Fraværsgrensen på 10%

[Emsal]

 

Og der er vi forskjellig, enkelt og greit. Jeg vil stemme det ned på bakgrunn av de som sliter, andre vil ha det for de som skulker. Det er en grei løsning for en av delene, bare ikke god nok i mine øyne for begge.

 

Jeg har personlig stått oppi dette for et par år siden, der to fysisk kroniske sykdommer tærte på psyken min til den grad at skole var en umulighet. Heldigvis fikk jeg hjelp av lærer som så jeg slet, det hadde jeg ikke fått ved dagens fraværsgrense da flere fag allerede hadde vært stryk. Året etter endte jeg med toppkarakterer i alle fag.

Jo, det ville du ha fått og du ville ha fått hjelp tidligere, fordi de vil helst unngå at du stryker. Selv med det forrige systemet så strøk noen elever i noen fag. De møter forsatt opp, fordi de ønsker ikke å stryke i alle fag.

 

Å skulke i arbeidslivet fører til at du mister jobben uansett grunn. Derfor er det viktig at elever lærer seg oppmøte.

 

 

Det skjer mye "skulking" i arbeidslivet også, da mer kjent som egenmelding. Det er ingenting som heter skulking i arbeidslivet siden ingen kan bevise det. At dere fortsatt bruker arbeidslivet og sammenligner det med skole skjønner jeg ikke. Lære seg oppmøte? Det eneste de lærer seg er å sove med øynene åpne. Skolen burde prioritere læring, det er ikke alltid det har noe med oppmøte å gjøre, da folk lærer best på forskjellige måter.

Endret 27. mai 2016 av Emsal

[Techpoint]

 

Det skjer mye "skulking" i arbeidslivet også, da mer kjent som egenmelding. Det er ingenting som heter skulking i arbeidslivet siden ingen kan bevise det. At dere fortsatt bruker arbeidslivet og sammenligner det med skole skjønner jeg ikke. Lære seg oppmøte? Det eneste de lærer seg er å sove med øynene åpne. Skolen burde prioritere læring, det er ikke alltid det har noe med oppmøte å gjøre, da folk lærer best på forskjellige måter.

 

Skulking i arbeidslivet finnes i aller høyeste grad,  det er når du holder deg hjemme fra jobb uten grunn.

 

Man har i mange tilfeller ikke så veldig mange egenmeldinger og gå på,  så de dagene forsvinner fort, og da er det bare sykemelding som gjelder. 

 

Folk jobber på forskjellige måter også,   det betyr ikke at det er fritt fram for når du kommer og går på jobb.

[Christian86]

 

Jeg var mer enn nok til legen for det fysiske, det psykiske nei. Jeg vokste opp med en forventning om høye prestasjoner, det dro meg ned når ting gikk skeis. Arbeidslivet kan ikke sammenlignes med skole, det sosiale er helt annerledes og har ikke vært et problem og kommer ikke til å bli et problem i fremtiden. 

 

Uansett, nok avsporing.

 

 

Men det sosialet utgjør dermed eneste forskjell - og du bruker det som argument imot. Deretter går du og sier at det sosialet ikke er en årsak?

Altså - du kan fortsette å si avsporing så mye du vil, men når du argumenterer med de svake og bruker deg som eksempel så er veldig lite avsporing når jeg prøver å finne ut hva du egentlig mener.

Foreløpig selger du svært vikarierende argumenter for ditt syn, og det vanlige er å sykliggjøre svake elever for at de ikke greier si ifra _til noen_ og derfor skal alle innrette seg etter dem? Sorry, men livet er ikke så snilt. Skole og arbeidsliv kan sammenliknes om en ser abstrakt - du har tider du skal møte, kjernetid - skole er det 08-13/16, arbeidslivet typisk 09-15 minst. I kjernetiden forventes du å jobbe, kan du ikke jobbe som vanlig eller delta overhode skal en lege eller noen med sykemeldingskompetanse si ifra etter at du har henvendt deg dit. De har samme taushetsplikt som de i skolen har.

 

Nå, hva var problemet igjen?

 

 

 

Og der er vi forskjellig, enkelt og greit. Jeg vil stemme det ned på bakgrunn av de som sliter, andre vil ha det for de som skulker. Det er en grei løsning for en av delene, bare ikke god nok i mine øyne for begge.

 

Jeg har personlig stått oppi dette for et par år siden, der to fysisk kroniske sykdommer tærte på psyken min til den grad at skole var en umulighet. Heldigvis fikk jeg hjelp av lærer som så jeg slet, det hadde jeg ikke fått ved dagens fraværsgrense da flere fag allerede hadde vært stryk. Året etter endte jeg med toppkarakterer i alle fag.

Jo, det ville du ha fått og du ville ha fått hjelp tidligere, fordi de vil helst unngå at du stryker. Selv med det forrige systemet så strøk noen elever i noen fag. De møter forsatt opp, fordi de ønsker ikke å stryke i alle fag.

 

Å skulke i arbeidslivet fører til at du mister jobben uansett grunn. Derfor er det viktig at elever lærer seg oppmøte.

 

 

Det skjer mye "skulking" i arbeidslivet også, da mer kjent som egenmelding. Det er ingenting som heter skulking i arbeidslivet siden ingen kan bevise det. At dere fortsatt bruker arbeidslivet og sammenligner det med skole skjønner jeg ikke. Lære seg oppmøte? Det eneste de lærer seg er å sove med øynene åpne. Skolen burde prioritere læring, det er ikke alltid det har noe med oppmøte å gjøre, da folk lærer best på forskjellige måter.

 

 

Joda, det heter fint skulking, og noen arbeidsgivere klager bare men bruker ikke rettighetene de har. De kan overprøve ved å be en annen lege om vurdering(?) eller ved gjentatt bruk av egenmelding kreve sykmelding...tvilsomt at mange gjør det, men da er det også deres valg og problem...ikke den ansatte.

At du ikke opplevde skolen som nyttig for deg forhindrer ikke skole vs arbeidslivet å gjelde som sammenlikning. 

[Thoto79]

Sytes dette var litt utidig jeg, sånn midt oppi en pågående samfunnsdebatt om ett press på dagens unge som gjør dem syke og ulykkelige. Ettersom ingen vet hvorfor vi er her så skulle man tro det viktigste av alt må være å ha det bra. Det går jo ikke mange dagene imellom ungdom som skriver kronikker i avisene som omhandler det samme hver gang, nemlig utbrente unge. Utbrent og deppa 40-50 år før dette kanskje skulle kunne vært naturlig.

 

Noe er galt, og det er neppe fraværet til elevene som er grunnen i seg selv, det er årsaken til fraværet vi må ta tak i. Det kan være like mange årsaker til det som det er elever, men det blir rart om man på død og liv skal endre elevene istedenfor ett system de ikke klarer og hanskes med, ingen kan da mene at det er oss mennesker det er noe grunnleggende galt med, det er jo selvfølgelig systemet som må legges opp etter oss og ikke omvendt. Nå legger vi laltså opp til ett løp som tærer oss ned og som kan føre til psykisk sykdom og det som verre er. Vi krever mer av oss selv enn vi kan forvente og da blir resultatet at mange faller igjennom. Det som kunne ha vært en moderne skole som produserte lykkelige avslappede selvsikre unge, er i ferd med å bli en taperfabrikk med magesår som belønning hvor nøkkelord er stresskoffert. 

 

Alle verken vil, skal eller burde bli leger og advokater, allikevel ser det ut som at vi legger dette til grunn for hele skolesystemet. Ett umoralsk snobberi vi bare må legge av oss med en gang slik at vi kan begynne å tillate hverandre å leve litt igjen. Lykke måles verken i fravær eller karakterer.

 

 

Har sansen for Per Fugleli som sier at det er godt nok nå:

http://www.aftenposten.no/webtv/#!/video/111613/det-er-nok-penger-nytelse-og-selvgodhet-naa

Endret 27. mai 2016 av Thoto79

[knopflerbruce]

I arbeidslivet skjer ting på ulike måter, mange blir vurdert på resultatet de leverer - ikke om de møter på et kontor kl 8 på morgenen. Hvordan skal man innlemme denne praksisen i skolen dersom det er oppmøteplikt?

[Christian86]

I arbeidslivet skjer ting på ulike måter, mange blir vurdert på resultatet de leverer - ikke om de møter på et kontor kl 8 på morgenen. Hvordan skal man innlemme denne praksisen i skolen dersom det er oppmøteplikt?

 

Nå har vel de fleste bedrifter en kjernetid...så om den er 08-16, eller 09-15 så er vel logikken tilsvarende at skolen har kjernetid når skoletid er. Den kan jo fint slutte 12 som 15 enkelte dager...hvorfor må tolkningen være firkantet for skolen men ikke for arbeidslivet?

[knopflerbruce]

Den kan vel også begynne senere enn 8? Sjeldent at skolen begynner kl 12, selv om det er svært vanlig at et skift for eksempel begynner på et annet tidspunkt enn tidlig på morgenkvisten. Uansett er det malplassert logikk å sammenligne f.eks. en jobb som kundebehandler på et postkontor med skolen, da skolen er et ekstremt typisk eksempel på en arbeidsplass hvor det er resultatet som er relevant. Om du jobber som en bedrifts ansikt utad kan du ikke ta med deg den jobben hjem, men i mange andre tilfeller kan du gjøre nettopp det. Utover det vises det selvstendighet og selvdisiplin om en elev (person) møter opp når det trengs selv om ikke denne på død og liv er nødt til det.

Denne parallellen med arbeidslivet er litt skummel, når skolen langt fra er sammenlignbar med mangfoldet som finnes der ute.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

 

 

Jeg var mer enn nok til legen for det fysiske, det psykiske nei. Jeg vokste opp med en forventning om høye prestasjoner, det dro meg ned når ting gikk skeis. Arbeidslivet kan ikke sammenlignes med skole, det sosiale er helt annerledes og har ikke vært et problem og kommer ikke til å bli et problem i fremtiden. 

 

Uansett, nok avsporing.

 

 

Men det sosialet utgjør dermed eneste forskjell - og du bruker det som argument imot. Deretter går du og sier at det sosialet ikke er en årsak?

Altså - du kan fortsette å si avsporing så mye du vil, men når du argumenterer med de svake og bruker deg som eksempel så er veldig lite avsporing når jeg prøver å finne ut hva du egentlig mener.

Foreløpig selger du svært vikarierende argumenter for ditt syn, og det vanlige er å sykliggjøre svake elever for at de ikke greier si ifra _til noen_ og derfor skal alle innrette seg etter dem? Sorry, men livet er ikke så snilt. Skole og arbeidsliv kan sammenliknes om en ser abstrakt - du har tider du skal møte, kjernetid - skole er det 08-13/16, arbeidslivet typisk 09-15 minst. I kjernetiden forventes du å jobbe, kan du ikke jobbe som vanlig eller delta overhode skal en lege eller noen med sykemeldingskompetanse si ifra etter at du har henvendt deg dit. De har samme taushetsplikt som de i skolen har.

 

Nå, hva var problemet igjen?

 

Jeg sier at det sosiale i skolesammenheng ikke kan sammenlignes med en arbeidsplass, jeg sier ikke at det ikke er årsaken.  Mitt eksempel er dårlig, jeg hadde ikke blitt mobbet i 5 år i strekk og blitt rakket ned på hver dag jeg var på skolen. 

 

Du kan gjerne sammenligne skole og arbeidsliv abstrakt, men det ender der. De er vidt forskjellige og den eneste reelle sammenhengen er at de har en start tid og stopp tid. Problemet som jeg har gått gjennom nok ganger er at jeg føler reformen ikke tar god nok hånd om begge parter, enkelt og greit. 

Endret 13. august 2016 av Slettet-GlDE6z

[Camlon]

Sytes dette var litt utidig jeg, sånn midt oppi en pågående samfunnsdebatt om ett press på dagens unge som gjør dem syke og ulykkelige. Ettersom ingen vet hvorfor vi er her så skulle man tro det viktigste av alt må være å ha det bra. Det går jo ikke mange dagene imellom ungdom som skriver kronikker i avisene som omhandler det samme hver gang, nemlig utbrente unge. Utbrent og deppa 40-50 år før dette kanskje skulle kunne vært naturlig.

 

Press?! Det finnes ikke arbeidspress i den norske skolen, møter du opp på skolen hver dag og gjør 1 time med lekser, så får du 5 og 6 i alle fag. Omtrent ingen norske elever blir syk av å ha jobbet for mye. Effekten av å jobbe for mye er ikke kvalme og søvnløse netter, men svimmelhet og hodepine. 

 

Det er selvfølgelig mulig å bli stresset, f.eks. hvis du er borte 40% av tiden og så blir beskymret for eksamen. Løsningen for slike elever er at de møter opp i timen, ikke at vi gjør skolen enda enklere enn idag.

 

Det som kunne ha vært en moderne skole som produserte lykkelige avslappede selvsikre unge, er i ferd med å bli en taperfabrikk med magesår som belønning hvor nøkkelord er stresskoffert. 

 

 

En slik skole vil skape late elever som kan ingenting om verden, som har udugelig arbeidsmoral og klarer derfor ikke å få seg en ordentlig jobb. Å ha god arbeidsmoral er ikke bare bra for samfunnet, det er også bra for individene. Gjør du arbeidsoppgavene dine til rimelig tid, så slipper du å være så beskymret hele tiden.

 

Alle verken vil, skal eller burde bli leger og advokater, allikevel ser det ut som at vi legger dette til grunn for hele skolesystemet. Ett umoralsk snobberi vi bare må legge av oss med en gang slik at vi kan begynne å tillate hverandre å leve litt igjen. Lykke måles verken i fravær eller karakterer.

 

Ønsker du å bli telefonsupport, barnehageassistent, butikkmedarbeider, eller sekretær så må du også møte opp på jobb. 

 

Det er ikke snobberi å ha en fraværgrense, men det er å forbedre dem for det virkelige liv. Vanene du bygger opp på skolen følger deg for resten av ditt liv.

[Camlon]

Den kan vel også begynne senere enn 8? Sjeldent at skolen begynner kl 12, selv om det er svært vanlig at et skift for eksempel begynner på et annet tidspunkt enn tidlig på morgenkvisten. 

Forskjellen er at de må jobbe fra klokken 12 til 20. Når elever ikke møter opp, så gjør de ikke arbeid hjemme.

 

Uansett er det malplassert logikk å sammenligne f.eks. en jobb som kundebehandler på et postkontor med skolen, da skolen er et ekstremt typisk eksempel på en arbeidsplass hvor det er resultatet som er relevant. Om du jobber som en bedrifts ansikt utad kan du ikke ta med deg den jobben hjem, men i mange andre tilfeller kan du gjøre nettopp det. 

 

MIn jobb er resultatorientert og jeg prater lite med kunder. Jeg må forsatt møte opp hver dag. 

 

Det er ikke bare å ta med seg jobben hjem, da er det ikke sikkert jeg jobber like fort, og det blir vanskelig å planlegge på en god måte.

[aomt]

 

 

 

 

Det er faktisk et bra svar når du sprer vissvass og begrunner det med at for 100 år siden så var det slik. Du tror ikke lærere greier å se personer som sliter? Depresjon og selvmord blant unge er ikke et problem du bare kan ignorere, og da kaste de ut av skole og det tilgjengelige støttesystemet som er der om personen har 12% fravær i noen fag ser jeg på som idioti. Ingen får noe ut av det, hverken skolesektoren som må ta hånd om de året etter, personen selv som garantert føler seg mislykket på alle fronter, legekontorer som blir stappfull av ungdommer og eventuelt Nav som ender opp med å betale bidrag til personen. Nøkkelordet er tilrettelegging, alle har noe å tjene på at flest mulig elever fullfører videregående.

 

Du kan gjerne hive ut så mange stereotypier om problemer med ungdommen og at det er grunnen, derimot har du ingen genuin løsning eller fakta bak dine påstander.

 

"Ikke det fantastisk også at ungdom nå til dags kan fastsette ulike diagnoser. Spesielt de som er minst på skulen er flinkast til det! Kanskje vi bør avvikle hele skulen, så ender vi opp med stor gjeng av psykologi-professora?"

 

Hva er det du vil frem til her? Bare skvip.

 

Som jeg allerede skrev, om en person sliter med depresjon og vurderer selvmord, blir ikke bedre av å et par dager. At du bruker "selvmord" for å forsvare skulking, viser berre kor lavt du synker og kor usaklig du er.

Personer som virkelig sliter med selvmordstanker trenger prof. hjelp og ikke skulke gym timene. Du må virkelig komme med litt bedre argument enn det her. Du kan for så vidt hyle alt du vil ang. "psykiske lidelser" som grunn til å ikke sette fraværsgrense, men ingen kommer til å ta deg seriøst.

 

Å ja, jeg er enig at det bør tilrettelegges. Då er det en psykolog som bør vurdere situasjonen og komme frem med en løsning. Og det har jeg sagt hele tiden. De som sliter, må få hjelp og tilrettelegging, selvfølgelig. Då er det "lovlig fråvær" og den tas ikke med.

 

10% grense gjelder de som skulker. Uten grunn. Fordi de gidd ikke stå opp/møte til timen/ønsker å gå ut i finværet, på fjelltur, fest, spille data eller kva det måtte vare, for å "ikke komme med stereotyper", istedenfor å vare på skulen.

 

Har jeg noengang forsvart skulking med selvmord? Nei. Denne regelen straffer alle og ikke bare de som skulker, derfor er den feil. Ca 500 personer tar selvmord hvert år i Norge, flertallet er unge menn. Menn sliter også mye mer å ta kontakt med psykolog eller lignende enn kvinner. Det er også menn som dropper ut av videregående mest. Og da se en sammenheng blant de ser ikke jeg på som urimelig.

 

Du får det til å se ut som jeg er for skulking, noe jeg overhodet ikke er. Jeg er for at alle skal bli tilrettelagt for og det fungerer ikke optimalt i dagens skolesystem, spesielt ikke hvis de skal sette IV på personer som allerede sliter. Jeg er ikke imot reformer for å fjerne skulking, jeg er imot denne reformen fordi det også svekker de som sliter mest. Du tror at alle søker hjelp for psykiske lidelser, sannheten er noe helt annet.

 

Kan også legge til at på flere yrkesfag linjer så vil to-tre dager udokumentært fravær i løpet av et helt år kunne føre til IV i visse fag.

 

ENKEL matte sier at med mindre du har et fag anne kvar uke, så er det umulig med å få IV på 2-3 dagers fråvær. Kanskje du skulle følgt bedre med i matte timene/ikke skulket så mange av de?

 

Som jeg skrev så mange ganger, de som virkelig sliter psykisk, blir ikke bedre av å skulke 2-3 dager i året. Det hjelper absolutt ingenting. De må ha prof. hjelp for å bli bedre. Ei ramme på 10% vil ramme skulkere, ikke de som VIRKELIG sliter.

 

Jeg kjenner eit par som droppe fra VGS. Ingen sleit psykisk eller fysisk. Jeg kjenner ei som sleit fysisk/psykisk. Hun fullførte med glans, da hun fikk dokumentert fråvær og alt ble tilrettelagt.

 

 

Men du kan ikke påstå at "la elevene skulke fritt" er samme som å tilrettelegge. Men da er det ikke noe problem med 10% grense heller.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

 

 

 

 

 

Det er faktisk et bra svar når du sprer vissvass og begrunner det med at for 100 år siden så var det slik. Du tror ikke lærere greier å se personer som sliter? Depresjon og selvmord blant unge er ikke et problem du bare kan ignorere, og da kaste de ut av skole og det tilgjengelige støttesystemet som er der om personen har 12% fravær i noen fag ser jeg på som idioti. Ingen får noe ut av det, hverken skolesektoren som må ta hånd om de året etter, personen selv som garantert føler seg mislykket på alle fronter, legekontorer som blir stappfull av ungdommer og eventuelt Nav som ender opp med å betale bidrag til personen. Nøkkelordet er tilrettelegging, alle har noe å tjene på at flest mulig elever fullfører videregående.

 

Du kan gjerne hive ut så mange stereotypier om problemer med ungdommen og at det er grunnen, derimot har du ingen genuin løsning eller fakta bak dine påstander.

 

"Ikke det fantastisk også at ungdom nå til dags kan fastsette ulike diagnoser. Spesielt de som er minst på skulen er flinkast til det! Kanskje vi bør avvikle hele skulen, så ender vi opp med stor gjeng av psykologi-professora?"

 

Hva er det du vil frem til her? Bare skvip.

 

Som jeg allerede skrev, om en person sliter med depresjon og vurderer selvmord, blir ikke bedre av å et par dager. At du bruker "selvmord" for å forsvare skulking, viser berre kor lavt du synker og kor usaklig du er.

Personer som virkelig sliter med selvmordstanker trenger prof. hjelp og ikke skulke gym timene. Du må virkelig komme med litt bedre argument enn det her. Du kan for så vidt hyle alt du vil ang. "psykiske lidelser" som grunn til å ikke sette fraværsgrense, men ingen kommer til å ta deg seriøst.

 

Å ja, jeg er enig at det bør tilrettelegges. Då er det en psykolog som bør vurdere situasjonen og komme frem med en løsning. Og det har jeg sagt hele tiden. De som sliter, må få hjelp og tilrettelegging, selvfølgelig. Då er det "lovlig fråvær" og den tas ikke med.

 

10% grense gjelder de som skulker. Uten grunn. Fordi de gidd ikke stå opp/møte til timen/ønsker å gå ut i finværet, på fjelltur, fest, spille data eller kva det måtte vare, for å "ikke komme med stereotyper", istedenfor å vare på skulen.

 

Har jeg noengang forsvart skulking med selvmord? Nei. Denne regelen straffer alle og ikke bare de som skulker, derfor er den feil. Ca 500 personer tar selvmord hvert år i Norge, flertallet er unge menn. Menn sliter også mye mer å ta kontakt med psykolog eller lignende enn kvinner. Det er også menn som dropper ut av videregående mest. Og da se en sammenheng blant de ser ikke jeg på som urimelig.

 

Du får det til å se ut som jeg er for skulking, noe jeg overhodet ikke er. Jeg er for at alle skal bli tilrettelagt for og det fungerer ikke optimalt i dagens skolesystem, spesielt ikke hvis de skal sette IV på personer som allerede sliter. Jeg er ikke imot reformer for å fjerne skulking, jeg er imot denne reformen fordi det også svekker de som sliter mest. Du tror at alle søker hjelp for psykiske lidelser, sannheten er noe helt annet.

 

Kan også legge til at på flere yrkesfag linjer så vil to-tre dager udokumentært fravær i løpet av et helt år kunne føre til IV i visse fag.

 

ENKEL matte sier at med mindre du har et fag anne kvar uke, så er det umulig med å få IV på 2-3 dagers fråvær. Kanskje du skulle følgt bedre med i matte timene/ikke skulket så mange av de?

 

Vet du hvordan timeplaner for yrkesfaglinjer er satt opp? Eksempel TAF linjen? Liker din passive aggresivitet forresten, underholdende.

 

"Som jeg skrev så mange ganger, de som virkelig sliter psykisk, blir ikke bedre av å skulke 2-3 dager i året. Det hjelper absolutt ingenting. De må ha prof. hjelp for å bli bedre. Ei ramme på 10% vil ramme skulkere, ikke de som VIRKELIG sliter."

 

Jeg har aldri sagt at de blir bedre av å "skulke", du må gjerne finne eksempel der jeg forsvarer skulk. Våre definisjoner av skulk er forskjellig. Det er ikke slik at med en gang en elev sliter psykisk, enten det er mobbing eller lignende at de tar kontakt med psykolog. Jeg vil ha et system som gir elever lov til å feile en periode og forsatt komme igjennom skoleåret, jeg vil også ha vekk skulkere. Denne reformen støtter ikke begge felt, derfor er jeg uenig. Jeg kan ikke forklare det mer for deg.

Endret 27. mai 2016 av Slettet-GlDE6z

[aomt]

 

Jeg har aldri sagt at de blir bedre av å "skulke", du må gjerne finne eksempel der jeg forsvarer skulk. Våre definisjoner av skulk er forskjellig. Det er ikke slik at med en gang en elev sliter psykisk, enten det er mobbing eller lignende at de tar kontakt med psykolog. Jeg vil ha et system som gir elever lov til å feile en periode og forsatt komme igjennom skoleåret, jeg vil også ha vekk skulkere. Denne reformen støtter ikke begge felt, derfor er jeg uenig. Jeg kan ikke forklare det mer for deg.

 

Som du sier, det å skule i et par dager hjelper ikke noe på psykiske problemer. Det må mye mer tilrettelegging til. Kva er problemet med 10% grense då da? Det gjelder kun ved ugyldig fråvær, skulk. 

Så lenge du kontakter noen ang. problemer du har, alt blir tilrettelagt, vil ikke noe av fråværet påvirke deg.

 

Som du tidligere nevnte, det er folk som "ikke tør å snakke". Men kva skjer med de da? Da får ikke de NOE tilrettelagt. Å skulking vil ikke hjelpe de heller,  som du selv sier. 

 

10% grense hjelper å fjerne de som skulker. De som trenger hjelp - får hjelp.

[Gjest Slettet-GlDE6z]

 

 

Jeg har aldri sagt at de blir bedre av å "skulke", du må gjerne finne eksempel der jeg forsvarer skulk. Våre definisjoner av skulk er forskjellig. Det er ikke slik at med en gang en elev sliter psykisk, enten det er mobbing eller lignende at de tar kontakt med psykolog. Jeg vil ha et system som gir elever lov til å feile en periode og forsatt komme igjennom skoleåret, jeg vil også ha vekk skulkere. Denne reformen støtter ikke begge felt, derfor er jeg uenig. Jeg kan ikke forklare det mer for deg.

 

Som du tidligere nevnte, det er folk som "ikke tør å snakke". Men kva skjer med de da? Da får ikke de NOE tilrettelagt. Å skulking vil ikke hjelpe de heller,  som du selv sier. 

10% grense hjelper å fjerne de som skulker. De som trenger hjelp - får hjelp.

 

De har lenger tid på seg til å se at de trenger hjelp, og eventuelt tar kontakt. Det er hele poenget mitt, jeg vil at de skal ha rom for å feile, 10% grense er ikke mye for å feile. Jeg kan være enig i en 10% grense der læreren har mulighet til å gi karakter basert på enkelte invdivide sine saker (likt som idag bare strengere). En absolutt 10% grense derimot er jeg uenig i. 

 

Om det ser ut som jeg mener at alle som overhodet ikke tar noen form for kontakt iløpet av hele året fortjener karakter så beklager jeg formuleringen min, hovedpoenget er at jeg syntes 10% grense er lite for en elev til å innse problemstillingen sin, søke hjelp og få legeerklæring da det ligger mye stigma bak psykiske lidelser.

Endret 27. mai 2016 av Slettet-GlDE6z

[knopflerbruce]

 

Den kan vel også begynne senere enn 8? Sjeldent at skolen begynner kl 12, selv om det er svært vanlig at et skift for eksempel begynner på et annet tidspunkt enn tidlig på morgenkvisten. 

Forskjellen er at de må jobbe fra klokken 12 til 20. Når elever ikke møter opp, så gjør de ikke arbeid hjemme.

 

Uansett er det malplassert logikk å sammenligne f.eks. en jobb som kundebehandler på et postkontor med skolen, da skolen er et ekstremt typisk eksempel på en arbeidsplass hvor det er resultatet som er relevant. Om du jobber som en bedrifts ansikt utad kan du ikke ta med deg den jobben hjem, men i mange andre tilfeller kan du gjøre nettopp det. 

 

MIn jobb er resultatorientert og jeg prater lite med kunder. Jeg må forsatt møte opp hver dag. 

 

Det er ikke bare å ta med seg jobben hjem, da er det ikke sikkert jeg jobber like fort, og det blir vanskelig å planlegge på en god måte.

 

 

Det er helt sikkert ikke uvanlig at de som i dag skulker gjør lite hjemme, men sett at oppmøte ble gjort som på et universitet ville det åpenbart blitt gjort en god del arbeid hjemme. De som per idag ikke møter gjør det av andre grunner enn at de vil ha kontroll over skoledagen og maksimere effektiviteten - de som ønsker dette biter tenna sammen og møter opp, selv om de måtte mene det er bortkastet tid.

 

Jeg har hatt strøjobber av typen "her er en minnepenn med dokumenter, data må legges inn i excel innen fredag i neste uke. Gjør dette når og hvor du vil". Da har jeg typisk tatt med skiten hjem, fordi jeg har en bedre maskin og fordi jeg sparer reisetiden til og fra jobb. Hjemmekontor er smart, og det er ikke til å komme unna at en god del jobber med fleksibilitet ift oppmøte.

[aomt]

De har lenger tid på seg til å se at de trenger hjelp, og eventuelt tar kontakt. Det er hele poenget mitt, jeg vil at de skal ha rom for å feile, 10% grense er ikke mye for å feile. Jeg kan være enig i en 10% grense der læreren har mulighet til å gi karakter basert på enkelte invdivide sine saker (likt som idag bare strengere). En absolutt 10% grense derimot er jeg uenig i. 

 

Om det ser ut som jeg mener at alle som overhodet ikke tar noen form for kontakt iløpet av hele året fortjener karakter så beklager jeg formuleringen min, hovedpoenget er at jeg syntes 10% grense er lite for en elev til å innse problemstillingen sin, søke hjelp og få legeerklæring da det ligger mye stigma bak psykiske lidelser.

 

10% er MINST 4 ganger i en og same fag (fag som er kun på onsdager, f.eks). Dvs, eleven kan miste faget i 1 månad i strek, då nærmer han seg 10%. Men om han/hun er litt smart og ikke møter opp på mandag, tirsdag, torsdag, fredag - istedenfor, så kan det fort utvikles til 2-3-4 månader, før han kommer i fare for IV.

For å sette det i perspektive, ein elev kan droppe å gå på skulen i det hele tatt i 1 månad, før han står i fare for IV. 

 

Så, hvor mange som VIRKELIG blir ramma her? Hvor mange elever, som sliter psykisk, som greier ikke å snakke med noen om det og få det "gyldig", som overhodet ikke greier å møte opp på skulen en dag. Helt tilfeldig, den dagen er akkurat "onsdag", ikke noe annet dag, og de trenger fortsatt mer enn 1 månad på seg? Igjen, la meg bemerke, om de varierer fra mandag-fredag, 1 dag i uken, så har de 5 månader å "finne ut av det", før de nærmer seg IV!!! 5 månader er meeeir enn lenge nok.

 

 

Så om ein ser på det objektivt, det rammer ikke noen, bortsett fra skulkere. 

[Thoto79]

 

De har lenger tid på seg til å se at de trenger hjelp, og eventuelt tar kontakt. Det er hele poenget mitt, jeg vil at de skal ha rom for å feile, 10% grense er ikke mye for å feile. Jeg kan være enig i en 10% grense der læreren har mulighet til å gi karakter basert på enkelte invdivide sine saker (likt som idag bare strengere). En absolutt 10% grense derimot er jeg uenig i. 

 

Om det ser ut som jeg mener at alle som overhodet ikke tar noen form for kontakt iløpet av hele året fortjener karakter så beklager jeg formuleringen min, hovedpoenget er at jeg syntes 10% grense er lite for en elev til å innse problemstillingen sin, søke hjelp og få legeerklæring da det ligger mye stigma bak psykiske lidelser.

 

10% er MINST 4 ganger i en og same fag (fag som er kun på onsdager, f.eks). Dvs, eleven kan miste faget i 1 månad i strek, då nærmer han seg 10%. Men om han/hun er litt smart og ikke møter opp på mandag, tirsdag, torsdag, fredag - istedenfor, så kan det fort utvikles til 2-3-4 månader, før han kommer i fare for IV.

For å sette det i perspektive, ein elev kan droppe å gå på skulen i det hele tatt i 1 månad, før han står i fare for IV. 

 

Så, hvor mange som VIRKELIG blir ramma her? Hvor mange elever, som sliter psykisk, som greier ikke å snakke med noen om det og få det "gyldig", som overhodet ikke greier å møte opp på skulen en dag. Helt tilfeldig, den dagen er akkurat "onsdag", ikke noe annet dag, og de trenger fortsatt mer enn 1 månad på seg? Igjen, la meg bemerke, om de varierer fra mandag-fredag, 1 dag i uken, så har de 5 månader å "finne ut av det", før de nærmer seg IV!!! 5 månader er meeeir enn lenge nok.

 

 

Så om ein ser på det objektivt, det rammer ikke noen, bortsett fra skulkere. 

 

 

Det rammer altså bare de som sitter med problemene og som derav sliter med høyt fravær. Her går man altså etter de få som trenger alt annet enn kjeft og straff, målet må jo være at eleven nettopp unngår å stryke og da må man bruke helt andre virkemiddel enn dette som er ment for helt andre skoleflinke flinkiser som ikke har hatt samme problemene i for eks oppvekst eller med mobbing. Konsentrasjonsvansker er vanlig og det løser man ikke med en lavere fraværsgrense, har selv tatt ett år pedagogikk på blindern og kan ikke si jeg husker en slik tilnærming til lærevansker og adferdsproblemer for å si det pent.

 

Siden hadde man nå ett øyeblikk tredd seg inn i nåtiden så trenger man vel ikke å være verken psykolog, forelder eller lærer for å se at det trengs helt andre ting for å få denne gruppen opp og gå og ut i jobb og da livsgrunnlaget for ett godt og selvstendig liv enn det å bruke pisk og dermed gi enda vanskeligere betingelser for skole"taperen".

 

Det er veldig mange år siden man trodde alle var like og de som var dårlige bare late. Nå trodde jeg alle hadde fått med seg at hvert barn er forskjellig, noen fungerer utmerket under press og små marginer, mens det samme bare dytter andre ut i en tilstand hvor selvbildet forsvinner og man begynner å innse for seg selv at jo, man er bare en taper. Etter dette så trengs altså voksenpersonene med erfaring og en moden tilnærming til det hele så kidden får profesjonell hjelp og ett skreddersydd opplegg som omhandler skole, karakterer og fravær. Han vil da sannsynligvis med hjelp og støtte bygge seg opp ett selvbilde som igjen åpner for resultater, altså det stikk motsatte av disse ikke så veldig gjennomtenkte virkemidler som jeg regner med det er FRP som har kokt opp, såpass kontraproduktivt lukter det av dette.

 

Det er absurd at alle mennesker så forskjellige som vi er skal presses inn i samme mal og at de denne malen passet for skal stå som ett eksempel for alle de andre. Det blir for enkelt og det ender med at det er du og jeg, fordi vi ønsket raske A4 løsninger på noe som er alt annet enn dette, blir sittende å betale trygda til denne potensielt sett lovende ungdommen som aldri fikk denne viktige tålmodige voksenpersonen som gav ham de verktøy og den tid han trengte.

 

Dette har ingenting med å være dumsnill eller naiv å gjøre, det går på å ikke sage av den greinen man sitter på i en iver etter å vise fram gode resultater i typisk teoretiske fag. Alle skal med her, ikke bare de beste og ikke bare de som kan regne, det sier seg selv at vi trenger en helt annen allsidighet med tanke på alle de forskjellige samfunnsoppgavene som skal bemannes. Man kan ha hatt så lite fravær og så gode karakterer i matte man bare vil uten at det trenger å ha noe å si for jobben han faktisk skal eller ønsker å utføre som voksen. La oss prøve å modernisere oss litt nå så får vi med alle, også de som ikke har mulighet til å følge alle regler satt som denne.

Endret 28. mai 2016 av Thoto79

[aomt]

 

 

De har lenger tid på seg til å se at de trenger hjelp, og eventuelt tar kontakt. Det er hele poenget mitt, jeg vil at de skal ha rom for å feile, 10% grense er ikke mye for å feile. Jeg kan være enig i en 10% grense der læreren har mulighet til å gi karakter basert på enkelte invdivide sine saker (likt som idag bare strengere). En absolutt 10% grense derimot er jeg uenig i. 

 

Om det ser ut som jeg mener at alle som overhodet ikke tar noen form for kontakt iløpet av hele året fortjener karakter så beklager jeg formuleringen min, hovedpoenget er at jeg syntes 10% grense er lite for en elev til å innse problemstillingen sin, søke hjelp og få legeerklæring da det ligger mye stigma bak psykiske lidelser.

 

10% er MINST 4 ganger i en og same fag (fag som er kun på onsdager, f.eks). Dvs, eleven kan miste faget i 1 månad i strek, då nærmer han seg 10%. Men om han/hun er litt smart og ikke møter opp på mandag, tirsdag, torsdag, fredag - istedenfor, så kan det fort utvikles til 2-3-4 månader, før han kommer i fare for IV.

For å sette det i perspektive, ein elev kan droppe å gå på skulen i det hele tatt i 1 månad, før han står i fare for IV. 

 

Så, hvor mange som VIRKELIG blir ramma her? Hvor mange elever, som sliter psykisk, som greier ikke å snakke med noen om det og få det "gyldig", som overhodet ikke greier å møte opp på skulen en dag. Helt tilfeldig, den dagen er akkurat "onsdag", ikke noe annet dag, og de trenger fortsatt mer enn 1 månad på seg? Igjen, la meg bemerke, om de varierer fra mandag-fredag, 1 dag i uken, så har de 5 månader å "finne ut av det", før de nærmer seg IV!!! 5 månader er meeeir enn lenge nok.

 

 

Så om ein ser på det objektivt, det rammer ikke noen, bortsett fra skulkere. 

 

 

Det rammer altså bare de som sitter med problemene og som derav sliter med høyt fravær. Her går man altså etter de få som trenger alt annet enn kjeft og straff, målet må jo være at eleven nettopp unngår å stryke og da må man bruke helt andre virkemiddel enn dette som er ment for helt andre skoleflinke flinkiser som ikke har hatt samme problemene i for eks oppvekst eller med mobbing. Konsentrasjonsvansker er vanlig og det løser man ikke med en lavere fraværsgrense, har selv tatt ett år pedagogikk på blindern og kan ikke si jeg husker en slik tilnærming til lærevansker og adferdsproblemer for å si det pent.

 

Siden hadde man nå ett øyeblikk tredd seg inn i nåtiden så trenger man vel ikke å være verken psykolog, forelder eller lærer for å se at det trengs helt andre ting for å få denne gruppen opp og gå og ut i jobb og da livsgrunnlaget for ett godt og selvstendig liv enn det å bruke pisk og dermed gi enda vanskeligere betingelser for skole"taperen".

 

Det er veldig mange år siden man trodde alle var like og de som var dårlige bare late. Nå trodde jeg alle hadde fått med seg at hvert barn er forskjellig, noen fungerer utmerket under press og små marginer, mens det samme bare dytter andre ut i en tilstand hvor selvbildet forsvinner og man begynner å innse for seg selv at jo, man er bare en taper. Etter dette så trengs altså voksenpersonene med erfaring og en moden tilnærming til det hele så kidden får profesjonell hjelp og ett skreddersydd opplegg som omhandler skole, karakterer og fravær. Han vil da sannsynligvis med hjelp og støtte bygge seg opp ett selvbilde som igjen åpner for resultater, altså det stikk motsatte av disse ikke så veldig gjennomtenkte virkemidler som jeg regner med det er FRP som har kokt opp, såpass kontraproduktivt lukter det av dette.

 

Det er absurd at alle mennesker så forskjellige som vi er skal presses inn i samme mal og at de denne malen passet for skal stå som ett eksempel for alle de andre. Det blir for enkelt og det ender med at det er du og jeg, fordi vi ønsket raske A4 løsninger på noe som er alt annet enn dette, blir sittende å betale trygda til denne potensielt sett lovende ungdommen som aldri fikk denne viktige tålmodige voksenpersonen som gav ham de verktøy og den tid han trengte.

 

Dette har ingenting med å være dumsnill eller naiv å gjøre, det går på å ikke sage av den greinen man sitter på i en iver etter å vise fram gode resultater i typisk teoretiske fag. Alle skal med her, ikke bare de beste og ikke bare de som kan regne, det sier seg selv at vi trenger en helt annen allsidighet med tanke på alle de forskjellige samfunnsoppgavene som skal bemannes. Man kan ha hatt så lite fravær og så gode karakterer i matte man bare vil uten at det trenger å ha noe å si for jobben han faktisk skal eller ønsker å utføre som voksen. La oss prøve å modernisere oss litt nå så får vi med alle, også de som ikke har mulighet til å følge alle regler satt som denne.

 

Om du leser posten min, så står det.

1. Elev kan henvende seg og få hjelp, tilrettelegging og godkjent fråvær. Han/hun blir ikke rammet, men får hjelp.

2. Om han tør ikke å snakke, med 10% så kan han ta 1 månad fri fra skule, fullstending og fortsatt få godkjent.

3. Om han dropper å gå på skule 1 dag i uka, så kan han gjøre det i 5 månad, altså, mer enn halve skuleåret, får han står i fare for IV.

 

Det er meir enn nok tid. Om ein er SÅ dårleg at ein ikke møter opp på skule i det hele tatt på flere månader, da bør ikke ein få karakter heller. Karakter på vidaregåande gis ut i fra resultatene på prøver, deltaeglse i timene, kommunikasjon osv osv. Ikke KUN eksamen. Om ein har lyst å studere hjemme å ta eksamen - de kan ein gjøre.

Velger ein å gå på skule, så må ein gå på skule.

[Tomeito]

Jeg har ikke tenkt å gå inn på de dypere årsakene og problemene for elevene ift fravær, da dette er et uoversiktlig og omdiskutert tema, men som lærer vil jeg si at bedre retningslinjer for fravær og betydning for vurdering er en god ting. I dag er det for store forskjeller mellom skoler og mellom lærere på en skole ift betydning av fravær. Noen gir karakter og fullført bare eleven møter opp til vurderingssituasjonene, mens andre ikke gjør det. Begge løsninger kan det argumenteres for. Derfor er en klar instruks ovenifra ikke nødvendigvis dumt. Problemet blir håndhevingen og tilretteleggingen på den enkelte skole, i den enkelte klasse og for den enkelte elev. Som denne debatten viser (både generelt og her i denne tråden), er det mange oppfatninger og syn på saken. Hvis 10%-regelen blir for rigid uten rom for personlig vurdering av den enkelte eleven for den enkelte lærer, er jeg redd for et for strengt regelstyre som vil føre til flere problemer enn den løser. Har jeg som lærer for eksempel god oppfølging av en elev med stort fravær der vi snakker mye sammen, eleven leverer inn produkter av forskjellig slag etc., så mener jeg at det ikke vil en god ting å gi IV... Men dette er jo ting som må diskuteres mer om og instruksene fra skoleledere etc må være klare. 

[Thoto79]

Om du leser posten min, så står det.

1. Elev kan henvende seg og få hjelp, tilrettelegging og godkjent fråvær. Han/hun blir ikke rammet, men får hjelp.

2. Om han tør ikke å snakke, med 10% så kan han ta 1 månad fri fra skule, fullstending og fortsatt få godkjent.

3. Om han dropper å gå på skule 1 dag i uka, så kan han gjøre det i 5 månad, altså, mer enn halve skuleåret, får han står i fare for IV.

 

Det er meir enn nok tid. Om ein er SÅ dårleg at ein ikke møter opp på skule i det hele tatt på flere månader, da bør ikke ein få karakter heller. Karakter på vidaregåande gis ut i fra resultatene på prøver, deltaeglse i timene, kommunikasjon osv osv. Ikke KUN eksamen. Om ein har lyst å studere hjemme å ta eksamen - de kan ein gjøre.

Velger ein å gå på skule, så må ein gå på skule.

 

 

Jeg føler at man med dette har ett større fokus på å "ta" skulkere enn man har for å hjelpe de som sliter, dermed tror jeg at vi begynner i gal ende her om poenget skal være å hindre flest mulig å dette utenfor.