Fraværsgrensen på 10%

[Thoto79]

 

Det er helt andre grunner til at folk går med maske i Asia (les man kan skjære stykker av kulloslufta med kniv).

 

Asia er ikke bare Kina, det er ingen problemer med forurensing i Korea, Taiwan, og Japan, men det er ikke uvanlig å ha på seg maske der.

 

De gjør det ikke på grunn av forurensing, men fordi de ikke vil gjøre sine venner syke.

 

Ett poeng til som Noxern poengterte er jo at vi muligens ikke burde ta etter land og kulturer som henger opp netting på utsiden av fabrikkbygningene for å ta imot de suisidale...

 

Dette landet (Kina) som henger opp netting på utsiden av fabrikkbygningene, hva er deres selvmordsrate sammenlignet med Norge? Det hadde vært interessant å vite. 

 

Og tror neppe foreldregenerasjonen vår er bedre utdannet enn neste generasjon vil være, når fattern og muttern gikk ut av folkeskolen i sin tid var det normalen å gå rett ut i jobb og ikke videre inn i høyere utdannelse. Det hadde man ikke mulighet til, man måtte jobbe for føa.

 

Vi snakker ikke om besteforeldregenerasjonen, vi snakker om foreldregenerasjonen. Blant de mellom 40 - 59 år så tok 40% høyere utdannelse mot ca 55% for dagens ungdom.

 

Siden det er ganske likt, så da må vi se på hva de faktisk lærte på skolen. Da ser vi at foreldregenerasjonen var og er blant de beste i verden, mens dagens ungdom er på bunnen i den vestlige verden.

 

Vi burde jo ta sikte på å gå i retning ett mykere samfunn mer tilpasset individet, enn det stikk motsatte stresskoffert samfunnet som du tror er uungåelig. Det er en grunn til at vi jobber mindre og tjener mer enn hva vi var nødt til før, og at den utviklingen skal stoppe opp hadde vært rart og lite heldig for livskvaliteten vår.

 

Neste delmål: 6 timers dagen.

 

Lykke til, med fallende oljepriser, fallende oljeproduksjon, eldrebølge, og ungdom som mangler arbeidsmoral og kunnskap, så har vi helt sikkert råd til 6 timers arbeidsdag. 

 

Du lever i en drømmeverden, Norges BNP per capita er forsatt lavere enn 2008. Vi har gått fra et budsjettoverskudd på 18% til et budsjettunderskudd.  Din versjon av en mykere samfunn vil bare føre til høyere skatter og dårligere offentlige tjenester.

 

 

Disse budsjettene som har gått gærnt er jo politiske feilgrep ifra de nåværende amatører som vi er stuck med inntil vidre i regjering. Ingen har i nyere tid brukt mer enn denne blå-brune gjengen og ingen har pissa på handlingsregelen på denne måten før, vi nærmer oss vanstyre og det er bare å prise oss lykkelig over at det var mer ansvarlighet og finne blant våre folkevalgte under finanskrisen i 2008/09 og at vi da hadde en regjering som var edruelig og tok de riktige grep.

 

Uansett moro hvordan dine meningsfeller sa akkurat det samme for noen tiår siden der de protesterte høylytt på 5 dagers uka (ja fattern jobbet seks dager i uka som standard). Høyresiden som deler din stresskoffert ideologi mente at vi kom til å kjøre Norge i grøfta økonomisk..

 

Idag er du vel sikkert enig om at det blir mest komisk. Og like komisk blir det å fornekte en uvikling som gagner oss som mennesker og hvor privatliv og psykisk helse nå faktisk blir prioritert som en avgjørende faktor og for å mest mulig kunne legge til rette for at vi besitter en lykkelig befolkning. Det er faktisk priceless.

Endret 15. september 2016 av Thoto79

[Camlon]

Disse budsjettene som har gått gærnt er jo politiske feilgrep de nåværende amatører som vi er stuck med inntil vidre i regjering. Ingen har har i nyere tid brukt mer enn denne og ingen har pissa på handlingsregelen på denne måten før, vi nærmer oss vanstyre og det er bare å prise oss lykkelig over at det var mer ansvarlighet og finne blant våre folkevalgte under finanskrisen i 2008/09 og at vi da hadde en regjering som var edruelig og gjorde de riktige grep.

I perioden 2008 - 2014 så falt budsjettoverskuddet fra 18.7% til 8.7%. Er det også Erna sin skyld?

 

Et høyt pengebruk og oljekrise har ført til et budsjettunderskudd, men det var noe Arbeidpartiet støttet.

 

Uansett moro hvordan dine meningsfeller sa akkurat det samme for noen tiår siden der de protesterte høylytt på 5 dagers uka (ja fattern jobbet seks dager i uka som standard). Høyresiden som deler din stresskoffert ideologi mente at vi kom til å kjøre Norge i grøfta økonomisk..

 

Du mener for 50 år siden, så sa de akkurat det samme om lørdag? Jeg kan vel nevne at dine meningsfeller støttet Mao, og Pol Pot på den tiden.

 

Og de er ikke mine meningsfeller, jeg har ingen meningsfeller i Norge. Jeg er ingen sosialdemokrat.

 

Idag er du vel sikkert enig om at det blir mest komisk. Og like komisk blir det å fornekte en uvikling som gagner oss som mennesker og hvor privatliv og psykisk helse nå faktisk blir prioritert som en avgjørende faktor og for å mest mulig kunne legge til rette for at vi besitter en lykkelig befolkning. Det er faktisk priceless.

 

 

Du kan starte med å forklare hvordan du planlegger å finansiere 6 timers arbeidsdag, samtidig mens BNP per capita faller og vi får et større og større budsjettunderskudd.

 

Som sagt, du lever i en drømmeverden. Mange europeriske land har allerede opplevet konsekvensen av din politikk, Norge er på vei til å oppleve det samme. Din løsning er å øke offentlig forbruk med ca 100 millarder kroner.

Endret 15. september 2016 av Camlon

[Thoto79]

 

Disse budsjettene som har gått gærnt er jo politiske feilgrep de nåværende amatører som vi er stuck med inntil vidre i regjering. Ingen har har i nyere tid brukt mer enn denne og ingen har pissa på handlingsregelen på denne måten før, vi nærmer oss vanstyre og det er bare å prise oss lykkelig over at det var mer ansvarlighet og finne blant våre folkevalgte under finanskrisen i 2008/09 og at vi da hadde en regjering som var edruelig og gjorde de riktige grep.

I perioden 2008 - 2014 så falt budsjettoverskuddet fra 18.7% til 8.7%. Er det også Erna sin skyld?

 

Et høyt pengebruk og oljekrise har ført til et budsjettunderskudd, men det var noe Arbeidpartiet støttet.

 

Uansett moro hvordan dine meningsfeller sa akkurat det samme for noen tiår siden der de protesterte høylytt på 5 dagers uka (ja fattern jobbet seks dager i uka som standard). Høyresiden som deler din stresskoffert ideologi mente at vi kom til å kjøre Norge i grøfta økonomisk..

 

Du mener for 50 år siden, så sa de akkurat det samme om lørdag? Jeg kan vel nevne at dine meningsfeller støttet Mao, og Pol Pot på den tiden.

 

Og de er ikke mine meningsfeller, jeg har ingen meningsfeller i Norge. Jeg er ingen sosialdemokrat.

 

Idag er du vel sikkert enig om at det blir mest komisk. Og like komisk blir det å fornekte en uvikling som gagner oss som mennesker og hvor privatliv og psykisk helse nå faktisk blir prioritert som en avgjørende faktor og for å mest mulig kunne legge til rette for at vi besitter en lykkelig befolkning. Det er faktisk priceless.

 

 

Du kan starte med å forklare hvordan du planlegger å finansiere 6 timers arbeidsdag, samtidig mens BNP per capita faller og vi får et større og større budsjettunderskudd.

 

Som sagt, du lever i en drømmeverden. Mange europeriske land har allerede opplevet konsekvensen av din politikk, Norge er på vei til å oppleve det samme. Din løsning er å øke offentlig forbruk med ca 100 millarder kroner.

 

 

For det første må du være klar over at 6 timers dagen åpner opp for flere jobber og høy sysselsetting er som kjent en god ting.

 

Og for å rydde vekk evnt misforståelser så er det ikke den gamle 6 timers forslaget fremsatt av SV i sin tid jeg forfekter, men derimot MDG sitt forslag ifra fjor om 6 timers dag som er så fornuftig at jeg kan ikke begripe at ett tenkende menneske som både er informert om klimaproblemene og dermed den viktige kampen mot overforbruk og "plast og kast" holdningene som nå herjer vestlige samfunn og da igjen kloden vår, ikke ser verdien i det.

 

Imotsetning til SV`s forslag som ga en lang beng i de økonomiske problemene som kommer til å oppstå i kjølevannet av en slik brå omlegging, så tar altså MDG sitt forslag høyde for det tapte ved at at man samtidig fjerner framtidig lønnsvekst. Dette er altså grep som både gir oss mer privatliv og nesten umerkbart mindre penger. Viktigst av alt med dette er jo at vi på sikt vil kjøpekraften gå ned som igjen vil være med å redde klimaet og den ene kloden vi har.

 

Du er sikkert enig om at grep må tas (om du da ikke er klimafornekter også?), og at her slår vi altså slag både for vår egen lykke, helse og for miljøet i en og samme deilige politisk vending. La stresskoffert være stresskoffert og smak heller litt på den du

[Camlon]

For det første må du være klar over at 6 timers dagen åpner opp for flere jobber og høy sysselsetting er som kjent en god ting.

Her tenker du litt kortsiktig. Offentlig sektor vil nok få litt flere ansatte, men det er fordi de øker skattene. Privat sektor vil oppleve økte skatter, økte kostnader for ansatte og det blir vanskligere å konkurerre med utenlandske bedrifter. Resultatet er at de ansetter færre.

 

Bedrifter har kostnader og inntekter. Går kostnadene deres opp på grunn av 6 timers arbeidsdag, så må de redusere kostnadene et eller annet sted. 

 

Og for å rydde vekk evnt misforståelser så er det ikke den gamle 6 timers forslaget fremsatt av SV i sin tid jeg forfekter, men derimot MDG sitt forslag ifra fjor om 6 timers dag som er så fornuftig at jeg kan ikke begripe at ett tenkende menneske som både er informert om klimaproblemene og dermed den viktige kampen mot overforbruk og "plast og kast" holdningene som nå herjer vestlige samfunn og da igjen kloden vår, ikke ser verdien i det.

 

Imotsetning til SV`s forslag som ga en lang beng i de økonomiske problemene som kommer til å oppstå i kjølevannet av en slik brå omlegging, så tar altså MDG sitt forslag høyde for det tapte ved at at man samtidig fjerner framtidig lønnsvekst. Dette er altså grep som både gir oss mer privatliv og nesten umerkbart mindre penger. Viktigst av alt med dette er jo at vi på sikt vil kjøpekraften gå ned som igjen vil være med å redde klimaet og den ene kloden vi har.

 

Så bedriftene skal betale for kostnadsøkningen ved å betale mindre i lønn om 10 år? Og lykke til å få alle offentlig ansatte til å akseptere 0% lønnsvekst hvert år, uten at de streiker. Og hva med sektorer som har mangel på ansatte, skal de få 0% lønnsvekst også? MGD forslag er like urealistisk som SV sitt forslag, 

 

Og 6 timers arbeidsdag vil ikke gjøre en dritt for miljøet. Mesteparten av forurensingen i Norge kommer fra ting vi importerer fra utlandet. 6 timers arbeidsdag vil bare føre til lengre helsekøer, færre lærere per elev, dårligere eldrehjem og generelt sett dårligere offentlige tjenester. Det vil også føre til høyere skatter.

 

Du er sikkert enig om at grep må tas (om du da ikke er klimafornekter også?), og at her slår vi altså slag både for vår egen lykke, helse og for miljøet i en og samme deilige politisk vending. La stresskoffert være stresskoffert og smak heller litt på den du 

 

 

Hvis du bryr deg så mye om miljøet, hvorfor ikke stenge grensene? For her person vi slipper inn i Norge så øker forurensingen.

 

Og prater vi ikke om utdanning? Hvordan redder vi miljøet ved at elever kan skulke så mye de vil? Hvordan redder vi miljøet ved å ha dårlige skoleresultater? Hvordan redder vi miljøet ved at ungdom ikke er forberedt til arbeidslivet?

Endret 15. september 2016 av Camlon

[Konto brukes ikke]

Hardt mot hardt er en pedagigikk man benyttet i 50 og 60 åra, idag skal vi vite bedre.

Tja, det er vel derfor så mange blir diagnostisert med ADHD mm også idag skulle jeg tro. Idag skal man nemlig jatte med og bare ha fri barneoppdragelse - alt skal være så 'fritt'.

 

Idag bør vi vite bedre, men det er kun noen få tilfeller man har begynt å gjøre noe med det - som eksemplet med fraværregelen. Det er nemlig noe mellom ytterpunktene fra 50-60 årene til den senere tid - det er forhåpentligvis dette man er på vei til å skjønne nå idag. (får jeg håpe)

[Thoto79]

 

Hardt mot hardt er en pedagigikk man benyttet i 50 og 60 åra, idag skal vi vite bedre.

Tja, det er vel derfor så mange blir diagnostisert med ADHD mm også idag skulle jeg tro. Idag skal man nemlig jatte med og bare ha fri barneoppdragelse - alt skal være så 'fritt'.

 

Idag bør vi vite bedre, men det er kun noen få tilfeller man har begynt å gjøre noe med det - som eksemplet med fraværregelen. Det er nemlig noe mellom ytterpunktene fra 50-60 årene til den senere tid - det er forhåpentligvis dette man er på vei til å skjønne nå idag. (får jeg håpe)

Alt var bedre før liksom? spesielt skolesystemet og læreplan har utvilsomt blitt forbedret de siste tiårene og jeg regner med at du også ser at det har skjedd positive ting på veien ifra bestemte rapp med linjal, til samtaler og egne rammer og læreplaner for de samme "problem" barna.

[Konto brukes ikke]

Alt var bedre før liksom? spesielt skolesystemet og læreplan har utvilsomt blitt forbedret de siste tiårene og jeg regner med at du også ser at det har skjedd positive ting på veien ifra bestemte rapp med linjal, til samtaler og egne rammer og læreplaner for de samme "problem" barna.

Alt er bedre idag liksom?

Som jeg sa; det er noe mellom ytterpunktene.

Regner med du også ser at det har skjedd negative ting på veien.

[Thoto79]

 

Alt var bedre før liksom? spesielt skolesystemet og læreplan har utvilsomt blitt forbedret de siste tiårene og jeg regner med at du også ser at det har skjedd positive ting på veien ifra bestemte rapp med linjal, til samtaler og egne rammer og læreplaner for de samme "problem" barna.

Alt er bedre idag liksom?

Som jeg sa; det er noe mellom ytterpunktene.

Regner med du også ser at det har skjedd negative ting på veien.

Kommer ikke på noe som har gått baklengs framover her i farten nei, men du velger uansett å holde fokus på de vage negativer kontra de mange positiver?

 

Bunner det i "ingen hadde vondt av å bli slått før i tia" type ill-logikk?

[Snurreleif]

At fravær skal gå ut over karakteren og arbeidet eleven gjør i faget er helt på trynet. Karakterer bør gies etter kunnskap, og prestasjon alene. Fravær, solvær, Svolvær eller andre ting som ikke forteller noe som helst om kunnskapen og prestasjonen til eleven bør heller ikke avgjøre fagkunnskapen.

 

Dette her er jo et argument som brukes alt for lite i denne debatten. 

 

Først og fremst må politikerne (og derfor også det norske folk) bli enige innad i egne regjeringer om hva slags formål skolesystemet i Norge skal ha. Eksisterer skolene, hvor samtlige barn og unge innenfor landegrensene (med få unntak) sluses gjennom samme utdanningsinstitusjon for å fungere som:

A) Grunnskole + Videregående skole som skal danne grunnlaget (og dermed et uskrevet utgangspunkt) om at samtlige elever helst skal oppnå høyere utdanning?

B) En demokratiseringsprossess, hvor elevene skal lære om demokratiske verdier, og hvordan å bli en deltaker ikke bare i samfunnet men også i vårt representative-demokratiske politiske system? (og hvem bestemmer hva som skal til for å bli en "godkjent" deltaker i samfunnet? Hvilke egenskaper skal vektlegges for disse deltakerne)? 

C) Begge deler? 

D) Andre alternativer? 

 

Og når vi først har fått dette på plass må vi bestemme hva vi legger i ordet "kunnskap", og om dette skal være skolens hovedmål. Hvordan vurderer vi forresten kunnskap på en "rettferdig" måte som ikke bare tjener de "akademisk-" eller resurss-sterke elevene? 

 

Jeg har respekt for Torbjørn Røe Isaksen og den borgerlige regjeringen når det kommer til innsatsen om å "reformere" det norske skolesystemet, men jeg føler vi igjen har gått i akkurat de samme fellene vi har gått i de siste 10-20 årene innenfor norsk skolesystem, nemlig at vi ikke virker å ha tålmodigheten som kreves for å høste fruktene av de tiltakene vi setter i gang og selvsagt det økende fokuset på nasjonale prøver og PISA-prøvene. 

 

Hvis man i denne debatten klarer å legge fra seg "skulk vs psykisk syk" argumentene, "skole vs arbeidslivet" argumentene (som strengt talt ikke holder mål da man har andre goder som arbeidstaker som man ikke har som elev) og heller ser på det større bildet, vil man se at her sier Isaksen og den borgerlige regjeringen klart i fra om at det vitterlig ikke er læren om å tilegne seg ny kunnskap som skal stå sterkest i den videregående skolen, men at det viktigste er at man er til stede. 

Noen vil sikkert synes sistnevnte påstand er drøy, men hvorfor? 

Hvorfor skal elever som er borte i 40 dager men som samtidig klarer å vise til gode karakterer ikke få gjøre dette? Deres "straff" ligger jo i fraværet som jo fortsatt vil bli ført opp. Klarer vi ikke å stole såpass på norske arbeidsgivere at de selv ikke vil se verdien av å heller ansette en elev med 4 på vitnemålet, men lavt fravær, enn den andre eleven med 4 på vitnemålet, men høyt fravær? Og elever som har gode karakterer og lavt fravær får jo sin "belønning" når de står fritt til å kunne velge av høgskoler/yrker/universitet når de fullfører den videregående opplæringen.

 

Jeg er skeptisk til at elevers kunnskaper og evner skal måles etter hvor ofte de er på skolen (straff får de jo uansett i form av høyt fravær, og hvis de mottar stipend har Lånekassen, ihvertfall sist jeg sjekket, egne regler for fravær), da det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom personlig oppmøte og evner. 

Noen vil påstå at det er større sannsynlighet for at man presterer bedre ved oppmøte, og det er det selvsagt all mulig grunn til å kunne påstå, men hvorfor skal elever, samtidig som det påståes at de skal få føle på det å ta mer ansvar for sin egen utdanning, få et slikt rigid krav over seg? 

 

Det stemmer også at flere høgskoler/universiteter begynner med obligatorisk oppmøte, da man sliter med at studenter enten ikke møter opp eller skårer lavt på prøver/eksamener (ihvertfall etter egen erfaring), men så må man igjen passe på å ikke tilegne resultatene utelukkende til oppmøte. Har de som ikke møtte opp faktisk lest (og tatt ansvar for egen læring), eller har de jobbet/festet/drevet dank ved siden av, som jo også vil gi dårlige karakterer selv om man møter opp og er i undervisningstimene, men velger å ikke delta/bidra.

Det er forresten ikke riktig at innsats teller når man skal sette karakterer (på videregående skole), dette gjelder ytterst få fag slik som kroppsøving, eller fag hvor det står konkret i læreplanene at dette skal vektlegges. Dvs, i teorien, at elever fortsatt ikke trenger å yte eller bidra i f.eks muntlige debatter etter iverksettingen av denne nye regelen. Og hva er da poenget med regelen? At andre elever skal se at disse elevene eksisterer? Elever som ikke vil bidra til klassemiljøet av ulike grunner vil jo uansett ikke gjøre dette, så hva er da vitsen med å prøve å tvinge de? Eller er hele poenget at de som står utenfor skolene skal se at noe gjøres for å riste litt ansvar inn i disse uansvarlige tenåringene? 

 

 

tl;dr: 

Vi må enten gi ansvaret for skolesystemet til de som faktisk er utdannet til å drive med utdanning, slik de gjør i de fleste andre land som gjør det mye skarpere enn Norge på disse "hellige" PISA-prøvene, eller rett og slett bestemme oss for hva det er vi skal vektlegge i den norske skolen. Slik Isaksen & co. legger frem de nye reglene/kravene, virker det som om det er viktigere at lærerne skal ilegges ytterligere krav (de nye opptakskravene), og at elever er "skyldige til det motsatte er bevist". 

 

Samtidig mener da altså Isaksen & co. at med de nye kravene for lærerutdanningene så vil vi få disse faglige sterke lærerne som vi visstnok så sårt trenger, til tross for hva rektorene selv etterlyser, nemlig sosial kompetanse.

 

 

 

 

Helt til sist vil jeg også si at det er veldig naivt å tro at det "bare er å spørre om hjelp" for de som er psykisk syke. 

Psykiske sykdommer er ikke som feberen som smekker deg over ansiktet med veldig tydelige symptomer. Det som gjør psykiske sykdommer såpass farlige er nettopp det at symptomene kan være utrolig vanskelige å oppdage, spesielt for vedkommede som er rammet. Og når man da først omsider klarer å fatte på egenhånd at noe er galt, må man bekjempe sitt eget sinn (du er verdiløs, du er lat, hvorfor skal de hjelpe deg du er da ikke syk en gang?) og stigmaene om psykiske sykdommer som jeg (desverre) har merket er i høyeste grad levende den dag i dag.

 

Vi kan krangle om årsakene til at ungdommen i dag virker å slite mer enn før (er det press fra flere instanser/hold enn tidligere? duller vi for mye med ungdommene slik at de ikke takler nederlag? hvem sitt ansvar er isåfall det?), men faktum er at ungdommene fortjener å bli tatt på alvor og gitt ansvar til de selv viser at de ikke klarer det på egenhånd. 

Personlig mener jeg at det er mye vi kunne ha forsøkt å gjøre annerledes ved skolegangen før vi så oss nødt til å implentere en slik regel, men om den funker skal jeg selvsagt takke Isaksen og regjeringen for en god innsats. 

 

Det viktigste er ikke hvor hver enkelt befinner seg på den politiske skalaen, men at vi faktisk LÆRER ungdommen å se verdien i å tilegne seg kunnskap, motiverer de gjennom gode undervisningsopplegg, lærer de at det å feile er en del av det å tilegne seg kunnskap, og at vi er der for de når de trenger oss. SAMTIDIG skal de selvsagt måtte lære å jobbe sammen i grupper eller lag (hvilket innebærer ansvaret det er å møte opp for å delta i nevnte grupper/lag), og å jobbe selvstendig. 

 

Endret 15. september 2016 av Snurreleif

[Skatteflyktning]

 

 

At fravær skal gå ut over karakteren og arbeidet eleven gjør i faget er helt på trynet. Karakterer bør gies etter kunnskap, og prestasjon alene. Fravær, solvær, Svolvær eller andre ting som ikke forteller noe som helst om kunnskapen og prestasjonen til eleven bør heller ikke avgjøre fagkunnskapen.

Dette her er jo et argument som brukes alt for lite i denne debatten. 

 

Først og fremst må politikerne (og derfor også det norske folk) bli enige innad i egne regjeringer om hva slags formål skolesystemet i Norge skal ha.

 

...

 

B) En demokratiseringsprossess, hvor elevene skal lære om demokratiske verdier, og hvordan å bli en deltaker ikke bare i samfunnet men også i vårt representative-demokratiske politiske system? (og hvem bestemmer hva som skal til for å bli en "godkjent" deltaker i samfunnet? Hvilke egenskaper skal vektlegges for disse deltakerne)? 

Hjernevask er greit å ha som mål.

 

Problemet oppstår gjerne når de som setter dette som mår selv har gjennomgått hjernevask.

 

Ellers påpeke at mangler alternativ C: Oppbervaringsplass (Blanding mellom fengsel og barnehage inntil de har blitt myndige og kan jobbe og betale skatt, for at foreldrene kan jobbe og betale skatt uten dårlig samvittighet fordi de ikke tar seg av sine barn).

Endret 15. september 2016 av Skatteflyktning

[Snurreleif]

 

 

At fravær skal gå ut over karakteren og arbeidet eleven gjør i faget er helt på trynet. Karakterer bør gies etter kunnskap, og prestasjon alene. Fravær, solvær, Svolvær eller andre ting som ikke forteller noe som helst om kunnskapen og prestasjonen til eleven bør heller ikke avgjøre fagkunnskapen.

Dette her er jo et argument som brukes alt for lite i denne debatten. 

 

Først og fremst må politikerne (og derfor også det norske folk) bli enige innad i egne regjeringer om hva slags formål skolesystemet i Norge skal ha.

 

...

 

B) En demokratiseringsprossess, hvor elevene skal lære om demokratiske verdier, og hvordan å bli en deltaker ikke bare i samfunnet men også i vårt representative-demokratiske politiske system? (og hvem bestemmer hva som skal til for å bli en "godkjent" deltaker i samfunnet? Hvilke egenskaper skal vektlegges for disse deltakerne)? 

Hjernevask er greit å ha som mål.

 

Problemet oppstår gjerne når de som setter dette som mår selv har gjennomgått hjernevask.

 

Ellers påpeke at mangler alternativ C: Oppbervaringsplass (Blanding mellom fengsel og barnehage inntil de har blitt myndige og kan jobbe og betale skatt, for at foreldrene kan jobbe og betale skatt uten dårlig samvittighet fordi de ikke tar seg av sine barn).

 

Oppbevaringsplass ligger innunder alternativ D). 

 

Det vil kanskje forresten glede deg å få høre at kritisk tenkning bl.a. med hensyn til "etablerte sannheter" er et av læremålene i modulen "politikk og demokrati".

 

Edit: 

Beklager den ligger ikke under "politikk og demokrati", men jeg skal se om jeg klarer å finne den igjen.

 

Edit II: 

Den ligger ikke som eget punkt, men det vektlegges at man skal kunne "gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet", her skal de i tillegg (etter hva jeg har lært) lære om forskjellige type demokratier, lære at det finnes andre styreformer som også kan kalles vellykkede etc. 

 

Kritisk tenkning og læren om å tilegne seg ny kunnskap står høyt i samfunnsfaget.

 

Edit III: 

Jeg forvekslet selvsagt med beskrivelsen av "de grunnleggende ferdighetene i samfunnsfag". Her vektlegges "kritisk kunnskapstilegning", "kritisk lesning av kjelder" osv osv.

 

Og nei elevene skal ikke få karakterer etter hvilket syn de har, men om de klarer å argumentere på en saklig måte for informasjonen de finner, eller meningene de måtte fremstille. 

Endret 15. september 2016 av Snurreleif

[Skatteflyktning]

Oppbevaringsplass ligger innunder alternativ D).

Ja, men jeg nevner det fordi det for meg fremstår som muligens vel så viktig, om ikke viktigere, enn de andre alternativene som ble spesifisert.

 

Det vil kanskje forresten glede deg å få høre at kritisk tenkning bl.a. med hensyn til "etablerte sannheter" er et av læremålene i modulen "politikk og demokrati".

Etthvert forsøk på å innføre noen form for tenkning i den norske skolen vil bli applaudert.

 

Dog, fremstår det som litt tvilsomt all den tid ett av formålene i læreplanen er politisk indoktrinering å ha noen forhåpning om at "tenke selv" skal bli oppmuntret.

 

Beklager den ligger ikke under "politikk og demokrati", men jeg skal se om jeg klarer å finne den igjen.

Ikke overraskende.

[Skatteflyktning]

Beklager den ligger ikke under "politikk og demokrati", men jeg skal se om jeg klarer å finne den igjen.

 

Edit II: 

Den ligger ikke som eget punkt, men det vektlegges at man skal kunne "gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet", her skal de i tillegg (etter hva jeg har lært) lære om forskjellige type demokratier, lære at det finnes andre styreformer som også kan kalles vellykkede etc. 

 

Kritisk tenkning og læren om å tilegne seg ny kunnskap står høyt i samfunnsfaget.

Så høyt at den ikke nevnes men målet med å fremme oppsluttningen om det norske demokratiet (indoktrinering) er en formålsparagraf med hele faget?

 

Føremålet med samfunnsfaget er å medverke til forståing av og oppslutning om grunnleggjande menneskerettar, demokratiske verdiar og likestilling og til aktivt medborgarskap og demokratisk deltaking.

http://www.udir.no/kl06/SAF1-02/Hele/Formaal Endret 15. september 2016 av Skatteflyktning

[Snurreleif]

 

Beklager den ligger ikke under "politikk og demokrati", men jeg skal se om jeg klarer å finne den igjen.

 

Edit II: 

Den ligger ikke som eget punkt, men det vektlegges at man skal kunne "gjere greie for ulike utfordringar for demokratiet", her skal de i tillegg (etter hva jeg har lært) lære om forskjellige type demokratier, lære at det finnes andre styreformer som også kan kalles vellykkede etc. 

 

Kritisk tenkning og læren om å tilegne seg ny kunnskap står høyt i samfunnsfaget.

Så høyt at den ikke nevnes men målet med å fremme oppsluttningen om det norske demokratiet (indoktrinering) er en formålsparagraf med hele faget?

 

Det nevnes (som redigert inn i innlegget) i avsnittet "De grunnleggende ferdighetene i samfunnskunnskap". (lokalisert på udir.no's egne hjemmesider, fritt for alle å se http://www.udir.no/kl06/SAF1-03/Hele/Grunnleggende_ferdigheter) 

Det er vel heller ikke sjokkerende at man må undervise om det demokratiske systemet i Norge, da man jo må forstå det (systemet) for i det hele tatt kunne bidra, om det så er å bidra for å endre det?

 

 

 

Dog, fremstår det som litt tvilsomt all den tid ett av formålene i læreplanen er politisk indoktrinering å ha noen forhåpning om at "tenke selv" skal bli oppmuntret.

 

Du kan tvile så mye du vil, men formålet (slik vi har blitt lært det i lærerutdanningen) er at elevene skal øves i kritisk tenkning, kritisk utvalg av kilder etc. og at de ikke skal belønnes for å ha samme politiske syn som underviseren, men for at de oppfyller vurderingskriteriene.

Målet er at elevene skal kunne klare å argumentere for sine syn, og samtidig lære om det norske demokratiet (og ja, hva som truer et demokratisk styresett) og dets verdier. Jeg vil også påstå at det norske demokratiet ikke er unikt når det kommer til hva som kommer innunder "demokratiske verdier", men også dette er ting elever skal kunne diskutere om det er relevant eller ønskelig.

 

Så lenge læreren kan forsvare undervisningen ut fra hvordan hun/henne tolker læreplanen, er det fritt frem.

Endret 15. september 2016 av Snurreleif

[f1zzy]

 

Det har ingenting å si. Noen fag har man gjerne kun to timer i uken, evt. også dobbeltimer. Da skal det svært lite til før man ikke lenger får karakter. Det betyr i praksis at dersom man er uheldig og er syk på de feile dagene får man ikke karakter til tross for at man gjerne har en høy oppmøteprosent ellers. At man kan være vekke en måned udokumentert tror jeg ikke på før jeg får se oversikten.

I ett fag med kun to timer i uken, hvor mange timer har man i løpet av året i dette faget?

 

 

Mellom 50 og 60 timer om jeg ikke husker helt feil. Kroppsøving-faget er et eksempel på et fag hvor man har svært få timer som i tillegg ofte blir slått sammen til dobbeltimer på mange skoler for effektivitetens skyld. Man har derfor svært lite til overs dersom man er syk i eks. geografi, historie eller gym.

[Skatteflyktning]

Det er vel heller ikke sjokkerende at man må undervise om det demokratiske systemet i Norge, da man jo må forstå det (systemet) for i det hele tatt kunne bidra, om det så er å bidra for å endre det?

Nei, det er hverken sjokkerende, eller overraskende, at barn i offentlige skoler blir opplært til å tro at det regimet man har lokalt er "verdens beste". Samme skjer i alle land med offentlige skoler, uansett om det lokale regimet er diktatur, monarki, republikk eller hva det måtte være.

 

Parallelen til religionsundervisning i den tiden det het "kristendom" er ikke helt overraskende.

 

Man lærer om kristendommen, og til den lille grad andre religioner nevnes er det som oftest i negative vendinger. Bortsett muligens fra forskjellen mellom de forskjellige kristne strømningene, som protestantisme vs katolisimen. Dog, klart vår egen religion er best, og bør selvfølgelig tildeles det meste av studietiden.

 

Du kan tvile så mye du vil, men formålet (slik vi har blitt lært det i lærerutdanningen) er at elevene skal øves i kritisk tenkning, kritisk utvalg av kilder etc. og at de ikke skal belønnes for å ha samme politiske syn som underviseren, men for at de oppfyller vurderingskriteriene.

Det eksisterer ett fag, som i hendsvunne tider var ett av de tre viktigeste fagene på skolen, som KUN omhandler det å tenke (selv).

 

Faget heter logikk, og ble eliminert fra fagplanen stort sett umiddelbart etter at statene rundt om tok over skoleverket.

 

 

Målet er at elevene skal kunne klare å argumentere for sine syn, og samtidig lære om det norske demokratiet (og ja, hva som truer et demokratisk styresett) og dets verdier.

"Hva som truer" ser ut til å forutsette at der ikke eksisterer noe alternativ som er bedre. Hvem har plantet slike tanker i hodet ditt?

 

 

 

Jeg vil også påstå at det norske demokratiet ikke er unikt når det kommer til hva som kommer innunder "demokratiske verdier", men også dette er ting elever skal kunne diskutere om det er relevant eller ønskelig.

Hvordan kan elever som aldri har opplevd noe annet regime enn dagens vurdere og diskutere alternativer til dette regimet, i regimets egne skoler, når tilnærmet ingen tid brukes på å vurdere alternativene, og når alternativene uten unntak beskrives i negative vendinger i alle lærebøker som regimet har godkjent for bruk i deres skoler?

 

 

 

Så lenge læreren kan forsvare undervisningen ut fra hvordan hun/henne tolker læreplanen, er det fritt frem.

Tja, til en viss grad, men nå har jo læreren selv gjennomgått indoktrineringen så faren er vel relativt liten.

 

Omtrent like stor som faren for at lærerne i skolene i sovjetunionen skulle kritisere kommunismen vil jeg tippe.

Endret 15. september 2016 av Skatteflyktning

[f1zzy]

På universitetet jeg gikk i fjor var det flere fag som hadde gått fra ikke obligatorisk til obligatorisk. Det dem hadde sett var at strykprosenten gikk merkbart nedover.

 

Og? Jeg ser ikke helt hvorfor strykprosenten er så viktig ved høyere utdanning. Dersom undervisningen er valgfri kan man i det minste skylde på manglende innsats blant studentene, mens studentene får mer fleksibilitet.

[aklla]

 

I ett fag med kun to timer i uken, hvor mange timer har man i løpet av året i dette faget?

 

Mellom 50 og 60 timer om jeg ikke husker helt feil. Kroppsøving-faget er et eksempel på et fag hvor man har svært få timer som i tillegg ofte blir slått sammen til dobbeltimer på mange skoler for effektivitetens skyld. Man har derfor svært lite til overs dersom man er syk i eks. geografi, historie eller gym.

 

Er det 60 timer er det jo bare 30 uker skole i året, men fortsatt vil 10% tilsvare 6 timer, altså totalt 3 ganger. Ettersom man kun har dette en dag i uken kan man altså være borte i 3 uker i strekk.

Er det f.eks 80 timer, som gir 40 uker skole i året, så kan man være borte 8 timer og dermed 4 uker/4 dobbelttimer.

 

Vil tro at 40 uker skole pr år er nærmere realiteten enn 30.

[knopflerbruce]

Et skoleår skal tilsvare minst 38 uker, men så har man jo alltid noen røde dager o.l. her og der som koster noen timer. I fag som kun har en økt i uken (dobbelttime eller whatever) vil det uansett bety at 4 økter med ugyldig fravær er nok til å ikke få karakter - uavhengig av om kunnskapen er på plass eller ei.

[Carpe Dam]

Og om man får to av øktene på vårparten ryker standpunktkarakteren. Det er med andre ord tilstrekkelig med to økter á to timer fravær så får man ikke vitnemål på normert tid, og må i praksis stå over et år i utdanningsløpet...