Eksamen 2016 kultur og kommunikasjon 3

[Siljeskiv]

Hei. Flere enn meg som skal ha eksamen i kultur og kommunikasjon 3 i morgen? Hvilke tanker har dere rundt forberedelses delen vi har fått?

[Heidi23]

Hei! Jeg har eksamen i morgen i kultur og kommunikasjon og uheldigvis for min klasse har vi ikke lært så mye om semiotisk teori. Er det noen der ute som har en oppskrift som en kan følge? Jeg synes tema var greit, men det at vi skulle forbrede oss på noe vi ikke har lært er litt utfordrende. 

[Siljeskiv]

Jeg tar det som privatist og kjenner pulsen stiger!! Har du noen gode tips, lenker osv? til hva som helst? haha!

[privatist15]

Jeg har aldri hatt faget før, så kjenner at min puls også stiger som bare det! Synes faktisk at tema er kjempe lett å skrive om i forhold til tildigere eksamner(teamer) Har noe om semiotisk teori:

 

 

 

 

semiotisk teori:

En semiotisk tekstanalyse er analyse av tegn. I analysen inngår tolkningen av tegn som ikon, indeks, symbol. Men også tolkningen av begrep som signifikant, signifikat. Tolkningen inkluderer denotasjonen, det man ser, og konnotasjonen, fortolkningen av det man ser. Disse begrepene brukes for å forstå de koder konvensjoner som ligger bak tegnene. Forståelsen av tegnene kan utvides ved å se syntagmet, og hvordan dette er bygget opp av paradigmer.

En semiotisk tekstanalyse forstås som en analyse for å dekonstruere de tegn, koder som en eksempelvis en tekst, eller bilde består av.
Et tegn er noe som står i stedet for noe annet og har en betydning. Bokstaver er tegn som settes sammen til ord og får en betydning. Det samme gjelder skilt og symboler som skaper en betydning. I den semiotiske analysen bruker man ulike begreper for hvordan man beskriver det man ser. Saussure argumenterte for at et tegn fikk sin mening gjennom andre tegn og at druer heter druer fordi det finnes andre frukter man kan sammenligne de med, det samme med appelsin som på engelsk har fått navnet sitt av fargen, ”orange”. Navnet ting har henger sammen med andre ord istedenfor forholdet navnet har med den fysiske tingen. Språket er et system av forskjellige meninger. (Gillespie, Toynbee 2006:21)

Semiotikk ble skapt av Charles Sanders Peirce. Det er studiet av sosialt betingede tegnsystemer og den mening de kan gi. Det er også studiet av hvordan vi sier noe og hvordan vi skaper mening. Ordet semiotikk kommer fra gresk “Semion” som betyr tegn eller i medisinsk språk symptom.

Semiotikk er viktig i alle visuelle fag fordi gjennom å forstå hvordan andre kommuniserer, og bli bevisste på hvordan tegn og symboler fungerer blir vi selv effektive på å kommunisere innen valgte fagfelt.

Charles Sanders Peirce  var ikke den eneste som jobbet med semiotikk. Ferdinand de Saussure var mer opptatt av tegn som en kobling mellom en mental forestilling (signifikat) og et uttrykk (signifikant). Saussure så på tegnet som arbitrært, dvs vilkårlig eller en konvensjonelt etablert forbindelse. (Vi må lære oss ord og begreper, men ord og begreper forandrer seg).  Saussure så språket som et tegnsystem sammenliknbart med andre tegnsystemer så som tegnspråk, millitærsignaler og symbolske ritualer. Pierce var mer opptatt av en praktisk anvendelse av disiplinen

Signikat og signifikant

Forholdet mellom navnet på en ting og selve tingen er altså arbitrær i muntlig språk, det vil si tilfeldig. Det er tilfeldig at en elg heter elg osv. Dette kalles forholdet mellom signifikat og signifikant, som er forholdet mellom innhold og uttrykk. Signifikat er det fysiske vi opplever, f.eks lydbølger, prikker, linjer, og signikant er ideen vi får av hva dette er eller selve koden i språket. Dette forholdet er ikke alltid arbitrært innenfor semiotisk analyse. Symboler har blant ikke et tilfeldig forhold mellom signifikat og signifikant. Et symbol for et dametoalett peker på at bare damer kan bruke det, dette er ikke tilfeldig. Forholdet mellom signifikat og signifikant kan være mer eller mindre motivert i ulike sammenhenger (Gillespie, Toynbee 2006:15).

Denotasjon og konnotasjon

Denotasjon er når man beskriver akkurat hva man ser. På et bilde av landslaget som får mål, ser man gutter i røde skjorter, gress og mål, og glade ansikter. Det er en felles forståelse av at landslaget har fått mål, og at idretten er fotball, dette kalles konnotasjon. Men hvis man derimot tenker på broren sin som også spiller fotball er dette en personlig assosiasjon som man ikke deler med mange og er derfor ikke en konnotasjon. Denotasjon er den direkte meningen, mens konnotasjon er den indirekte, tileggsmeningen (Gillespie, Toynbee 2006:16). Det var kulturkritikeren Roland Barthes som introduserte bruken av denotasjon og konnotasjon. Barthes brukte begrepene på alle medieprodukter, tidligere hadde Saussure og Hjelmslev arbeidet med dette. Meninger og konnotasjoner forandrer seg med tid og sted. Noe som hadde en positiv betydning på 1970-tallet kan ha en veldig negativ betydning i dag. ”The same signifier can mean different things for different people at different times in different locations” (Gillespie, Toynbee 2006:16). Dette kan man ofte se innenfor moteverdenen hvor forskjellige trender kommer tilbake med noen tiårs mellomrom og blir kult på nytt. I mellomtiden har dette hatt negative konnotasjoner. Et annet eksempel er sted- og tidsforskjeller. Amerikanske tv-serier og filmer kan misforstås av andre som ikke har den grunnleggende kunnskapen for å forstå konnotasjonene. Dette skjedde blant annet med erien Dynastiet hvor danske tv-seere ikke forstod noen av spøkene i programmet. (ibid 2006:19) Kulturforskjeller og forandring i tid og sted kan føre til at mennesker ikke deler de samme konnotasjonene.

Semiotikk: er studiet av sosialt betinget tegnsystem og om den meiningen disse kan gi. Dette vil i praksis si at semiotikk prøver å finne ut av hvordan vi uttrykker noe, og hvordan vi skaper mening. https://kommunikasjonogkulturprosjekt.wikispaces.com/Semiotikk

[privatist15]

Kom gjerne innspill dere!  Så kan vi hjelpe hverandre :-)

[Siljeskiv]

Kom gjerne innspill dere!  Så kan vi hjelpe hverandre :-)

har dere noen formening om hvilken av de teksteme de ønsker at vi skal analysere semiotisk? Kjenner jeg klarer ikke helt og systemarisere hva jeg burde ha med til i morgen og hva jeg egentlig skal jobbe med. Men tenker at i forhold til Sophie Elise sin tekst, så må det jo være noe med frykt, fordommer (stereotypier) i forhold til oss nordmenn, hvordan hun treffer mottaker og hva hun ønsker å oppnå osv. 

 

Hva tenker dere rundt de andre vedleggene? er min 2 eksamen denne uken og jeg er mildt sagt stresset

[privatist15]

jeg tror at vi kommer til å få andre tekster i selve eksamen også. 

 

 

Kom gjerne innspill dere!  Så kan vi hjelpe hverandre :-)

har dere noen formening om hvilken av de teksteme de ønsker at vi skal analysere semiotisk? Kjenner jeg klarer ikke helt og systemarisere hva jeg burde ha med til i morgen og hva jeg egentlig skal jobbe med. Men tenker at i forhold til Sophie Elise sin tekst, så må det jo være noe med frykt, fordommer (stereotypier) i forhold til oss nordmenn, hvordan hun treffer mottaker og hva hun ønsker å oppnå osv. 

Hva tenker dere rundt de andre vedleggene? er min 2 eksamen denne uken og jeg er sykt stresset

 

 

Vil nok tro det samme. Det spørs hva oppgaven spør om i forhold til de tekstene vi kan bruke. De fleste handler om kulturkræsj og hvordan vi mennesker oppfatter andres kulturer. I S.E sin tekst kan vi trekke inn etnosentrisme og kulturrelativisme. 

 

Vet du om noen teorier om forholdet mellom kultur og kommunikasjon?

Endret 1. juni 2016 av privatist15

[privatist15]

Du skal også forberede deg på å gjøre rede for teorier om forholdet mellom kultur og kommunikasjon og drøfte sammenhengen mellom kulturelle verdier og

kommunikasjonsformer innenfor og mellom kulturer (tror vi kan trekke inn tekstene her og komme med konktrete eksempler fra de)

Sett deg i tillegg inn i semiotisk teori, forbered deg på å bruke den som analysemetode og til å gjøre rede for samspillet mellom språklige og ikke- språklige uttrykksformer i ulike kommunikasjonsprosesser. skjønte ikke denne delen helt:(