Elbil-tråden

[Tronhjem]

Simen1 skrev (43 minutter siden):

Dekk er som en ballong. Desto hardere det presses mot bakken, jo større blir kontaktarealet. Normalkraft og areal blir proporsjonalt. Så det er helt feil at kontaktflatens areal ikke endrer seg med normalkrafta.

Hvordan forklarer du da at tunge og lette kjøretøy får lov til å kjøre i samme hastighet rundt de samme svingene i veinettet vårt? Med den logikken burde jo alle tunge kjøretøy sneglet seg rundt svingene mens de fjærlette kjøretøyene suser gjennom svingene som bare det.

Det forklarer jeg med at staten/samfunnet krever en langt bedre og grundig kjøreopplæring for dem skal kjøre tunge kjøretøy. De har lengre bremsestrekker enn personbiler og de må ta det langt mer rolig i svingene enn personbiler flest må. 

Dessuten er det ikke riktig at tunge kjøretøy får kjøre like fort. De kan maks kjøre i 90 på motorvei der personbiler kan fæø kjøre i 100 eller 110. Du kan også legge merke til at på veier med fartsgrenser under 90 blir man ofte liggende bak store biler. De kjøer ikke lije fort som personbile rder heller. 

Og hvis du fortsatt er i tvil utforder jeg deg til å ta en glattkjøringstime på en NAF-bane etc. Da vil du få føle og merke at vekt er en ulempe når det gjelder bilers evne til å svinge og bremse på glatt føre.

 

God helg og god påske

 

[sverreb]

1 hour ago, Tronhjem said:

Det har jeg også. 

Jeg husker fra fysikktimene på videregående at vi dro like store og tunge treklosser over pulten og målte kraften vi trengte for å dra de med jevn hastighet over en bordflate. Jeg husker godt resultatet:

1) man måtte bruke en bestemt trekkraft for å dra én kloss over bordet,
2) man måtte bruke dobbelt så stor trekkraft som i 1) når man dro to klosser som henger sammen etter hveandre og
3) man måtte  bruke ca. 1,2 til 1,3 ganger så stor trekkraft som i 1) når man drar to klosser hvor de ene ligger oppå den andre.

Dette er dynamisk friksjon, ikke statisk friksjon som er det som gjelder for en bil som ikke har mistet grepet.

[Trestein]

Tronhjem skrev (22 minutter siden):

Det forklarer jeg med at staten/samfunnet krever en langt bedre og grundig kjøreopplæring for dem skal kjøre tunge kjøretøy. De har lengre bremsestrekker enn personbiler og de må ta det langt mer rolig i svingene enn personbiler flest må. 

Dessuten er det ikke riktig at tunge kjøretøy får kjøre like fort. De kan maks kjøre i 90 på motorvei der personbiler kan fæø kjøre i 100 eller 110. Du kan også legge merke til at på veier med fartsgrenser under 90 blir man ofte liggende bak store biler. De kjøer ikke lije fort som personbile rder heller. 

Og hvis du fortsatt er i tvil utforder jeg deg til å ta en glattkjøringstime på en NAF-bane etc. Da vil du få føle og merke at vekt er en ulempe når det gjelder bilers evne til å svinge og bremse på glatt føre.

 

God helg og god påske

 

https://fastestlaps.com/tracks/nordschleife

Taycan er vel rimelig langt oppe på listen? Den er ikke lett?

Endret fredag kl 16:50 av Trestein

[Simen1]

Tronhjem skrev (39 minutter siden):

Det forklarer jeg med at staten/samfunnet krever en langt bedre og grundig kjøreopplæring for dem skal kjøre tunge kjøretøy. De har lengre bremsestrekker enn personbiler og de må ta det langt mer rolig i svingene enn personbiler flest må. 

Dessuten er det ikke riktig at tunge kjøretøy får kjøre like fort. De kan maks kjøre i 90 på motorvei der personbiler kan fæø kjøre i 100 eller 110. Du kan også legge merke til at på veier med fartsgrenser under 90 blir man ofte liggende bak store biler. De kjøer ikke lije fort som personbile rder heller. 

Og hvis du fortsatt er i tvil utforder jeg deg til å ta en glattkjøringstime på en NAF-bane etc. Da vil du få føle og merke at vekt er en ulempe når det gjelder bilers evne til å svinge og bremse på glatt føre.

 

God helg og god påske

 

Det er akkurat samme kjøreopplæring for kjøretøy med 1 og 3 tonn. Hvis de har lengre bremsestrekninger, hvordan forklarer du da at de har den samme 3-sekundersregelen som lette kjøretøy?

Jeg snakket om svinger. Motorveier er tilnærmet rettlinjede. Hvorfor kjører 1 og 3 tonn tunge biler i samme hastighet gjennom de samme svingene, f.eks i en 80-sone på bygda? Med samme kjøreopplæring.

Vogntog kjører lovlig fordi de kjører med sporing som kan avsløre lovbrudd og gi både bøter og andre reaksjoner fra arbeidsgiver. Personbilister kjører ofte litt over fartsgrensa, særlig på motorveiene i Sør-Norge.

God påske

[Lord Britishface]

Dette må være det dårligste og mest gjennomsiktig uærlige retoriske "trikset" jeg har sett hittil i år. Du har diktet opp et fiktivt scenario hvor alle fartsgrenser er individuelt tilpasset hver enkelt bil, og så hevder du, fordi dette ikke er tilfelle, at vekt må være helt uvesentlig for hvordan biler håndterer svinger. 

[Trestein]

Lord Britishface skrev (1 time siden):

Dette må være det dårligste og mest gjennomsiktig uærlige retoriske "trikset" jeg har sett hittil i år. Du har diktet opp et fiktivt scenario hvor alle fartsgrenser er individuelt tilpasset hver enkelt bil, og så hevder du, fordi dette ikke er tilfelle, at vekt må være helt uvesentlig for hvordan biler håndterer svinger. 

Rent teoretisk er nok tyngdepunkt viktigere enn vekt. Det kjøres racing med lastebiler også. Som sagt så er teorien klar. Det viktigste er at fjærer, støtdempere stabstag osv har rett demping og stivhet. Men det hjelper lite om tyngdepunkt er plassert i en skiboks på taket, da velter bilen. 

Ellers var det typisk i gamle dager at man testet hvor fort man lare å kjøre gjennom gitte svinger. Så tok man kompisene med på tur for å vise. Det endte ofte i tragedie. Bilen la seg over og fjerene ble komprimet. I første hump lettet hjula som nå var uten fjærings vandring og bilen hoppet av veien

[bzzlink]

18 hours ago, Simen1 said:

Dekk er som en ballong. Desto hardere det presses mot bakken, jo større blir kontaktarealet. Normalkraft og areal blir proporsjonalt. Så det er helt feil at kontaktflatens areal ikke endrer seg med normalkrafta.

Hvordan forklarer du da at tunge og lette kjøretøy får lov til å kjøre i samme hastighet rundt de samme svingene i veinettet vårt? Med den logikken burde jo alle tunge kjøretøy sneglet seg rundt svingene mens de fjærlette kjøretøyene suser gjennom svingene som bare det.

Hvis man holder fartsgrensene så kan man jo stort sett kjøre hva som helst. Fartsgrensene er satt slik at det skal være trygt for alle biler under mange kjøreforhold. 

Radius på svinger på veien dikterer farta på motorveier. Der vi i Norge har 100-110 soner, så har veiene 130 km/t standard, «ingen» kjøretøy nærmer seg tap av veigrepet sitt så lenge de holder under 130 på disse veiene. 

[bzzlink]

17 hours ago, Trestein said:

https://fastestlaps.com/tracks/nordschleife

Taycan er vel rimelig langt oppe på listen? Den er ikke lett?

Nei men hvis du gjør den 1000kg lettere, så kjører den raskere

[Simen1]

bzzlink skrev (6 minutter siden):

Hvis man holder fartsgrensene så kan man jo stort sett kjøre hva som helst. Fartsgrensene er satt slik at det skal være trygt for alle biler under mange kjøreforhold. 

Radius på svinger på veien dikterer farta på motorveier. Der vi i Norge har 100-110 soner, så har veiene 130 km/t standard, «ingen» kjøretøy nærmer seg tap av veigrepet sitt så lenge de holder under 130 på disse veiene. 

Mener du at fartsgrensene er satt nært tålegrensen for tunge kjøretøy og at marginene er mye større for lettere kjøretøy? Hvilke fysiske lover bruker du til å regne om grei hastighet fra tunge til lette kjøretøy? Kan et kjøretøy med 1/3 av vekta kjøre 3 ganger raskere, eller er det en annen formel for omregning?

[bzzlink]

18 hours ago, Duriello said:

Var å prøvesatt EX90 idag, er det bare meg eller har setene til volvo begynnt å bli vel faste i fisken? Jeg hadde ikke taklet langtur i en slik.

Baksetet likeså, greit at de er laget for ungdommer og barn, men på en såpass stor bil burde det være mulig for lengre voksne å sette seg greit inn og. (Tenker hovedsaklig på størrelsen på dørterskel osv, ikke kun kneplass)

Jeg prøvesatt den på samme messe som også hadde biler fra Zeeker, Xpeng, Kia, NIO. Volvo får det tøft fremover i konkurransen med de andre asiatiske bilene. 

Jeg liker fortsatt eksteriørdesignet til Volvo bedre enn de andre. På interiør, så var de likt som de andre 

[Duriello]

bzzlink skrev (33 minutter siden):

Jeg prøvesatt den på samme messe som også hadde biler fra Zeeker, Xpeng, Kia, NIO. Volvo får det tøft fremover i konkurransen med de andre asiatiske bilene. 

Jeg liker fortsatt eksteriørdesignet til Volvo bedre enn de andre. På interiør, så var de likt som de andre 

Enig.

Jeg liker interiøret i nyere volvo (og exteriøret), men setene... De har fått mye skryt for dem, men jeg likte dem ikke. Dette var de stoffsetene de sier er bedre på komfort kontra nappa setene.. Mulig det er for at jeg er en del større en gjennomsnittet, men nope! 😅

De var fine da, i det minste...

Endret 19 timer siden av Duriello

[Trestein]

bzzlink skrev (1 time siden):

Nei men hvis du gjør den 1000kg lettere, så kjører den raskere

Den får et bedre vekt effekt forhold. Så den vil kunne kjøre litt raskere. 

En bil med tilsvarende effekt samt bensin motor og gode bremser vil nok være raskere av flere grunner. 
 

Men i svingene vil det gå like fort pga fysikken.

Om du fremdeles tviler ta en motorsykkel på 250kg og se om du kan kjøre dobbelt så raskt rundt svingen som bilen din gjør? 

[Trestein]

Simen1 skrev (1 time siden):

Mener du at fartsgrensene er satt nært tålegrensen for tunge kjøretøy og at marginene er mye større for lettere kjøretøy? Hvilke fysiske lover bruker du til å regne om grei hastighet fra tunge til lette kjøretøy? Kan et kjøretøy med 1/3 av vekta kjøre 3 ganger raskere, eller er det en annen formel for omregning?

Med rett dosering av vei skal det omtrent ikke være sidekrefter når man kjører i fartsgrensa. 

Som sagt. Prøv med en motorsykkel og se hvor mye raskere den er rundt svinger

[Simen1]

Trestein skrev (1 minutt siden):

Med rett dosering av vei skal det omtrent ikke være sidekrefter når man kjører i fartsgrensa. 

Veier doseres for å gi avrenning av vann og redusert fare for vannplaning. Veier doseres ikke for å eliminere sidekrefter i fartsgrensa. Hadde man gjort det så ville man fått følgende situasjon de dagene det er ekstremt glatt føre: Folk reduserer hastigheten fordi det er så glatt, f.eks underkjølt regn. Så ville bilene sklidd av veibanen pga for lav hastighet. I det andre feltet ville de sklidd over i motgående kjørefelt.

@bzzlink har over flere sider her forsøkt å forklare at lette biler ikke sklir like lett ut av svinger som tyngre biler pga vekta. Altså at biler med ulik vekt da ville trengt ulik dosering for å eliminere sidekreftene. Det henger jo ikke akkurat på greip det heller. Fysikken fungerer ikke sånn som han forestiller seg.

[halnes1]

I Europa og Norge blir EV mer og mer populært , men ingen bryr seg om hvordan produksjonen av enkelte elementer i EV produksjonen virkelig er.
Så lenge Norge og Europa er skinnende grønne og miljøvernere sloss mot norsk oljeproduksjon som har forsvinnende liten utslipp i forhold til enkelte firma i f.eks. Asia så bryr verken EV kjøpere eller miljø organisasjoner seg om hva som foregår i Indonesia sin nikkel industri som er styrt av kinesiske selskaper som rett og slett bare er ute etter å ta over verdens markedet for nikkel.
Dette er typisk kinesisk der kinesiske selskaper gjør alt de kan for å ta over en verdi kjede i EV produksjonen.
At industri områdene i Indonesia drevet av skitne kullkraftverk og utslipp av tungmetaller som Arsenikk og Kvikksølv på fabrikk området men også dumping direkte i havet ikke får mer oppmerksomhet er skremmende.

Når vil verden våkne å forstå at kinesiske selskaper med støtte fra kommunist partiet i Kina ikke bryr seg om utslipp eller mennesker?

 

[Trestein]

Simen1 skrev (31 minutter siden):

Veier doseres for å gi avrenning av vann og redusert fare for vannplaning. Veier doseres ikke for å eliminere sidekrefter i fartsgrensa. Hadde man gjort det så ville man fått følgende situasjon de dagene det er ekstremt glatt føre: Folk reduserer hastigheten fordi det er så glatt, f.eks underkjølt regn. Så ville bilene sklidd av veibanen pga for lav hastighet. I det andre feltet ville de sklidd over i motgående kjørefelt.

@bzzlink har over flere sider her forsøkt å forklare at lette biler ikke sklir like lett ut av svinger som tyngre biler pga vekta. Altså at biler med ulik vekt da ville trengt ulik dosering for å eliminere sidekreftene. Det henger jo ikke akkurat på greip det heller. Fysikken fungerer ikke sånn som han forestiller seg.

https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/handboker/hb-v120-mai-2019.pdf

På side 26 står det 

3.1.2 Minste horisontalkurveradius Minste horisontalkurveradius på fri vegstrekning Minste horisontalkurve bestemmes ut fra ønsket om likevekt mellom kreftene som virker på kjøretøyet.

E16 ble oppgradert for noen år siden der en hel reke svinger ble dosert etter kravet om likevekt. Tror noen svinger er en meter høyere på utsiden enn på innsiden

Fordelingen overhøyde/friksjon vil variere med hastighet. Det står mere på siden 59-60

Endret 17 timer siden av Trestein

[Elgen-Hansi]

Simen1 skrev (1 time siden):

Veier doseres for å gi avrenning av vann og redusert fare for vannplaning. Veier doseres ikke for å eliminere sidekrefter i fartsgrensa. Hadde man gjort det så ville man fått følgende situasjon de dagene det er ekstremt glatt føre: Folk reduserer hastigheten fordi det er så glatt, f.eks underkjølt regn. Så ville bilene sklidd av veibanen pga for lav hastighet. I det andre feltet ville de sklidd over i motgående kjørefelt.

Nei, det er ikke riktig. Svinger doseres fordi det gjør de både tryggere og mer komfortable. Avrenning på vei løses oftest med at midten av vegen er høyeste punkt, også renner vannet ut til hver side/grøft.

Ifht fysikk, så er en bil et særdeles komplisert system, med veldig mange variabler som spiller inn på hvordan bilen oppfører seg når den presses. Fysikken du forsøker deg på noen sider tilbake er alt for enkel til å brukes i faktisk applikasjon.

Man bør heller begynne i andre enden, å se hva virkeligheten presenterer av erfaringer. Så kan man heller spore tilbake derfra, og forsøke å forstå hvorfor. Selv de råeste tyske kjøremaskinene med batteri klarer ikke å skjule vekta si, selv når ingeniørene til feks Porsche og BMW gjør det beste de kan. For en erfaren sjåfør så føles en tung bil tung!

[kremt]

Priser på Urban Cruiser ute, 356 tusen for toppmodell med 4wd. Billigere enn jeg trodde egentlig. Men bilen er jo ganske liten, og går ikke veldig langt. Kanskje en typisk bestemor-bil. 

[Snowleopard]

Elgen-Hansi skrev (46 minutter siden):

Nei, det er ikke riktig. Svinger doseres fordi det gjør de både tryggere og mer komfortable. Avrenning på vei løses oftest med at midten av vegen er høyeste punkt, også renner vannet ut til hver side/grøft.

Ifht fysikk, så er en bil et særdeles komplisert system, med veldig mange variabler som spiller inn på hvordan bilen oppfører seg når den presses. Fysikken du forsøker deg på noen sider tilbake er alt for enkel til å brukes i faktisk applikasjon.

Man bør heller begynne i andre enden, å se hva virkeligheten presenterer av erfaringer. Så kan man heller spore tilbake derfra, og forsøke å forstå hvorfor. Selv de råeste tyske kjøremaskinene med batteri klarer ikke å skjule vekta si, selv når ingeniørene til feks Porsche og BMW gjør det beste de kan. For en erfaren sjåfør så føles en tung bil tung!

Diskusjonen har vært for preget av teoretiske betraktninger, uten å ta hensyn til at vi ikke har en konstant friksjon. Så snart vann og snø/is kommer inn i bildet, så har vi en lang lavere grense for når grepet slipper, og det må veiene ta hensyn til.

Ja, det har endog vært situasjoner der farten har vært så lav, og føret så glatt, at biler har sklidd mot grøfta i innersving på veier beregnet for de øvre fartsgrensene våre.

Det hadde ikke vært mulig på en vei som ikke kurves for å ta hensyn til de kreftene som veier på bilene rundt og tildels over fartsgrensen veien er bygget for.

Det er og en kjensgjerning at de fleste utforkjøringer skjer om vinteren, nettopp pga friksjonen er lavere enn på tørt sommerføre, og dessverre er det for mange som ikke er flink nok til å avpasse farten i forhold til føret.

Selv om man kanskje ikke har kunne skylde på våre falske tiltro til 4x4, så er vel det en kjensgjerning at de tyngre bilene lettere skir ut nettopp fordi vekt er avgjørende når føret er som på en normal norsk vinterdag. Fart og vekt, og for stor tiltro til egne ferdigheter blandet med for lite hensyn til endrede kjøreforhold!