Hvilken sang blir du aldri lei av?

[^fmj]

01. Mambo sun

02. 

03. 

04. 

05. 

06. 

07. 

08. 

09. 

10. 

11. 

12. 

13. 

14. 

15. 

16. 

17. 

18. 

19. Aerial - Kate Bush (2005)

20. 

21. 

22. Trond-Viggo Torgersen - Hjalmar

[FrankZito]

01. Mambo sun

02. 

03. 

04. 

05. 

06. 

07. 

08. 

09. 

10. 

11. 

12. 

13. 

14. 

15. 

16. 

17. 

18. 

19. Aerial - Kate Bush (2005)

20. 

21. 

22. 

23. 

 

Fra de uforglemmelige hårfrisyrene (Mike Score's legendariske comb-over, som Donald Trump bare kan drømme videre om), til de fargerike klærne og ikke minst det fengende bandnavnet, så har Liverpool gruppa A Flock Of Seagulls i en årrekke vært et lett bytte for krasse 80-talls kritikere som ser til bandet som noe av det verste det fargerike tiåret hadde å by på.

Innen film og tv har gruppa forlengst vært en godt benyttet komisk referanse, der blant andre Pulp Fiction (1994), Austin Powers: The Spy Who Shagged Me (1999) og tv-serien Friends (1994-2004) har moret seg godt på britenes vegne, men i sommer 2002 skulle gruppa få en ny vår, da via tv-spillet GTA: Vice City, og en av de første smakebitene var for mange denne

 klassiske traileren.

 

A Flock Of Seagulls var nå inne i varmen igjen og med en ny generasjon hekta på 80-tallet, lå det i kortet at dette skulle utnyttes til det fulle.

Og ikke lenge etter dukka ei rekke samlere opp, enkelte med et albumcover mistenkelig likt GTA:Vice City, men ofte med et heller ujevnt låtutvalg, inkludert noen mildt sagt lite imponerende nyversjoner og som var åpenbart forhastet så det kunne melkes maksimalt på 80-talls nostalgien.

Det var synd de ignorerte det herlige og noe oversette debut albumet som ikke fikk en verdig CD utgivelse før et tiår senere.

 

Dersom en skulle bli lagt merke til på tidlig 80-tallet måtte en besitte mer enn kun musikalsk talent, og på høyden av new wave eraen og med MTV luskende i bakgrunn ble fokuset rettet mer mot det stadig økende videoformatet.

Til glede for mange, men også til stor ergelse for andre, særlig musikk veteraner som nå følte de ble skjøvet ut i kulda til fordel for yngre artister som såvidt kunne spille ei ren note, men som gjorde seg godt på tv. 

Jo mer prangende og kreativt, desto større sjanse for en mulig platekontrakt, og A Flock Of Seagulls kom seg gjennom nåløyet med stil.

Men i motsetning til en god del av sine synthpop-kolleger så hadde Liverpool gutta langt mer å på enn kun den visuelle biten og der spesielt den unge og talentfulle gitaristen Paul Reynolds var med å bidra til at bandet skapte sitt eget unike lydbilde som skillet seg ut i mengden av synthdominerte band.

 

Når jeg tenker på A Flock Of Seagulls er det ikke da grunnet bandnavn/hårsveiser eller som en av 80-tallets mange tapte one-hit-wonders, men lyden av Reynolds gitarsignatur som er over hele debut skiva.

Den svevende og herlige feel-good stemninga blandet inn med de ikke alltid så positive tekstene, passet perfekt til temaer som science fiction, naiv kjærlighet og

.

Og det er særlig et spor som går igjen, og da ikke bare som den ultimate A Flock Of Seagulls låta men noe av det beste som ble til på høyden av new wave/synth eraen.

Space Age Love Song har gått noen runder de siste 14-15 åra, og er fortsatt like slitesterk, men det at den sjeldent blir spilt på radio eller i div filmer/tv-serier har nok hatt en betydning.

 

Dessverre som så mange andre i musikkbransjen så hadde rockelivet satt sine spor og Paul Reynolds bestemte seg for å trekke seg tilbake fra rampelyset i en alder av 22 år, og med det mistet A Flock Of Seagulls mye av sitt særegne lydbilde og fant aldri veien tilbake til sine glansdager, tross noen halvhjerta forsøk.

 

I 2003 gjorde den originale besetningen et lite comeback via VH-1 sitt program 

.

[^fmj]

01. Mambo sun

02. 

03. 

04. 

05. 

06. 

07. 

08. 

09. 

10. 

11. 

12. 

13. 

14. 

15. 

16. 

17. 

18. 

19. Aerial - Kate Bush (2005)

20. 

21. 

22. 

23. 

24. Tom Petty - Free Fallin'

[Schreiber]

 

01. Mambo sun

02. 

03. 

04. 

05. 

06. 

07. 

08. 

09. 

10. 

11. 

12. 

13. 

14. 

15. 

16. 

17. 

18. 

19. Aerial - Kate Bush (2005)

20. 

21. 

22. 

23. 

24. Tom Petty - Free Fallin'

25. Manowar - Far (på norsk)

 

Jeg og faren min hadde mildt sagt svært forskjellig musikksmak, men begge elsket denne sangen, og den ble spilt i begravelsen hans. Vi hadde ikke et spesielt nært forhold på mange år før han døde, men hver gang jeg hører denne sangen minner den meg på alt jeg kunne ha gjort bedre. Det siste jeg "sa" til ham var bare å så vidt gidde hilse. Faen, så jeg angrer... 

Endret 21. juli 2019 av Schreiber

[SprengeMobil]

01. Mambo sun

02. 

03. 

04. 

05. 

06. 

07. 

08. 

09. 

10. 

11. 

12. 

13. 

14. 

15. 

16. 

17. 

18. 

19. Aerial - Kate Bush (2005)

20. 

21. 

22. 

23. 

24. 

25. Manowar - Far (på norsk)

26. Metallica - Nothing Else Matters

 

Det var denne sangen som førte til at mitt forhold til Metallica begynte, i 2017. Jeg var på konsert med Metallica i Granåsen i Trondheim 13. juli i år, og her er videoen da de spilte denne:

Endret 24. juli 2019 av SprengeMobil