AnonymDiskusjon Skrevet 30. mai 2016 Del Skrevet 30. mai 2016 Hei, jeg lurer en del på noe i forbindelse med et arveoppgjør. Det er snakk om fordeling mellom gjenlevende ektefelle, og et særkullsbarn fra tidligere ekteskap hos avdøde. De har vært gift i mange år, og det er ikke noe særeie på hus/eiendom osv. Da tenker jeg at halvparten av verdien i boet på en måte tilhører gjenlevende ektefelle, og at den verdien som skal fordeles som arv er verdien av den andre halvparten. Blir dette riktig, eller tenker jeg helt feil? Om det da er riktig, og vi tenker oss en total verdi på hele boet og andre verdier på 6 millioner for å ha enkle tall å regne med, så er den delen som skal testamenteres bort 3 millioner. Pliktdelen til livsarvinger er vel 2/3 av denne verdien, som da vil si 2 millioner her. Så står det nevnt i testamentet at den frie 1/3 av arven skal tilfalle ektefelle, som da blir 1 million. Da vil gjenlevende ektefelle sitte igjen med et beløp på 4 millioner, og livsarving som er et barn med 2 millioner. Er dette riktig, og kan man i testamente si at den frie 1/3 av arven skal til ektefelle? Lurer veldig på dette nemlig, da det som sikkert en del forstår har blitt litt diskusjoner av dette..... Så håper på svar fra noen som virkelig kan dette emnet. Anonymous poster hash: 2e776...780 Lenke til kommentar
Star Fox Skrevet 30. mai 2016 Del Skrevet 30. mai 2016 (endret) Gjenlevende ektemake har krav på 1/4 av arven eller hvert fall 4 ganger folketrygdens grunnbeløp. Livsarvingene har krav på tilsammen 2/3 av formuen, men livsarvingene har ikke krav på mer enn en million kroner hver. ... I ditt tilfelle skal 1/4 av 3 000 000 kroner til ektefellen jf. Arveloven §6. Altså 750 000 kr. 2/3 av arven skal til livsarvingene. Altså 2 000 000 kr. Jf. §29. Resterende er på 250 000 kroner og det skal som følge av testament også til ektefelle. Endret 30. mai 2016 av Star Fox Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 30. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 30. mai 2016 Takker for svar. Om det bare er en livsarving, vil da arven begrenses til maks 1 million uavehngig av verdien i boet? Eller vil det uansett bli 2/3 av verdien den personen skal arve, om ingenting annet er spesifisert i et testamente? Forutsatt at verdien i boet er vesentlig større enn 1 million så klart.... Og den 1/4 til ektefelle skal den beregnes av den gjenværende 1/3 av verdiene, eller blir det 1/4 av det som evt. er overskytende den ene millionen som livsarvingen har krav på? Og når det gjelder et evt. krav fra livsarving om skjevdeling av verdiene i boet (til livsarvings fordel) hvor enkelt vil det være å få gjennomslag for noe slikt om man har vært gift i over 20 år og har hatt felles økonomi og ingen avtaler om særeie? Mye jeg ikke forstår om dette, og i forhold til hva jeg har hørt fra advokater er det vel ikke bare svart/hvitt heller..... Anonymous poster hash: 2e776...780 Lenke til kommentar
Star Fox Skrevet 30. mai 2016 Del Skrevet 30. mai 2016 (endret) Om det bare er én livsarving vil arven kunne begrenses til en million kroner, men denne begrensningen må bli gjort i testament. Om det ikke blir gjort får livsarvingen krav på 2/3 av arven. Ektefellens 1/4 (eller 4G – avhengig av hva som gir mest) beregnes ut fra hele arven som er gjenstand for deling. I dette tilfellet – 3 000 000 : 4 – altså 750 000 kroner. For at man skal kunne kreve skjevdeling, så må midlene som søkes skjevdelt kunne føres tilbake til verdier fra før ekteskapet ble inngått – eller må være ervervet ved arv eller gave. Om det er gjeld inne i bildet vil dette kunne bli et vanskelig tema. Det er viktig å huske på at selv om noe blir skjevdelt, så vil gjenlevende ektefelle kunne arve også dette. Det vil si at om det som søkes skjevdelt har en verdi på 1 000 000 kroner, så vil den samlede arven som er gjenstand for deling være 4 000 000 kroner – uten hensyn til at det i potten ligger verdier fra skjevdelingsmidler. Endret 30. mai 2016 av Star Fox Lenke til kommentar
Herr Brun Skrevet 31. mai 2016 Del Skrevet 31. mai 2016 Om det bare er én livsarving har det jo ingen hensikt å skjevdele - alt som skjevdeles går jo til lengstlevende om testamentet sier lengstlevende skal ha alt. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 1. juni 2016 Forfatter Del Skrevet 1. juni 2016 OK, har blitt litt klokere, så takker for svar. Skjevdelingen tenker jeg vil gjøres før man snakker om arven, for da å redusere gjenlevende ektefelles del til mindre enn halvparten av verdiene. Da vil jo den delen som skal gå som arv øke, og således vil summen på den 2/3 delen til livsarvingen øke. Det vil jo forsåvidt også øke den frie 1/3 som igjen skal gå til gjenlevende ektefelle, slik at "tapet" for denne på en måte vil bli noe mindre. Har også forstått det slik at om livsarving vil få til en skjevdeling, så må vedkommende gå til sak mot gjenlevende ektefelle. Da er det vel saksøker som må bevise dette på en måte? Tenker det da vil bli litt vanskelig å få til noe større skjevdeling om noe, etter et langt samliv med felles økonomi og ingen særavtaler. Anonymous poster hash: 2e776...780 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 2. juni 2016 Del Skrevet 2. juni 2016 Skjevdeling vil øke dødsboets andel av felleseiet, noe som kommer arvingene til gode på bekostning av gjenlevende ektefelle qua ektefelle. Gjenlevende ektefelle er dog også arving, og gjenlevende ektefelles arvelodd (inkludert minstearven på 4G) går foran livsarvingenes. Avhengig av hvordan testamentet er utformet vil skjevdeling kunne begunstige gjenlevende ektefelle qua arving enda mer. Hvis det bare er ett barn kan man i testamente innskrenke dette barnets arverett ned til 1 million kroner. Da vil skjevdeling kun øke gjenlevende ektefelles andel. Her vil alt avhenge av hva som var testators intensjon - var det kun å testamentere over den frie tredjedelen, eller var det å forfordele barna så mye som mulig til fordel for ektefellen? Her er det mange barn som får seg noen overraskelser. Det er den som krever skjevdeling som må godtgjøre at vedkommende har krav på skjevdeling. Du skriver ikke noe om hvilket grunnlag livsarvingen vil kreve skjevdeling på, men etter 20+ års ekteskap vil det generelt sett være vanskelig å bevise at en verdi stammer fra før ekteskapet ble inngått, eller stammer fra arv/gave. Lenke til kommentar
Ståle Nordlie Skrevet 2. juni 2016 Del Skrevet 2. juni 2016 Hva, nøyaktig, står det i testamentet om fordelingen? *** Det vil si at om det som søkes skjevdelt har en verdi på 1 000 000 kroner, så vil den samlede arven som er gjenstand for deling være 4 000 000 kroner – uten hensyn til at det i potten ligger verdier fra skjevdelingsmidler. (Arven som skal fordeles må vel bli 3 500 000 i dette eksempelet. 1 000 000 blir skjevdelt, 5 000 000 deles på 2, avdødes del blir totalt 1 000 000 + 2 500 00 = 3 500 000 .) Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 2. juni 2016 Forfatter Del Skrevet 2. juni 2016 Hva, nøyaktig, står det i testamentet om fordelingen? *** Det står ikke spesifisert noe om fordeling i forhold til ekteskaploven i testamentet om det var spørsmålet. Det er spesifisert at takstverdi av eiendommer og hus skal legge grunnlaget for beregning av arv, og det har jo vist seg at taksten var vesentlig høyere enn reell verdi. Testators ønske var jo at gjenlevende ektefelle skulle ha tilstrekkelige midler til å leve greit videre, og skaffe seg leilighet. På bakgrunn av at man trodde det var rikelig verdi i boet ble det ikke spesifisert noe bedre i testamentet. Uten at det står spesifisert på noen måte, kan man med litt godvilje tolke det slik at total verdi på samtlige hus/eiendommer er den verdien som skal fordeles som arv. Samtidig står det jo flere steder "min" formue samt "min" samlede formue. Ut fra det kan man vel si at gjenlevende ektefelles formue alikevel kan være 50% av samlede verdier? Det står jo ikke "meg og min ektefelles samlede formue" skal legges til grunn for beregning av arv..... Så er det en litt klossete formulering med at gjenlevende ektefelle også skal arve den frie 1/3 i tillegg til ektefellearven på 1/4. Det vil vel ikke ha noe betydning sånn juridisk sett? Det kan jo uansett ikke bli mer enn det som er overskytende etter de 2/3 livsarvingen skal ha. Er også ramset opp noen spesifikke gjenstander som skal fordeles til bestemte personer, utenom de andre verdiene. Må verdien på disse gjenstandene regnes med i det totale oppgjøret med 2/3 til livsarving og 1/3 til ektefelle? Regner med det vil ha litt å si om det er høy verdi på noen av disse gjenstandene. Det som er viktig i denne saken er om gjenlevende ektefelle kan regne med å sitte med 50% av totale verdier i forhold til ekteskapsloven eller ikke. Så får evt. tolkninger av testamentet komme som et eget problem. Jeg tenker så lenge det ikke er nevnt i testamentet at det er "våre" totale verdier som skal legges til grunn, så burde den saken være grei. Det er også gjenlevende ektefelle som er spesiellt nevnt som viktig i forhold til at den skal få tilstrekkelige midler, er det ikek også en regel som sier at ved noe tvil i testamente skal man gjøre det som var testators ønsker? Anonymous poster hash: 2e776...780 Lenke til kommentar
Ståle Nordlie Skrevet 2. juni 2016 Del Skrevet 2. juni 2016 Hva, nøyaktig, står det i testamentet om fordelingen? *** Det står ikke spesifisert noe om fordeling i forhold til ekteskaploven i testamentet om det var spørsmålet. Nei, spørsmålet var om fordelingen av arven. Testamentet høres litt merkelig ut. Jeg var derfor interessert i å finne ut om det skyldes at avdøde har formulert seg merkelig, eller om du kanskje har oppsummert innholdet på en upresis måte. ... er det ikek også en regel som sier at ved noe tvil i testamente skal man gjøre det som var testators ønsker? Ja. Arveloven § 65: § 65.Testament skal tolkast i samsvar med det testator meinte. Har feilskrift eller anna mistak gjort at eit testament har fått eit anna innhald enn testator meinte, skal testamentet gjelde slik testator meinte, når dette kan bli klårlagt. http://lovdata.no/lov/1972-03-03-5/§65 Utdrag fra en artikkel: Hva ordlyden objektivt sier, er uten betydning dersom man har klarlagt hva testator faktisk mente med den valgte formulering. Imidlertid kreves normalt strenge bevis for at testamentet anses for å ha et innhold som avviker fra ordlyden, jf. lovens krav om at feilskrift eller andre feil som unøyaktigheter kun kan legges til grunn når de er ”klårlagt”. I rettspraksis er det lagt til grunn at den som hevder at testamentet skal forstås annerledes enn testamentets normale ordlyd, har bevisbyrden for at testators mening var en annen. http://jusinfo.no/index.php?site=default/721/796/806/813 "Hva testator mente" kan bli viktig dersom 2/3 av arven utgjør mer en den maksimale pliktdelen på 1 million (jf. arveloven § 29). Hvis testamentet virkelig sier at "den frie 1/3 av arven" skal tilfalle ektefelle så må man lure på om testator mente å testamentere bort "1/3 av arven" eller "den frie delen av arven". 1 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå