Politikk og menneskerettigheter eksamen VÅR 2016

[haaaa96]

https://www.nrk.no/norge/kaster-terning-pa-flyktningpolitikk-1.6753379

Kan dette være noe?

Det som står der kan jo være nyttig, men hva tenker du om at den er 7 år gammel da?

(Ser at det har blitt nevnt av andre, never mind )

Endret 1. juni 2016 av haaaa96

[Politikkstryk]

Læreren min sa at det er lurt å samle tankene i forbindelse med eksamen? så hva tenker dere, hvordan har dere tolket forberedelsen? 

[Iqra]

Huff, beklager, er aaaaaaltfor treig, men jeg tenker å i første omgang svare på det mange lurer på. Husk at dette bare er MINE tanker og det jeg tror forberedelsesdelen mener. :-)

 

Dagens valgforskere skiller mellom seks konfliktdimensjoner/skillelinjer i norsk politikk. Ta en titt i boka og les om de, for det er utrolig viktig. Uansett hva som kommer, så kommer oppgaven til å handle om disse skillelinjene.

 

De ulike skillelinjene tar for seg viktige ting i politikken. La oss ta offentlig-privat-dimensjonen. De som vil at staten skal blande seg inn og regulere så mye som mulig, vil da stemme på partiene på venstresiden, mens de som f. eks. vil ha privat eiendomsrett og et privat næringsliv vil stemme på partiene på høyresiden. Det kan også hende at fravær av f. eks. privat eiendomsrett kan gjøre at folk ikke stemmer på det partiet de alltid har stemt på. På den måten ser man hvordan en dimensjon har påvirkning på hva folk stemmer. Noen ganger så er ikke et parti lojal mot sine velgere, og dette kan også ha påvirkning på norsk valgatferd. Andre føler seg kanskje sviktet av et parti og blir da det vi kaller en sofagris. Altså, det er en god del å ta tak i. 

 

Etter 22.juli spilte dette med innvandring og religiøsitet en rolle og flere folk stemte Arbeiderpartiet. Hvordan Ap håndterte situasjonen og måten de tok opp temaene innvandring, kjærlighet osv. spilte en viktig rolle. 

 

Håper det hjalp litt. Om jeg er helt på trynet, så håper jeg i hvert fall at det fikk dere til å tenke litt. Det hele handler om hvorfor folk stemmer som de gjør, hvem som stemmer på hva, hvorfor og hva som påvirker valgmakten. 

[Politikkstryk]

Huff, beklager, er aaaaaaltfor treig, men jeg tenker å i første omgang svare på det mange lurer på. Husk at dette bare er MINE tanker og det jeg tror forberedelsesdelen mener. :-)

 

Dagens valgforskere skiller mellom seks konfliktdimensjoner/skillelinjer i norsk politikk. Ta en titt i boka og les om de, for det er utrolig viktig. Uansett hva som kommer, så kommer oppgaven til å handle om disse skillelinjene.

 

De ulike skillelinjene tar for seg viktige ting i politikken. La oss ta offentlig-privat-dimensjonen. De som vil at staten skal blande seg inn og regulere så mye som mulig, vil da stemme på partiene på venstresiden, mens de som f. eks. vil ha privat eiendomsrett og et privat næringsliv vil stemme på partiene på høyresiden. Det kan også hende at fravær av f. eks. privat eiendomsrett kan gjøre at folk ikke stemmer på det partiet de alltid har stemt på. På den måten ser man hvordan en dimensjon har påvirkning på hva folk stemmer. Noen ganger så er ikke et parti lojal mot sine velgere, og dette kan også ha påvirkning på norsk valgatferd. Andre føler seg kanskje sviktet av et parti og blir da det vi kaller en sofagris. Altså, det er en god del å ta tak i. 

 

Etter 22.juli spilte dette med innvandring og religiøsitet en rolle og flere folk stemte Arbeiderpartiet. Hvordan Ap håndterte situasjonen og måten de tok opp temaene innvandring, kjærlighet osv. spilte en viktig rolle. 

 

Håper det hjalp litt. Om jeg er helt på trynet, så håper jeg i hvert fall at det fikk dere til å tenke litt. Det hele handler om hvorfor folk stemmer som de gjør, hvem som stemmer på hva, hvorfor og hva som påvirker valgmakten

 

Takk for svar det viktigste er å trekke inne relevante saker, norsk politikk, som er blitt omtalt i media i det siste. 

[shibba]

Huff, beklager, er aaaaaaltfor treig, men jeg tenker å i første omgang svare på det mange lurer på. Husk at dette bare er MINE tanker og det jeg tror forberedelsesdelen mener. :-)

 

Dagens valgforskere skiller mellom seks konfliktdimensjoner/skillelinjer i norsk politikk. Ta en titt i boka og les om de, for det er utrolig viktig. Uansett hva som kommer, så kommer oppgaven til å handle om disse skillelinjene.

 

De ulike skillelinjene tar for seg viktige ting i politikken. La oss ta offentlig-privat-dimensjonen. De som vil at staten skal blande seg inn og regulere så mye som mulig, vil da stemme på partiene på venstresiden, mens de som f. eks. vil ha privat eiendomsrett og et privat næringsliv vil stemme på partiene på høyresiden. Det kan også hende at fravær av f. eks. privat eiendomsrett kan gjøre at folk ikke stemmer på det partiet de alltid har stemt på. På den måten ser man hvordan en dimensjon har påvirkning på hva folk stemmer. Noen ganger så er ikke et parti lojal mot sine velgere, og dette kan også ha påvirkning på norsk valgatferd. Andre føler seg kanskje sviktet av et parti og blir da det vi kaller en sofagris. Altså, det er en god del å ta tak i. 

 

Etter 22.juli spilte dette med innvandring og religiøsitet en rolle og flere folk stemte Arbeiderpartiet. Hvordan Ap håndterte situasjonen og måten de tok opp temaene innvandring, kjærlighet osv. spilte en viktig rolle. 

 

Håper det hjalp litt. Om jeg er helt på trynet, så håper jeg i hvert fall at det fikk dere til å tenke litt. Det hele handler om hvorfor folk stemmer som de gjør, hvem som stemmer på hva, hvorfor og hva som påvirker valgmakten. 

Takk for hjelpen, nå er det bare å vente på kildene da!

[helgi96]

fant en ny kilde (30.mai) med noen ord fra innvandringsminister (Sylvi Lishaug). det er ikke mye med ihvertfall verdt å lese

https://www.nrk.no/urix/_-800.000-flyktninger-vil-fra-libya-til-europa-1.12974808 

[Iqra]

Ja, så absolutt. Relevant er jo flyktningskrisen/innvandringsdebatten, kommunesammenslåing, flyseteavgiften osv. 

 

Haha, merkelig at folk sitter og venter på meg! Forhåpentligvis legger jeg det ut om ikke så altfor lenge. 

[ijen]

Relevant er jo blant annet miljøpolitikk og kommunesammenslåing, har dere noen gode kilder som kan støtte opp under disse punktene? Hadde vært til stor hjelp! 

[Summer99]

Relevant er jo blant annet miljøpolitikk og kommunesammenslåing, har dere noen gode kilder som kan støtte opp under disse punktene? Hadde vært til stor hjelp! 

http://www.framtiden.no/200301221963/rapporter/annet/norge-eu-og-miljopolitikken.html

https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/id925/

 

Her er det litt om miljø og klima

[shibba]

er det bare velgere som kan påvirkes valgadferden? hva med politikere?

 

HVEM kan påvirke valgadferden?

[Iqra]

er det bare velgere som kan påvirkes valgadferden? hva med politikere?

 

HVEM kan påvirke valgadferden?

Hei! Jo, politikere i seg selv kan det også. Mange har sagt ting som "Jeg stemmer på Carl I. Hagen, ikke FrP."

 

Jeg har også sett at noen ikke stemmer på Ap på grunn av Hadia Tajik. Vet ikke om du fikk det med deg, men hun er jo kritisk til hijab på barn og ville ha strengere regler for hijabbruk. Det er bl.a. mange muslimer skeptiske til, og stemmer derfor ikke på Ap på grunn av en representant. Politikere påvirker så absolutt valgatferden. 

[pol]

 

er det bare velgere som kan påvirkes valgadferden? hva med politikere?

 

HVEM kan påvirke valgadferden?

Hei! Jo, politikere i seg selv kan det også. Mange har sagt ting som "Jeg stemmer på Carl I. Hagen, ikke FrP."

 

Jeg har også sett at noen ikke stemmer på Ap på grunn av Hadia Tajik. Vet ikke om du fikk det med deg, men hun er jo kritisk til hijab på barn og ville ha strengere regler for hijabbruk. Det er bl.a. mange muslimer skeptiske til, og stemmer derfor ikke på Ap på grunn av en representant. Politikere påvirker så absolutt valgatferden. 

 

 

Vil det være nødvendig/nyttig å redegjøre hvem som påvirker valgatferd for seg selv? Hvis dere skjønner hva jeg mener. Eller kommer det liksom med når man snakker om bakgrunn til valgatferd (sosial bakgrunn, politiske skillelinjer og valgsaker)?

 

Og en annen ting, hvis noen orker å svare, hvordan ville folk der ute disponere oppgaven om den faktisk spør nøyaktig om det som står i forberedelsesdelen? (vet at det er usannsynlig, men det vil uansett være relevant)

[ijen]

 

er det bare velgere som kan påvirkes valgadferden? hva med politikere?

 

HVEM kan påvirke valgadferden?

Hei! Jo, politikere i seg selv kan det også. Mange har sagt ting som "Jeg stemmer på Carl I. Hagen, ikke FrP."

 

Jeg har også sett at noen ikke stemmer på Ap på grunn av Hadia Tajik. Vet ikke om du fikk det med deg, men hun er jo kritisk til hijab på barn og ville ha strengere regler for hijabbruk. Det er bl.a. mange muslimer skeptiske til, og stemmer derfor ikke på Ap på grunn av en representant. Politikere påvirker så absolutt valgatferden. 

 

Læreren vår pekte blant annet på personpreferanse i lokalstyret. I lokalstyret er velgeratferden i langt større grad påvirket av hvem man som personer har tillit til eller ikke, derfor blir også personlig preferanse viktig når lokalstyre skal velges  

[Politikkstryk]

 

 

er det bare velgere som kan påvirkes valgadferden? hva med politikere?

 

HVEM kan påvirke valgadferden?

Hei! Jo, politikere i seg selv kan det også. Mange har sagt ting som "Jeg stemmer på Carl I. Hagen, ikke FrP."

 

Jeg har også sett at noen ikke stemmer på Ap på grunn av Hadia Tajik. Vet ikke om du fikk det med deg, men hun er jo kritisk til hijab på barn og ville ha strengere regler for hijabbruk. Det er bl.a. mange muslimer skeptiske til, og stemmer derfor ikke på Ap på grunn av en representant. Politikere påvirker så absolutt valgatferden. 

 

 

Vil det være nødvendig/nyttig å redegjøre hvem som påvirker valgatferd for seg selv? Hvis dere skjønner hva jeg mener. Eller kommer det liksom med når man snakker om bakgrunn til valgatferd (sosial bakgrunn, politiske skillelinjer og valgsaker)?

 

Og en annen ting, hvis noen orker å svare, hvordan ville folk der ute disponere oppgaven om den faktisk spør nøyaktig om det som står i forberedelsesdelen? (vet at det er usannsynlig, men det vil uansett være relevant)

 

Disposisjon 

 

Innledning: 

– I innledningen beskriver du kort hva besvarelsen din skal handle om. Avgrensing og konkretisering av problemstillingen og eventuelle delproblemstillinger hører også innunder denne delen. 

Hoveddel: 

– I hoveddelen beskriver du teori som belyser problemstillingen din. 

– Argumentasjonsdelen, der du drøfter problemstillingen med dine egne argumenter ut fra teori og faktakunnskap, er helt sentral her.  

Konklusjon: 

– Her gir du en kort og presis oppsummering av de viktigste punktene i hoveddelen. 

– Avslutt med et kort svar på den innledende problemstillingen. 

[Iqra]

Jeg vil si at sosial bakgrunn, holdning til religion, utdanning og yrkesgruppe er faktorer som spiller inn på hva man stemmer på. 

[sn-]

Jeg vil si at sosial bakgrunn, holdning til religion, utdanning og yrkesgruppe er faktorer som spiller inn på hva man stemmer på. 

Er enig der. Oppgaven er ganske konkret, og om man leser i boken og litt på nette, og ikke minst - får en oversikt over de norske politiske partiene, så er det ikke så vanskelig å sette ting sammen. Ikke bruk for mye tid på det som ikke står konkret i oppgaven. Gå heller inn i dybden på det oppgaven spør om. Slik som læreren min idag sa, begynn med å få oversikt over de norske partiene i forhold til hver konfliktdimensjon (som du har valgt deg ut). Trenger ikke velge så mange, bare velg noe aktuelt som du lett finner noe om på nette. F.eks. flyktningekrisa, folk som er i mot innvandring vil jo gi et parti som Frp høyere oppslutning, noe som kanskje har noe deres egne interesser å gjøre. Interesse = ønsker knyttet til vår egen velferd, som penger, tid, materielle goder, eiendom og tilgang på naturressurser (kilde: kap. 1 i læreboka). 

[Iqra]

Håper dette hjelper!!

Kildeliste - politikk 2016.docx

[Pome]

Håper dette hjelper!!

 

Wow, takk skal du ha

[Politikkstryk]

Håper dette hjelper!!

kan jeg legge dette ut på det andre forumet også?

[Iqra]

Ja, bare å gjøre det. :-)