Elbil-tråden

[DrAlban3000]

Nimrad skrev (2 minutter siden):

Tesla lever fortsatt på mange sitt førsteinntrykk med relativt dyre biler (S/X). Selv dama omtalte Model Y som "en så dyr bil", selv om 3/Y er i den billige enden av skalaen på sammenlignbare størrelser. Holder meg langt unna kommentarfeltet til Nettavisen. Spesielt på Facebook. De som kommenterer slike steder er en elendig representasjon av hvermannsen.

Joda, jeg kan se den sammenligningen - men bør ikke de to mest solgte bilene siste årene være kjent for folk snart? Med en startpris på 450(?) og 350 000? Kan ikke akkurat si at folk er sløsete og lever over evne kun basert på dette, var mer for å vise til det merkelige fokuset visse har fått i sitt hat. 

[Snowleopard]

Saltkorn skrev (1 time siden):

En som ikke har fulgt med siste 18mnd med høye strømpriser

 

https://www.nettavisen.no/okonomi/nettleie-sjokk-for-tesla-eier-bedre-a-ta-dieselbil/s/5-95-965024

 

Dette er en FrP-politiker. Jeg tviler sterkt på at han ikke har fått dette med seg, men tatt en slik ladesesjon for å ha en regning å vise til (sikkert dekt av partiet pga stuntet), og så kan han nå gå ut i avisen med det, og få blåst det stort opp. 

"Vikre er gruppeleder i Vestfold og Telemark Frp."

Jeg har selvsagt intet i mot at dette slås opp i avisen og og kommer frem videre ellers, for jeg synes dette viser godt hvor skjevt og urettferdig dette slår ut.

At vedkommende mest sannsynlig har god råd og klarer å ta regninga selv om så, er egentlig uvesentlig. De fleste hytte-eiere er ikke nødvendigvis rikfolk, men hytta er kanskje gått i arv, eller er prioritert anskaffet som alternativ til sydenturer til 50+ K hvert år, eller campingvogn og så måtte betale ekstra for økt drivstoffbruk og "overnattingsavgift" på campingplasser.

At man da skal "tas" gjennom en katastrofal prisoppgang skapt av norske politikere, og ikke motta strømstøtte i likhet med andre, bare fordi det er en sekundærbolig, er tåpelig. Så lenge man kommer seg greit under de 5000 kWh'ene som er satt som grense per måned, burde man ha lik rett til strømstøtte.

Og dette sies altså av en med fullfinansiert elbil, i leid leilighet og som ikke eier verken egen bolig eller hytte.

[Nimrad]

DrAlban3000 skrev (35 minutter siden):

Joda, jeg kan se den sammenligningen - men bør ikke de to mest solgte bilene siste årene være kjent for folk snart? Med en startpris på 450(?) og 350 000? Kan ikke akkurat si at folk er sløsete og lever over evne kun basert på dette, var mer for å vise til det merkelige fokuset visse har fått i sitt hat. 

For ikke-bilinteresserte så henger det nok igjen at det var et dyrt merke.

Snowleopard skrev (5 minutter siden):

At man da skal "tas" gjennom en katastrofal prisoppgang skapt av norske politikere, og ikke motta strømstøtte i likhet med andre, bare fordi det er en sekundærbolig, er tåpelig. Så lenge man kommer seg greit under de 5000 kWh'ene som er satt som grense per måned, burde man ha lik rett til strømstøtte.

Jeg er nok ikke helt enig i det. Mest av prinsipp synes jeg ikke man burde subsidiere en "luksusvare" som jo hytte må kunne sies å være. 

[Snowleopard]

Nimrad skrev (4 minutter siden):

Snowleopard skrev (22 minutter siden):

At man da skal "tas" gjennom en katastrofal prisoppgang skapt av norske politikere, og ikke motta strømstøtte i likhet med andre, bare fordi det er en sekundærbolig, er tåpelig. Så lenge man kommer seg greit under de 5000 kWh'ene som er satt som grense per måned, burde man ha lik rett til strømstøtte.

Jeg er nok ikke helt enig i det. Mest av prinsipp synes jeg ikke man burde subsidiere en "luksusvare" som jo hytte må kunne sies å være. 

Strøm er ikke og bør ikke være å anse som luksusvare, og man bør derfor ha rett til strømstøtte opp til en viss grense. Så kan man alltids diskutere hvor grensa skal ligge, da 5000 kWh i måneden er betydelig romslig. Mange kunne fått forbruket på både boligen og hytta under 3000, uten større problemer.

Hytta kan i tilfelle skattes etter det den er, ved f.eks. ved å fjerne fradrag for renter på sekundærbolig, hytter og fritidseiendommer. Dog gradvis fjerne fradraget, ikke alt i en sleng. Sekundærbolig, hytter og fritidseiendommer kan og miste (gradvis) fradrag på eiendomsskatten.

Rentefradrag er jo i seg selv en særegenhet da man premieres for å sette seg selv i gjeld, men det er en litt annen diskusjon.

Men så kommer man og i et dilemma mellom de som gikk for hytte, og de som kjøpte fastplass til campingvogn og tilhørende spikertelt. I realiteten er jo det som hytter å regne, selv om vogna er mulig å flytte med seg om man vil andre steder i en periode. Men mange har jo ikke registrert vogna engang, og det går ikke lang tid før den ikke er kjørbar uten en grundig overhaling først.

Så hvor skal grensen gå på slik luksusbeskatning? Og hvorfor skal vi ha det? Man skaffer det tross alt gjennom å bruke av opptjente og allerede beskattede penger, i stor grad. Arv er kanskje og en av de største måtene og skaffe seg slikt, men igjen er det da av skattede midler. Så hvor mange ganger skal man skattes av den samme krona?

[Nimrad]

Snowleopard skrev (4 minutter siden):

Strøm er ikke og bør ikke være å anse som luksusvare, og man bør derfor ha rett til strømstøtte opp til en viss grense.

Hytte er en luksusvare, så der synes jeg ikke man skal få støtte selv om strømmen i seg selv ikke er luksusvare.

Snowleopard skrev (7 minutter siden):

Så hvor skal grensen gå på slik luksusbeskatning? Og hvorfor skal vi ha det?

Det er ikke luksusbeskatning, det er manglende subsidier. Det er himmel og hav i forskjell, så kan diskusjonen om strømprisene generelt være en annen diskusjon. 

[knutinh]

Snowleopard skrev (14 minutter siden):

Strøm er ikke og bør ikke være å anse som luksusvare, og man bør derfor ha rett til strømstøtte opp til en viss grense. Så kan man alltids diskutere hvor grensa skal ligge, da 5000 kWh i måneden er betydelig romslig. Mange kunne fått forbruket på både boligen og hytta under 3000, uten større problemer.

Folk har bygd luksushytter over en lav sko. En hytte med helårsoppvarming er et luksusgode som mange av oss ikke ser seg råd til. Da synes jeg at det er pussig om alle andre skal være med på å sponse strømmen til hyttefolket.

Selv om jeg vet at strømpriser er et spesielt marked, hvor myndigheter kan påvirke prisen, og hvor ekstra inntekter i stor grad kommer det offentlige til gode.

Hvis dette fører til at hytter og vaner endres sånn at man kan tappe ut vann av rør og kjøre ned temperaturen til f.eks 0C om vinteren (med vaktmester eller app som fyrer opp 24 timer før man kommer på hytta) så er vel det et bra utfall for strømforbruket?

-k

[Snowleopard]

Nimrad skrev (2 minutter siden):

Hytte er en luksusvare, så der synes jeg ikke man skal få støtte selv om strømmen i seg selv ikke er luksusvare.

Det er ikke luksusbeskatning, det er manglende subsidier. Det er himmel og hav i forskjell, så kan diskusjonen om strømprisene generelt være en annen diskusjon. 

Dette blir ikke riktig å skille opp i to diskusjoner, da hele problemet er sterkt økte priser pga plutselig endrede forutsetninger.

Når Regjeringen påfører alle i samfunnet store ekstra-kostnader pga dårlig politisk håndtverk og elendig timing, så påhviler det myndighetene å i det minste redusere skadevirkningene mest mulig, som denne refusjonen i praksis er.

Da blir det helt feil å skille mellom det noen kaller luksus, og andre kaller helt vanlig bruk, selv om det brukes gjennom en "luksusgjenstand" eller i dette tilfellet en hytte.

Sløsing begrenses med å sette grensen lavere, slik at man må redusere unødvendig forbruk der det er mulig. Ikke gjennom en tåpelig forskjellsbehandling basert på at noen har en form for sjalusi overfor andre.

knutinh skrev (4 minutter siden):

Folk har bygd luksushytter over en lav sko. En hytte med helårsoppvarming er et luksusgode som mange av oss ikke ser seg råd til. Da synes jeg at det er pussig om alle andre skal være med på å sponse strømmen til hyttefolket.

Selv om jeg vet at strømpriser er et spesielt marked, hvor myndigheter kan påvirke prisen, og hvor ekstra inntekter i stor grad kommer det offentlige til gode.

Hvis dette fører til at hytter og vaner endres sånn at man kan tappe ut vann av rør og kjøre ned temperaturen til f.eks 0C om vinteren (med vaktmester eller app som fyrer opp 24 timer før man kommer på hytta) så er vel det et bra utfall for strømforbruket?

-k

Luksushytter vil ikke få mere strømstøtte enn maksgrensen, og maksgrensen kan som sagt settes ned til et mer normalt forbrukmønster.

Så kan man heller sette en egen grense for slike eiendommer som har gårdsbruk med all driftstrømmen på samme måler, som jeg oppfatter at man har tatt hensyn til.

Og som jeg prøver å si, de fleste sitter ikke med hyttepalass, men helt normale fritidsboliger.

Folk som har svære eneboliger og svære luksushytter, ville dermed ikke fått strømstøtte for alt forbruket sitt. Og samtidig så burde reglene ikke gitt strømstøtte utover hva regninga viser, slik at man ikke betaler ut strømstøtte over fastprisen mange har.

Samt at strøm over solkonto f.eks. ikke fører til at man kan spekulere i dette, ved både å få betalt høy pris på strøm man selger, og strømstøtte når man kjøper tilsvarende mengder tilbake.

Man har jo uansett en fordel ved å ha fått satt opp solcellepaneler og andre tiltak, ved at boligen bruker langt mindre strøm fra nettet, enn en tilsvarende bolig uten slike investeringer.

[knutinh]

Snowleopard skrev (7 minutter siden):

Da blir det helt feil å skille mellom det noen kaller luksus, og andre kaller helt vanlig bruk, selv om det brukes gjennom en "luksusgjenstand" eller i dette tilfellet en hytte.

En hytte med innlagt vann som ikke tåler frost er etter min mening en "luksusgjenstand". Jeg forstår godt at folk vil ha noe slikt, jeg vil det gjerne selv. Men det er noe man evt bevilger seg etter at man har kontroll over huslånet, har en buffer til å reparere bilen, etc. Jeg har blitt "pushet" på å kjøpe hytter av venner de siste åra som mener at det er en sikker investering og at man etter noen år sitter på en hytte verdt mye mer enn de millionene den kostet og at det er lett å dekke inn låner. Det låter boblete i mine ører.

Kanskje burde strømstøtten ha bestått av en månedlig sum utbetalt pr husstand eller pr borger.  (f.eks x*antall voksne + 0.5x*antall barn) flatt.

Da kunne folk disponere økonomien sin ut fra det, det kunne være en solid omfordeling fra rik til fattig. Men strømmen ville fremdeles være dyr, og vi ville alle ha solide insentiver til å kutte forbruk.

Og man kunne "dele summen" mellom huset og hytta. Eller flyttet til en liten leilighet og puttet pengene i ferie-potten i stedet.

-k

Endret 13. mars 2023 av knutinh

[Snowleopard]

knutinh skrev (6 minutter siden):

En hytte med innlagt vann som ikke tåler frost er etter min mening en "luksusgjenstand". Jeg forstår godt at folk vil ha noe slikt, jeg vil det gjerne selv. Men det er noe man evt bevilger seg etter at man har kontroll over huslånet, har en buffer til å reparere bilen, etc. Jeg har blitt "pushet" på å kjøpe hytter av venner de siste åra som mener at det er en sikker investering og at man etter noen år sitter på en hytte verdt mye mer enn de millionene den kostet og at det er lett å dekke inn låner. Det låter boblete i mine ører.

Kanskje burde strømstøtten ha bestått av en månedlig sum utbetalt pr husstand eller pr borger.  (f.eks x*antall voksne + 0.5x*antall barn) flatt.

Da kunne folk disponere økonomien sin ut fra det, det kunne være en solid omfordeling fra rik til fattig. Men strømmen ville fremdeles være dyr, og vi ville alle ha solide insentiver til å kutte forbruk.

Og man kunne "dele summen" mellom huset og hytta. Eller flyttet til en liten leilighet og puttet pengene i ferie-potten i stedet.

-k

Nederst i dette innlegget er jo det jeg har sagt hele tiden, med en "normalpott" som dekker et normalforbruk for gjennomsnittsboligen, så kan man få støtte for strøm til hytten og. Men da begrenset av at man med hovedboligen ikke går ut over grensen. Den strømmen man bruker ut over grensen, vil da bli til fullpris.

For de med hytter vil det da gjelde å redusere forbruket såpass mye at begge kommer innenfor totalt sett, men siden grensen ikke er alt for stor, så vil man nok fremdeles ha at noen får en del med støtte, og en del uten.

Om man senker totalen ved å legge botiden til hytta (mindre boenhet) eller til hovedboligen, og reduserer varmen i rom man ikke bruker aktivt, så blir det da opp til eier.

Men man blir ikke unødvendig straffet for å bruke hytta slik man hadde tenkt, om man f.eks. har et typisk sommersted. Eller om vinteren, om man legger gode deler av juleferien til hytta fremfor boligen.  Det er mengden strøm man bruker som avgjør støtten, ikke hvor man bruker den.

De med svære luksusboliger og luksushytter, vil selvsagt ha sterkest incitament for å redusere strømbruket eller gjøre tiltak for å redusere forbruket. Og samme med de med store eneboliger i distriktene, med dårlig isolering.

Så bør enøk-tiltak i større grad være behovsprøvd, slik at ikke Kaareh Harmerennnok stikker av med de største tilskuddene, men i større grad hjelper de mindre bemidlede, og da gjerne med større andel, for å få huset mindre trekkfullt og derved mindre strømsløsende.

[Dubious]

knutinh skrev (46 minutter siden):

Hvis dette fører til at hytter og vaner endres sånn at man kan tappe ut vann av rør og kjøre ned temperaturen til f.eks 0C om vinteren (med vaktmester eller app som fyrer opp 24 timer før man kommer på hytta) så er vel det et bra utfall for strømforbruket?

Vi har hytte hvor hovedkranen er flere meter under bakken, skrues av med lang stang.
Så hytten tappes for vann, så tar vi sikringen.

Alle hytter burde vært bygd på lignende måte. 

Vi hadde slekt i området som klippet plen, og skrudde på varme når vi kom.
Med dagens teknologi så kan dette fjernstyres, med minimal strømforbruk. 

Men, litt av kosen er jo å komme til kald hytte, og fyre opp i peisen. 

Endret 13. mars 2023 av Dubious

[knutinh]

Snowleopard skrev (2 minutter siden):

Nederst i dette innlegget er jo det jeg har sagt hele tiden, med en "normalpott" som dekker et normalforbruk for gjennomsnittsboligen, så kan man få støtte for strøm til hytten og. Men da begrenset av at man med hovedboligen ikke går ut over grensen. Den strømmen man bruker ut over grensen, vil da bli til fullpris.

For de med hytter vil det da gjelde å redusere forbruket såpass mye at begge kommer innenfor totalt sett, men siden grensen ikke er alt for stor, så vil man nok fremdeles ha at noen får en del med støtte, og en del uten.

Om man senker totalen ved å legge botiden til hytta (mindre boenhet) eller til hovedboligen, og reduserer varmen i rom man ikke bruker aktivt, så blir det da opp til eier.

Men man blir ikke unødvendig straffet for å bruke hytta slik man hadde tenkt, om man f.eks. har et typisk sommersted. Eller om vinteren, om man legger gode deler av juleferien til hytta fremfor boligen.  Det er mengden strøm man bruker som avgjør støtten, ikke hvor man bruker den.

De med svære luksusboliger og luksushytter, vil selvsagt ha sterkest incitament for å redusere strømbruket eller gjøre tiltak for å redusere forbruket. Og samme med de med store eneboliger i distriktene, med dårlig isolering.

Så bør enøk-tiltak i større grad være behovsprøvd, slik at ikke Kaareh Harmerennnok stikker av med de største tilskuddene, men i større grad hjelper de mindre bemidlede, og da gjerne med større andel, for å få huset mindre trekkfullt og derved mindre strømsløsende.

Det er mulig at jeg misforstod deg, men å sponse strømmen (evt innslag ved 70 øre) for så å cappe total-bruk ved en maks-verdi synes for meg unødig knotete og potensielt fremmer det økt forbruk for de som bruker lite.

Forslaget mitt er å putte kroner på kontoen til alle. Etter en eller annen nøkkel. F.eks skalert med statens forventede merinntekter pga høye strømpriser. Da vil Ida som går på sosialstøtte får mer penger mellom hendene som hun kan bruke til hva som helst. Mens Kåre som har varmekabler i innkjørselen på hytta må betale skatt. Begge vil ha motivasjon til å kutte strømforbruk.

Hvis redusert nasjonalt strømforbruk er målet så kan det fremdeles tenkes å være lurt å gi Kåre støtte til å etterisolere huset sitt. Selv om det gjør vondt å gi penger til de som har mest. Men man kunne kanskje se på ordninger som gjorde det lettere å pusse opp huset (og forbedre energi-løsningen) stykkevis og delt. For de som ikke har råd til å legge ut 4 millioner for total-renovering i en jafs.

-k

[Snowleopard]

knutinh skrev (39 minutter siden):

Det er mulig at jeg misforstod deg, men å sponse strømmen (evt innslag ved 70 øre) for så å cappe total-bruk ved en maks-verdi synes for meg unødig knotete og potensielt fremmer det økt forbruk for de som bruker lite.

Forslaget mitt er å putte kroner på kontoen til alle. Etter en eller annen nøkkel. F.eks skalert med statens forventede merinntekter pga høye strømpriser. Da vil Ida som går på sosialstøtte får mer penger mellom hendene som hun kan bruke til hva som helst. Mens Kåre som har varmekabler i innkjørselen på hytta må betale skatt. Begge vil ha motivasjon til å kutte strømforbruk.

Hvis redusert nasjonalt strømforbruk er målet så kan det fremdeles tenkes å være lurt å gi Kåre støtte til å etterisolere huset sitt. Selv om det gjør vondt å gi penger til de som har mest. Men man kunne kanskje se på ordninger som gjorde det lettere å pusse opp huset (og forbedre energi-løsningen) stykkevis og delt. For de som ikke har råd til å legge ut 4 millioner for total-renovering i en jafs.

-k

Ingen av disse forslagene til strømstøtte-ordning er optimale, de vil gi feil utslag på en eller annen måte.

Strømstøtte til Ida på sosialstøtte som fører til faktisk utbetaling, vil bli konfiskert av NAV. Det har vi allerede fått erfaring med. Så det hjelper ikke å få penger den veien, det eneste som nytter er å få ned regninga i utgangspunktet.

Men at grensen på støtten kan variere etter antallet i husstanden, og om det er sentralfyring eller ikke (forventede kostnader basert på historiske kostnader for den boenhelten, kan nok være en mulig vei fremfor å sette en generell grense. Men det er og mer arbeidskrevende og koster for mye, så derfor tror jeg ikke det vil skje.

Kaare med varmekabler på oppkjørselen til hytta vil kanskje drite i enøktiltak fordi han har penger nok, men selv disse har en smertegrense. Men tjener han såpass mye, og kanskje har en feit formue i tillegg, så trenger han ikke støtte for å få råd.

Det kan kanskje skorte litt på viljen, fordi investeringen ikke betaler seg ned, eller ihvertfall ikke raskt nok. Men det er ikke behov for hjelp der i gården.

Men Ida som kanskje har et lite vindfullt skur til hus, arva etter bestemor og bestefar, på et lite forblåst og bikkjekaldt sted "der ingen trodde nokon kunne bu", som gjør at det ikke lønner seg å selge for å skaffe tilveie frisk kapital, får ikke slik hjelp fra NAV.

NAV vil selvsagt se at det betyr mer i støtte fra Staten om de skal tvinge henne til å selge, og Ida slipper kanskje da å sette seg i en enda værre situasjon. Er vel noen regler som tvinger NAV til å se på slikt.

Hun trenger mest sannsynlig bistand til 100 % av kostnaden til tiltaket, som gjør at hun slipper å fryse, og samtidig får ned kostnaden som NAV allikevel må dekke.

Men NAV gir ikke slik støtte, selv om det reduserer de månedlige kostnadene mer enn hva investeringen koster. NAV ser på nåsituasjonen, og selv der det er soleklart at vedkommende ikke kommer seg ut av den situasjonen uten betydelig hjelp, så ser de ikke frem i tid for å se hva som lønner seg i lengden.

Og så har du alle kasus i mellom de ytterpunktene, der støtten bør avgjøres av pris på nødvendige tiltak og selvsagt også husstandens økonomi.

[knutinh]

Snowleopard skrev (7 minutter siden):

Det kan kanskje skorte litt på viljen, fordi investeringen ikke betaler seg ned, eller ihvertfall ikke raskt nok. Men det er ikke behov for hjelp der i gården.

Hvis staten Norge har et ønske om å redusere totalt forbruk (fordi det koster staten mye å bygge ut kapasitet, eller fordi det ligger politisk-militært-strategiske vurderinger bak et ønske om å være selvforsynt) så kan det tenkes at det gir mening å støtte Kåre for å redusere forbruket sitt selv om Kåre ikke "fortjener" det.

-k

[Nimrad]

Snowleopard skrev (1 time siden):

Dette blir ikke riktig å skille opp i to diskusjoner, da hele problemet er sterkt økte priser pga plutselig endrede forutsetninger.

Der er vi nok uenige. Det er litt prinsippsak om man skal subsidiere hytter for min del. 

[Iterion]

Nimrad skrev (5 timer siden):

Nei, han må ikke ha ladet hele helga. Kun 1 klokketime med høy effekt. Tesla kan vel ta 22kW, så hvis han ellers ligger under 5kW-leddet så blir den ene timen veldig dyr. Rart å ha en så kraftig lader på hytta da. Og han kan jo takke seg selv. Han kunne vel faktisk satt den til 1kW og ladet gjennom hele helga. Bare effektleddet hadde kostet meg 500 kroner ekstra hvis jeg hadde ladet på 22kW, så kommer strømprisen i tillegg. 7-800 kroner høres ikke feil ut det med strømpris uten strømstøtte.

Ikke sant. Han kan takke seg selv ihvertfall som du sier når han kunne ha  justert ned både både effekt og når på dagen han lader via appen. Den regninga hadde nok sett litt annerledes ut da  

[Nimrad]

Finnes det en god oversikt over utstyrsnivå på E-up/Citi-go/Mii? Tenker å handle en bil nr.2 (utgavene med 250-260 WLTP) og lurer litt på hvilken jeg skal gå for. Sånn jeg har forstått det har alle app-tilkobling med forvarmingsfunksjon, men at denne blir abonnementsløsning etter noen år? Gjelder det også om jeg bruker wifi? Det er eventuelt kun forvarming og adaptiv cruise jeg tenker på, men Apple Carplay er også et pluss.

[onkel_jon]

13 minutes ago, Nimrad said:

Finnes det en god oversikt over utstyrsnivå på E-up/Citi-go/Mii? Tenker å handle en bil nr.2 (utgavene med 250-260 WLTP) og lurer litt på hvilken jeg skal gå for. Sånn jeg har forstått det har alle app-tilkobling med forvarmingsfunksjon, men at denne blir abonnementsløsning etter noen år? Gjelder det også om jeg bruker wifi? Det er eventuelt kun forvarming og adaptiv cruise jeg tenker på, men Apple Carplay er også et pluss.

Med tanke på at de ikke har et infotaiment med display så blir nok apple car play litt vanskelig men alt gjøres med telefonen.
Tror ikke du kan bruke wifi for forvarming 

[Nimrad]

onkel_jon skrev (13 minutter siden):

Med tanke på at de ikke har et infotaiment med display så blir nok apple car play litt vanskelig men alt gjøres med telefonen.

Jeg syntes å huske at en eller annen utgave av e-up hadde det, men ser ikke sånn ut nei. Da er det vel egentlig adaptiv cruise. Det blir en ren pendlebil og da er det utrolig fint om den er adaptiv.

[DrAlban3000]

Har noen av de mulighet for Adaptiv Cruise? Finner ikke E-Up med dette, men det kan være at det beskrives som Cruise Control bare? Den long-Range utgaven så ut som kjekke småbiler.

https://www.finn.no/car/used/ad.html?finnkode=291480210

Ikke glem MX-30 i denne sammenhengen, jeg har en slik som pendlerbil nå som går 60-70km daglig.  Komfortabel liten bil med mye utstyr - men det er en elendig elbil om du lader mer enn om natten. Fyller en ganske liten rolle i bilverden, men gjør de tingene den skal veldig godt.

Minus for mitt bruk: Litt trang baki de gangene jeg må kjøre junior i bhg. Har aldri hurtigladet den, men tok en test på vinteren. Fikk 15 mil i 8 minusgrader i typisk 70-80kmt motorvei. Det var 100-0. Bagasjelokket er manuelt og kan ikke utstyres med annet. Dørene bak er ikke gunstige for noe egentlig, la oss være ærlige her.

Pluss: God ACC med en helt ok styrefunksjon, den mest komfortable bilen i prisklassen, god lyd i Bose, greie seter for en 190cm. 360 kamera, kjekk app med de viktigste funksjonene. Den har også Apple/Android auto og en meget god HUD. Har torque-vectoring på fremhjulene. Ok bagasje på 360L, får fint plass til en barnevogn og litt annet.

Problemstillingen du legger frem er identisk som min. Jeg trengte en rimelig og god elbil til pending, og en jeg ikke tapte veldig mye på å eie i 1-2 år. Synes Mazdaen var mest fristende blant bilene som var aktuelle for meg.

Endret 14. mars 2023 av DrAlban3000

[onkel_jon]

Ja up bilene er ganske spartane, ville heller vurdert honda e men de holder seg ganske godt i pris siden det er så få som er solgt.