Gå til innhold

Veganertråden


Anbefalte innlegg

Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ

 

 

Hvordan stiller vegetarianere seg til å spise kjøttetende planter? :p

Jeg er veganer. Kjenner ikke til noen kjøttetende planter som er spiselige eller normalt å spise, gjør du?

 

 

Det nærmeste (i hvert fall i Norge) må vel være tettegress, en kjøttetende myrplante som brukes for å fremstille tettemelk eller tjukkmelk (selges av bl.a Rørosmeieriet). Men så var det spørsmålet om vegetarianere (i motsetning til veganere) kan spise meieriprodukter ...

Selv synes jeg tjukkmelka fra Røros er kjempegod. Jeg har dog aldri funnet insektsrester i den ...

 

"Men så var det spørsmålet om vegetarianere (i motsetning til veganere) kan spise meieriprodukter ..." De man som regel omtaler som vegetarianere (rettere sagt lakto-ovo-vegetarianere) spiser egg og melk ja. Veganere gjør jo ikke det. Trodde spørsmålet var om vegetarianere spiser kjøttetende planter jeg, det stiller seg jo likt for veganere også i hvert fall.

 

Men denne kjøttetende myrplanten du nevner er jo interessant, om det lages melk av den. lakto-ovo-vegetarianer og lakto-vegetarianere spiser/drikker jo meieriprodukter, men hvordan de stiller seg til denne planten er vanskelig å si. Som jeg skrev over synes jeg ikke kjøttetende planter ville vært greit å spise, om de har rester av kjøtt. Men jeg kjenner ikke til hvordan dette brytes ned, og det er vel uansett svært få kjøttetende planter som er spiselige (?). Men det er absolutt en interessant tanke.

 

Du sier du aldri har funnet insektsrester i melka, de er vel nøye på det? Men det kan jo VÆRE rester selvom ikke det er synlig. Det trenger jo ikke være en halv fluevinge for å være rester mener jeg. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Når jeg skrev at jeg aldri har funnet insektsrester i tettemelk, så var dette selvsagt en spøk. Det er ikke engang planterester i melka, det er kun tettekulturen som opprinnelig har i vært i kontakt med tettegresset.

 

Men spørsmålet var altså ikke om veganere kan spise kjøttetende planter, men om vegetarianere kan gjøre det. Og i og med at et såpass hjemlig produkt som tettemelk fremstilles med en tettekultur, og fordi visse vegetarianere benytter melkeprodukter, så kan svaret være at dette er mulig, om enn av uvitenhet.

Endret av SeaLion
Lenke til kommentar

ja må si jeg får enslags "bakoversveis" av livetsroses utredninger. Er du en slags professor?  Ja jeg er enig i at det var lærerikt forsåvidt.

Men det må da vel være fryktelig krevende å følge opp ei sånn linje? Passe på at man styrer unna all animalsk ingrediens i så og si alt man kommer i berøring med (..sko. lebestifter..!..)

Og det jeg mener med spisepress/stress hører ofte hjemme i jobb, famile og andre sosiale sammenhenger. Det ligger an til å tilbys ditt og datt der og her, og så skal man da plukke og sortere i det hver gang - hva man kan godta og hva/hvordan man skal forholde seg. Blir sliten nesten bare ved tanken .. :hm:  

Lenke til kommentar

Skal man trekke det så langt at planter ikke skal ha fått næring gjennom rotnede dyr så kan man ikke spise noe verdens ting. I naturen dør dyr, faller om på bakken og blir fortært av insekter og larver, som igjen gjør jorden næringsrik slik at planter kan vokse og produsere røtter/knoller/frukter osv.

 

Går man så langt at man undersøker om gulroten man har tenkt til å spise har vært dyrker frem på et jorde som har vært gjødslet med avføring fra dyr i fangenskap?

 

Jeg synes dette virker spennende, men kunne aldri tenkt meg å leve slik selv. Kan respektere de som velger det.

Lenke til kommentar
Går man så langt at man undersøker om gulroten man har tenkt til å spise har vært dyrker frem på et jorde som har vært gjødslet med avføring fra dyr i fangenskap?

Gjødslet med avføring fra mennesker som har spist dyr. ;)

Endret av Emancipate
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ

ja må si jeg får enslags "bakoversveis" av livetsroses utredninger. Er du en slags professor?  Ja jeg er enig i at det var lærerikt forsåvidt.

 

Men det må da vel være fryktelig krevende å følge opp ei sånn linje? Passe på at man styrer unna all animalsk ingrediens i så og si alt man kommer i berøring med (..sko. lebestifter..!..)

 

Og det jeg mener med spisepress/stress hører ofte hjemme i jobb, famile og andre sosiale sammenhenger. Det ligger an til å tilbys ditt og datt der og her, og så skal man da plukke og sortere i det hver gang - hva man kan godta og hva/hvordan man skal forholde seg. Blir sliten nesten bare ved tanken .. :hm:  

Fryktelig krevende? Nei, ikke når man faktisk VIL være bevisst å det. Ting man kommer i berøring med? Du skriver sko og leppestifer som eksempler her. Sko har jeg nevnt over, det finnes veganske sko. Men som flesteparten av andre veganere, kastet jeg ikke alle skoene mine når jeg ble veganer, det er sløsing. Jeg har ikke sko av skinn eller med skinnsåle, men veldig mange sko har animalsk lim (vanlig joggesko og slikt). Disse bruker jeg til de er utslipp, og vil jo dermed kjøpe veganske sko. Leppestift er jo uproblematisk! Alle med litt vett og ønske om å sette seg inn i dyretesting og animalske ingredienser, kan lett finne all type sminke som er vegansk. Selv bruker jeg sjeldent sminke, men men om jeg skal kjøpe noe utover det jeg har nå (kun en maskara og leppestift) - er ikke det noe problem. På samme måte som at jeg er bevisst på animalske ingredienser og dyretesting om jeg skal kjøpe vesker/bager, såper, sjampoer, kremer (som jeg aldri bruker), rengjøringsartikler, oppvaskmiddel osv.

 

Det handler om langt mer enn mat som du sikkert forstår. Mat er "hovedposten" for mange, da det er mange feller å gå i, om man ikke setter seg ordentlig inn i ting. Mat-posten er uproblematisk for meg, det er virkelig ikke vanskelig - selvom også andre veganere synes det virker slitsomt at jeg er så nøye. Er jeg ikke nøye, kan jeg heller ikke kalle meg veganer.

 

For meg er det ikke slitsomt å være nøye, det er livet mitt. Det er sånn jeg har valgt å leve, og "alt" blir en vane - overhode ikke noe slit eller stressende.

 

Jeg forstår det kanskje kan virke voldsomt på deg, som ikke lever slik. Men å finne veganske alternativer til alle gruppene jeg nevnte over, er ikke vanskelig. Men det selvfølgelig krever planlegging og kunnskap. Jeg kan ikke bare gå på en hvilken som helst cafe eller restaurant å regne med jeg finner mat, i hvert fall ikke om jeg ikke er i en storby. Jeg kan ikke gå i en skobutikk og bare ta de skoa jeg synes er fine (og det er helt uproblematisk, for jeg kjøper sjeldent sko - og har enda ikke gjort det som veganer). Det er mange punkter her, men alt i alt - om man ikke MÅ impuls-shoppe og faktisk kan bruke litt tid på å passe på hva man kjøper - er det lett.

 

Da tolket jeg spisepress riktig. For meg er det uproblematisk, det handler om å planlegge når man spiser, og eventuelt ha med mat selv. Alle jeg omgås vet at jeg ikke spiser noe animalsk, og hadde jeg vært i familieselskap (noe jeg sjeldent er) eller andre sosiale tilstelninger er det bare viktig å være nøye. Jeg spør jo da selvsagt om det er noe jeg kan spise der, eventuelt om man skal skal på et spisested sammen sjekker jeg opp på forhånd. Det har jeg kun vært 2 ganger som veganer, først i mormors bursdag - da jeg ringte restauranten på forhånd, forklarte nøye hva jeg kunne ha og ikke ha (da de trodde de kunne steke maten i melange) og fikk en deilig vegansk rett. Gang nummer 2 var min fars bursdag. Da ringte vi også på forhånd (da det er det eneste stedet her i byen som kan lage vegansk mat, på forespørsel).

 

Men om man tror man kan få tak i vegansk mat på spisesteder overalt, er det der feilen ligger. Man må planlegge, vite hvor man får tak i ting og ikke minst være klar og tydelig når man snakker med kokk/servitør, så det ikke skjer en glipp. Og det er også en god del steder som kan tilby vegansk mat, om de får beskjed i forveien. På samme måte som de kan ta hensyn til allergier (for eksempel laktoseintoleranse).

 

Men du tenker vel mest på sammen med venner, familie, på besøk og lignende vil jeg tro? For det er også noe mange veganere sliter med, virker det som. De har problemer med å si nei, eller si ifra. Men da får de bare skylde seg selv. Tørr man ikke si til ifra til venner og familie om at man ikke spiser noe, kan man heller ikke regne med å få noe annet. Det er jo veggiser som ender opp med å spise animalsk mat, kun fordi de føler de "må". Da har de tydeligvis ikke den rette innstillingen for å være veganer - eller ønsker det nok. Det er jo de som er redd for å såre/skuffe folk de kjenner, og dermed ender opp med å utnytte dyr.

 

Jeg regner ALDRI med at noen har et alternativ til meg. Det er best å leve slik. Jeg kan spørre, men forlanger aldri at noen skal raske sammen noe, når mange knapt kjenner til hva de kan lage av vegansk mat. Jeg tror feilen hos mange ligger der. At de regner med de kan si de er veganere, og får DET måltidet når de kommer. Hadde jeg skulle være hos noen og de sa de kunne prøve å lage vegansk mat, ville jeg gitt de forslag og også forsikret meg om at de visste hva jeg ikke kunne ha.

 

Men det er mange situasjoner man tilbys ditt og datt, det er jeg enig i. Men de som kjenner meg godt tilbyr meg jo heller ikke noe animalsk, fordi de vet jeg er veganer.

 

Du blir nesten sliten bare av tanken, for meg er dette kun hverdagen. Ikke noe stressende, kanskje en utfordring til tider - men det er svært sjeldent (da er det i så fall jeg som har planlagt dårlig og ender opp som sulten fordi jeg er lat). Nå skal det også sies at jeg ikke er mye sosial eller er på mye tilstelninger - men jeg hadde hatt null problem med å si ifra og eventuelt spørre hva noe var, og forsikret meg om det var vegansk eller ikke. De eneste jeg har spist vegansk hos (utenom kun drikke og frukt) er mine foreldre. Mamma vet godt hva jeg kan ha, og skal jeg spise hos dem - har hun lagd vegansk pizza for eksempel. Hun lagde også veganske julekaker til meg og boller for litt siden. Det er hyggelig at hun setter seg litt inn i det, så jeg har mulighet til å spise om jeg er på besøk hos dem.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ

1Dr.E: Livetsrose sa hun fokuserte ensidig på dyrevelferd og for hennes del ser jeg ikke problemet med at planter er dyrket i jord som er naturlig gjødslet eller består av naturlig døde dyr og insekter.

Det stemmer. Jeg ser heller ingen grunn til at man skulle tatt slike hensyn, det handler ikke om dyr eller veganisme - det må være at man er besatt av grønnsaker skal være "rene" eller noe slikt. Jeg aner ikke. Det er jo sikkert de som ikke kan kjøpe poteter med jord på, men da er dette en tvangstanke spør du meg.

 

Det er streng talt ikke mulig å ha oversikt over hvordan alle planter er dyrket fram, ikke minst planter som er i produkter man kjøper (altså ikke grønnsaker alene, slik som gulrøtter, poteter osv.). Det er naturlig at det i gjødsel og all jord er rester fra døde dyr og insekter. Det er ikke noe jeg ser på som et problem. Hvis man tenker slik, kan man jo si at ALT vi omgir oss med har mikroskopiske rester fra døde dyr og insekter. Luften vi puster inn, alt rundt oss - vil jo ha vært i kontakt med dette. Om du så dyrker all mat selv, kan du ikke unngå det. For jorden det gror i, vil alltid ha slike rester. Det er jo tross alt JORD.

 

Det blir bare flisespikeri synes jeg.

Definisjonen på veganisme:

"Veganisme er en levemåte som søker å ekskludere, så langt som mulig og praktiserbart, alle former for utnyttelse av og grusomhet mot dyr for mat, klær eller andre formål." - med andre ord, det er ikke pratisk mulig å spise grønnsaker som ikke på noen måte har kommet i kontakt med animalske rester ;)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...