Jenteproblemer

[Oppe91]

Hei!

 

Ung mann på 24 år som prøver å komme i kontakt med en jente. 

 

Jeg var å studerte oppe i Tromsø som privatist og klarte å komme i kontakt med en jente som jeg har mer lyst til å bli mer kjent med, men det er ikke så lett. Hun er student og har sikkert hatt mye å holde på med. 

 

Vi snakket sammen en god del før påsken og i påskeferien. Problemet mitt var at jeg hadde klart å utvikle depresjon av å bo der oppe, så jeg fikk mange emosjonelle svingninger. Så da trakk hun seg litt unna. Hun var fult klar over at jeg ikke var helt i form fordi vi snakket om det rett før jeg ble dårlig

 

Jeg måtte avbryte studie og reise hjem fordi jeg ikke var helt i form. Da jeg kom hjem så var jeg redd for at jeg hadde vært litt for ufrivillig pågående, så jeg kuttet kontakten en stund. Det er heller ikke så lett for meg å treffe andre folk i mellomtiden. Fordi jeg har utviklet depresjons ME, og er ganske blakk om dagen siden jeg venter på hjelp fra psykolog og NAV så de kan hjelpe meg ut i jobb og studie igjen.

 

Har begynt å delvis ta kontakt igjen på nytt igjen, men jeg vet ikke om det er rett ting å gjøre. Jeg sendte henne først en 17 gratulasjon sånn forsiktig for å se hvordan hun reagerte. Har også fortalt henne at jeg har kommet meg delvis til hektene og jeg har også beklaget meg for at jeg var til bry. Av rent høflighets grunnlag. Ikke noe mer.

 

Jeg snakker delvis med hun nå og gir hun personal space, så jeg ikke skal være noe særlig til bry. Jeg har også sagt ifra til hun at hvis hun føler at jeg forstyrrer henne, så skal hun gi meg beskjed. Det er viktig å ta hensyn til andre. Når vi snakker sammen nå så får jeg ikke så mye svar tilbake. Det går i bølgedaler hvor hun svarer tilbake til korte setninger til ingen svar. Noen ganger føler jeg at jeg snakker mer til meg selv enn henne. Hehe!

 

Hun virker som en snill og omtenksom jente med mange gode personlige egenskaper som jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Hun er også av den typen jente som kan ha tendenser til å trekke seg litt vekk fra omverden og sosiale medier til tider. Så jeg vet ikke om hun er enten sjenert eller har noe på samvittigheten. Siden jeg ikke kjenner henne godt nok, så vet jeg ikke om jeg skal spørre om det. Siden det er personlig. 

 

Saken min er at vennegjengen min har gått delvis i oppløsning pga. mange har flyttet, begynt å studere, stiftet familie etc. I tillegg så har det vært et dårlig miljø med mye alkohol, rus, baksnakking og vold. Noe jeg ikke har interesse av å omgås med. Så jeg prøver å starte med blanke ark igjen. 

 

Hun studerer og bor i Troms fylke, så det ser ikke jeg på som et stort problem siden jeg er glad i å reise, så jeg griper de mulighetene jeg har. Jeg er ganske sosial og utadvent av meg, og jeg er nødt til å gå de ekstra milene fordi jeg har tidligere slitt med sosial angst pga. mobbing. Den sosiale angsten er ikke noe problem i seg selv. Fordi jeg bestemmer at den ikke eksisterer, og det å ha en besøksvenn ser jeg på som hyggelig, men jeg vet ikke. Kanskje det bare er meg.

 

Hva skal jeg gjøre? Har jeg oversett noen hint om at jeg skal slutte å ta kontakt eller skal jeg smøre meg med mer tålmodighet og se om ting blir bedre over tid. Jeg har ikke så mange venninner så jeg klarer liksom ikke å trekke noen beslutning ut av det, og det eneste jeg vil er det som er til det beste for hun. Så om hun ikke har interesse av å prate så har hun tatt et valg hun står for, og det respekterer jeg selv om det kan føles litt sårt. Jeg er snill mot jenter, så jeg lar ikke mine personlige følelser komme i veien for det. Man skal få lov til å være den man er og ha sine egne meninger. 

 

Så hvis det er noen der ute som kjenner seg litt igjen i scenarioet eller kjenner noen som har like tendenser, så vil jeg mer enn gjerne høre hva dere har og si, så jeg vet at jeg tar de rette avgjørelsene. Så hva ville dere gjort hvis dere var i mine sko. Siden nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre.

 

Mvh Ung mann, 24 år, Bærum

Endret 31. mai 2016 av Oppe91

[oscrue10]

Hvis hun svarer kort og litt uinteressert, så tyder nok det på at hun er uinteressert også, men svarer fordi hun er en ålreit dame (samtidig forsiktig med å vise for mye interesse, så du ikke skal innbille deg at hun er interessert). Jeg kan selvsagt ta feil, og kanskje hun er litt kort og uinteressert overfor andre også, selv om hun ikke mener det slik, men høyst sannsynlig er hun ikke så interessert.

 

Som en hovedregel ville jeg ikke snakket så mye om hva slags problemer man sliter med. Jeg ville prøvd å skjerme henne mest mulig fra det.

[ozone]

 

jeg fikk mange emosjonelle svingninger. 

 

Jeg måtte avbryte studie og reise hjem fordi jeg ikke var helt i form.

 

jeg har utviklet depresjons ME

 

er ganske blakk om dagen siden jeg venter på hjelp fra psykolog og NAV

 

Har også fortalt henne at jeg har kommet meg delvis til hektene

 

jeg har også beklaget meg for at jeg var til bry

 

Jeg har også sagt ifra til hun at hvis hun føler at jeg forstyrrer henne

 

Når vi snakker sammen nå så får jeg ikke så mye svar tilbake

 

hun svarer tilbake til korte setninger til ingen svar

 

Noen ganger føler jeg at jeg snakker mer til meg selv enn henne

 

Kanskje det bare er meg.

 

Har jeg oversett noen hint?   JA!

 

 

 

 

Jeg må være brutalt ærlig: Å bli psykisk syk av normale ting som alle andre der opp trives med er direkte usexy i en ung frisk jentes øyne.

(Darwins lære forteller oss at kvinner for lenge siden har utviklet en god evne til å velge en sunn og sterk far til sine avkom)

 

Ikke at noe av dette er din skyld, eller at det ikke er forståelig! Men hun kjenner deg kun som "han som fikk en psykisk knekk av å bo i Tromsø, og reiste hjem, ble blakk, ligger i sengen med ME, og venter på mental hjelp", må du tenke på! Kan du klandre henne???

 

Men hun er høflig, og får seg ikke til å si at hun ikke vil ha noe med deg å gjøre. På den måten iallefall.

 

Er en jente interessert, så merker man det tydelig!

 

Håper alt ordner seg!!!

Endret 31. mai 2016 av ozone

[Oppe91]

Hvis hun svarer kort og litt uinteressert, så tyder nok det på at hun er uinteressert også, men svarer fordi hun er en ålreit dame (samtidig forsiktig med å vise for mye interesse, så du ikke skal innbille deg at hun er interessert). Jeg kan selvsagt ta feil, og kanskje hun er litt kort og uinteressert overfor andre også, selv om hun ikke mener det slik, men høyst sannsynlig er hun ikke så interessert.

 

Som en hovedregel ville jeg ikke snakket så mye om hva slags problemer man sliter med. Jeg ville prøvd å skjerme henne mest mulig fra det.

Det er jeg ferdig med, og har sagt ifra til hun om det også. Det som var hovedsakelig var viktig for meg var at jeg skulle takke henne for at hun var der for meg når jeg trengte en å prate med, og trust me jeg har sensurert ekstremt mye. 

 

Jeg har havnet i hennes situasjon selv hvor jeg har snakket med jenter som ikke har hatt det så bra med seg selv og har endt opp som en hobbypsykolog over en 4 ukers lang tid uten å få som et lite takk, og jeg vil ikke at andre jeg snakker med skal føle seg like brukt.

 

Hun får gjøre hva hun vil, og det er ikke det at jeg henger meg så utrolig mye opp i det. Det som var mest viktig for meg var å avslutte på en verdig måte.

[Oppe91]

 

 

jeg fikk mange emosjonelle svingninger. 

 

Jeg måtte avbryte studie og reise hjem fordi jeg ikke var helt i form.

 

jeg har utviklet depresjons ME

 

er ganske blakk om dagen siden jeg venter på hjelp fra psykolog og NAV

 

Har også fortalt henne at jeg har kommet meg delvis til hektene

 

jeg har også beklaget meg for at jeg var til bry

 

Jeg har også sagt ifra til hun at hvis hun føler at jeg forstyrrer henne

 

Når vi snakker sammen nå så får jeg ikke så mye svar tilbake

 

hun svarer tilbake til korte setninger til ingen svar

 

Noen ganger føler jeg at jeg snakker mer til meg selv enn henne

 

Kanskje det bare er meg.

 

Har jeg oversett noen hint?   JA!

 

 

 

 

Jeg må være brutalt ærlig: Å bli psykisk syk av normale ting som alle andre der opp trives med er direkte usexy i en ung frisk jentes øyne.

(Darwins lære forteller oss at kvinner for lenge siden har utviklet en god evne til å velge en sunn og sterk far til sine avkom)

 

Ikke at noe av dette er din skyld, eller at det ikke er forståelig! Men hun kjenner deg kun som "han som fikk en psykisk knekk av å bo i Tromsø, og reiste hjem, ble blakk, ligger i sengen med ME, og venter på mental hjelp", må du tenke på! Kan du klandre henne???

 

Men hun er høflig, og får seg ikke til å si at hun ikke vil ha noe med deg å gjøre. På den måten iallefall.

 

Er en jente interessert, så merker man det tydelig!

 

Håper alt ordner seg!!!

 

Hehehe! Jeg prøvde å holde ting mest mulig skjermet ovenfor hun, men noe kom igjennom. ca. 85% av det som står der har jeg valgt å holde for meg selv. 

 

Dessuten så ligger jeg ikke hjemme i sengen med ME, venter på mental helse. Jeg er ute å driver med fysisk aktivitet hver dag, så godt det lår seg gjøre. Har ventet på å komme igang med jobb siden jeg kom hjem men, NAV er en gjeng med knehøner som er glad i å bruke lang tid på å generelt hva som helst. 

 

Jeg hater å skrive meldinger. Fordi ingenting virker autentisk, og man kan lett feiltolke ting. Og jeg har en god grunn for å at jeg ble litt deppa der oppe siden jeg dro opp med ett tonn av andre problemer i bagasjen, og håpet å bli kvitt det der oppe.

 

Men du har nok rett!

[Oppe91]

 

 

 

jeg fikk mange emosjonelle svingninger. 

 

Jeg måtte avbryte studie og reise hjem fordi jeg ikke var helt i form.

 

jeg har utviklet depresjons ME

 

er ganske blakk om dagen siden jeg venter på hjelp fra psykolog og NAV

 

Har også fortalt henne at jeg har kommet meg delvis til hektene

 

jeg har også beklaget meg for at jeg var til bry

 

Jeg har også sagt ifra til hun at hvis hun føler at jeg forstyrrer henne

 

Når vi snakker sammen nå så får jeg ikke så mye svar tilbake

 

hun svarer tilbake til korte setninger til ingen svar

 

Noen ganger føler jeg at jeg snakker mer til meg selv enn henne

 

Kanskje det bare er meg.

 

Har jeg oversett noen hint?   JA!

 

 

 

 

Jeg må være brutalt ærlig: Å bli psykisk syk av normale ting som alle andre der opp trives med er direkte usexy i en ung frisk jentes øyne.

(Darwins lære forteller oss at kvinner for lenge siden har utviklet en god evne til å velge en sunn og sterk far til sine avkom)

 

Ikke at noe av dette er din skyld, eller at det ikke er forståelig! Men hun kjenner deg kun som "han som fikk en psykisk knekk av å bo i Tromsø, og reiste hjem, ble blakk, ligger i sengen med ME, og venter på mental hjelp", må du tenke på! Kan du klandre henne???

 

Men hun er høflig, og får seg ikke til å si at hun ikke vil ha noe med deg å gjøre. På den måten iallefall.

 

Er en jente interessert, så merker man det tydelig!

 

Håper alt ordner seg!!!

 

Hehehe! Jeg prøvde å holde ting mest mulig skjermet ovenfor hun, men noe kom igjennom. ca. 85% av det som står der har jeg valgt å holde for meg selv. 

 

Dessuten så ligger jeg ikke hjemme i sengen med ME, venter på mental helse. Jeg er ute å driver med fysisk aktivitet hver dag, så godt det lår seg gjøre. Har ventet på å komme igang med jobb siden jeg kom hjem men, NAV er en gjeng med knehøner som er glad i å bruke lang tid på å generelt hva som helst. 

 

Jeg hater å skrive meldinger. Fordi ingenting virker autentisk, og man kan lett feiltolke ting. Og jeg har en god grunn for å at jeg ble litt deppa der oppe siden jeg dro opp med ett tonn av andre problemer i bagasjen, og håpet å bli kvitt det der oppe.

 

Men du har nok rett!

 

Ganske irriterende at det skjedde egentlig. Fordi vi hadde sykt god kjemi en god stund og hadde pratet lenge sammen, og plutselig bikket ting helt over. Vi hadde så og si pratet med hverande opp imot 3-4 uker først. Pluss påskeferien

Endret 5. juni 2016 av Oppe91

[Kikert]

Hun får gjøre hva hun vil, og det er ikke det at jeg henger meg så utrolig mye opp i det. Det som var mest viktig for meg var å avslutte på en verdig måte.

 

Hva mener du med å avslutte på en verdig måte? Å slutte å snakke uten en stor forklaring er ikke uverdig det, ganske vanlig faktisk.

[Oppe91]

 

 

 

 

jeg fikk mange emosjonelle svingninger. 

 

Jeg måtte avbryte studie og reise hjem fordi jeg ikke var helt i form.

 

jeg har utviklet depresjons ME

 

er ganske blakk om dagen siden jeg venter på hjelp fra psykolog og NAV

 

Har også fortalt henne at jeg har kommet meg delvis til hektene

 

jeg har også beklaget meg for at jeg var til bry

 

Jeg har også sagt ifra til hun at hvis hun føler at jeg forstyrrer henne

 

Når vi snakker sammen nå så får jeg ikke så mye svar tilbake

 

hun svarer tilbake til korte setninger til ingen svar

 

Noen ganger føler jeg at jeg snakker mer til meg selv enn henne

 

Kanskje det bare er meg.

 

Har jeg oversett noen hint?   JA!

 

 

 

 

Jeg må være brutalt ærlig: Å bli psykisk syk av normale ting som alle andre der opp trives med er direkte usexy i en ung frisk jentes øyne.

(Darwins lære forteller oss at kvinner for lenge siden har utviklet en god evne til å velge en sunn og sterk far til sine avkom)

 

Ikke at noe av dette er din skyld, eller at det ikke er forståelig! Men hun kjenner deg kun som "han som fikk en psykisk knekk av å bo i Tromsø, og reiste hjem, ble blakk, ligger i sengen med ME, og venter på mental hjelp", må du tenke på! Kan du klandre henne???

 

Men hun er høflig, og får seg ikke til å si at hun ikke vil ha noe med deg å gjøre. På den måten iallefall.

 

Er en jente interessert, så merker man det tydelig!

 

Håper alt ordner seg!!!

 

Hehehe! Jeg prøvde å holde ting mest mulig skjermet ovenfor hun, men noe kom igjennom. ca. 85% av det som står der har jeg valgt å holde for meg selv. 

 

Dessuten så ligger jeg ikke hjemme i sengen med ME, venter på mental helse. Jeg er ute å driver med fysisk aktivitet hver dag, så godt det lår seg gjøre. Har ventet på å komme igang med jobb siden jeg kom hjem men, NAV er en gjeng med knehøner som er glad i å bruke lang tid på å generelt hva som helst. 

 

Jeg hater å skrive meldinger. Fordi ingenting virker autentisk, og man kan lett feiltolke ting. Og jeg har en god grunn for å at jeg ble litt deppa der oppe siden jeg dro opp med ett tonn av andre problemer i bagasjen, og håpet å bli kvitt det der oppe.

 

Men du har nok rett!

 

Ganske irriterende at det skjedde egentlig. Fordi vi hadde sykt god kjemi en god stund og hadde pratet lenge sammen, og plutselig bikket ting helt over. Vi hadde så og si pratet med hverande opp imot 3-4 uker først. Pluss påskeferien

 

[Gjest Bruker-245639]

Du tenker for mye. Senk skuldrene, slapp av og ikke legg hele verden i andre. Det er kun du som er ansvarlig fro at du har det bra.

[Oppe91]

 

Hun får gjøre hva hun vil, og det er ikke det at jeg henger meg så utrolig mye opp i det. Det som var mest viktig for meg var å avslutte på en verdig måte.

Hva mener du med å avslutte på en verdig måte? Å slutte å snakke uten en stor forklaring er ikke uverdig det, ganske vanlig faktisk.

Når man ikke har har hatt det så bra med seg selv, og det dukker opp en fremmed som hjelper deg uten å vite hvor mye det faktisk betyr, og det er vanskelig å legge fra seg.

 

Det er som om man skulle gitt penger til en uteligger. For den som gir så er det bare ett par kronestykker, men for den som får så betyr det alt, og man vil så gjerne takke for det som har skjedd.

 

Da jeg dro til Tromsø så hadde vennegjengen min gått i oppløsning, mange hadde holdt på å ruse seg i flere år, og jeg var pretty much ganske mye alene.

 

Så kom jeg i kontakt med hun, og hun behandlet meg som om jeg skulle vært en venn. Noe hun kunne valgt å la være å gjøre. Siden det ikke er obligatorisk å gjøre.

 

Men jeg fikk mannet meg opp her om dagen i å fortelle henne hvor mye jeg satte pris på vennlighet, om hun velger å svare eller ikke betyr ikke lenger noe. Jeg fikk sagt det jeg innerst inne ville si til hun.

 

Så da velger jeg heller å face konsekvensene med å ikke si ting som de er fra begynnelsen, og tar det på min kappe, og det at hun har sluttet å ta kontakt er min skyld.

Endret 5. juni 2016 av Oppe91

[Oppe91]

 

Hvis hun svarer kort og litt uinteressert, så tyder nok det på at hun er uinteressert også, men svarer fordi hun er en ålreit dame (samtidig forsiktig med å vise for mye interesse, så du ikke skal innbille deg at hun er interessert). Jeg kan selvsagt ta feil, og kanskje hun er litt kort og uinteressert overfor andre også, selv om hun ikke mener det slik, men høyst sannsynlig er hun ikke så interessert.

 

Som en hovedregel ville jeg ikke snakket så mye om hva slags problemer man sliter med. Jeg ville prøvd å skjerme henne mest mulig fra det.

Det er jeg ferdig med, og har sagt ifra til hun om det også. Det som var hovedsakelig var viktig for meg var at jeg skulle takke henne for at hun var der for meg når jeg trengte en å prate med, og trust me jeg har sensurert ekstremt mye.

 

Jeg har havnet i hennes situasjon selv hvor jeg har snakket med jenter som ikke har hatt det så bra med seg selv og har endt opp som en hobbypsykolog over en 4 ukers lang tid uten å få som et lite takk, og jeg vil ikke at andre jeg snakker med skal føle seg like brukt.

 

Hun får gjøre hva hun vil, og det er ikke det at jeg henger meg så utrolig mye opp i det. Det som var mest viktig for meg var å avslutte på en verdig måte.

Det at hun ikke er interessert betyr ingenting. Var ikke derfor jeg ville komme i kontakt med hun i utgangspunktet. Det er tusen andre jenter der ute. Det er bare det at det kan bli litt utfordrende for meg å møte generelt jenter over nett siden jeg har slitt tidligere i oppveksten med sosialangst, så det lille jeg har erfart av tinderdater har vært lite trivelig, så jeg er litt skeptisk til det.

[Oppe91]

Jeg setter stor pris på all hjelpen, så jeg får satt ting litt i perspektiv og sett ting litt utenfra. Det har vært litt vanskelig å få gjort det når man har dritt opp til øra.

 

Men jeg tror det beste for min del akkurat nå er å dra en tur ned på plantasjen og kjøper meg en potte og litt kunstgjødsel og får grodd meg litt større baller og kommet meg videre i livet!

[Oppe91]

Hei!

 

Jeg vil gjerne si til alle som har vært å kommentert innlegget at dere har vært mye til hjelp og det setter jeg stor pris på. Fordi at når jeg fikk depresjonen så klarte jeg ikke å se ting klart og den stakkars jenta ble en låsning oppe i hodet mitt som jeg gjorde alt jeg kunne for å få ut av hodet mitt, men klarte det aldri. Fordi det var en jævel som satt på skulderen min og sa at jeg ville få dårlig samvittighet ovenfor meg selv om jeg tok de riktige avgjørelsene. Noe som ga ingen mening. 

 

Fordi når du har fått depresjon så får du en sins forstyrrelse og blir litt smålig schizofren, og klarer ikke å tenke riktig. Den jenta er en hyggelig person og det er jeg også, og det beste som kunne komme ut av det ville vært det beste for våres egen del at vi gikk hvert til vårt noe som jeg lengtet lenge etter.

 

Men av og til så klarer man ikke helt å se helt klart fordi man har dritt opp til øra og trenger å be andre om hjelp til å se klart igjen og se ting utenfra og i flere perspektiver, og det var mye hjelp å få her inne, og de tilbakemeldingene er gull verdt for meg!

 

Så dere har ikke bare fått ryddet opp i et problem for meg, men også ryddet opp i hodet mitt. Nå er det sommer, pilsen venter og jeg skal nyte livet igjen!

 

Tusen takk!   

Endret 5. juni 2016 av Oppe91

[Malvado]

Ser det er mange tanker som løper oppe i hodet ditt.

 

Mitt beste tips til deg er å ikke komplisere tingene for mye, legger du merke til at du tenker for mye på en ting så er du allerede litt på feilspor, slapp litt av, ta en rask avgjørelse og ikke dvel i det du har valgt.

 

Du tok jo affære og tok kontakt med henne, kjempebra! Så får det bli opp til henne om hun ønsker å ha mer kontakt som en venn eller om det finnes potensiale for enda mer.

 

Kos deg i sommer og som sagt, ikke tenk for mye...

[Gjest Slettet-lYlo5C]

Du tenker utrolig mye:O Det virker som hun er litt uinteressert, som du kanskje har innsett. Om ikke så ser hun nok på deg som en venn og ikke en potensiell kjæreste. Slutt å unnskyld deg, føl deg til bry osv. Du har ingen grunn til å "blame" deg selv, og du trykker bare deg selv nedover En usikker holdning er ikke særlig turn on heller. Vanskelig å si hvorfor hun har mistet interessen, men jeg ville nok vært litt tilbakeholden med å involvere meg med noen som sliter psykisk og ikke har jobb. Blir rett og slett litt mye, når det finnes så mange fisker i havet!

 

Ta det helt med ro, og tenk litt mindre. Virker folk uinteresserte, er de som oftest det. Husk at det finnes noen for deg og, så ikke vær så hard mot deg selv og føl deg til bry