Nordmenn vil ikke ruste opp boligen - strømprisen får skylda

[G]

 

 

 

 

 Men dette som folk snakker om med dårlig luftkvalitet og sånt, det viser både forskningen og min erfaring at ikke holder vann.

 

Ja, jeg håper forskningen på dette området gir oss gode svar.

Det har vært en del skriving om luftkvaliteten på skoler, som har hatt kravet til "Friskluftsanlegg" lenge.

Jeg bor i et hus bygget i 1930 og lurer på hvordan kanalene ville sett ut etter 80-90 år?

Jeg har 2 varmepumper i hovedetasjen, men sover med glaset på gløtt i 3. etasje hele året.

Jeg fikk et mye bedre hus da jeg la 30 cm isolasjon i taket på 3. etasje(hvor soverommene er), men den varmen som siver opp dit uten hverken panelovner eller varmepumper er egentlig passe, også om vinteren.

Jeg har 600W stående på 24 timer i døgnet, hele året, fordelt på bad, entre og vaskerom.

Varme i gulvene på disse rommene har med komfort å gjøre og jeg er villig til å betale det det koster.

Jeg bruker 22000 kWh/år og kunne kanskje redusert strømforbruket til 15 000 kWh, ved å isolere enda mer og skifte vinduene i hovedetasjen, men er det en god investering?

Har ikke dårlig samvittighet med tanke på klima, så lenge 98% av strømmen egentlig kommer fra solen.

Strømforbruket er jo også en inntektskilde for det offentlige, så lenge staten reiser med 1/3 av strømregningen.

 

Det der var det nå Kjetil Kjernsmo som sa, du har litt trøbbel med redigeringen aanundo

[WTEKNIKK2]

For staten så er det jo ingen gevinst at vi sparer strøm. De fleste strøm tilbydere (og produsenter ? ) er jo helt eller delvis på offentlige hender. Så for staten passer det da perfekt å kunne argumentere for å øke avgiftene, slik at vi blir mer "motivert" til å spare strøm. Da vil jo staten beholde sine inntekter uansett, ved å øke avgiftene noe (slik de har gjort i mange år ) Hvis staten virkelig ønsket å motivere folk til å spare strøm, så kunne en gitt en 50 % dekning for alle som ikke har varmepumpe installert (og da ikke luft - luft pumper ) eller gitt et tilsvarende beløp for nye boenheter som installerer varmepumper. Lignende støtte til andre tiltak som sol fanger osv ville nok hjulpet på motivasjonen. Det ville nok kostet en del for staten. Både i direkte støtte, men også i tapt salg av strøm. Så hvor dypt stikker egentlig miljø engasjementet til staten ?

[Kjetil Kjernsmo]

Med varmepumpe i tillegg så går det vel an å kjøle soverommet?

 

Jo, men det ville betydd et eget isolert rørsystem i tillegg til ventilasjonen. Det er ikke helt enkelt fordi man kan få kondensering på rørene. Det blir litt dyrere og mer trøblete, og det er derfor vi ikke gjorde det. For oss som brukere av bygget gjør det egentlig ikke så mye, kona liker å ha vinduet åpent uansett, men det er klart det går noe mer energi på den måten...

[G]

<snip> Det ville nok kostet en del for staten. Både i direkte støtte, men også i tapt salg av strøm. Så hvor dypt stikker egentlig miljø engasjementet til staten ?

 

Men siden vi har så grønn strømproduksjon. Ville ikke de bare kunne tjene på utveksling av CO2-sertifikater eller hvordan ting går for seg? Samt strømmen fikk de jo solgt til andre land likevel. Vinn og så "litt Vinn" på salg av strømmen til litt lavere pris.

Endret 30. mai 2016 av G

[Kjetil Sandal]

Bruk heller solceller, da sparer du både strøm OG NETTLEIE :-)

[Simen1]

Med varmepumpe i tillegg så går det vel an å kjøle soverommet?

Jo, men det ville betydd et eget isolert rørsystem i tillegg til ventilasjonen. Det er ikke helt enkelt fordi man kan få kondensering på rørene. Det blir litt dyrere og mer trøblete, og det er derfor vi ikke gjorde det. For oss som brukere av bygget gjør det egentlig ikke så mye, kona liker å ha vinduet åpent uansett, men det er klart det går noe mer energi på den måten...

Jeg ser ingen grunn til at et hus med vanlig soveromstemperatur, vanlig stuetemperatur og vanlig luftfuktighet skulle få noen risiko for kondens ved et sånt todelt system.

 

Problemet oppstår først hvis man har ekstremt høy luftfuktighet (det uisolerte røret for soveromsluft passerer over dusjkabinettet o.l.) eller ved ekstremt store temperaturforskjeller (f.eks 0'C på soverommet). I begge tilfeller vil ikke kondensproblemet begrense seg til hus med balanserte ventilasjonsanlegg, men også gjelde hus som lufter soverommet på gammelmåten via vindu eller ventil (evt via rør over dusjkabinettet).

[CaseyS]

Kan du få klærne dine momsfritt hvis det er tekst på de? Nei, fordi klær ikke er bøker. Klær er heller ikke isolasjon.

 

 

Hvor vanskelig er det å spesifisere at det er plan, vakuumfangere som er momsfritt ekskludert feste, styring etc? Varmepumpe, akkumulatortank etc. Det er ikke vanskelig å komme med en spesifikasjon på hva som kan være momsfritt. Om hvis det blir mye smutthull så kan man ha en streng begrenset spesifikasjon, feks kun varmepumpedelen. Tror ikke selgeren av kjøleskap slipper unna moms. Trekkes på skatten som enøk tiltak så blir alt gjort hvitt også.

 

 

Dere har altfor dårlig fantasi, folkens! Jeg kan tenke ut en mengde løsninger på forslagene deres. Bare tenk hva de smarteste klarer å komme opp med. Jeg vet ikke engang hvor jeg skal begynne, men la meg prøve.

Betale overpris for Glava, men slipper moms. Får med jakke gratis eller svært billig. I praksis momsfri jakke.

Varmepumpedelen blir plutselig den desidert dyreste komponenten i et anlegg, og momsfri. Resten av delene tilsvarende billigere. I praksis lav moms på det hele.

Det kan kombineres utstyr av ymse slag. Varmepumpe med innebygd tv? Hvem skal definere hva utstyr til enøk er? Hvem definerer hva en varmepumpe er? Et litt avansert kjøleskap kan kobles sammen med annet utstyr og bli en del av enøk.

Jeg har vært borti lignende problemstillinger i arbeidslivet. Et håndverksfirma leverte tjenester til offentlige bygg, men fikk ikke levere materialer og mistet derfor fortjeneste på disse. Imidlertid bestilte de alle nødvendige materialer hos lokale byggevarehus. Det ble aldri prutet ei krone. Da daglig leder trengte takstein til privathuset sitt så ble det levert gratis på døra. Det var rabatten, eller materialfortjenesten. Der det er vilje er det en vei.

Å lage vanntette tekniske regelverk er meget krevende. 

[-=Petter=-]

Er vel tiltakene som er for dyre, slik at man ikke tjener noe på det.

Har etterisolert og skiftet alle vinduer. Kommer aldri til å tjene seg inn, men derimot bedre innemiljø.

Da det gjelder f.eks. solceller, skal dette komme på tale må prisen ned, slik at man kan få noe igjen for det. Små møller som pruduserer mye hadde også vært greit. Sett noen "rør" i Danmark som skal produsere mye på taket uten å være for ruvende og stygge.

 

Det er ikke mange som vil invisterer i noe dem ikke tjener på selv. Simpelt rett og slett.

[Mixy]

Er det mulig å få innsyn i fordelingen i disse prosjektene det gis støtte til? Jeg tenker på hvor mange tiltak er offentlig/næring og hvor mange som er private.

 

Mistenker at de 40,5 millionene fordeles svært skjevt på de 2.382 prosjektene. Hvor mye går med til Enova og deres behandling? Skal de utbetale alt de får inn årlig (litt alá Husbanken?). Ser nesten for meg at de største 15 prosjektene stikker av med halvparten her

[Fri diskusjon og kunnskap]

For min del kan vi legge ned hele Enova. Brukte 250.000 kr å legge inn vannbårent i hele huset. For å varme opp: Solfanger, luft til varmepumpe, vannmantlet kakkelov og elkolbe. Lagring av varme med 1, 5 tonn vann. Fikk ikke en dritt. Ikke engang usle 10.000kr av skattepengene mine eller en promille av det jeg har allerede betalt i moms. Men bruker 6000kwt med strøm i året. Trøster meg med det

 

Da var det sikkert lønnsomt. Eller økte komforten så mye at det var verdt det uansett.  altså noe som ikke trengte støtte fra resten av samfunnet, - og deg selv, via  høyere skatt .

Men hvis gulvet ellers var bra ( en stor del avkostnadene og miljøødende ved å skrote noe som fortsatt kunne holdt i mange år ?)

, - kunne du heller lagt varmelister med vannvarme langs alle yttervegger. Et alternativ som er bra for eldre hus, for å stoppe kaldras utover guvet, fra ytterveggene.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"29 prosent av de som ikke har planer om energitiltak i boligen, sier nemlig at de ville ha iverksatt tiltak dersom de hadde fått økonomisk støtte"

 

Dersom et tiltak er økonomisk lønnsomt og gir høyere bo-komfort trenger det vel ikke støttes økonomisk ? 

Og av hvem? Staten kan ikke støtte noe som ikke er betalt, med det dobbelte, av samfunnet som "får" støtte.

At det støttes tiltak i en oppstartperiode  kan være grei grunderhjelp. Ellers vil et tiltak  for innsparing gi gevinst i seg selv hvis det er effektivt og livsdyktig.

 

Og så glemmer vi lett at selv dagens strømpriser er for høye, og fornybar forurensningsfri strøm har vi nok av i Norge.

Bedre boligmasse som gir økt komfort er jo greit. Dette får folk velge etter eget ønske, og betale.  

Men å bruke arbeidskrefter og resurser kun for å spare vannkraft som vi har nok av, er heller miljøkriminalitet enn miljøvennlig.

[Fri diskusjon og kunnskap]

For staten så er det jo ingen gevinst at vi sparer strøm. De fleste strøm tilbydere (og produsenter ? ) er jo helt eller delvis på offentlige hender. Så for staten passer det da perfekt å kunne argumentere for å øke avgiftene, slik at vi blir mer "motivert" til å spare strøm. Da vil jo staten beholde sine inntekter uansett, ved å øke avgiftene noe (slik de har gjort i mange år ) Hvis staten virkelig ønsket å motivere folk til å spare strøm, så kunne en gitt en 50 % dekning for alle som ikke har varmepumpe installert (og da ikke luft - luft pumper ) eller gitt et tilsvarende beløp for nye boenheter som installerer varmepumper. Lignende støtte til andre tiltak som sol fanger osv ville nok hjulpet på motivasjonen. Det ville nok kostet en del for staten. Både i direkte støtte, men også i tapt salg av strøm. Så hvor dypt stikker egentlig miljø engasjementet til staten ?

Det er viktig å vite at "staten" kun er et administrerende system, en kostnad, betalt av det levende arbeidende samfunnet.

Man får ikke 1 krone i "støtte" av staten uten at det er hentet 2 kroner fra  det samme samfunnet.

[victorosbourne]

Vi måtte gjøre noe med gulvene uansett. Engang må man gjøre noe etter 100 år. Ganske skjevt. Da var det å å hive ut flisen/avispapir med moderne variant av cellulose. Da var det ikke langt til å legge ekstra isolasjon med XPS og vannrør. Bygde bare noen få cm ekstra. Om det var miljøvennlig? vel skal jo holde noen noen år da. Ingenting er miljøvennlig, men noe er mer miljøvennlig enn noe annet.

 

Jeg fikk støtte for 10.000kr men da de oppdaget at kontonr på fakturaen jeg søke med var forskjellig fra kontornr, samme firma, til det jeg betalte til etter noen måneder jeg fikk innvilget søknaden fikk jeg avslag. Noe som jeg dokumenterte i klagen etterpå at de tilhørte samme firma. Klage avslått.

 

Det jeg ikke liker var at man måtte skrive under på at støtten var utslagsgivende for å sette i gang tiltak. Hvilket som er bullshit. Tror Enova at det er faktisk UTSLAGSGIVENDE med usle 10.000kr? og at de skal ta æren for det? De har mange søkere, men veldig få som faktisk utfører prosjektet sitt. Så sitter dem her å klager på at de har penger på bok og at ingen søker? Da kan man legge ned hele greia og saksbehandlerne kan finne noe annet fornuftig å gjøre.

[G]

 

For staten så er det jo ingen gevinst at vi sparer strøm. De fleste strøm tilbydere (og produsenter ? ) er jo helt eller delvis på offentlige hender. Så for staten passer det da perfekt å kunne argumentere for å øke avgiftene, slik at vi blir mer "motivert" til å spare strøm. Da vil jo staten beholde sine inntekter uansett, ved å øke avgiftene noe (slik de har gjort i mange år ) Hvis staten virkelig ønsket å motivere folk til å spare strøm, så kunne en gitt en 50 % dekning for alle som ikke har varmepumpe installert (og da ikke luft - luft pumper ) eller gitt et tilsvarende beløp for nye boenheter som installerer varmepumper. Lignende støtte til andre tiltak som sol fanger osv ville nok hjulpet på motivasjonen. Det ville nok kostet en del for staten. Både i direkte støtte, men også i tapt salg av strøm. Så hvor dypt stikker egentlig miljø engasjementet til staten ?

Det er viktig å vite at "staten" kun er et administrerende system, en kostnad, betalt av det levende arbeidende samfunnet.

Man får ikke 1 krone i "støtte" av staten uten at det er hentet 2 kroner fra  det samme samfunnet.

 

 

Man får jo solgt olje til utlandet. Sånn sett så er jo oljefondet en fin ressurs.

 

Jeg synes byråkratiet bør reduseres. Dersom du ønsker benytte pengene til glava, bore brønn eller kaste bort pengene på solceller, så får du velge det selv framfor at Staten skal ha et par byråkrater som bestemmer nøyaktig hvilket tiltak det skal brukes på.

 

Det beste synes jeg ville vært å legge fram kvittering, også løste det automatisk ut den summen du hadde brukt opp til et visst tak. Ingen forskjellsbehandling av nordmenn mao. Samt at man fikk ryddet av veien slue selgere som skal ha mye av kaken, gjennom papirarbeidet omkring det å søke. De skriver sikkert med gaffel.

 

På verdensbasis:

 

Det ville blitt bedre for miljøet på verdensbasis, da Norge ville blitt mer miljøvennlige på energi, samt at overskytende kunne selges til utlandet, for de som sliter med å produsere miljøvennlig energi. Vi kunne til og med brukt skitten energi, og brukt ressurser på å gjøre det grønt ved å rense bort "faenskapen" som alle miljøvernere bærer seg over (CO2 mm.). Siden andre land sliter med å gjøre skitten energi ren, så kunne altså vi gjort det 

Endret 2. juni 2016 av G

[Mixy]

Er det mulig å få innsyn i fordelingen i disse prosjektene det gis støtte til? Jeg tenker på hvor mange tiltak er offentlig/næring og hvor mange som er private.

 

Mistenker at de 40,5 millionene fordeles svært skjevt på de 2.382 prosjektene. Hvor mye går med til Enova og deres behandling? Skal de utbetale alt de får inn årlig (litt alá Husbanken?). Ser nesten for meg at de største 15 prosjektene stikker av med halvparten her

 

Noen som vet dette? Også interessent å få vite hvor mange søknader de behandlet

[WTEKNIKK2]

 

 

For staten så er det jo ingen gevinst at vi sparer strøm. De fleste strøm tilbydere (og produsenter ? ) er jo helt eller delvis på offentlige hender. Så for staten passer det da perfekt å kunne argumentere for å øke avgiftene, slik at vi blir mer "motivert" til å spare strøm. Da vil jo staten beholde sine inntekter uansett, ved å øke avgiftene noe (slik de har gjort i mange år ) Hvis staten virkelig ønsket å motivere folk til å spare strøm, så kunne en gitt en 50 % dekning for alle som ikke har varmepumpe installert (og da ikke luft - luft pumper ) eller gitt et tilsvarende beløp for nye boenheter som installerer varmepumper. Lignende støtte til andre tiltak som sol fanger osv ville nok hjulpet på motivasjonen. Det ville nok kostet en del for staten. Både i direkte støtte, men også i tapt salg av strøm. Så hvor dypt stikker egentlig miljø engasjementet til staten ?

Det er viktig å vite at "staten" kun er et administrerende system, en kostnad, betalt av det levende arbeidende samfunnet.

Man får ikke 1 krone i "støtte" av staten uten at det er hentet 2 kroner fra  det samme samfunnet.

 

 

Man får jo solgt olje til utlandet. Sånn sett så er jo oljefondet en fin ressurs.

 

Jeg synes byråkratiet bør reduseres. Dersom du ønsker benytte pengene til glava, bore brønn eller kaste bort pengene på solceller, så får du velge det selv framfor at Staten skal ha et par byråkrater som bestemmer nøyaktig hvilket tiltak det skal brukes på.

 

Det beste synes jeg ville vært å legge fram kvittering, også løste det automatisk ut den summen du hadde brukt opp til et visst tak. Ingen forskjellsbehandling av nordmenn mao. Samt at man fikk ryddet av veien slue selgere som skal ha mye av kaken, gjennom papirarbeidet omkring det å søke. De skriver sikkert med gaffel.

 

På verdensbasis:

 

Det ville blitt bedre for miljøet på verdensbasis, da Norge ville blitt mer miljøvennlige på energi, samt at overskytende kunne selges til utlandet, for de som sliter med å produsere miljøvennlig energi. Vi kunne til og med brukt skitten energi, og brukt ressurser på å gjøre det grønt ved å rense bort "faenskapen" som alle miljøvernere bærer seg over (CO2 mm.). Siden andre land sliter med å gjøre skitten energi ren, så kunne altså vi gjort det 

 

Ja, jeg er enig med deg på "byråkrati punktet"  Når det gjelder dette begrepet "miljø vennlig energi", så har jeg litt problemer.  Noen mener jo at vannkraft så absolutt ikke er miljøvennlig.  (de fleste av dem bor nok ikke i Norge..)  Andre mener at vindmøller ikke automatisk er miljø vennlig (der er det vel ulike løsninger, så det bør være teknisk løsbart)  Andre mener at Atom energi, slik som fjerde generasjon atom kraftverk, Thorium kraft og i fremtiden kanskje fusjons kraft verk er miljøvennlige.  Jeg støtter tanken på å bygge opp kompetanse på "annen" energi produksjon (utenom olje og gass ) men er det egentlig en automatikk i hva som er "miljøvennlig" ?  Å installere 5-10 TWh med hav vind mølle kapasitet hjelper jo lite sammenlignet med f.eks å bygge noen hundre kraftverk som går på Thorium og så selge dem til f.eks land som India, hvor de kunne erstattet kull kraftverk.  Jeg tror en kanskje burde ta en grundig debatt først, hvis en har tenkt å definere hva som er miljø vennlig kraft produksjon.  Mange av forslagene på bordet er omstridt etter min mening.  Slik som "små kraft verk" hvor en tørr legger landskapet, eller bio etanol produsert med trevirke fra skogs hogst. (eller beitemark / innmark ?)  Jeg regner med at debatten vil komme.  Når det gjelder ENOVA.  Ja, vi har en rik stat, men alle som bor i dette landet er ikke nødvendigvis "rike".  Ønsker en at folk i dette landet skal gjøre ENØK tiltak, så må en enten akseptere at mange lar være, eller så må støtte ordningene bli bedre.  Nå er nettleie og andre "faste" påslag så høye, at det er begrenset hva en kan spare på en 3-5 år med ulike ENØK tiltak.

[G]

Nå har jo Ife trøbbel med minilekkasje da. Først bør man vel ordne opp i organiseringen og investering i oppbygging og også "rivningspenger" fra Staten, slik at man ikke står med en passiv ansvarsrolle når det først skulle komme en gigantisk radioaktiv lekkasje.

 

Når det er på plass, kjør på med thorium, er helt enig med deg.

 

Det beste ville jo også vært å anlagt en skikkelig reaktorløsning før man ender opp med å bygge feil type. Har sett den der Pandoras Promise dokumentaren som de har på Netflix. Den er jo litt interessant, med hensyn på kraftverkvalg.

 

Men, om det også passer thorium?

Endret 5. juni 2016 av G