Forstå seg på Guds ondskap

[Larzen_91]

Gud er god og elskar alle fordi det står i Bibelen

Spiderman er god og skyter spindelvev fra håndleddet. Jeg har lest det både i serier OG på film til og med. Vi vet jo at New York eksisterer, og dette omtales i fortellingene. Derfor kan vi validere alle andre påstander i samme fortelling som korrekte.

[ChiaroScuro]

En ond gud sier blant annet:

 

Barn født utenfor ekteskap er ikke velkomne hos Gud.

Menn med ødelagte testikler er det heller ikke.

Dersom en kvinne voldtas, dømmes voldtekts mannen til å gifte seg med offeret. og betale medgift til hennes familie. Kvinnen er verdiløs for hennes familie. hun er ikke jomfru.

Dersom kvinnen ikke ar av voldtektsmannens ætt, gjelder ikke dette. Da er voldtekten OK hos Gud.

 

En god gud sier:    ?

[VampireLord]

Thonord, ikke glem at Gud har utviklet seg siden den gang, i dag har han sekulære prinsipper, i gamle tider så tvang han menneskeheten og straffet dem da de brøt disse prinsippene. Men i dag straffer han ikke folk for de samme prinsippene, så han har uten tvil revidert sin egen filosofi. Dvs, han følger etter menneskene og deres moralske lære, en dilteper med andre ord. Fordi, når man legger sammen en og en, så er en nødt til å se hva svaret faktisk er. Svaret er at der er ingen Gud som gjør det samme som han gjorde i bibelen, så hvis han er der ute så har han forandret seg, det er ikke spørsmål om det. Han må ha forandret seg. Hvordan skal kristne forholde seg til dette, at vi har med å gjøre en Gud som har lagt vekk absolutt alle prinsipper han en gang stod for? Dvs, han har forandret alt ved seg selv, vi mennesker har bare forandret litt av oss selv, så den mest onde har lært mest. Gud måtte revidere hele sin livsfilosofi. Det er da vitterlig ingen prinsipper han stod for som han en gang praktiserer i dag, det kan vi være enige om. Han har enten forandret hele sin person eller gått i total skjul.

Endret 1. juni 2016 av VampireLord

[ChiaroScuro]

Gud kan ikke forandre sin person. Da blir det gamle testamentet en løgn. Det vil være gresstrået som bryter kamelens rygg.

 

Det vil være på tide:) 

[VampireLord]

Har du noen gang møtt, jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det til deg, du vet disse stolte, spesielle religiøse som står fast på at der er en forklaring bak alt det vi lurer på, spesielle mennesker som tror uansett hva du sier til de. Og så kommer det en dag når disse spesielle kristne ser tilbake på den dumme ateisten, ja de så faktisk ned på den ateisten, og så blir de lyne forbannet fordi han hadde rett. Og så snur de seg rundt og ser på Guden sin "Var han faktisk total ond? Jeg trodde det bare var mulig at han var litt eller moderat ond, men ikke at han faktisk var den største psykopaten som noen gang har eksistert og så dreper deg for en skolisse".

 

Når du/dere kommer til den dagen (som er svært usannsynlig) så må du kontakte meg, for da er jeg den dumme ateisten som skal stå klar å trøste deg.

 

Ta meg på ordet når jeg sier du har en stor overraskelse i vente.

 

Du blir LURT, der er INGEN forklaringer å sette håpet sitt til, du blir LURT, jeg håper du tar inn det jeg sier til deg. Det kommer nok til å ta sin tid før det setter seg fast i sinnet ditt, og det vil kanskje svi litt, men det er iallefall verdt at du vet det jeg sier til deg er verdt å vite.

 

Det var en gang da menn satte liten til sine landsmenn, de grillet og jaktet sammen og var i enighet, den liten burde du finne tilbake igjen. Det er et urgammelt instinkt jeg forsøker å formidle til deg nå, som mann mellom mann.

 

Den guden du tror på, JAKTER på mennesker, og DREPER dem. Jeg håper dette er klarere for deg nå. Du kan kalle det et velutviklet dyr som står øverst i næringskjeden. Han JAKTER på mennesker.

Endret 2. juni 2016 av VampireLord

[perpyro]

Gud er god og elskar alle fordi det står i Bibelen

Du har ikke lest mye i det gamle testamentet ser jeg.

Abraham blei befalt å drepe sin egnen sønn men slapp i siste liten.

Gud drepte alle førstefødte i Egypt, guds folk blei befalt å drepe alle menn, kvinner, barn og husdyr da de inntok Jerriko.

Gud drepte alle mennesker og dyr i hele verden med unntak av Noa og hans familie og 2 av hvert slag dyr under vannflommen.

Som jeg bruker å si til de som påstår at gud er god, guds kriger og utslettelser får bombingen av Hiroshima og Nagasaki til å se uskyldige ut i sammenligning.

Også har vi den delen av krtistendommen som mener at alle ikke kristne skal brenne i helvete for evig tid, for ikke å snakke om de av de kristne som tror på harmageddhon på et eller annet vis der alle som ikke tilhører deres trosretning skal drepes.

Vi snakker da om global utryddelse av mennesker.

Så vær så snill og fortell mere om den gode gud bibelen beskriver for jeg sliter med å finne han.

[Mindwheeel]

Jeg har ikke kommet så langt, men litt på vei, for å forstå seg på ondskapen hans: * Hvorfor har han skapt så mange forskjellige typer ondskap, er det ikke nok å teste menneskene på èn type ondskap? Første svar jeg har kommet frem til: Han skapte mange typer ondskap for å skjule sannheten om den ene virkelige ondskapen han skapte verden for. Der er èn ondskap som ligger skjult i midten, han gjemmer den bak et "hav" av mange forskjellige typer ondskap. Andre svar jeg har kommet frem til: Dersom folk blir provosert av mange forskjellige typer onder i verden, så slår de seg aldri helt til ro på èn ondskap, de "vandrer" med sinnet fra den ene urettferdigheten til den andre i små perioder og dermed dømmer de heller ingen, for sinnet vandrer til evig tid fra Ondskap A til Ondskap B, får likesom ikke slått seg til ro og se nøye på den ene virkelige ondskapen og dermed lage et dømmebilde av det. Dersom andre har filosofier om Guds ondskap, legg det inn slik at man kan forstå bedre.

 

 

"Hvis vi går ut fra at det eksisterer en Gud...hvordan kan det likevel eksistere ondskap i verden?"

 

 

Det her er et spennende spørsmål. Jeg skal ikke påstå jeg har noen svar på det her eller har gjort meg opp noen mening. Men det er en morro tankeøvelse å reflektere over. Her er en tolkning som jeg syns er interessant : 

 

Ondskap i seg selv eksisterer ikke. Det som eksisterer er liv og død der alt flytter seg rundt som partikler i rommet og former oppstår og forsvinner. På en måte vi ennå ikke skjønner finnes det en slags bevissthet...en slags tilstedeværelse...en slags opplevelse av "Dette foregår nå" i dette rommet av hendelser som er på gang.

 

Det som dog finnes er mange varianter av selv-pining og pining av andre vesener som ikke er særlig gunstig for noen og som gjør livskvaliteten generelt jævlig.

 

Dette kommer dog ikke av ondskap , men av misforståelser , eller av en bevisstløs mekanikk som tilfeldigvis er dysfunksjonell under våre forhold. Sånn sett kan vi se på ondskap mere som fravær av godhet , eller fravær av intelligens , slik at det ene livet et aktuelt vesen har til rådighet kastes bort på unødvendig lidelse isteden for å realisere sitt potensial. 

 

Hva er da Guds rolle her? Gud er selvfølgelig den mest mystiske av alle ideer fordi den henger sammen med ideer slik som "superintelligens" og "uendelighet" og "alle-steds-nærvær" som vi mennesker ikke har noen forestillinger om. Derfor må Gud alltid være et totalt mysterium fra vår menneskelige synsvinkel.

 

Derfor uttrykket : "A god of which I could have any idea , would not be worthy having as a god"

 

Sammen med dette er det selvfølgelig en realitet som hvem som helst med halvåpne øyne bør ha fått med seg , at meningen folk legger i gudsbegrepet spriker i alle retninger , og at det er alt fra julenisserepresentasjoner , et høyere individuelt menneskelig potensial , eller et høyere kollektivt menneskelig potensial , eller universets høyeste potensial , eller all intelligensen i hele universet sett som en helhet , eller hele universet med alt inkludert derunder også oss selv...osv osv osv. Alle disse begrepene er i seg selv totalt flertydige.

 

Det finnes mange synspunkter angående hvilken rolle dette udefinerte mulige supervesenet eventuelt kunne ha ovenfor oss. Hvis vi for eksempel er å regne som et mikroatom i evigheten så er det ikke sikkert dette vesenet engang kjenner til noe av det som skjer med oss på detaljnivå. Eller kanskje ansvaret er delegert til andre. Eller kanskje det hele er lagt opp nettopp sånn at ingen utenfor skal bryte inn i prosessene fordi de skal få lov å spille seg ut av seg selv gjennom akkurat de naturlovene som gud har laget. Eller : Som er et sett naturlover blant utallige andre typer naturlover som kun gjelder akkurat under våre forhold i denne tidsperioden. Kanskje alle disse lovene i en ubegripelig mye større tidsmålestokk er under kontinuerlig vurdering og kan endres dersom det trengs. Osv osv osv. Mulighetene for hva en eventuell guds mening kan være med denne verden og hvilken rolle supervesenet selv spiller i forhold til prosessene er endeløse. 

 

Hvis vi for eksempel går ut fra en slik tolkning. Betyr dette at supervesenet selv vil være totalt irrelevant og uten reell innvirkning? Ikke nødvendigvis. Selv om det ikke skjer noen direkte innblanding i prosessene , er det vanlig blant religiøse å snakke om en indirekte innflytelse , GJENNOM SELVE MENNESKET. Dette er en utbredt måte å tolke hvordan en superintelligens kan ha innvirkning i verden samtidig som det ikke gjøres noen utvendig manipulasjon. Altså at selve naturen er laget slik at over tid vil mennesker eller tilsvarende avanserte vesener oppstå og begynne å undre seg over hvorfor de er her. Og at langt inni oss eksisterer så og si "universets DNA" og at her finnes det et potensiale bygget inn til å nå en type super-eksistens. 

 

Fra dette synet kan mennesket sees på som et uferdig vesen , et vesen på en reise , og at de hindringene vi opplever på denne reisen nettopp er det materialet vi er født med en mulighet til å transformere til mer bevisste livsformer. Hele den prosessen vi kan se i naturen som vi kaller "evolusjon" er fra dette synet noe vi selv er en del av og der vi selv også kanskje har en unik mulighet til å ta denne evolusjonen til helt nye nivåer. "Fri vilje" er her å forstå som den muligheten vi har som ( relativt ) bevisste vesener til å videreføre den evolusjonen naturen har gitt oss som en mulighet.

 

Ideen om uendelighet...eller superintelligens...eller gud...kan fra dette perspektivet også sees på en egen type påvirkende faktor som får mennesker til å stille dypere spørsmål ved sin eksistens og dermed føre evolusjonen av intelligens videre. Altså at en av de måtene gud kan ha en slik indirekte innflytelse er nettopp gjennom den psykologiske innflytelsen av ideen om en Gud og hvordan denne innflytelsen kanskje kan være med på å assistere denne nevnte evolusjonen av intelligens som vi var født for.

 

Dette er en måte ( blant utallige andre ) forholdet mellom det vi kaller "gud" og det vi kaller "ondskap" kan tolkes. Sagt enkelt er det nettopp den personlige ( relative ) friheten som er menneskets store mulighet til å oppnå noe helt fantastisk , og ondskapen er ikke noe annet enn vår foreløpig fraværende evne til å realisere denne muligheten.

Endret 7. juni 2016 av Mindmooover

[Mindwheeel]

Thonord, ikke glem at Gud har utviklet seg siden den gang, i dag har han sekulære prinsipper, i gamle tider så tvang han menneskeheten og straffet dem da de brøt disse prinsippene. Men i dag straffer han ikke folk for de samme prinsippene, så han har uten tvil revidert sin egen filosofi. Dvs, han følger etter menneskene og deres moralske lære, en dilteper med andre ord. Fordi, når man legger sammen en og en, så er en nødt til å se hva svaret faktisk er. Svaret er at der er ingen Gud som gjør det samme som han gjorde i bibelen, så hvis han er der ute så har han forandret seg, det er ikke spørsmål om det. Han må ha forandret seg. Hvordan skal kristne forholde seg til dette, at vi har med å gjøre en Gud som har lagt vekk absolutt alle prinsipper han en gang stod for? Dvs, han har forandret alt ved seg selv, vi mennesker har bare forandret litt av oss selv, så den mest onde har lært mest. Gud måtte revidere hele sin livsfilosofi. Det er da vitterlig ingen prinsipper han stod for som han en gang praktiserer i dag, det kan vi være enige om. Han har enten forandret hele sin person eller gått i total skjul.

 

Hvis Gud virkelig er uendelig superintelligent har han kanskje forandret seg mer det siste minuttet enn de foregående tusen årene. Intelligens defineres faktisk ofte i psykologien som evnen til å endre egen adferd som et resultat av erfaring. Et superintelligent vesen må vi derfor forvente at har evnen til å forandre seg til det ugjenkjennelige på et øyeblikk.

[VampireLord]

"Det var absolutt nødvendig å få menneskene til å føle den tyngste og mest deprimerende sorgfølelse når de mister sine kjære og de dør, for dette hjelper dem å minne dem på at der er et liv etter døden. Ja, denne sorgen måtte jeg putte på de, og spesielt den tyngste typen sorg som noen tar selvmord av fordi de ikke klarer leve med den"

[misanthrope]

Gud er ond fordi mennesket har skapt ham i deres bilde: Smålig, homofobisk og sjalu.

[VampireLord]

Gud sa til Adam "Multipliser deg og fyll opp denne verdenen"

 

Adam fylte til slutt opp verdenen og vi ble i overkant av 7 milliarder mennesker her. Men så ble Adam skeptisk og spurte Gud: "Hvorfor bruker du begreper som "Fyll opp" som om vi var bare noen dråper i en kopp"

 

Så sa Gud: "Ja jeg brukte begrepet "fyll opp", så gjør nå det jeg har sagt "Fyll opp denne koppen med veske, jeg ser ingen av dråpene i koppen, jeg ser bare at koppen er full av veske"

Endret 7. juni 2016 av VampireLord

[ChiaroScuro]

 

Jeg har ikke kommet så langt, men litt på vei, for å forstå seg på ondskapen hans: * Hvorfor har han skapt så mange forskjellige typer ondskap, er det ikke nok å teste menneskene på èn type ondskap? Første svar jeg har kommet frem til: Han skapte mange typer ondskap for å skjule sannheten om den ene virkelige ondskapen han skapte verden for. Der er èn ondskap som ligger skjult i midten, han gjemmer den bak et "hav" av mange forskjellige typer ondskap. Andre svar jeg har kommet frem til: Dersom folk blir provosert av mange forskjellige typer onder i verden, så slår de seg aldri helt til ro på èn ondskap, de "vandrer" med sinnet fra den ene urettferdigheten til den andre i små perioder og dermed dømmer de heller ingen, for sinnet vandrer til evig tid fra Ondskap A til Ondskap B, får likesom ikke slått seg til ro og se nøye på den ene virkelige ondskapen og dermed lage et dømmebilde av det. Dersom andre har filosofier om Guds ondskap, legg det inn slik at man kan forstå bedre.

 

 

"Hvis vi går ut fra at det eksisterer en Gud...hvordan kan det likevel eksistere ondskap i verden?"

 

 

Det her er et spennende spørsmål. Jeg skal ikke påstå jeg har noen svar på det her eller har gjort meg opp noen mening. Men det er en morro tankeøvelse å reflektere over. Her er en tolkning som jeg syns er interessant : 

 

Ondskap i seg selv eksisterer ikke. Det som eksisterer er liv og død der alt flytter seg rundt som partikler i rommet og former oppstår og forsvinner. På en måte vi ennå ikke skjønner finnes det en slags bevissthet...en slags tilstedeværelse...en slags opplevelse av "Dette foregår nå" i dette rommet av hendelser som er på gang.

 

Det som dog finnes er mange varianter av selv-pining og pining av andre vesener som ikke er særlig gunstig for noen og som gjør livskvaliteten generelt jævlig.

 

Dette kommer dog ikke av ondskap , men av misforståelser , eller av en bevisstløs mekanikk som tilfeldigvis er dysfunksjonell under våre forhold. Sånn sett kan vi se på ondskap mere som fravær av godhet , eller fravær av intelligens , slik at det ene livet et aktuelt vesen har til rådighet kastes bort på unødvendig lidelse isteden for å realisere sitt potensial. 

 

 

 

 Du avfeier ondskap med en setning. Du må være filosof!

 

Det sitter en del mennesker i forvaring. De er ikke syke for da hadde de ikke sittet i fengsel.

 

I min verden finnes det onde mennesker som har utført onde handlinger fordi de synes det var OK.

De finnes også onde mennesker i frihet. De som har en dyktig advokat. De som plager dyr med vilje og de som mobber. 

 

Jeg er ikke filosof. Jeg lever i en virkelig verden. 

Endret 7. juni 2016 av Thonord

[Josef Ølgelig]

Jeg har ikke kommet så langt, men litt på vei, for å forstå seg på ondskapen hans: * Hvorfor har han skapt så mange forskjellige typer ondskap, er det ikke nok å teste menneskene på èn type ondskap? Første svar jeg har kommet frem til: Han skapte mange typer ondskap for å skjule sannheten om den ene virkelige ondskapen han skapte verden for. Der er èn ondskap som ligger skjult i midten, han gjemmer den bak et "hav" av mange forskjellige typer ondskap. Andre svar jeg har kommet frem til: Dersom folk blir provosert av mange forskjellige typer onder i verden, så slår de seg aldri helt til ro på èn ondskap, de "vandrer" med sinnet fra den ene urettferdigheten til den andre i små perioder og dermed dømmer de heller ingen, for sinnet vandrer til evig tid fra Ondskap A til Ondskap B, får likesom ikke slått seg til ro og se nøye på den ene virkelige ondskapen og dermed lage et dømmebilde av det. Dersom andre har filosofier om Guds ondskap, legg det inn slik at man kan forstå bedre.

 

Hvilken av de fjørten gudene er det du refererer til?

[Mindwheeel]

 

 

Jeg har ikke kommet så langt, men litt på vei, for å forstå seg på ondskapen hans: * Hvorfor har han skapt så mange forskjellige typer ondskap, er det ikke nok å teste menneskene på èn type ondskap? Første svar jeg har kommet frem til: Han skapte mange typer ondskap for å skjule sannheten om den ene virkelige ondskapen han skapte verden for. Der er èn ondskap som ligger skjult i midten, han gjemmer den bak et "hav" av mange forskjellige typer ondskap. Andre svar jeg har kommet frem til: Dersom folk blir provosert av mange forskjellige typer onder i verden, så slår de seg aldri helt til ro på èn ondskap, de "vandrer" med sinnet fra den ene urettferdigheten til den andre i små perioder og dermed dømmer de heller ingen, for sinnet vandrer til evig tid fra Ondskap A til Ondskap B, får likesom ikke slått seg til ro og se nøye på den ene virkelige ondskapen og dermed lage et dømmebilde av det. Dersom andre har filosofier om Guds ondskap, legg det inn slik at man kan forstå bedre.

 

 

"Hvis vi går ut fra at det eksisterer en Gud...hvordan kan det likevel eksistere ondskap i verden?"

 

 

Det her er et spennende spørsmål. Jeg skal ikke påstå jeg har noen svar på det her eller har gjort meg opp noen mening. Men det er en morro tankeøvelse å reflektere over. Her er en tolkning som jeg syns er interessant : 

 

Ondskap i seg selv eksisterer ikke. Det som eksisterer er liv og død der alt flytter seg rundt som partikler i rommet og former oppstår og forsvinner. På en måte vi ennå ikke skjønner finnes det en slags bevissthet...en slags tilstedeværelse...en slags opplevelse av "Dette foregår nå" i dette rommet av hendelser som er på gang.

 

Det som dog finnes er mange varianter av selv-pining og pining av andre vesener som ikke er særlig gunstig for noen og som gjør livskvaliteten generelt jævlig.

 

Dette kommer dog ikke av ondskap , men av misforståelser , eller av en bevisstløs mekanikk som tilfeldigvis er dysfunksjonell under våre forhold. Sånn sett kan vi se på ondskap mere som fravær av godhet , eller fravær av intelligens , slik at det ene livet et aktuelt vesen har til rådighet kastes bort på unødvendig lidelse isteden for å realisere sitt potensial. 

 

 

 

 Du avfeier ondskap med en setning. Du må være filosof!

 

Det sitter en del mennesker i forvaring. De er ikke syke for da hadde de ikke sittet i fengsel.

 

I min verden finnes det onde mennesker som har utført onde handlinger fordi de synes det var OK.

De finnes også onde mennesker i frihet. De som har en dyktig advokat. De som plager dyr med vilje og de som mobber. 

 

Jeg er ikke filosof. Jeg lever i en virkelig verden. 

 

 

Jeg vil ikke kalle dette ondskap , men heller en slags sinnsforvirring , eller personer med et destruktivt adferdsmønster. Uansett...det der blir mer hva slags metaforer man foretrekker. Av flere grunner syns jeg "ondskap" metaforen er ganske problematisk og at den ikke trengs.

 

Jeg er for eksempel enig i at mange av dem bør være i fengsel. Og noen av dem bør helt klart forbli i fengsel resten av livet. Ikke på grunn av "ondskap" , men fordi de er en fare for samfunnet ( og seg selv ) og at det er uforsvarlig for alle å la dem gjøre hva de vil. Men det er ingen grunn til å for eksempel pine dem i fengsel , eller påføre dem unødvendig smerte , fordi da vil vi synke ned til deres nivå og akseptere deres virkelighetsoppfattelse som riktig.

 

Uansett , hvis man kan finne en fornuftig måte å takle virkelig destruktive personer så er det ikke så big deal hva slags språklig kategori man putter dem i. For å komme tilbake til virkeligheten : Det viktige er etter min mening åssen vi faktisk takler den.

[t_o_m_m_y]

ondskap finnes ikke!
eneste som kan kalles "ondskap" er uvitenhet, ignoranse og hovmod.

kniven er ikke ondskapsfull når dreper sitt bytte,
der er hånden til den for eksempel ignorante person som ikke vet bedre.

nå er det en populær oppfatning at ondskap må ha en tøyelig tenkende vilje å handle via,
og nettopp denne viljen er ond når uvitenhet, ignoranse og hovmod er del av viljen sin oppfatning.

men ellers så er livet kun slik det fremstår;
relativt,tilfeldig og årsak-konsekvens karma.

dette med "ondskap" er noe mennesker spekulerer i fordi man vet ikke bedre om hvordan virkeligheten "tenker",
og derfor må forsone seg med livet sin brutalitet(virkelighet) via å danne seg "ondskap vs godhet" som trøst for å motivere seg.




 

[Mindwheeel]

ondskap finnes ikke!

eneste som kan kalles "ondskap" er uvitenhet, ignoranse og hovmod.

 

kniven er ikke ondskapsfull når dreper sitt bytte,

der er hånden til den for eksempel ignorante person som ikke vet bedre.

 

nå er det en populær oppfatning at ondskap må ha en tøyelig tenkende vilje å handle via,

og nettopp denne viljen er ond når uvitenhet, ignoranse og hovmod er del av viljen sin oppfatning.

 

men ellers så er livet kun slik det fremstår;

relativt,tilfeldig og årsak-konsekvens karma.

 

dette med "ondskap" er noe mennesker spekulerer i fordi man vet ikke bedre om hvordan virkeligheten "tenker",

og derfor må forsone seg med livet sin brutalitet(virkelighet) via å danne seg "ondskap vs godhet" som trøst for å motivere seg.

 

Likte den her  

 

Virkeligheten selv er jo på en måte ekstremt brutal for individet. Særlig på sikt. Det er ikke så lett for individet å forholde seg til en begrenset levetid med garantert oppløsning på slutten. Og når vi veit at retur tilbake til jorda er siste endestasjon uansett så har nok huet en tendens til å koke opp mange rare motsetninger. Da blir kanskje "godt-ondt"-dikotomien en måte å lage en kunstig orden i et kaos alle kjenner på men ikke helt forstår. 

 

Problemet er at den kunstige teoretiske motsetning mellom "godt" og "ondt" ser ut til å føre med seg en lignende type psykologisk motsetning mellom "the good people" og "the bad people". Hvis alle tenker at "Vi er the good people , mens de er the bad people" , så har vi plutselig en situasjon uten interessant dialog. Istedenfor fylles kommunikasjonen med unødvendige misforståelser som objektivt ikke er i noens interesser. 

 

Fordi hvis livet bare gir meg denne ene sjansen som aldri kommer igjen så har jeg mere lyst til å fylle kommunikasjonen med interessant dialog.

[VampireLord]

Ja med en begrenset levetid, altså man lever jo egentlig bare noen veldig få år, storparten av livet er en nedtur etter man er ferdig med 20 årene, så råtner man sakte men sikkert bort, det skjer veldig sakte så det er ikke så mange som er klar over å protestere før det er for sent, da er man for svak til å protestere på gamlehjemmet når man ligger og skal bli skiftet bleie på. Det må skje sakte, slik at vedkommede ikke merker noe før han ligger i grava.

[RWS]

 

storparten av livet er en nedtur etter man er ferdig med 20 årene

Tror du det?

 

Personlig ville jeg ikke byttet den erfaringen og viten jeg har i dag mot tyveårene på nytt igjen... Blir det for galt kan man altids gjøre ende på livet vettu... 

[Gjest Slettet+9817324]

 

Gud er god og elskar alle fordi det står i Bibelen

Spiderman er god og skyter spindelvev fra håndleddet. Jeg har lest det både i serier OG på film til og med. Vi vet jo at New York eksisterer, og dette omtales i fortellingene. Derfor kan vi validere alle andre påstander i samme fortelling som korrekte.

.......og faren min så He-Man på t-banen på 80-tallet

[zeebra]

Jeg har ikke kommet så langt, men litt på vei, for å forstå seg på ondskapen hans: * Hvorfor har han skapt så mange forskjellige typer ondskap, er det ikke nok å teste menneskene på èn type ondskap? Første svar jeg har kommet frem til: Han skapte mange typer ondskap for å skjule sannheten om den ene virkelige ondskapen han skapte verden for. Der er èn ondskap som ligger skjult i midten, han gjemmer den bak et "hav" av mange forskjellige typer ondskap. Andre svar jeg har kommet frem til: Dersom folk blir provosert av mange forskjellige typer onder i verden, så slår de seg aldri helt til ro på èn ondskap, de "vandrer" med sinnet fra den ene urettferdigheten til den andre i små perioder og dermed dømmer de heller ingen, for sinnet vandrer til evig tid fra Ondskap A til Ondskap B, får likesom ikke slått seg til ro og se nøye på den ene virkelige ondskapen og dermed lage et dømmebilde av det. Dersom andre har filosofier om Guds ondskap, legg det inn slik at man kan forstå bedre.

 

Mennesker har fri vilje sies det, noe som betyr at ondskapen du snakker om kommer fra enkeltindivider og grupper selv, ikke fra noen andre.

 

Teologisk sett har Gud gitt mennesker fri vilje, mens ondskap kommer fra Satan.

Endret 15. juni 2016 av zeebra