Her fyrer de hele byen på flis og søppel

[Odd R. Valmot]

Og de som trenger kjøling kan lage det av varme.

Her fyrer de hele byen på flis og søppel

[Fri diskusjon og kunnskap]

Det som altså var et miljø-problem tidligere; med søppelfyllinger  man ikke helt visste hvordan man skulle håndtere for å ikke vokse utover og/eller forurense grunnvannet, har altså blitt en resurs. Og antagelig kunne det hele gå greit uten kildesortering  først også. (?)

 

Teknikk, og ikke politikk, var vel svaret.

[Svein Gystad]

Hvordan vannet komme ut på 120 grader vann blir vel damp over 100 grader

[kremt]

Hvordan vannet komme ut på 120 grader vann blir vel damp over 100 grader

Vann under trykk fordamper ikke.

[blured]

Det kommer an på trykket ja. Ved jordens havnivå så ligger trykket på rundt 1013 hPa (hektoPascal), og da er kokepunktet for vann 100°C. Ved dødehavet, som ligger 400m (ca) under havoverflaten så er det noe høyere - typisk mellom 1061 og 1065 hPa, hvilket gir et kokepunkt på 101-102°C. På Galdhøpiggen er det cirka 92°C. Og på toppen av Mount Everest så er det så lite som 337 hPa, med et kokepunkt på 72-73°C.

 

For å holde på vann på 120°C uten at det fordamper så trenger man altså minimum ~2000 hPa (ca 2 bar). Lightere er forøvrig en av de vanligste gjenstande som utnytter trykk for å fungere. Butan har et lavt kokepunkt, men ved å ha det under trykk, så blir det flytende. Slipper man det ut fra trykket så blir det til en gass man kan tenne på med en gnist fra lighteren.

[Luske_Ludvig]

Det kommer an på trykket ja. Ved jordens havnivå så ligger trykket på rundt 1013 hPa (hektoPascal), og da er kokepunktet for vann 100°C. Ved dødehavet, som ligger 400m (ca) under havoverflaten så er det noe høyere - typisk mellom 1061 og 1065 hPa, hvilket gir et kokepunkt på 101-102°C. På Galdhøpiggen er det cirka 92°C. Og på toppen av Mount Everest så er det så lite som 337 hPa, med et kokepunkt på 72-73°C.

 

For å holde på vann på 120°C uten at det fordamper så trenger man altså minimum ~2000 hPa (ca 2 bar). Lightere er forøvrig en av de vanligste gjenstande som utnytter trykk for å fungere. Butan har et lavt kokepunkt, men ved å ha det under trykk, så blir det flytende. Slipper man det ut fra trykket så blir det til en gass man kan tenne på med en gnist fra lighteren.

Bra skrevet for å være midt på natten!

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Tørt virke inneheld over 5 kWh energi pr kg, ikke så langt i fra 1/2 av olje. Og dreiv jo bensinbiler ved hjelp av knottgenerator under krigen.

 

Med vikende hogst/plukke-agregat i form av et trapes burde 60 meter til hver side av skogsveg / lett-trase ikke vere noe problem.

 

Papirindustrien er jo vandt med å tenke stort, og Italjenerne kan kran og tog.

[Mr Burns]

Det som altså var et miljø-problem tidligere; med søppelfyllinger  man ikke helt visste hvordan man skulle håndtere for å ikke vokse utover og/eller forurense grunnvannet, har altså blitt en resurs. Og antagelig kunne det hele gå greit uten kildesortering  først også. (?)

 

Teknikk, og ikke politikk, var vel svaret.

 

Nei, det hadde ikke gått greit å prøve å brenne alt. Som du ser i artikkelen blir metall, mineraler og betong skilt fra før forbrenning.

[blured]

Papir, matavfall, plast, restavfall, klær, elektronikk, batterier, "farlige-avfall", glass og metall, pant, lyspærer, betong, trelast... Det er helt latterlig at dette er noe man skal gjøre hjemme på kjøkkenbenken, da ingen får det nøyaktig nok til at det uansett ikke må ettersorteres. Mye bedre om alle gjør som Follo kommune, et automatisert system som sorterer alt i etterkant - og det mye bedre enn vi får til manuelt. Få sentraliserte og gode sorteringsanlegg, kombinert med helt enkle søppelbøtter og søppelbiler.

 

Så i praksis handler dette bare om holdninger. F.eks så vil det å stoppe oljeutvinningen i Norge en 3-4 timer hvert år, tilsvare all kildesorteringen av plast vi gjør her i landet.  Å bruke sparedusj et helt liv tilsvarer vannforbruket en trenger for 1 kg biff. Og Bussenes bruk av biogass fra matavfall i Oslo sparer 0,02 prosent av norske utslipp, hvilket til gjengjeld gjerne er utvunnet på noe som kunne vært matjord eller regnskog i land som Brasil og Indonesia.

Endret 30. mai 2016 av blured

[G]

Strengt tatt så går det vel an å få aluminium til å brenne til en oksid?

[Tor C]

Papir, matavfall, plast, restavfall, klær, elektronikk, batterier, "farlige-avfall", glass og metall, pant, lyspærer, betong, trelast... Det er helt latterlig at dette er noe man skal gjøre hjemme på kjøkkenbenken, da ingen får det nøyaktig nok til at det uansett ikke må ettersorteres. [...]

 

Det handler om mer enn bare rene miljø-gevinster. Det handler også om bevisstgjøring samt hva vi må gjøre på lengre sikt. Det å brenne plast laget av olje er ikke bærekraftig. Vi må på sikt enten slutte å bruke olje til plast, eller bruke plasten mange ganger.

 

Når det gjelder sparedusj handler ikke dette bare om besparelsen av vann, noe som er viktig, men også strømforbruk. Dess høyrer vannforbruk vi har dess mer ressurser må brukes til å få dette frem til kranen din. Det er ikke uten grunn at du må betale vannavgift. Når du har brukt vannet må det renses. Dess mer vann, dess mer kloakk. Derav avløpsavgiften. I norge er ikke vann mangelvare. Men det koster å få det frem til forbruker. Kostnaden er ikke bare i kroner og ører, men også i store utslipp i forbindelse med etablering, drift og vedlikehold.

[blured]

Ja, derfor jeg i starten av neste avsnitt skriver: "Så i praksis handler dette bare om holdninger". Og jeg foreslår vel ikke at vi skal brenne plast, men at roboter heller bør sortere det skikkelig, slik at vi kan gjenvinne enda mer.

 

Holdninger er selvfølgelig viktig. Et barn som vokser opp med å lære at vi må ta vare på naturen, og som senere havner i en situasjon der h*n må ta et miljøvalg (la oss si som leder for et større selskap), håper og tror jeg har større sannsynlighet for at vil gjøre det rette. Men det provoserer meg samtidig at den miljøpolitikken som drives i stor grad handler om symbolikk, og at det er få som tør å forsøke å gjennomføre tiltak som har en større effekt.

 

Årsaken er selvfølgelig at slike tiltak faktisk vil påvirke folk liv, eller bedrifters evne til å konkurrere mot utenlandske selskaper som ikke rammes av en like streng miljølovgivning. Men om ingen land tør å være først ute, så vli dette i praksis føre til at miljøtiltak først blir lønnsomme når skadene på jorden er store nok.

Endret 2. juni 2016 av blured