lysbringer Skrevet 29. mai 2016 Del Skrevet 29. mai 2016 Hei!Altså, jeg har fysikk muntlig høring i 15 min foran læreren min der jeg holder en introduksjon på 4 min, og han stiller meg spørsmål. Jeg skal ha denne i de tre første kapittelene i ERGO boken --> Fysikk på rett vei (handler om grafer og bevegelsesformelene), Newtons lover, og Mekanisk energi.Jeg er veldig nervøs, og denne er avgjørende for å få en sekser på kortet! Ettersom læreren min er ekstra streng, må jeg virkelig få det til. Han skal stille meg spørsmål, og vi skal løse sammen.Derfor lurer jeg på om det er noen av dere som har noen tips til hva jeg burde lese mest på? Har dere noen eksempler på hva han han stille meg?Takk! Lenke til kommentar
28teeth Skrevet 29. mai 2016 Del Skrevet 29. mai 2016 Løs gjerne oppgaver i boka muntlig, og forklar hvorfor du løser dem slik. Dette blir en slags kontroll på at du har forstått mye av fagstoffet. Læreren vår forteller det er viktig å forklare hvorfor det er slik når du beskrive noe, og vise til lovene i forklaringen din. Jeg syntes dette med å forklare fart og akselerasjon i veigrafer var litt vanskelig på starten av skoleåret. Her fikk jeg hjelp til det: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1682985 Kanskje greit å ta en titt. Ellers, lykke til. Lenke til kommentar
lysbringer Skrevet 30. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 30. mai 2016 Løs gjerne oppgaver i boka muntlig, og forklar hvorfor du løser dem slik. Dette blir en slags kontroll på at du har forstått mye av fagstoffet. Læreren vår forteller det er viktig å forklare hvorfor det er slik når du beskrive noe, og vise til lovene i forklaringen din. Jeg syntes dette med å forklare fart og akselerasjon i veigrafer var litt vanskelig på starten av skoleåret. Her fikk jeg hjelp til det: https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1682985 Kanskje greit å ta en titt. Ellers, lykke til. Jeg er evig takknemlig! Tusen tusen tusen takk skal du ha! Lenke til kommentar
frustrert_97 Skrevet 30. mai 2016 Del Skrevet 30. mai 2016 Det viktigste: Krefter: 1N: Om ingen krefter virker på gjenstanden, vil farten være konstant. Dette kalles også treghetsloven, siden den forteller oss at om en gjenstand er i ro, så vil den forbli det frem til den blir påvirket av en kraft. 2N: Sier oss at summen av kreftene til en gjenstand er massen multiplisert med akselerasjon. x- og y-retning regnes hver for seg. Er en av de viktigste i fysikken, da det å finne krefter er essensielt. 3N: Motkraften er like stor, men motsatt rettet enn den opprinnelige kraften. Gjelder for sammensatte system. F.eks. kraften som virker mellom et lokomotiv og vognen. Mekanisk energi: Mekanisk energi bevart: Om bare tyngden gjør arbeid, kan denne brukes. Det som er smart å vite her, er at i alle forsøk vil farten som regnes frem til i bunnen av bakken, være høyere enn den man måler. Dette fordi man har både friksjon og luftmotstand i tillegg til tyngden. Likningen er som følger, og viser hvordan man effektiv kan forkorte den. Er bevegelsen nedover, bør man sette h som nullpunkt. Er bevegelsen oppover er det smart å sette som nullpunkt. I mitt eksempel ser jeg for meg en ball som slippes fra høyden . Jeg setter da h = 0, og . Stryker massen siden den er med i alle ledd, samt de to leddene som blir 0 siden en av faktorene er null. Ganger med 2 for å få vekk brøk. Tar roten på begge for å finne farten. Om mekanisk energi ikke er bevart, så må det tilføres energi. F.eks. om du kjører en bil opp en bakke på h meter med konstant fart. Da får du likningen Her vil den kinetiske energien være den samme i begge tilfeller, siden farten er lik. Samtidig vil det være smart å sette starthøyden null, sånn enda et ledd går bort. Da blir den noe forenklet: Med fart, strekning og akselerasjon er det ganske rett frem . All bevegelse er rettlinjet i fysikk 1, så det holder å definere positiv retning.Du har sammenhengen s(t) = v'(t) = a''(t). Altså, fart er endring i strekning, og akselerasjon er endring i fart. De ulike bevegelsesformlene er greie og kunne. Det er lurt å sette opp informasjonen man vet, og finne ut hvilken informasjon som kan brukes. Den tidløse formelen er en kombinasjon av de to andre formlene, så du hopper over et steg om du bruker den, da du ikke må finne tiden som brukes på nedbremsingen vha. f.eks . Lykke til. Vil forøvrig anbefale fysikk 2. Et meget artig fag. Lenke til kommentar
lysbringer Skrevet 30. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 30. mai 2016 Det viktigste: Krefter: 1N: Om ingen krefter virker på gjenstanden, vil farten være konstant. Dette kalles også treghetsloven, siden den forteller oss at om en gjenstand er i ro, så vil den forbli det frem til den blir påvirket av en kraft. 2N: Sier oss at summen av kreftene til en gjenstand er massen multiplisert med akselerasjon. x- og y-retning regnes hver for seg. Er en av de viktigste i fysikken, da det å finne krefter er essensielt. 3N: Motkraften er like stor, men motsatt rettet enn den opprinnelige kraften. Gjelder for sammensatte system. F.eks. kraften som virker mellom et lokomotiv og vognen. Mekanisk energi: Mekanisk energi bevart: Om bare tyngden gjør arbeid, kan denne brukes. Det som er smart å vite her, er at i alle forsøk vil farten som regnes frem til i bunnen av bakken, være høyere enn den man måler. Dette fordi man har både friksjon og luftmotstand i tillegg til tyngden. Likningen er som følger, og viser hvordan man effektiv kan forkorte den. Er bevegelsen nedover, bør man sette h som nullpunkt. Er bevegelsen oppover er det smart å sette som nullpunkt. I mitt eksempel ser jeg for meg en ball som slippes fra høyden . Jeg setter da h = 0, og . Stryker massen siden den er med i alle ledd, samt de to leddene som blir 0 siden en av faktorene er null. Ganger med 2 for å få vekk brøk. Tar roten på begge for å finne farten. Om mekanisk energi ikke er bevart, så må det tilføres energi. F.eks. om du kjører en bil opp en bakke på h meter med konstant fart. Da får du likningen Her vil den kinetiske energien være den samme i begge tilfeller, siden farten er lik. Samtidig vil det være smart å sette starthøyden null, sånn enda et ledd går bort. Da blir den noe forenklet: Med fart, strekning og akselerasjon er det ganske rett frem . All bevegelse er rettlinjet i fysikk 1, så det holder å definere positiv retning.Du har sammenhengen s(t) = v'(t) = a''(t). Altså, fart er endring i strekning, og akselerasjon er endring i fart. De ulike bevegelsesformlene er greie og kunne. Det er lurt å sette opp informasjonen man vet, og finne ut hvilken informasjon som kan brukes. Den tidløse formelen er en kombinasjon av de to andre formlene, så du hopper over et steg om du bruker den, da du ikke må finne tiden som brukes på nedbremsingen vha. f.eks . Lykke til. Vil forøvrig anbefale fysikk 2. Et meget artig fag. Å herre min hatt! Takk skal du ha Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå