siverth Skrevet 25. mai 2016 Del Skrevet 25. mai 2016 Er det billigere å gå på BI hjemme i Bergen, og på den måten bare betale skolepenger, eller å måtte flytte vekk og da få muligheten til å gjøre om deler av studielånet om til stipend. Men da kommer også ekstra inntekter som leie osv. Har ikke godt nok poeng snitt til å komme inn på HiB eller NHH. Lenke til kommentar
SweetDollarTee Skrevet 25. mai 2016 Del Skrevet 25. mai 2016 (endret) Hvor mye koster BI i semesteravgift? Er det ikke sånn 30k per semester, dermed 60k+ per år?Bor du ute får du omgjort lån til stipend, som ligger på ca 40k per år (20k per semester).SiO bolig leie på ca 3-5k for hybel, som tilsvarer 36-60k per år.BI -> 60k per årHybel -> 60k - 40k stipend -> 20k per år.Så kommer jo mat osv, men det billigste ser vi er hybel.EDIT : Hybel for 5K er ganske drøyt og. Hvis vi antar at du får for 3.5k (som mange av kompisene mine får), så blir 42k i året, som igjen blir 2k etter stipend. Endret 25. mai 2016 av SweetDollarTee Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 25. mai 2016 Del Skrevet 25. mai 2016 Det er nok garantert mye billigere å bo hjemme. Det nytter jo ikke å BARE tenke på hybel. Du skal leve ekstremt billig hvis du klarer deg under 30 000 i halvåret når du flytter ut. Regner da med at du ikke betaler husleie eller mat hjemme da så klart. Lenke til kommentar
The Avatar Skrevet 26. mai 2016 Del Skrevet 26. mai 2016 Sidan du er interessert i å gå BI så burde du vil ha eit godt utgangspunkt for å rekne litt på dette sjølv? Uansett, om ein tek utgangspunkt i SIFO sitt standardbudsjett så vil du ha månedlige utgiter på 9020 kr når du bur åleine (kr 6010 om ein ser kun på det du sjølv må ha, og ein ikkje tek med det du må handle inn til husholdninga). Bur du heime så vil du for det fyrste få dekt mykje av dei utgiftene som du måtte sjølv betalt for når du bur åleine, men du vil også dra nytte av stordriftfordelen ved at det er fleire i husholdninga som kan dele på ting. Ein del av utgiftene som SIFO tek med kan du sjølvsagt kutte ut når du er student. Men samtidig vil også mange andre utgifter dukke opp slik som kjøp av skulemateriell. Skal du finne ut kva som lønner seg for deg så må du samle inn litt meir data om kva utgifter du vil ha dersom du bur på hybel. Tenk også på at sjølv om du ved å bu heime får dine foreldre til å betale alle dine utgifter, så vil det vell ha andre utgifter enn berre skulepengane? Studentar er kjente for å like å ta seg ein fest innimellom, så med mindre dine foreldre også holder deg med alkohol, så er vell dette utgifter som du vil ha uavhengig av om du bur heime eller på hybel? Lenke til kommentar
Nimrad Skrevet 26. mai 2016 Del Skrevet 26. mai 2016 Tenk også på at sjølv om du ved å bu heime får dine foreldre til å betale alle dine utgifter, så vil det vell ha andre utgifter enn berre skulepengane? Studentar er kjente for å like å ta seg ein fest innimellom, så med mindre dine foreldre også holder deg med alkohol, så er vell dette utgifter som du vil ha uavhengig av om du bur heime eller på hybel?Utgifter som er like om han bor hjemme eller flytter er jo irrelevant. 60 000 ekstrakostnader får han ved å bo hjemme. Å klare seg med mat, hybel, reiseutgifter og så videre på 60 000 er nok ganske vanskelig. I tillegg kan han jo sette hele lånet(unntatt skolepenger) rett inn på BSU/sparekonto og ende opp med en ganske ålreit egenkapital etter 3 år. Lenke til kommentar
siverth Skrevet 26. mai 2016 Forfatter Del Skrevet 26. mai 2016 Vil få dekket alt utenom skolepenger ved å bo hjemme. BI koster opp i mot 200 000 for en bachelor. Så spørsmålet mitt er om jeg vil tjene på å ta de tre årene et annet sted og da få 40% omgjort til stipend og motta 4000 i mnd i bortebostipend. Lenke til kommentar
lillemy... Skrevet 24. november 2016 Del Skrevet 24. november 2016 I dette kapittelet skal analyser interne faktorer i bedriften. Hensikten er å få et bilde av bedriftens interne ressurser som grunnlag for konkurransefordeler. 1.1 Verdikonfigurasjon: Inngående/utgående logistikk, salg og service er de aktivitetene bedriften tar for seg. Dette er selve produksjonsprosessen som gir direkte verdi for kunden. Bedriften er en produksjonsbedrift som betyr at den tilbyr et fysisk produkt som kunden kan kjøpe. Derfor er ikke aktiviteten produksjon med under primære aktiviteter, siden bedriften er et mellomledd i verdikjeden. Deres innkjøp innebærer forhandlinger og videreselge matprodukter fra utenlandske matprodusenter. Under salg har vi produktene som vi har importerte som vider selges til kundene og gir fortjeneste til bedriften. Service er ikke en så stor aktivitets faktor i denne bedriften men vi nevner det fordi et av de langsiktige målene er å kunne utvide og markedsføre sitt eget produkterke. Markedsføring er en grunnleggende primær aktivitet som bedriften ikke har tatt i bruk, noe som skylde bedriften har begrenset med økonomiske midler. Likevel nevner vi det fordi daglig leders tilgjengelighet for sine kunder er en form for markedsføring ved å ta vare på nåværende kunder. Å følge opp kundene sine er viktig for å styrke relasjonene. I tillegg er førnøyde kunder er med på å skape et godt omdømme for bedriften og gir enn gratis markedsføring gjennom anbefalinger og godt rykte. Bedriften bærer preg av det er en manns foretak. Dette vil si at den daglige lederen har ingen å fordele ansvaret på og har personlig ansvarlig for all drift av bedriften. Under dette kommer økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld og andre forpliktelser. En tar 100 % personlig risiko og mister ulike goder som en har vist enn er fasts ansatt i en bedrift. Som t.d høgere trygdeavgift, redusrtee sykepenger osv Det leder oss inn på neste punkt der vi tar for oss personalforvaltning i bedriften. Til dagsdato har kun en fast ansatt som er daglig leder. Som betyr at de sparer penger på å ikke måtte betale forsikring som yrkesskade og pensjonsforsikring vist det hadde hatt flere ansatte. Utenom daglig leder leies det inn ulike aktører for å utføre aktiviteter for bedriften. De har en regnskapsfører som tar seg av bedriftens regnskap. Transport tjenester som skipper lasten til og transport fra havnen til lager. 2 2.1.1 VRIO- analyse: Ressurser Verdifull Sjeldent Vanskelig å kopiere Godt organisert Vurdering Relasjon Ja Ja Ja Ja Fortrinn Produkt Ja Ja Nei Ja Midlertidig fortrinn Anleggsmiddel Ja Nei Nei Ja Ikkje fortrinn Markedsinnsikt Ja Ja Ja Ja Fortrinn Teknologi Ja Nei Nei Ja Ikkje fortrinn Tabell 1.0 Som vist ovenfor vil vi anvende VRIO-rammeverket for analyse av ressursene i er . Vi bruker denne for å forsøke å identifisere eventuelle ressurser som er unike, vanskelig å imitere og som kan skape varige konkurransefortrinn i markedet. Dette har vi oppsummert og lagt inn i tabell 1.0. Denne inneholder hvilken ressurser som er spesielle for bedriften og hva for en eventuell konkurransefortrinn disse gir selskapet. Vi har valgt å se nærmere på menneskelige og fysiske ressureser. Dei nevnte ressursene over i tabellen er med på å skape verdi for kunden og et konkurransefortrinn fordi kunden verdsetter produktet høyere enn andre konkurrenter. Ved fysiske ressurser mener vi anlegg, bygg og andre lokaler. Lokaliseringen av lageret til bedriften er godt plassert innen for det geografiske markedet. IT-systemet bedriften bruker er vanlig Kasse system fra Visma. Lageret og anleggsmidla er i dag er ikke en betydelig ressurs, men etter vår oppfatning så er det en betydelig ressurs å ha et lager så kort ifra bykjernen og mulighet til å frakte på kort varsel. Dessverre er de ikke sjeldne eller vanskelige å kopiere som ikke er med å skape et fortrinn for bedriften. Bedriften er alene om være lokalisert leverandør i, noe som gir de en fordel med tanke på å skaffe og beholde sine kunder. Noe utvidelse og forbedringer må påregnes for å nå dette målet. Vi ser på dette som en sjeldent ressurs i denne konteksten. Bedriften må beskytte sine avtaler med leverandører for å sikre de. I VRIO- modellen ser vi at produktene er bare en midlertidig fortrinn. Noe som sier oss at et er sjeldent og verdifullt men ikke vanskelig å få til for andre aktører å få til. Med en kontrakt hadde dette verdt med på endre det til et varig fortrinn som ville gjort det vanskelig å imitere. Dette er då en bindende avtale som ikke bare gir bedriften en sikkerhet for at de får produktene i tide men også at leverandørene ikke har mulighet til å bryte samarbeide og velge en bedre aktør. Tilslutt tar vi for oss menneskelige ressurser, selv om bedriften er ganske fersk i forhold til sine konkurrenter sitter de med mye kunnskap om markedet og produktene som blir etterspurt. Kunnskap er en av kritiske suksessfaktorene og de bør bruke den for å organisere bedriften bedre. Kunnskap innen markedsinnsikt er en ressurs som andre konkurrenter som NorgesGruppen ikke har i like storkvantum innen. Denne typen kunnskap og kompetanse er med på å skape inntekt noe som gjør den verdifull. Som nevnt tidligere er denne kunnskapen verdifull og ikke alle har denne erfaringen og kompetansen med å skape relasjon og skaffe leverandører fra utlandet. Men erfaring er ikke sjeldent i seg selv og det kan læres. Men det betyr ikke at det er lett tilgjengelig å skaffes. For å kunne organisere dette på best mulig måte, så vil det være avgjørende å dele denne kompetansen hvis bedriften skulle ansatte flere for å få bedriften til å Lenke til kommentar
lillemy... Skrevet 24. november 2016 Del Skrevet 24. november 2016 I dette kapittelet skal analyser interne faktorer i bedriften. Hensikten er å få et bilde av bedriftens interne ressurser som grunnlag for konkurransefordeler. 1.1 Verdikonfigurasjon: Inngående/utgående logistikk, salg og service er de aktivitetene bedriften tar for seg. Dette er selve produksjonsprosessen som gir direkte verdi for kunden. Bedriften er en produksjonsbedrift som betyr at den tilbyr et fysisk produkt som kunden kan kjøpe. Derfor er ikke aktiviteten produksjon med under primære aktiviteter, siden bedriften er et mellomledd i verdikjeden. Deres innkjøp innebærer forhandlinger og videreselge matprodukter fra utenlandske matprodusenter. Under salg har vi produktene som vi har importerte som vider selges til kundene og gir fortjeneste til bedriften. Service er ikke en så stor aktivitets faktor i denne bedriften men vi nevner det fordi et av de langsiktige målene er å kunne utvide og markedsføre sitt eget produkterke. Markedsføring er en grunnleggende primær aktivitet som bedriften ikke har tatt i bruk, noe som skylde bedriften har begrenset med økonomiske midler. Likevel nevner vi det fordi daglig leders tilgjengelighet for sine kunder er en form for markedsføring ved å ta vare på nåværende kunder. Å følge opp kundene sine er viktig for å styrke relasjonene. I tillegg er førnøyde kunder er med på å skape et godt omdømme for bedriften og gir enn gratis markedsføring gjennom anbefalinger og godt rykte. Bedriften bærer preg av det er en manns foretak. Dette vil si at den daglige lederen har ingen å fordele ansvaret på og har personlig ansvarlig for all drift av bedriften. Under dette kommer økonomisk ansvar for virksomhetens gjeld og andre forpliktelser. En tar 100 % personlig risiko og mister ulike goder som en har vist enn er fasts ansatt i en bedrift. Som t.d høgere trygdeavgift, redusrtee sykepenger osv Det leder oss inn på neste punkt der vi tar for oss personalforvaltning i bedriften. Til dagsdato har kun en fast ansatt som er daglig leder. Som betyr at de sparer penger på å ikke måtte betale forsikring som yrkesskade og pensjonsforsikring vist det hadde hatt flere ansatte. Utenom daglig leder leies det inn ulike aktører for å utføre aktiviteter for bedriften. De har en regnskapsfører som tar seg av bedriftens regnskap. Transport tjenester som skipper lasten til og transport fra havnen til lager. 2 2.1.1 VRIO- analyse: Ressurser Verdifull Sjeldent Vanskelig å kopiere Godt organisert Vurdering Relasjon Ja Ja Ja Ja Fortrinn Produkt Ja Ja Nei Ja Midlertidig fortrinn Anleggsmiddel Ja Nei Nei Ja Ikkje fortrinn Markedsinnsikt Ja Ja Ja Ja Fortrinn Teknologi Ja Nei Nei Ja Ikkje fortrinn Tabell 1.0 Som vist ovenfor vil vi anvende VRIO-rammeverket for analyse av ressursene i er . Vi bruker denne for å forsøke å identifisere eventuelle ressurser som er unike, vanskelig å imitere og som kan skape varige konkurransefortrinn i markedet. Dette har vi oppsummert og lagt inn i tabell 1.0. Denne inneholder hvilken ressurser som er spesielle for bedriften og hva for en eventuell konkurransefortrinn disse gir selskapet. Vi har valgt å se nærmere på menneskelige og fysiske ressureser. Dei nevnte ressursene over i tabellen er med på å skape verdi for kunden og et konkurransefortrinn fordi kunden verdsetter produktet høyere enn andre konkurrenter. Ved fysiske ressurser mener vi anlegg, bygg og andre lokaler. Lokaliseringen av lageret til bedriften er godt plassert innen for det geografiske markedet. IT-systemet bedriften bruker er vanlig Kasse system fra Visma. Lageret og anleggsmidla er i dag er ikke en betydelig ressurs, men etter vår oppfatning så er det en betydelig ressurs å ha et lager så kort ifra bykjernen og mulighet til å frakte på kort varsel. Dessverre er de ikke sjeldne eller vanskelige å kopiere som ikke er med å skape et fortrinn for bedriften. Bedriften er alene om være lokalisert leverandør i, noe som gir de en fordel med tanke på å skaffe og beholde sine kunder. Noe utvidelse og forbedringer må påregnes for å nå dette målet. Vi ser på dette som en sjeldent ressurs i denne konteksten. Bedriften må beskytte sine avtaler med leverandører for å sikre de. I VRIO- modellen ser vi at produktene er bare en midlertidig fortrinn. Noe som sier oss at et er sjeldent og verdifullt men ikke vanskelig å få til for andre aktører å få til. Med en kontrakt hadde dette verdt med på endre det til et varig fortrinn som ville gjort det vanskelig å imitere. Dette er då en bindende avtale som ikke bare gir bedriften en sikkerhet for at de får produktene i tide men også at leverandørene ikke har mulighet til å bryte samarbeide og velge en bedre aktør. Tilslutt tar vi for oss menneskelige ressurser, selv om bedriften er ganske fersk i forhold til sine konkurrenter sitter de med mye kunnskap om markedet og produktene som blir etterspurt. Kunnskap er en av kritiske suksessfaktorene og de bør bruke den for å organisere bedriften bedre. Kunnskap innen markedsinnsikt er en ressurs som andre konkurrenter som NorgesGruppen ikke har i like storkvantum innen. Denne typen kunnskap og kompetanse er med på å skape inntekt noe som gjør den verdifull. Som nevnt tidligere er denne kunnskapen verdifull og ikke alle har denne erfaringen og kompetansen med å skape relasjon og skaffe leverandører fra utlandet. Men erfaring er ikke sjeldent i seg selv og det kan læres. Men det betyr ikke at det er lett tilgjengelig å skaffes. For å kunne organisere dette på best mulig måte, så vil det være avgjørende å dele denne kompetansen hvis bedriften skulle ansatte flere for å få bedriften til å Postet feil :O hvor sletter jeg den? Lenke til kommentar
Krokanrull Skrevet 26. november 2016 Del Skrevet 26. november 2016 Bo hjemme vil alltid være billigst, men fyfaen så kjedelig ifht til å bo hjemmefra. You gotta live a little, sonny. Worth the $ anyday. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå