Veganertråden

[Emancipate]

Hvordan stiller vegetarianere seg til å spise kjøttetende planter?

Endret 23. mai 2016 av Hårek
Tråden er splittet ut fra "Snedige ting du lurer på V.2"

[Bytex]

Det er vel ingen som spiser dem uansett

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Hvordan stiller vegetarianere seg til å spise kjøttetende planter?

Jeg er veganer. Kjenner ikke til noen kjøttetende planter som er spiselige eller normalt å spise, gjør du?

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Om du finner noe spiselig, er det jo uansett planter. Men det har jo kanskje kjøtt i seg? Jeg vet ikke hvordan disse plantene bryter dette ned.

Men jeg ville aldri spist noe som inneholdt rester av kjøtt. Det er jo noe å tenke på. Men det er vel kanskje kjøttetende planter som også spiser planter? Har ikke peiling. Jeg ville i hvert fall aldri rørt dem. Det blir litt som å spise en ekkel pizza, hvor alt det ikke-veganske er tatt bort, spør du meg. Du vet det har vært der. Det er selvsagt ikke vegansk da. Så man kan jo stille spørsmål ved en kjøttetende plante selvsagt. Men det er vel ingen reell problemstilling eller noe folk flest tenker over - jeg kjenner i hvert fall ikke til spiselige kjøttetende planter

[Chris93]

Benytter veganske foreldre seg av morsmelkerstaning?

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Benytter veganske foreldre seg av morsmelkerstaning?

Nå er jeg ingen vegansk mor, og kommer heller aldri til å få egne barn, men jeg leste denne artikkelen: http://www.vegansamfunnet.no/hva-kan-jeg-gi-barnet-i-tillegg-til-morsmelk/

 

Der står det om morsmelkerstatning. Det finnes en soyabasert, men denne inneholder vitamin D3, og det er jo utvinnet fra saueull. Så denne er ikke vegansk, og i følge artikkelen finnes det ingen som er veganske, dette er det nærmeste man kommer. Mulig det finnes andre alternativer i andre land.

 

Jeg regner absolutt med at veganske foreldre gir morsmelkerstatning om det er behov for det. Man er jo ikke ond heller. Produserer de ikke nok melk selv, har de vel strengt talt ikke noe valg.

 

Jeg kommer jo aldri til å få egne barn, så dette er ikke noe jeg må stilling til. Derimot om jeg fikk barn ved adopsjon, eller situasjonen hadde vært annerledes og jeg dermed hadde valgt å få egne (er ikke steril, men velger å ikke få barn pga. diverse risikoer) - ville jeg oppdratt barna vegansk. Men om de trengte morsmelkerstatning, hadde de selvsagt fått det - men kun om det var nødvendig. Jeg blir kvalm med tanken på å overhode ha noe ikke-vegansk i hjemmet mitt, og har forbud mot det (kunne aldri bodd sammen med noen som var ikke-veganere med andre ord) - men et barns helse ville jo selvsagt gått foran.

 

Vet ikke om det er noe veganske foreldre her inne, jeg tviler. Men jeg regner med enhver god mor ville valgt morsmelkerstatning, når de ikke finnes andre gode alternativer som er veganske. Noe som egentlig er trist at de ikke har utviklet ordentlig. Den soyabaserte ville jo vært vegansk om den ikke inneholdt vitamin d3 (her finnes et veganske alternativer, d2 - som jeg vil tro hadde vært mulig å bruke. Det er også mulig å få tak i vegansk d3). Uansett et bedre alternativ enn med kumelk.

 

Vet ikke om jeg er den rette til å svare her, eller du får svarene du søker - men sannsynligheten for at du møter veganske foreldre her inne er liten.

[Chris93]

Det var bare det at morsmelk ikke er vegansk, og jeg antar veganske foreldre vil oppdra barna sine vegansk(slik du sier du ville ha gjort). Jeg synes det var en intressant tanke.

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Det var bare det at morsmelk ikke er vegansk, og jeg antar veganske foreldre vil oppdra barna sine vegansk(slik du sier du ville ha gjort). Jeg synes det var en intressant tanke.

MorsmelkERSTATNING mener du vel, for morsmelk (altså fra moren selv) regnes jo selvsagt som vegansk, da utnytter man ingen andre dyr enn seg selv.

 

Det er absolutt en interessant tanke ja, men den soyabaserte morsmelkerstatningen er per i dag det nærmeste man kommer, av det jeg kjenner til. Langt bedre enn morsmelkerstatning av melk, selvom vitamin d3 av saueull selvsagt ikke er vegansk.

 

Men det viktigste i bunn og grunn når man stiller et slikt spørsmål, er å se den logiske forklaringen. Ville veganske foreldre gitt morsmelkerstatning? Ja, selvfølgelig om de ikke kunne produsere melk selv. Uten morsmelk eller erstatning ville barnet tatt skade av det. Det blir nesten som å spørre om man ville gitt barnet mat ...

 

Om jeg var i en slik situasjon, ville jeg synes det var fryktelig vanskelig. Nå havner jeg aldri i en slik situasjon, og hadde selvfølgelig gitt barnet den næringen det trengte - men jeg skal ikke legge skjul på at jeg blir kvalm av tanken. INGEN får konsumere ikke-vegansk mat i mitt hjem, og en eventuell partner måtte dermed selvsagt være veganer. Men i en slik situasjon ville det stått om liv og helse.

 

Du kan vel kanskje sammenligne det med veganere og medisiner. Det er en helt annen diskusjon, og de aller fleste veganere mener selvsagt at om man trenger medisiner eller behandling, er det et unntak. Det gjør deg ikke til ikke-veganere å bruke medisiner ved sykdom. Nettopp fordi det står om liv og helse. Selv bruker jeg minimalt med medisiner (med tanke på at alle medikamenter er dyretestet, og at mange inneholder laktose, gelatin osv.) Kun allergitabletter (uten skumle stoffer) og stoffskiftetabletter som jeg ikke kan klare meg uten, men da har jeg fått en variant uten laktose (men alle registrerte medikamenter i Norge er tidligere dyretestet slik jeg har forstått det).

 

Jeg har kuttet ut mange medisiner, å bli veganer var min motivasjon for å komme ut av en medisinert hverdag i 7 år (har en fortid i psykiatrien og med medisiner som dermed var vanedannende). Men det er vel ingen veganere som ville valgt å leve som syke eller unngå behandling som var livsviktig eller nødvendig for å leve et friskt liv.

 

Det kommer noe under det samme synes jeg, da det i begge tilfeller står om liv og helse. Selvom det også er veganere som ikke tenker over medisinering overhode. Jeg tar aldri smertestillende for eksempel, det er noe jeg kan klare meg uten (altså smertestillende tabletter som Ibux, paracet og sterkere, samt bedøvelse når jeg har sydd - det inkluderer ikke ting hos tannlegen, da hadde jeg nok bite av vedkommende fingeren, og det er nok flere inngrep de ikke ville utført uten bedøvelse). Men man er ikke "mindre" veganer om man gjør det.

 

Så ja, det er en interessant tanke - men om det koker ned til "Ville du som veganer gitt barnet den tilstrekkelige næringen det trengte?" - har du nok svaret allerede

Endret 22. mai 2016 av Slettet-7L9GLIR1uJ

[Chris93]

Jeg mente morsmelk, men du har svart på det jeg lurte på meget bra

[Kakofoni]

Jeg er veganer. Kjenner ikke til noen kjøttetende planter som er spiselige eller normalt å spise, gjør du?

Nå er jo sopp litt spesielle. Først og fremst er de strengt tatt ikke planter da. Men likevel, de er ikke kontroversielle å spise. Det som er greia er at de kan livnære seg på dødt kjøtt og avføring, etc, men vet ikke om det er et problem.

[Emancipate]

Alle planter livnærer seg på dødt kjøtt. Aubergine produserser visst nikotin, som dreper insekter. De detter da ned på jorden ved siden av planten, og blir til næring, som planten opptar. Kanskje satt på spissen.

[Simen1]

Livetsrose: Ikke for å starte noen debatt eller kritikk av veganere, men jeg bare lurer på av ren nysgjerrighet:

 

1. Handler det om dyrevelferd eller sin egen helse, eller er veganismen mer en slags tvangstanke der de to førstnevnte argumentene bare er støtteargumenter, eller en herlig miks av alle tre? Litt utdypede spørsmål om de tre:

 

A. Vurderes alle dyr og dyreprodukter likeverdig? Er det for eksempel like sterke argumenter mot å spise kyllingnuggets eller kjøpe sko med lær som det er mot å spise hunde og katte-kjøtt? Stiller kannibalisme også likt? Enn et dyreliv i bur versus et liv i frihet frem til siste sekund? Hva med høyerestående "sympatiske" livsformer som delfiner versus "usympatiske" som melormer (som visstnok har blitt en populær ingrediens i spesielt interesserte kretser)?

 

B. Vurderes alle dyr og dyrepdrodukter likt med tanke på sin egen helse? For eksempel risiko for sykdommer smittet via dårlig stekt kjøtt, risiko for hjerte/kar-sykdommer som følge av fettsammensetning og kreftrisiko for ulike typer mat og tilberedingsmetoder? F.eks svidde pølser fra engangsgrillen versus en gryterett med kyllingfilet?

 

C. Hvis veganere spiser dyreprodukter uten å vite det, oppstår ubehag først når de skjønner hva de har spist? Er det i så fall verre å få vite det rett etter å ha svelgt siste bit enn om man får vite det et år senere? Hvordan tenker de om sin egne ikke-veganske barndom (om de hadde det)? Tror du det er verre for en veganer å svelge en flue i motvind (f.eks på sykkel) enn det er for en ikke-veganer? Eller hvis veganere kommer i skade for å tråkke på en kakerlakk versus en ikke-veganer?

Endret 22. mai 2016 av Simen1

[ATWindsor]

Livetsrose:

 

Ikke for å starte noen debatt eller kritikk av veganere, men jeg bare lurer på av ren nysgjerrighet: Handler det om dyrevelferd eller sin egen helse, eller er veganismen mer en slags besettelse der de to førstnevnte argumentene bare er støtteargumenter for besettelsen?

 

Jeg tipper det er et spørsmål som er for generelt til å kunne gi et svar på, det er en ganske stor gruppe, som antakelig har ganske mange forskjellige grunner som ligger bak.

 

AtW

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

 

Jeg er veganer. Kjenner ikke til noen kjøttetende planter som er spiselige eller normalt å spise, gjør du?

Nå er jo sopp litt spesielle. Først og fremst er de strengt tatt ikke planter da. Men likevel, de er ikke kontroversielle å spise. Det som er greia er at de kan livnære seg på dødt kjøtt og avføring, etc, men vet ikke om det er et problem.

 

Sopp er jo hverken regnet som et dyr eller en plante, men så lenge det dermed ikke er animalsk - er det noe veganere spiser. Det går jo under plantebasert mat, men det er vanskelig å plassere den innenfor en gruppe, det skal jeg være enig i.

 

 

Livetsrose:

 

Ikke for å starte noen debatt eller kritikk av veganere, men jeg bare lurer på av ren nysgjerrighet: Handler det om dyrevelferd eller sin egen helse, eller er veganismen mer en slags besettelse der de to førstnevnte argumentene bare er støtteargumenter for besettelsen?

 

Jeg tipper det er et spørsmål som er for generelt til å kunne gi et svar på, det er en ganske stor gruppe, som antakelig har ganske mange forskjellige grunner som ligger bak.

 

AtW

 

Det er jeg enig i, folk har nok ulike grunner til veganisme og har ulike synspunkter på spørsmålene som ble nevnt under. Men jeg kan jo bare svare for meg, og poster straks en grundig (og muligens for lang) post til svar.

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Livetsrose: Ikke for å starte noen debatt eller kritikk av veganere, men jeg bare lurer på av ren nysgjerrighet:

 

1. Handler det om dyrevelferd eller sin egen helse, eller er veganismen mer en slags tvangstanke der de to førstnevnte argumentene bare er støtteargumenter, eller en herlig miks av alle tre? Litt utdypede spørsmål om de tre:

 

A. Vurderes alle dyr og dyreprodukter likeverdig? Er det for eksempel like sterke argumenter mot å spise kyllingnuggets eller kjøpe sko med lær som det er mot å spise hunde og katte-kjøtt? Stiller kannibalisme også likt? Enn et dyreliv i bur versus et liv i frihet frem til siste sekund? Hva med høyerestående "sympatiske" livsformer som delfiner versus "usympatiske" som melormer (som visstnok har blitt en populær ingrediens i spesielt interesserte kretser)?

 

B. Vurderes alle dyr og dyrepdrodukter likt med tanke på sin egen helse? For eksempel risiko for sykdommer smittet via dårlig stekt kjøtt, risiko for hjerte/kar-sykdommer som følge av fettsammensetning og kreftrisiko for ulike typer mat og tilberedingsmetoder? F.eks svidde pølser fra engangsgrillen versus en gryterett med kyllingfilet?

 

C. Hvis veganere spiser dyreprodukter uten å vite det, oppstår ubehag først når de skjønner hva de har spist? Er det i så fall verre å få vite det rett etter å ha svelgt siste bit enn om man får vite det et år senere? Hvordan tenker de om sin egne ikke-veganske barndom (om de hadde det)? Tror du det er verre for en veganer å svelge en flue i motvind (f.eks på sykkel) enn det er for en ikke-veganer? Eller hvis veganere kommer i skade for å tråkke på en kakerlakk versus en ikke-veganer?

For min del handler veganisme om dyrevelferd, å ikke utnytte dyr - det har svært lite med egen helse å gjøre. Selvom man selvsagt kan leve sunt som veganer. Men det er jo en vanlig misoppfatning at vegansk kost alltid er sunt. Det trenger det ikke være, akkurat som en alt-eter/kjøtteter kost kan være veldig sunn og næringsrik, eller stikk motsatt.

 

Det er på ingen måte en slags tvangstanke, men selvsagt er det noe jeg er bestemt på og noe jeg aldri vil endre syn på. Noen mener "aldri" er ekstremt å si, og at man dermed er "besatt" av noe - men det går vel mer under hva folk tenker om veganisme og mitt syn på livet, ikke hva veganisme betyr for meg.

 

Skal prøve å besvare spørsmålene dine.

 

A) Det er nok ulikt for veganere hva de ser på som "verst" av dyreprodukter. Jeg vet ikke om du ønsker et svar på hva jeg tenker om saken, eller hva veganere generelt tenker. For det er ganske ulikt for folk tror jeg. For meg stiller det meste seg like ille. Men å spise kjøtt synes jeg er verre enn egg og melk for eksempel. Alle tingene er forkastelig og noe jeg aldri ville gjort, men tanken på å spise kjøtt er enda mer frastøtende. Nå det gjelder andre produkter som inneholder noe animalsk, har jeg litt ulikt syn på det.

 

De fleste veganere er enige i at å kaste klær/sko og produkter man allerede har, er lite hensiktsmessig. Selv har jeg ikke noe pels, og ville jo heller aldri brukt det. Hadde noen gamle skinnvesker som jeg har gitt bort, og ullgensere samt andre ullprodukter. Derimot sko er verre.

 

Folk tenker at så lenge det ikke er skinnsåle er man safe, men veldig mange sko (type vanlig joggesko) har animalsk lim. Når jeg engang kjøper nye sko, vil jeg selvsagt kjøpe veganske, men å kaste sko som kan vare i mange år til, er unødvendig og har ingenting med veganisme å gjøre. På samme måte er det flere veganere som velger å bruke opp ikke-vegansk sminke, såpe, sjampo og andre hygieneartikler og rengjøringsartikler som inneholder animalske ingredienser og/eller er testet på dyr. Jeg bruker svært sjeldent sminke, så det er ikke noe tema - men såper, sjampoer osv. har jeg brukt opp. Dyrene er allerede utnyttet, og ved å kaste slike produkter sparer jeg ingen - det er bare en unødvendig belastning på miljøet, da jeg måtte kjøpt nytt. Hadde jeg derimot brukt sminke hadde det vært ekkelt å tenke seg å bruke liploss/leppestift som er animalsk for eksempel. Det er jo tross alt noe som er på leppene, og som man i små mengder får i seg.

 

Det er mye jeg kunne sagt om saken, men personlig har jeg vel en slags mental liste over "grader" av utnyttelse. Alt er fælt og utenkelig, men noe er jo verre enn andre ting. Den beste sammenligningen jeg kan finne er med mennesker. Det er fælt å være voldelig eller utnytte mennesker, uansett hva - men det finnes handlinger som er verre enn andre.

 

Ser du nevner kyllingnuggets vs. hunde og katte-kjøtt, det er i hvert fall noe jeg likestiller. Det er like fælt å spise kyllingnuggets, en hamburger eller pølser - som å spise hunder og katter. Slik ser jeg det. I vår kultur er det ikke vanlig å spise hunder og katter, så de fleste anser det som fælt - mens det i andre kulturer ikke er unormalt å spise slike dyr, men som de for eksempel ikke spiser andre dyr.

 

For meg er ikke hunden min noe mer eller mindre verdt enn en tilfeldig gris. Det høres kanskje fælt ut. Selvfølgelig har hun en mye større verdi for meg, fordi hun er et familiemedlem og en jeg er følelsesmessig tilknyttet. Men som et dyr i seg selv, setter jeg ikke hunder/katter over andre dyr.

 

Det blir langt om jeg skal ramse opp alle "vs-er" her. Men i sin helhet vil jeg si at jeg anser alle dyr som like mye verdt (med unntak av insekter. De har selvfølgelig også verdi, men jeg kan ikke sammenligne en flue med en hund) - men at jeg har tanker om hva som er "verst". Noe som andre veganere kanskje har et ulikt syn på. Det viktigste er jo uansett at vi ikke utnytter dem, på samme måte som at jeg ikke er voldelig mot mennesker (da har det lite å si hva jeg tenker hadde vært verst å gjøre).

 

B) Helse er ikke et aspekt jeg vurderer når det kommer til dyreprodukter. Helse er for meg kun en bonus, selvom det selvsagt er de som lever meget usunt som veganere også. Jeg vet finnes en god del risikoer knyttet til ulike dyreprodukter, det er jo mye nevnt den siste tiden med tanke på rødt kjøtt for eksempel. Egg og melk har også vært oppe til diskusjon mange ganger.

 

Men her er det viktig å huske at jeg ikke ble veganer pga. egen helse, og at eventuelle helsefordeler dermed bare er en bonus. Så det er faktisk ikke noe jeg tenker særlig over, hvilke risikoer det ville være VED å konsumere animalske produkter. Men jeg tenker selvfølgelig over utfordringer som kan oppstå ved et vegansk kosthold, og er nøye med å få i meg det jeg trenger av ulike vitaminer og mineraler. Så jeg er meget bevisst på egen helse, bare ikke i sammenligning til hvordan det hadde vært om jeg var en kjøtteter.

 

C) Her kan jeg ikke snakke for en hel gruppe,  men jeg regner med de aller fleste veganere ville føle ubehag om de oppdaget at de spiste noe animalsk. Du spør om det er verre å få vite det etter siste bit eller noen år senere? Nå ser jeg ikke hvilke situasjoner som ville ført til at man fikk vite det noen år senere?

 

Selv er jeg meget nøye med at det andre lager til meg, det jeg kjøper på restauranter osv. er vegansk. Her kan man ikke være nøye nok! På restauranter og cafe-er kan det fort forekomme misforståelser, da mange ikke vet helt hva veganisme er - eller hva man ikke kan ha, eller at de steker i ikke-vegansk smør for eksempel. Jeg har hørt om flere veganere som har spist noe ikke-vegansk på restaurant og oppdaget det etter de er ferdig. Det er heldigvis ikke noe jeg har opplevd, og jeg tviler på at det vil skje - med tanke på hvor nøye jeg er med å forsikre meg om at det er vegansk det jeg spiser.

 

Om man skulle oppdaget dette flere år senere, må det jo være at noen man kjenner har lagt noe ikke-vegansk. Det er den eneste gangen jeg ser for meg at det kunne skjedd? Da hadde jeg blitt dypt skuffet. I hvert fall fordi jeg er SÅ PÅPASSELIG med det, og de som dermed hadde lagd mat til meg BURDE vite det. Nå er det kun mine foreldre som har lagt vegansk mat når jeg er på besøk, det er ingen andre jeg har spist noe vegansk hos - utenom frukt og drikke. Så det skal mye til for at en slik situasjon oppstår.

 

Om noen hadde lagd noe vegansk til meg, hadde jeg også forsikret meg før jeg spiste det - og spurt hva det var laget av. Så om jeg opplevde noe slik mot all odds, ville jeg aldri spist noe de hadde laget igjen. Noensinne! Det finnes jo veganere som dessverre også har opplevd kjøttetere som lager noe "vegansk" til dem, for etterpå å si at de "glemte" de hadde kjøttbuljong i. Eller egg. Slik oppførsel er respektløs, og ville fått store konsekvenser for en relasjon om det skjedde meg.

 

Så om man skulle være så uheldig å få i seg noe animalsk, ville jeg heller funnet det ut rett etter et måltid. Da hadde jeg nok automatisk kastet opp, da det gjør meg kvalm bare å tenke på det. Det eventuelle spisestedet som hadde klart å gjøre en slik feil, ville jeg aldri satt mine bein på innsiden av igjen, og spredd dårlige rykter om. Jeg hadde gjort alt for å ødelegge for dem, da dette ville vært en ytterst traumatisk opplevelse for meg. Men det er en helt annen sak.

 

Igjen, det er vanskelig å si hva veganere som en gruppe tenker om disse punktene - fordi veganere er veldig ulike. Vi deler dette felles synet på dyr og livet (tror faktisk veganisme er godkjent som livssyn nå - selvom jeg foretrekker å omtale det som livsstil) - utover det, er vi svært ulike.

 

Jeg har mye tanker rundt min ikke-veganske barndom. Hverken mine foreldre eller annen familie er vegetarianere eller veganere. Men dette svaret her begynner å bli for langt nå. Jeg har mye tanker rundt fortiden min som lik-spiser, men det får jeg heller skrive om senere tror jeg. Håper du fikk svar på det du lurte på.

[Twinflower]

Hvis du får deg en hund eller katt, får den lov til å spise kjøtt eller påtvinger du den også veganerkost?

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Hvis du får deg en hund eller katt, får den lov til å spise kjøtt eller påtvinger du den også veganerkost?

Jeg har en hund, og den lever vegansk. Det finnes flere fullverdige og gode veganske hundefor. Hunder har som regel lite problemer med å leve vegansk, så lenge de får et komplett for. Derimot katter er en helt annen sak! Det er noe som gir katter vegansk kost, men det synes jeg er uforsvarlig. Da skal man være veldig nøye med tanke på taurin og lignende. Det er noen som følger det nøye opp, men jeg vet ærlig talt alt for lite om katter og veganisme til å si noe om det. Men selv hadde jeg ikke gitt en katt vegansk mat (selvom katta til mine foreldre er veldig glad i maten til frøkna her, men hun får jo bare smake litt). Derfor kommer jeg nok heller aldri til å ha katt, fordi jeg synes det er kvalmende med tanken på å ha kjøttfor i huset. Men har man katt, får man jo gi den maten den faktisk trenger. Som tross alt er kjøtt. Det er jo mitt valg om jeg vil skaffe meg en katt, og gjør man det - må man ta vare på dyret.

 

Vi mennesker kan leve godt som veganere, og er omnivorer (alt-etere). Det er det jo ikke alle andre dyr som er. Jeg har ingen problemer med tanken på at ville dyr spiser hverandre.

 

Det er garantert de som dømmer meg fordi jeg gir hunden vegansk mat. Men husk at hun får et fullverdig hundefor, ikke en gulrot i ny og ne. For DET er dyremishandling, ingen tvil om det. Man hører skrekkhistorier om katter og hunder som har dødd på vegansk for, men det har vel vært at de bare gir de tilfeldige grønnsaker omtrent, og tror det går bra. (det blir litt på linje med skrekkhistorier om veganske foreldre som nekter barna nødvendige medisiner, eller gjør dem underernærte - det er ikke normalen, men det skjer - som med andre handlinger gjort av onde eller uforsvarlige mennesker - det betyr ikke at veganere som gruppe er slik).

 

Det er jo noen som velger å lage vegansk mat til hunden selv, men det har jeg ikke prøvd ut - og har ingen planer om. Det måtte i så fall vært i tillegg til det foret hun bruker, om jeg noen gang prøver å lage noe slikt.

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Ble en lang kommentar, men kort fortalt: hunder kan leve godt på vegansk kost, og det er forsvarlig. Katter synes jeg det er uforsvarlig å "tvinge" til å leve vegansk.

[Gjest Slettet-7L9GLIR1uJ]

Ingen som er i mitt hjem, får kjøtt. Ikke hunden, og heller ikke mennesker som er her på besøk. Med andre ord ville jeg heller aldri bodd sammen med en ikke-veganer (men jeg kunne nok uansett aldri bodd sammen med noen overhode). Om jeg hadde fått barn, ville også barn blitt oppdratt vegansk - men det er ikke noe jeg må ta stilling til, da jeg aldri vil få egne barn og antageligvis heller ikke møte den rette og dermed adoptere.

[SeaLion]

 

Hvordan stiller vegetarianere seg til å spise kjøttetende planter?

Jeg er veganer. Kjenner ikke til noen kjøttetende planter som er spiselige eller normalt å spise, gjør du?

 

 

Det nærmeste (i hvert fall i Norge) må vel være tettegress, en kjøttetende myrplante som brukes for å fremstille tettemelk eller tjukkmelk (selges av bl.a Rørosmeieriet). Men så var det spørsmålet om vegetarianere (i motsetning til veganere) kan spise meieriprodukter ...

Selv synes jeg tjukkmelka fra Røros er kjempegod. Jeg har dog aldri funnet insektsrester i den ...