du/dere er i. Mitt beste råd er å snakke med HAN. Lurer du på hvorfor han vil holde det hemmelig?: --> "Hvorfor vil du at vi skal holde dette hemmelig?"

Du sier det samme som meg. Du bare forklarer det dårligere. Faktisk så dårlig at du ikke engang innser at det er det samme jeg sa.

 

Endret 2. juni 2016 av Løgn

[Iguil]

 

.... er èn TEORI fra en utenforstående uten noe håndfast grunnlag til å støtte den opp.

 

Hva med å f.eks. bare være redd for de implissitte forpliktelsene et "seriøst" forhold innebærer? At hun er mer enn god nok, at ikke noe slikt er problemet i det hele tatt. Og at ønske om å holde det hemmelig er så enkelt som at det ellers både blir mer seriøst, "virkelig" og offisielt, og at "terskelen", eller konsekvensene av at det eventuelt ikke fungerer da blir større? Da får man jo kommentarer fra hele familien i tillegg "synd det ikke gikk, hun var en fin dame" etc. At han kanskje når alt kommer til alt ønsker et forhold, men bare føler seg usikker fortsatt, og ikke vil rushe det?

Ergo, fra hans perspektiv er hun ikke god nok for at han er villig til å ta den risikoen.

 

Jeg kan godt være i "datingfasen" med en dame, synes hun er dritfin og fantastisk og alt det der, men ønske å rett ut holde det hemmelig for alle mine bekjente inntil jeg er mer sikker på at det faktisk er noe i det.

Altså inntil du vet at hun er god nok. Merk også at TS skriver at de allerede har vært sammen, men han har funnet ut at hun ikke er god nok for den type forhold.

 

Dette er noen av mine tanker rundt dette, som kommer uten noe oppbacking fra håndfast grunnlag fra denne spesifikke situasjonen.

 

Hva kan du gjøre?

Du kan ta random råd fra et forum som sikkert har mange erfaringer og fornuftige tanker rundt LIGNENDE situasjoner og forhold GENERELT, men som til syvende og sist ikke trenger å være relevant for fem øre for den spesifikke, unike situasjonen du/dere er i. Mitt beste råd er å snakke med HAN. Lurer du på hvorfor han vil holde det hemmelig?: --> "Hvorfor vil du at vi skal holde dette hemmelig?"

Du sier det samme som meg. Du bare forklarer det dårligere. Faktisk så dårlig at du ikke engang innser at det er det samme jeg sa.

 

 

 

Jeg kan fint synes en dame er mer enn god nok, men likevel være "redd" for/usikker på om jeg vil takle det et "seriøst" forhold innebærer. Det kan for den saks skyld gå på om jeg er god nok for et forhold i seg selv. Så nei, jeg sier ikke det samme som deg.

 

Hun skrev: "Grunnen fant jeg i ettertid ut av var at han ble helt skremt av hvor knyttet han var til meg og ikke var klar for noe så seriøst".

 

Så hvor står det at han synes hun ikke er god nok? Det er mange grunner til å "ikke være klar for noe seriøst" som går på helt andre momenter enn hvorvidt den andre parten er "god nok".

 

Du har for alt jeg vet masse gode erfaringer og råd å gi rundt forhold, men her kommer du med regelrette diagnoser og presenterer disse som fakta, på bakgrunn av hva en person forteller om en annen person på nettet. Jeg er i det minste ærlig nok til å si at jeg ikke kan vite med sikkerhet.

[oscrue10]

 

 

Hvis han elsker deg, da står han for det. Det er et helt greit ultimatum å stille.

 

Ultimatum er aldri en god idé.

Jo, når en blir behandlet som noe mindre enn hva en faktisk er. Det heter å ha selvrespekt.

I denne sammenhengen vil et ultimatum innebære at hun sier at enten må det være full åpenhet om at de er sammen, eller så gjør hun det slutt. Det blir en slags trussel, og man risikerer at det blir slutt der og da (ikke nødvendigvis fordi han nekter å være åpen om at de er sammen, men fordi hun stiller et ultimatum).

 

Den rette løsningen her er å snakke med ham og vise at dette er viktig for henne. Hvis han er helt uenig og ikke vil endre på noe, så får hun evt vurdere om hun skal avslutte forholdet.

[Turtledove]

Tja, jo. 
Det handler jo i stor grad om å vite hva man er verdt.

[Løgn]

Jeg kan fint synes en dame er mer enn god nok, men likevel være "redd" for/usikker på om jeg vil takle det et "seriøst" forhold innebærer. Det kan for den saks skyld gå på om jeg er god nok for et forhold i seg selv. Så nei, jeg sier ikke det samme som deg.

 

Hun skrev: "Grunnen fant jeg i ettertid ut av var at han ble helt skremt av hvor knyttet han var til meg og ikke var klar for noe så seriøst".

Altså, "det er ikke deg, det er meg".

 

Men etterpå klarer han ikke å la henne være i fred, og inngår heller et "useriøst", men seksuelt forpliktet forhold med henne (skjult "sammen" indikerer trofasthet, om man skal velge å tro på ham). Dette er et viktig poeng. Det illustrerer at han er klar for å forplikte seg til én dame, og at han liker henne. Men hun er ikke bra nok for noe seriøst. Han har allerede prøvd det, men kunne ikke slå seg til ro med det. Forventningene rundt forholdet skjøv ham i en retning han ikke ville.

 

Han synes altså ikke at de passer sammen i et seriøst forhold. Hun er alstå ikke det han ønsker å "ende opp med". Dersom han hadde ønsket å ende opp med henne, så hadde det ikke vært noe problem her. Så problemet er at han liker henne, men ønsker ikke å forplikte seg til henne langsiktig.

 

Og det er på grunn av henne. Dersom hun spør "hvorfor" mange nok ganger, vil det komme frem. Men han er nok ikke alt for ivrig for å fortelle det. Fordi det handler om hans syn på henne. Han vil først si at han ikke takler forventningene, og at han føler seg fanget, etc. [når forventningen er at han skal forplikte seg langiktig til ei han ikke ønsker å ende opp med] Hvorfor? Fordi han ikke er klar til å forplikte seg i noe seriøst [men forplikter seg likevel til henne i smug...] Hvorfor? Fordi hun ikke er det han ønsker å forplikte seg til langsiktig. Hvorfor? Fordi han ikke vil inngå en langsiktig forpliktelse [til henne] Hvorfor? Fordi forpliktelse utelukker alle andre alternativer, og han har ikke funnet det beste han tror han kan finne. Men han liker henne likevel, og vil derfor har henne inntil han finner noe bedre. Enkelt og greit. Dette er årsaken. Men det er hverken hyggelig å si eller høre. Han sier det ikke fordi han regner med at det betyr at han mister henne.

 

Hun kan imidlertid fortsatt "fange" ham, avhengig av hvor forsiktig og bevisst han er. Hun må tilbringe så mye tid som mulig med ham, men samtidig gi ham den avstanden han trenger. Når de er sammen, må hun gi ham mye nærhet, men ikke klenge. F.eks legg seg inntil ham i sofaen, og la i utgangspunktet ham kose med henne. Dette bidrar til at han overbeviser seg selv om at det er dette han vil. Hun må også passe på å aldri lage noe drama, og dersom det oppstår problemer, må hun være ydmyk og løsningsorientert. Gi ham frihet til å ikke være nødt til å henge med henne hele tida. Så lenge han er i tvil om han vil ha henne, så vil han ha lett for å gå fra situasjonen om problemer oppstår. Men jo lenger de kan være sammen, samtidig som hun kun er behagelig for ham, desto mer emosjonelt investert og tilknyttet vil han bli. Når hun merker at hun har ham på kroken, kan hun gi ham ultimatumet: enten blir de offisielt sammen, eller så mister han henne. Hun bør begrunne det med at hun ikke "takler" å holde på som de gjør, at hun ikke kan vente lenger e.l.. Hun vil ikke leve i det skjulte og hun vil ikke føle at han skammer seg over å være med henne. På den måten spiller hun på følelser, fremhever sin egen offerrolle, og gir ham skyldfølelse. Hvis han er emosjonelt investert nok, kaprer hun ham på den måten. Det er skittent, men hun vinner - på kort sikt. Han vil imidlertid alltid føle seg fanget, og at han valgte den "enkle" løsningen fremfor å leve mens han hadde sjansen. Han blir bitter, og forholdet blir surt før han til slutt er utro eller dumper henne etter mye drama.

 

Lykke til!

 

Så hvor står det at han synes hun ikke er god nok? Det er mange grunner til å "ikke være klar for noe seriøst" som går på helt andre momenter enn hvorvidt den andre parten er "god nok".

Det kan hende. Men du hopper over poenget om at han allerede forplikter seg til henne. Det utelukker de fleste andre muligheter. Han er komfortabel med forpliktelse. Men ikke langsiktig. Fordi han ser etter noe bedre enn han hittil har funnet, og han anser muligheten for dette som å være reell. Derfor vil han ikke forplikte seg til henne. Hun er ikke bra nok.

 

Du har for alt jeg vet masse gode erfaringer og råd å gi rundt forhold, men her kommer du med regelrette diagnoser og presenterer disse som fakta, på bakgrunn av hva en person forteller om en annen person på nettet. Jeg er i det minste ærlig nok til å si at jeg ikke kan vite med sikkerhet.

Det er fordi jeg har rett. TS tar det uansett som input til sin egen vurdering. Men jeg kaller en krakk for en krakk.

 

Du har uansett rett i at hun bør prate med ham, og ikke konkludere med noe som helst kun på bakgrunn av svar på et forum hvor vi kun vurderer hennes eget perspektiv og illustrering. Men hun bør ha de overnevnte tankene i bakhodet når hun prater med ham, og hun ser at han prøver å sno seg unna ved å prate om sine egne følelser rundt forventningene, uten å peke på årsaken til at forventningene ikke passer ham. Det er ikke forpliktelse han er redd for. Det er langsiktig forpliktelse. Med henne. Fordi han tror han kan finne noe bedre, og er ikke klar til å forkaste den muligheten.

Endret 2. juni 2016 av Løgn

[Heiheipådegdeg]

 

 

 

Han prøver ikke å utnytte deg. Han lider bare av kognitiv dissonans (han har to uforenelige ideer i hodet samtidig). Følelsene hans for deg samsvarer ikke med hans egne kriterier for hva en langsiktig partner skal være. Dette er ikke manipulasjon, det er emosjonell forvirring. Jeg tror heller ikke han har andre damer samtidig med deg.

 

Rasjonelt sett ser han ikke for seg et langvarig forhold med deg fordi han, uavhengig av årsak, ikke anser deg som god nok for slikt, iht sine egne kriterier. Han vet altså at han ikke ønsker et seriøst forhold med deg. Derfor føler han seg presset og fanget av forventninger rundt dere. Han er ikke klar for å innfri de forventnignene fordi han ikke ønsker å ta forholdet i den retningen.

 

Men selv om han ikke ønsker et langsiktig og seriøst forhold, liker han deg veldig godt. Derfor klarer han ikke å gi slipp på deg. Han vet at han burde, både for din og sin egen del, men han klarer det ikke fordi han synes det er så deilig å være sammen med deg. Han er nok temmelig frustrert over at han ikke kan være offisielt sammen med deg uten å gi uttrykk om at han ønsker et langsiktig forhold. Men siden han ikke ønsker det, blir det uærlig å fremstå som om han gjør det. Derfor vil han heller være "sammen med deg" i skjul.

 

Hva skal du gjøre?

 

Du kan starte med å spørre ham om akkurat dette. Siden han tydeligvis ikke har pratet med deg om det, vil han sannsynligvis bli defensiv fordi han ikke vil gå inn på hvorfor han ikke ønsker et seriøst forhold med deg. Det kan hende han forklarer det med seg selv, og hvordan han "føler seg fanget". Men sannheten er at han føler seg bare fanget dersom han ikke aksepterer situasjonen. Og det gjør han ikke fordi situasjonen omhandler et forhold med deg. Det er én eller flere ting med deg som er en dealbreaker for ham. Og det er muligens en ting som det ikke er "sosialt akseptert" å fortelle deg om. Kanskje du har en sykdom, kanskje du er depremert, kanskje du er overvektig, eller har "dårlige" holdninger rundt et eller annet. Samme hva det er, er du ikke god nok for ham. Men samtidig liker han deg. Han vil ikke ta det opp med deg fordi han da risikerer å såre, og miste deg. Men på grunn av de tingene ved deg som han ikke liker, anser han deg som midlertidig.

 

Du vet naturligvis at du ikke er "perfekt" for ham, selv om han liker deg. Nå vet du også hvorfor han oppfører seg som han gjør. Du kan velge å grave i nøyaktig hva det er som ikke gjør deg god nok. Eller du kan lukke øynene, og nyte tiden dere har sammen. Men vær klar over at han anser dere som midlertidig. Det betyr at han har et større insentiv til å avslutte forholdet om det blir vanskelig, enn å prøve og fikse det.

 

Hei. Du har nok flere gode poeng i det du skriver. Vet ikke om jeg formulerte meg godt nok i utgangspunktet, men vi VAR offentlig sammen i over et halvt år før han da gjorde det slutt med meg. Så tror ikke egentlig det hele ligger i om jeg er god nok for han. Han er "skadet" på mange måter, ettersom han har en far som forlot han da han var liten. På mange måter så er jeg for "bra" for han. Selvfølgelig ser ikke jeg på det slik, men jeg har alltid ligget litt foran han når det kommer til det meste. Jeg har hatt bedre karakterer, blitt bedre likt, og utseende messig (ikke at det nødvendigvis har noe å si) er vi relativt like. Tror derfor mye av hans problem er at han er usikker på sine egne følelser ovenfor å ha et seriøst forhold. 

Mitt dilemma er egentlig om jeg skal stå i det og kjempe for forholdet og ta risikoen eller om han rett og slett ikke er verdt det. 

[Heiheipådegdeg]

 

 

 

Hvis han elsker deg, da står han for det. Det er et helt greit ultimatum å stille.

Ultimatum er aldri en god idé.

Jo, når en blir behandlet som noe mindre enn hva en faktisk er. Det heter å ha selvrespekt.

I denne sammenhengen vil et ultimatum innebære at hun sier at enten må det være full åpenhet om at de er sammen, eller så gjør hun det slutt. Det blir en slags trussel, og man risikerer at det blir slutt der og da (ikke nødvendigvis fordi han nekter å være åpen om at de er sammen, men fordi hun stiller et ultimatum).

 

Den rette løsningen her er å snakke med ham og vise at dette er viktig for henne. Hvis han er helt uenig og ikke vil endre på noe, så får hun evt vurdere om hun skal avslutte forholdet.

 

Hei. Jeg vet godt hva svaret på det ultimatumet vil være. han er ikke klar nå og vet ikke når han vil bli det. Jeg er redd for at jeg ofrer mye nå i håp om at han skal bli klar for et seriøst forhold, men at det ikke skjer og vi ender opp med å slå opp uansett. Til tross for at han ikke ønsker å være offentlig, er han utrolig god og kjærlig og jeg vet at han trives godt i forholdet. 

[BadCat]

Gjør det slutt, det står flere hundre tusen mannfolk i kø.

[ChiaroScuro]

Et parforhold er mellom to likeverdige personer - så sant ikke den ene er innmari rik.

 

Du må ta en avgjørelse!

 

Jeg kan ikke råde deg, men ikke kast bort tid på usikkerhet.