Er han interessert?

[AnonymDiskusjon]

Jeg skjønner at ingen av dere er synske, men prøver bare å lufte tankene litt her. Jeg har datet en fyr siden begynnelsen av april, som jeg nå er forelsket i. Han har aldri vært særlig flink til å ta initiativ til å ta kontakt. I og med at det er en del avstand mellom oss og vi ikke får sett hverandre så ofte, foretrekker jeg at vi holder konktakten 2-3 ganger i uka (aller helst oftere, men vil ikke være slitsom). Han tar derimot nesten aldri kontakt. Når det har gått 3-4 dager siden sist jeg hører noe fra han, ender jeg alltid opp med å sende en melding. Jeg prøver å fortelle meg selv at jeg ikke skal ta kontakt for å se hvor lang tid det tar før han endelig tar initiativet - men klarer aldri holde meg.

 

Allerede her ser man tegn på at han ikke er interessert. Alle de andre jeg har datet har vært flinke til å ta initiativ dersom de var iteresserte. Men det som gjør meg forvirret er at han alltid setter av tid til meg når vi møtes, og når vi har anledning til å møtes prioriterer han meg over alt annet. Han vil sier ofte at han savner meg, men det er kun når vi er sammen. Han er ofte kåt når vi er sammen. Når vi er sammen er det veldig tydelig at han liker meg og er interessert, men når vi er fra hverandre er det ingen tegn på at han tenker på meg eller bryr seg om meg.

 

Av felles bekjente har jeg hørt at han kan være sjenert, og dette kan være en faktor som kan føre til at han ikke er så flink å ta initiativ - men nå har jeg fortalt han så mange ganger at jeg håper at han tar kontakt at jeg nå føler at han rett og slett bare ikke er interessert? Når jeg først tar kontakt svarer han alltid, sender kyssemunn og sier han gleder seg til å se meg igjen, men problemet er at jeg føler at han sier dette bare fordi jeg startet samtalen.

 

Overtenker jeg, eller kan det hende at han ikke egentlig er så interessert men bare holder meg varm inntil noen bedre dukker opp?

 

Anonymous poster hash: c01e9...c88

[Løgn]

Han er nok interessert. Hvis ikke hadde han ikke satt av noe særlig med tid til deg.

 

Han bare tar ikke initiativet fordi han hverken er typen til det (sjenert + atferden du beskriver), og han trenger ikke fordi du gjør det først.

 

Selv om han er interessert, er dere til en viss grad inkompatible: Du trenger mer kontakt enn ham. Det betyr at du hele tiden kommer til å føle deg utsultet på kontakt og nærhet, mens han har det greit når ting er som de nå er. Hvis du derimot forklarer ham dette, og får ham til å forstå at han må ta mer kontakt enn han gjør, vil han sannsynligvis føle seg presset til å ta kontakt med deg, og til å tilbringe tid sammen med deg. Når det skjer, er forholdet på vei i dass fordi han vil føle seg fanget. Han vil prate med deg og være sammen med deg fordi han føler at han må - ikke fordi han selv vil.

 

Lykke til

 

Edit: Forsøk å ha åpen kommunikajson. Det at du spør på et forum vitner om at kommunikasjonen mellom dere ikke er så god som den burde ha vært.

Endret 24. mai 2016 av Løgn

[Andysowhatgg]

Han er nok interessert. Hvis ikke hadde han ikke satt av noe særlig med tid til deg.

 

Han bare tar ikke initiativet fordi han hverken er typen til det (sjenert + atferden du beskriver), og han trenger ikke fordi du gjør det først.

 

Selv om han er interessert, er dere til en viss grad inkompatible: Du trenger mer kontakt enn ham. Det betyr at du hele tiden kommer til å føle deg utsultet på kontakt og nærhet, mens han har det greit når ting er som de nå er. Hvis du derimot forklarer ham dette, og får ham til å forstå at han må ta mer kontakt enn han gjør, vil han sannsynligvis føle seg presset til å ta kontakt med deg, og til å tilbringe tid sammen med deg. Når det skjer, er forholdet på vei i dass fordi han vil føle seg fanget. Han vil prate med deg og være sammen med deg fordi han føler at han må - ikke fordi han selv vil.

 

Lykke til

 

Edit: Forsøk å ha åpen kommunikajson. Det at du spør på et forum vitner om at kommunikasjonen mellom dere ikke er så god som den burde ha vært.

nja, jeg vet ikke. Jeg personlig er veldig kose syk i starten av forhold. Men når jeg blir mer trygg på partneren min klarer jeg også å slappe mer av, og leve "vanlig" liv. ^^

 

Men er enig i det du sier.

 

Lykke til fra meg og!

Endret 24. mai 2016 av Andysowhatgg

[Moreno]

Hadde samme situasjon i dag faktisk. Inviterte ei fra jobben på joggetur i dag. Vi gikk og jogga i 1 time (hun foreslo lenger tur etterhvert). Vi hadde bra kommunikasjon hele tiden, og hun pratet hele tiden om alt mulig. Da vi var ferdige foreslo hun å treffes igjen for å jogge. Jeg ga henne en klem da jeg skulle gå. 

 

Er usikker på om hun ser på meg som en venn eller noe mer. Er usikker selv. Hva bør jeg gjøre videre. Hadde i utgangspunktet tenkt å be henne på middag ute en plass. Dette kan samtidig bli feil hvis hun kun ser meg på venn. Er i tillegg godt å skifte miljø til et mer "rolig" sted.

 

Hva tenkes om neste trekk?

[Løgn]

Hadde samme situasjon i dag faktisk. Inviterte ei fra jobben på joggetur i dag. Vi gikk og jogga i 1 time (hun foreslo lenger tur etterhvert). Vi hadde bra kommunikasjon hele tiden, og hun pratet hele tiden om alt mulig. Da vi var ferdige foreslo hun å treffes igjen for å jogge. Jeg ga henne en klem da jeg skulle gå. 

 

Er usikker på om hun ser på meg som en venn eller noe mer. Er usikker selv. Hva bør jeg gjøre videre. Hadde i utgangspunktet tenkt å be henne på middag ute en plass. Dette kan samtidig bli feil hvis hun kun ser meg på venn. Er i tillegg godt å skifte miljø til et mer "rolig" sted.

 

Hva tenkes om neste trekk?

Ikke date damer på jobben.

[Moreno]

 

Hadde samme situasjon i dag faktisk. Inviterte ei fra jobben på joggetur i dag. Vi gikk og jogga i 1 time (hun foreslo lenger tur etterhvert). Vi hadde bra kommunikasjon hele tiden, og hun pratet hele tiden om alt mulig. Da vi var ferdige foreslo hun å treffes igjen for å jogge. Jeg ga henne en klem da jeg skulle gå. 

 

Er usikker på om hun ser på meg som en venn eller noe mer. Er usikker selv. Hva bør jeg gjøre videre. Hadde i utgangspunktet tenkt å be henne på middag ute en plass. Dette kan samtidig bli feil hvis hun kun ser meg på venn. Er i tillegg godt å skifte miljø til et mer "rolig" sted.

 

Hva tenkes om neste trekk?

Ikke date damer på jobben.

 

Haha tull? Jobb/skole er vel der flest møtes? Skader vel ikke med en middag og se det an etter det?

[Bjarnemann]

Det er en fin, generell regel. Men det finnes alltid unntak. Er nå lykkelig sammen med ei jeg ansatte, det har fungert over all forventning bra. Men fallgruvene er mange, og jeg har nok vært heldig, det er mye som kan gå galt og bite deg i rævva om du dater folk på jobb.

 

Sidenote: leser innleggene dine med stor fornøyelse, Løgn. Du skriver bra

[AnonymDiskusjon]

Han er nok interessert. Hvis ikke hadde han ikke satt av noe særlig med tid til deg.

 

 

Han bare tar ikke initiativet fordi han hverken er typen til det (sjenert + atferden du beskriver), og han trenger ikke fordi du gjør det først.

 

Selv om han er interessert, er dere til en viss grad inkompatible: Du trenger mer kontakt enn ham. Det betyr at du hele tiden kommer til å føle deg utsultet på kontakt og nærhet, mens han har det greit når ting er som de nå er. Hvis du derimot forklarer ham dette, og får ham til å forstå at han må ta mer kontakt enn han gjør, vil han sannsynligvis føle seg presset til å ta kontakt med deg, og til å tilbringe tid sammen med deg. Når det skjer, er forholdet på vei i dass fordi han vil føle seg fanget. Han vil prate med deg og være sammen med deg fordi han føler at han må - ikke fordi han selv vil.

 

Lykke til

 

Edit: Forsøk å ha åpen kommunikajson. Det at du spør på et forum vitner om at kommunikasjonen mellom dere ikke er så god som den burde ha vært.

Du har nok rett i at det med kommunikasjonen vår ikke er så veldig bra. Det er enda ferskt mellom oss og jeg tenkte først at jeg burde ligge lavt i terrenget, men jeg ser selv at det ikke funker for meg, selv om det kanskje funker for ham. Frykten er jo at det bare er sex han vil ha, og jeg synes det er litt skummelt å konfrontere ham - men nå er det vel på tide å brette opp ermene og ta en ordentlig prat.

 

For min del er det kanskje ikke det at vi må prate sammen så-så ofte som er det viktigste. Den underliggende årsaken er nok det at jeg bare vil vite hvor jeg har han. Når jeg først vet det, er det ikke så viktig hvor ofte vi prater.

 

Jeg tror nok frykten for å bli avvist er det som hindrer meg fra å ta det opp med han. Jeg er vant til at menn tar ledelsen og at menn er åpne om at de bare ønsker sex eller om de vil noe mer. Selv om denne mannen sier han savner meg osv.,trenger det ikke bety at han vil noe mer. Jeg er en sånn person som må vite det svart på hvitt, før jeg klarer å forholde meg til personen. Så... Nei, nå må jeg få fingern ut og faktisk gjøre noe, enn å bare tenke. Takk for svar!

 

Anonymous poster hash: c01e9...c88

[Krozmar]

Som mann tror jeg ikke han er interessert i ett forhold.. Mulig han er usikker og ikke helt vet hva han vill, men har er neppe forelsket i deg, da ville DU trolig dumpet han av motsatt grunn

Endret 24. mai 2016 av Krozmar