Kjærlighetssorg, eks, brudd osv

[AnonymDiskusjon]

Hei. 

 

Jeg har opplevd kjærlighetssorg, brudd, tillitsbrudd, ønsket om å få noen tilbake osv i løpet av et års tid, og har sett mange tråder rundt disse tingene både her og på andre forum. Vil bare anbefale lesestoff her for dere som opplever noen lunde det samme.

 

http://exgirlfriendrecovery.com/

 

http://www.exboyfriendrecovery.com/

 

https://www.youtube.com/user/BradBrowningExFactor/videos

 

https://www.youtube.com/user/gettheguyteam/videos

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

[AnonymDiskusjon]

 

Hei. 

 

Jeg har opplevd kjærlighetssorg, brudd, tillitsbrudd, ønsket om å få noen tilbake osv i løpet av et års tid, og har sett mange tråder rundt disse tingene både her og på andre forum. Vil bare anbefale lesestoff her for dere som opplever noen lunde det samme.

 

http://exgirlfriendrecovery.com/

 

http://www.exboyfriendrecovery.com/

 

https://www.youtube.com/user/BradBrowningExFactor/videos

 

https://www.youtube.com/user/gettheguyteam/videos

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

 

Takk for at du deler, men det virket mer som hvis du vil ha exen tilbake? 

 

For min del så ville jeg gjort ALT for å få exen tilbake i livet mitt, men jeg vet at det ikke er noe håp mtp at jeg har prøvd. Så nå er det bare vondt og jeg må komme meg videre, og setter pris på tips for å komme over dette, fordi det føles ut som det aldri går over... Håper at hun en dag angrer og kommer tilbake, men samtidig vet jeg at det ikke skjer. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

[AnonymDiskusjon]

 

 

Hei. 

 

Jeg har opplevd kjærlighetssorg, brudd, tillitsbrudd, ønsket om å få noen tilbake osv i løpet av et års tid, og har sett mange tråder rundt disse tingene både her og på andre forum. Vil bare anbefale lesestoff her for dere som opplever noen lunde det samme.

 

http://exgirlfriendrecovery.com/

 

http://www.exboyfriendrecovery.com/

 

https://www.youtube.com/user/BradBrowningExFactor/videos

 

https://www.youtube.com/user/gettheguyteam/videos

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

 

Takk for at du deler, men det virket mer som hvis du vil ha exen tilbake? 

 

For min del så ville jeg gjort ALT for å få exen tilbake i livet mitt, men jeg vet at det ikke er noe håp mtp at jeg har prøvd. Så nå er det bare vondt og jeg må komme meg videre, og setter pris på tips for å komme over dette, fordi det føles ut som det aldri går over... Håper at hun en dag angrer og kommer tilbake, men samtidig vet jeg at det ikke skjer. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

Ja, jeg fokuserte mest på den delen fordi det er veldig mange gode råd om å komme seg forbi dette allerede. Så tenkte litt ny vri til de som opplever brudd og ser muligheter eller har lyst til å fikse problemene i forholdet og bruddet. 

 

Men jeg mener at det er gode råd for å komme seg forbi kjærlighetssorgen der også, men det er bare å google. Kanskje du finner en bra link som du kan legge her?

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

[AnonymDiskusjon]

Takk for at du deler, men det virket mer som hvis du vil ha exen tilbake? 

 

For min del så ville jeg gjort ALT for å få exen tilbake i livet mitt, men jeg vet at det ikke er noe håp mtp at jeg har prøvd. Så nå er det bare vondt og jeg må komme meg videre, og setter pris på tips for å komme over dette, fordi det føles ut som det aldri går over... Håper at hun en dag angrer og kommer tilbake, men samtidig vet jeg at det ikke skjer. 

 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Bare spør av nysgjerrighet. Du sier at du har prøvd. Hva er det du har prøvd? Det er selvsagt ikke bestandig mulighet for å ordne ting. Men bare spør siden det er så mange gode råd om å få tilbake eksen sin, men mange bruker feil metode osv.

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

[AnonymDiskusjon]

 

Takk for at du deler, men det virket mer som hvis du vil ha exen tilbake? 

 

For min del så ville jeg gjort ALT for å få exen tilbake i livet mitt, men jeg vet at det ikke er noe håp mtp at jeg har prøvd. Så nå er det bare vondt og jeg må komme meg videre, og setter pris på tips for å komme over dette, fordi det føles ut som det aldri går over... Håper at hun en dag angrer og kommer tilbake, men samtidig vet jeg at det ikke skjer. 

 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Bare spør av nysgjerrighet. Du sier at du har prøvd. Hva er det du har prøvd? Det er selvsagt ikke bestandig mulighet for å ordne ting. Men bare spør siden det er så mange gode råd om å få tilbake eksen sin, men mange bruker feil metode osv.

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

 

Vel, jeg mener at det ikke alltid er én riktig metode - alle mennesker er forskjellige - men jeg mener at jeg gjorde den "riktige metoden". 

 

Altså når hun gjorde det slutt, tryglet jeg jo selvfølgelig der og da... Men det hjalp ikke. Så jeg flyttet ut dagen etterpå. Og deretter kuttet jeg all kontakten, sa ingenting på litt over 1 måned. Så ringte jeg henne, spurte hvordan det gikk osv bare. Men da skjønte jeg allerede på stemmen hennes osv at det gikk bra.

Så jeg spurte selvfølgelig, om det var noen følelser igjen som sier at hun vil prøve igjen, men nei. Det var det ikke, og hun mente at ettersom det gikk litt tid, så skjønte hun enda mer at hun ikke vil lenger. Så ja, sånn gikk det. Selv om hun er glad i meg, og har ingenting vondt å si om meg - så er ikke kjærlighetsfølelsene der lenger - og da vil hun ikke lenger. Og da har jeg ikke annet valg enn å komme meg videre, selv om det her spiser meg opp, og jeg sliter veldig. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

[AnonymDiskusjon]

 

 

Takk for at du deler, men det virket mer som hvis du vil ha exen tilbake? 

 

For min del så ville jeg gjort ALT for å få exen tilbake i livet mitt, men jeg vet at det ikke er noe håp mtp at jeg har prøvd. Så nå er det bare vondt og jeg må komme meg videre, og setter pris på tips for å komme over dette, fordi det føles ut som det aldri går over... Håper at hun en dag angrer og kommer tilbake, men samtidig vet jeg at det ikke skjer. 

 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Bare spør av nysgjerrighet. Du sier at du har prøvd. Hva er det du har prøvd? Det er selvsagt ikke bestandig mulighet for å ordne ting. Men bare spør siden det er så mange gode råd om å få tilbake eksen sin, men mange bruker feil metode osv.

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

 

Vel, jeg mener at det ikke alltid er én riktig metode - alle mennesker er forskjellige - men jeg mener at jeg gjorde den "riktige metoden". 

 

Altså når hun gjorde det slutt, tryglet jeg jo selvfølgelig der og da... Men det hjalp ikke. Så jeg flyttet ut dagen etterpå. Og deretter kuttet jeg all kontakten, sa ingenting på litt over 1 måned. Så ringte jeg henne, spurte hvordan det gikk osv bare. Men da skjønte jeg allerede på stemmen hennes osv at det gikk bra.

Så jeg spurte selvfølgelig, om det var noen følelser igjen som sier at hun vil prøve igjen, men nei. Det var det ikke, og hun mente at ettersom det gikk litt tid, så skjønte hun enda mer at hun ikke vil lenger. Så ja, sånn gikk det. Selv om hun er glad i meg, og har ingenting vondt å si om meg - så er ikke kjærlighetsfølelsene der lenger - og da vil hun ikke lenger. Og da har jeg ikke annet valg enn å komme meg videre, selv om det her spiser meg opp, og jeg sliter veldig. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

Skjønner... Det er veldig beklagelig å høre. Har selv hatt kjærlighetssorg, som sagt. Glemmer nok aldri personen, men tiden gjør ting bedre.

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Takk for at du deler, men det virket mer som hvis du vil ha exen tilbake? 

 

For min del så ville jeg gjort ALT for å få exen tilbake i livet mitt, men jeg vet at det ikke er noe håp mtp at jeg har prøvd. Så nå er det bare vondt og jeg må komme meg videre, og setter pris på tips for å komme over dette, fordi det føles ut som det aldri går over... Håper at hun en dag angrer og kommer tilbake, men samtidig vet jeg at det ikke skjer. 

 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Bare spør av nysgjerrighet. Du sier at du har prøvd. Hva er det du har prøvd? Det er selvsagt ikke bestandig mulighet for å ordne ting. Men bare spør siden det er så mange gode råd om å få tilbake eksen sin, men mange bruker feil metode osv.

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

 

Vel, jeg mener at det ikke alltid er én riktig metode - alle mennesker er forskjellige - men jeg mener at jeg gjorde den "riktige metoden". 

 

Altså når hun gjorde det slutt, tryglet jeg jo selvfølgelig der og da... Men det hjalp ikke. Så jeg flyttet ut dagen etterpå. Og deretter kuttet jeg all kontakten, sa ingenting på litt over 1 måned. Så ringte jeg henne, spurte hvordan det gikk osv bare. Men da skjønte jeg allerede på stemmen hennes osv at det gikk bra.

Så jeg spurte selvfølgelig, om det var noen følelser igjen som sier at hun vil prøve igjen, men nei. Det var det ikke, og hun mente at ettersom det gikk litt tid, så skjønte hun enda mer at hun ikke vil lenger. Så ja, sånn gikk det. Selv om hun er glad i meg, og har ingenting vondt å si om meg - så er ikke kjærlighetsfølelsene der lenger - og da vil hun ikke lenger. Og da har jeg ikke annet valg enn å komme meg videre, selv om det her spiser meg opp, og jeg sliter veldig. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

Skjønner... Det er veldig beklagelig å høre. Har selv hatt kjærlighetssorg, som sagt. Glemmer nok aldri personen, men tiden gjør ting bedre.

 

Anonymous poster hash: 83a8c...a63

 

Takk... Ja det er det verste jeg noen gang har opplevd. Nå har det gått litt over 2 måneder og det er fortsatt helt sykt kjipt, men jeg prøver å bare akseptere at det tar tid. Jeg savner tilbake så veldig... Men jeg får jo ikke gjort noe, så må bare tvinge meg selv til å fokusere på å komme meg videre. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

[AnonymDiskusjon]

De siste dagene har jeg fått skikkelig følelse av at jeg er over eksen, etter noen måneder med kjærlighetssorg, klaging og depresjon. Jeg kjenner på følelsen av at alt sammen bare var falskt og jeg kan komme på flere negative ting enn bare det som gjorde at det ble slutt. Når jeg ser på handlingene og hans verden, som jeg savnet, så ser jeg helt annerledes på det nå. Føler meg skikkelig klar til å møte drømmemannen i stedet! 

 

Det er utrolig godt å kjenne litt på denne følelsen etter at jeg tenkte at han var den rette osv.

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

[AnonymDiskusjon]

 

De siste dagene har jeg fått skikkelig følelse av at jeg er over eksen, etter noen måneder med kjærlighetssorg, klaging og depresjon. Jeg kjenner på følelsen av at alt sammen bare var falskt og jeg kan komme på flere negative ting enn bare det som gjorde at det ble slutt. Når jeg ser på handlingene og hans verden, som jeg savnet, så ser jeg helt annerledes på det nå. Føler meg skikkelig klar til å møte drømmemannen i stedet! 

 

Det er utrolig godt å kjenne litt på denne følelsen etter at jeg tenkte at han var den rette osv.

 

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

 

Jeg som kommenterte over her. Wow så utrolig bra! Kjente jeg fikk litt håp... Hvor lang tid? Og hva tror du har hjulpet deg? Hvor gammel er du?

 

Her har det gått 2 måneder ca og jeg har skikkelig kjærlighetssorg, depresjoner og jeg klager mye over det... Klarer ikke finne noe særlig livsglede. Og tenker at hun var den rette, og at jeg har mistet drømmedama. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

[Loverdose]

Kjærlighetssorg føles endeløst og håpløst ut når man sitter i det men heldigvis blir det så mye bedre med tiden. Slet selv kraftig etter mitt siste brudd, var sikker på at nå var det over og ut med meg med tanke på underliggende problemer også. Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at i dag er jeg totalt over han. Ta tiden til hjelp, gråt det ut og kjenn på følelsene før du gradvis prøver å kvitte deg med dem. Å sosialisere seg hjelper, å møte nye menn hjelper også. Gir et håp om at der finnes gode menn (om eksen var en av de dårlige) eller bare bedre menn. Høres overfladisk ut men det hjelper faktisk. Jeg gråt som en liten unge altfor mange uker i strekk, så og si hver gang jeg var på jobb måtte jeg flere ganger gå på toalettet fordi jeg ikke greide å holde tilbake tårene. Det var skikkelig jævlig, følelsene nektet å forsvinne uansett hvor mye annet som opptok meg. 

 

 

De siste dagene har jeg fått skikkelig følelse av at jeg er over eksen, etter noen måneder med kjærlighetssorg, klaging og depresjon. Jeg kjenner på følelsen av at alt sammen bare var falskt og jeg kan komme på flere negative ting enn bare det som gjorde at det ble slutt. Når jeg ser på handlingene og hans verden, som jeg savnet, så ser jeg helt annerledes på det nå. Føler meg skikkelig klar til å møte drømmemannen i stedet! 

 

Det er utrolig godt å kjenne litt på denne følelsen etter at jeg tenkte at han var den rette osv.

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

 

Skikkelig glad på dine vegne! Man føler seg så utrolig lettet.  

[AnonymDiskusjon]

Kjærlighetssorg føles endeløst og håpløst ut når man sitter i det men heldigvis blir det så mye bedre med tiden. Slet selv kraftig etter mitt siste brudd, var sikker på at nå var det over og ut med meg med tanke på underliggende problemer også. Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at i dag er jeg totalt over han. Ta tiden til hjelp, gråt det ut og kjenn på følelsene før du gradvis prøver å kvitte deg med dem. Å sosialisere seg hjelper, å møte nye menn hjelper også. Gir et håp om at der finnes gode menn (om eksen var en av de dårlige) eller bare bedre menn. Høres overfladisk ut men det hjelper faktisk. Jeg gråt som en liten unge altfor mange uker i strekk, så og si hver gang jeg var på jobb måtte jeg flere ganger gå på toalettet fordi jeg ikke greide å holde tilbake tårene. Det var skikkelig jævlig, følelsene nektet å forsvinne uansett hvor mye annet som opptok meg. 

 

 

 

Nei, man kan ikke rømme fra kjærlighetssorg. Husker følelsen.. Vil gjerne sitere Michelle Williams:

 

“Nothing will fit in that hole because what we want back we can’t get, which is this one person,” “I’m not going to rush anything and scamper around like a mad person and make myself crazy. I’m trying to be respectful of the absence. I’m not trying to fill it up. It is what it is.”'

For meg har det vært umulig å møte nye til nå, har ikke klart å date noen. Men skal begynne med det nå fremover Og det skal være av den gode sorten, ja!

 

 

 

De siste dagene har jeg fått skikkelig følelse av at jeg er over eksen, etter noen måneder med kjærlighetssorg, klaging og depresjon. Jeg kjenner på følelsen av at alt sammen bare var falskt og jeg kan komme på flere negative ting enn bare det som gjorde at det ble slutt. Når jeg ser på handlingene og hans verden, som jeg savnet, så ser jeg helt annerledes på det nå. Føler meg skikkelig klar til å møte drømmemannen i stedet! 

 

Det er utrolig godt å kjenne litt på denne følelsen etter at jeg tenkte at han var den rette osv.

 

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

 

Jeg som kommenterte over her. Wow så utrolig bra! Kjente jeg fikk litt håp... Hvor lang tid? Og hva tror du har hjulpet deg? Hvor gammel er du?

 

Her har det gått 2 måneder ca og jeg har skikkelig kjærlighetssorg, depresjoner og jeg klager mye over det... Klarer ikke finne noe særlig livsglede. Og tenker at hun var den rette, og at jeg har mistet drømmedama. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Jeg trodde ikke det var noe håp. Eller, det blir litt feil å si egentlig.

Jeg forsto at det kom til å komme bedre dager, jeg vet hva kjærlighetssorg er (grøss) så jeg var veldig klar over at jeg kom til å befinne meg i en svart tåke en god stund. Har vært en svær svart sky over meg og jeg har egentlig bare overgitt meg fullstendig til det (til venners fortvilelse) og la sorgen befinne seg der. Can`t fight it, må bare overleve det...Jeg har bare egentlig ventet på at den tykke tåken skulle lette og at jeg da kom til å tenke klarere etterhvert. Du vet, typisk å tenke litt merkelig når man har kjærlighetssorg og det er vel ikke akkurat et godt tidspunkt å "stole på alt man tenker og føler" rundt seg..

Men jeg forventet ikke at jeg kom til å føle det jeg føler nå, egentlig? Jeg trodde han var den rette, så forventningene mine til ting (når kjærlighetssorgen roet seg) var minimale...bare at jeg kunne våkne opp om morgenen uten å føle at taket IKKE raser i hodet på meg 10.000 ganger før du må reise deg opp og fortsette sånn resten av dagen, hadde gjort meg fornøyd. Jeg var klar for at sorgen skulle endre shape, but never ends: jeg trodde seriøst at jeg alltid kom til å ha litt kjærlighetssorg resten av livet og at dette var "av den typen der", og var faktisk blitt inneforstått med det. Eksempel: Når noen snakket om at de fortsatt hadde litt kjærlighetssorg etter fem år så tenkte jeg at "det var sånn det kom til å bli for meg". Så jo,det var litt av noen triste timer, dager, netter, måneder.....

 

Men nå ser jeg så godt at dette mennesket har fått nok av min oppmerksomhet. Jeg kan jo for eksempel bare tenke på handlingene hans i etterkant og i forkant. Da ser jeg jo at mine tanker om han egentlig var en illusjon. Altså, han er et godt menneske men har nok noen seriøse problemer der, som så mange av oss har, men enkelte lar problemene ta kontroll. Vet ikke med deg, kan hende at du har mistet noen skikkelig bra, eller det kan hende at du tenker som jeg gjorde - også vil du se klarere når ting har roet seg, mot all forventning? Du sier at hun ikke har noen kjærlighetsfølelser for deg lenger, etter en måned, og det høres veldig vondt ut og er en litt annerledes situasjon enn min (det er forskjell på å gi opp noe, vs føle at man har fått nok vs føle at man holder på å ramle inn i et forhold med noen som bare vil såre). Det gjør meg litt trist å høre det du sier, får lyst til å si at du kanskje kan kjempe, men når hun sier at følelsene er helt borte så er det jo umulig.

Samtidig så synes jeg at du er litt heldig også, for da tror jeg ikke at det er din drømmedame! Drømmedama di har følelser for deg, det vil jeg våge å si? Det må man våge å tro?

For å bare nevne det: for noen uker siden følte jeg at sommeren kom til å være drit, at jeg kom til å ha litt kjærlighetssorg resten av livet og være en av dem som mistet den man ville ha, men nå er jeg egentlig bare klar til å nyte den sommeren For det var ikke "den rette". Jeg vil bare fokusere på å være en forbedret utgave av meg selv nå fremover og være en god kjæreste for drømmemannen når han skulle dukke opp Ganske stor forskjell på for noen uker siden. Om det kan være til motivasjon....  Samtidig er jeg selvfølgelig ikke helt over han enda, hjertet er ikke fullstendig healet, savner innimellom tiden hvor det kunne føles som at han i det minste kunne komme inn døra når som helst, og de siste månedene har det vært trist å bevege seg lengere og lengere bort i fra det. Kommer ikke til å glemme hvor tungt det har vært. Så vil være dumt å si at alt sammen er rosa skyer sådan, for mennesker jeg er glad i (jeg er fortsatt glad i han) har innvirkning på meg, og opp i det hele var hans idiotiske vesen det eneste stedet jeg kunne tenke meg å være i nærheten av. Men, sorg tar tid, jeg har det veldig mye bedre. Jeg kan trygt si at den verste kjærlighetssorgen er langt forbi nå og at ting ikke var helt som jeg trodde!

 

Du må gjerne bare klage og få det ut altså.... Jeg er her inne daglig. Er i midten av 20-årene. Hva med deg?

 

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

[AnonymDiskusjon]

 

Kjærlighetssorg føles endeløst og håpløst ut når man sitter i det men heldigvis blir det så mye bedre med tiden. Slet selv kraftig etter mitt siste brudd, var sikker på at nå var det over og ut med meg med tanke på underliggende problemer også. Heldigvis kan jeg med hånden på hjertet si at i dag er jeg totalt over han. Ta tiden til hjelp, gråt det ut og kjenn på følelsene før du gradvis prøver å kvitte deg med dem. Å sosialisere seg hjelper, å møte nye menn hjelper også. Gir et håp om at der finnes gode menn (om eksen var en av de dårlige) eller bare bedre menn. Høres overfladisk ut men det hjelper faktisk. Jeg gråt som en liten unge altfor mange uker i strekk, så og si hver gang jeg var på jobb måtte jeg flere ganger gå på toalettet fordi jeg ikke greide å holde tilbake tårene. Det var skikkelig jævlig, følelsene nektet å forsvinne uansett hvor mye annet som opptok meg. 

 

 

Nei, man kan ikke rømme fra kjærlighetssorg. Husker følelsen.. Vil gjerne sitere Michelle Williams:

 

“Nothing will fit in that hole because what we want back we can’t get, which is this one person,” “I’m not going to rush anything and scamper around like a mad person and make myself crazy. I’m trying to be respectful of the absence. I’m not trying to fill it up. It is what it is.”'

For meg har det vært umulig å møte nye til nå, har ikke klart å date noen. Men skal begynne med det nå fremover Og det skal være av den gode sorten, ja!

 

 

 

De siste dagene har jeg fått skikkelig følelse av at jeg er over eksen, etter noen måneder med kjærlighetssorg, klaging og depresjon. Jeg kjenner på følelsen av at alt sammen bare var falskt og jeg kan komme på flere negative ting enn bare det som gjorde at det ble slutt. Når jeg ser på handlingene og hans verden, som jeg savnet, så ser jeg helt annerledes på det nå. Føler meg skikkelig klar til å møte drømmemannen i stedet! 

 

Det er utrolig godt å kjenne litt på denne følelsen etter at jeg tenkte at han var den rette osv.

 

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

 

Jeg som kommenterte over her. Wow så utrolig bra! Kjente jeg fikk litt håp... Hvor lang tid? Og hva tror du har hjulpet deg? Hvor gammel er du?

 

Her har det gått 2 måneder ca og jeg har skikkelig kjærlighetssorg, depresjoner og jeg klager mye over det... Klarer ikke finne noe særlig livsglede. Og tenker at hun var den rette, og at jeg har mistet drømmedama. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Jeg trodde ikke det var noe håp. Eller, det blir litt feil å si egentlig.

Jeg forsto at det kom til å komme bedre dager, jeg vet hva kjærlighetssorg er (grøss) så jeg var veldig klar over at jeg kom til å befinne meg i en svart tåke en god stund. Har vært en svær svart sky over meg og jeg har egentlig bare overgitt meg fullstendig til det (til venners fortvilelse) og la sorgen befinne seg der. Can`t fight it, må bare overleve det...Jeg har bare egentlig ventet på at den tykke tåken skulle lette og at jeg da kom til å tenke klarere etterhvert. Du vet, typisk å tenke litt merkelig når man har kjærlighetssorg og det er vel ikke akkurat et godt tidspunkt å "stole på alt man tenker og føler" rundt seg..

Men jeg forventet ikke at jeg kom til å føle det jeg føler nå, egentlig? Jeg trodde han var den rette, så forventningene mine til ting (når kjærlighetssorgen roet seg) var minimale...bare at jeg kunne våkne opp om morgenen uten å føle at taket IKKE raser i hodet på meg 10.000 ganger før du må reise deg opp og fortsette sånn resten av dagen, hadde gjort meg fornøyd. Jeg var klar for at sorgen skulle endre shape, but never ends: jeg trodde seriøst at jeg alltid kom til å ha litt kjærlighetssorg resten av livet og at dette var "av den typen der", og var faktisk blitt inneforstått med det. Eksempel: Når noen snakket om at de fortsatt hadde litt kjærlighetssorg etter fem år så tenkte jeg at "det var sånn det kom til å bli for meg". Så jo,det var litt av noen triste timer, dager, netter, måneder.....

 

Men nå ser jeg så godt at dette mennesket har fått nok av min oppmerksomhet. Jeg kan jo for eksempel bare tenke på handlingene hans i etterkant og i forkant. Da ser jeg jo at mine tanker om han egentlig var en illusjon. Altså, han er et godt menneske men har nok noen seriøse problemer der, som så mange av oss har, men enkelte lar problemene ta kontroll. Vet ikke med deg, kan hende at du har mistet noen skikkelig bra, eller det kan hende at du tenker som jeg gjorde - også vil du se klarere når ting har roet seg, mot all forventning? Du sier at hun ikke har noen kjærlighetsfølelser for deg lenger, etter en måned, og det høres veldig vondt ut og er en litt annerledes situasjon enn min (det er forskjell på å gi opp noe, vs føle at man har fått nok vs føle at man holder på å ramle inn i et forhold med noen som bare vil såre). Det gjør meg litt trist å høre det du sier, får lyst til å si at du kanskje kan kjempe, men når hun sier at følelsene er helt borte så er det jo umulig.

Samtidig så synes jeg at du er litt heldig også, for da tror jeg ikke at det er din drømmedame! Drømmedama di har følelser for deg, det vil jeg våge å si? Det må man våge å tro?

For å bare nevne det: for noen uker siden følte jeg at sommeren kom til å være drit, at jeg kom til å ha litt kjærlighetssorg resten av livet og være en av dem som mistet den man ville ha, men nå er jeg egentlig bare klar til å nyte den sommeren For det var ikke "den rette". Jeg vil bare fokusere på å være en forbedret utgave av meg selv nå fremover og være en god kjæreste for drømmemannen når han skulle dukke opp Ganske stor forskjell på for noen uker siden. Om det kan være til motivasjon....  Samtidig er jeg selvfølgelig ikke helt over han enda, hjertet er ikke fullstendig healet, savner innimellom tiden hvor det kunne føles som at han i det minste kunne komme inn døra når som helst, og de siste månedene har det vært trist å bevege seg lengere og lengere bort i fra det. Kommer ikke til å glemme hvor tungt det har vært. Så vil være dumt å si at alt sammen er rosa skyer sådan, for mennesker jeg er glad i (jeg er fortsatt glad i han) har innvirkning på meg, og opp i det hele var hans idiotiske vesen det eneste stedet jeg kunne tenke meg å være i nærheten av. Men, sorg tar tid, jeg har det veldig mye bedre. Jeg kan trygt si at den verste kjærlighetssorgen er langt forbi nå og at ting ikke var helt som jeg trodde!

 

Du må gjerne bare klage og få det ut altså.... Jeg er her inne daglig. Er i midten av 20-årene. Hva med deg?

 

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

 

 

Skjønner! Takk for svar. Og jeg kjenner jeg får litt håp, da jeg tenker som du sa her, at jeg ikke kommer over det her... Så får satse på at det skjer med meg og. 

"Samtidig så synes jeg at du er litt heldig også, for da tror jeg ikke at det er din drømmedame!   Drømmedama di har følelser for deg, det vil jeg våge å si? Det må man våge å tro?"

 

Det du sier der traff meg på en god måte. Ingen har sagt det på den måten før, og det er jo litt sant... Drømmedama skal jo ha følelser for meg ja! Så det er nok ikke den rette for meg når du sier sånn nei! Jeg bare savner så tilbake til henne, alt med henne. Men jeg får jo ikke gjort noe når hun ikke vil, det jeg sliter med å akseptere. Jeg går rundt og tenker "hva om jeg gjør det, ringer henne og sier det, kanskje hun vil ha meg tilbake hvis jeg gjør det...", men det er bare inniblant. Problemet mitt er at jeg har henne i tankene HELE TIDEN, uansett hva jeg gjør, og det gjør meg sliten. Jeg er midten av 20-års alderen selv. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d

[AnonymDiskusjon]

 

 

Skjønner! Takk for svar. Og jeg kjenner jeg får litt håp, da jeg tenker som du sa her, at jeg ikke kommer over det her... Så får satse på at det skjer med meg og. "Samtidig så synes jeg at du er litt heldig også, for da tror jeg ikke at det er din drømmedame!   Drømmedama di har følelser for deg, det vil jeg våge å si? Det må man våge å tro?"

 

Det du sier der traff meg på en god måte. Ingen har sagt det på den måten før, og det er jo litt sant... Drømmedama skal jo ha følelser for meg ja! Så det er nok ikke den rette for meg når du sier sånn nei! Jeg bare savner så tilbake til henne, alt med henne. Men jeg får jo ikke gjort noe når hun ikke vil, det jeg sliter med å akseptere. Jeg går rundt og tenker "hva om jeg gjør det, ringer henne og sier det, kanskje hun vil ha meg tilbake hvis jeg gjør det...", men det er bare inniblant. Problemet mitt er at jeg har henne i tankene HELE TIDEN, uansett hva jeg gjør, og det gjør meg sliten. Jeg er midten av 20-års alderen selv. 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Gjorde hun det slutt med deg på grunn av mangel på følelser fra hennes side, eller var det andre grunner (f.eks kommunikasjonsproblemer++)?

 

Drømmedama skal ha følelser for deg, ja. Hvis ikke så er det vel ganske mange der ute som kan være drømmedame Men, selvsagt, det er sikkert mange grunner til at du tenker på henne som drømmedame, samtidig skal ikke det ødelegge for din vei videre. Jeg er romantisk anlagt, i den forstand at jeg tror litt på at man kan finne en partner som man kan dele kjærlighet sammen med resten av livet til man blir gammel, men jeg tror ikke såpass mye på "den rette" at det skal forhindre meg og andre mennesker i å gå ut av et dårlig og elendig forhold med noen bare fordi man føler at det er den rette. Romantikk og kjærlighet skal ikke være satt fast i lenker.

 

Ts

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

[AnonymDiskusjon]

 

 

 

Skjønner! Takk for svar. Og jeg kjenner jeg får litt håp, da jeg tenker som du sa her, at jeg ikke kommer over det her... Så får satse på at det skjer med meg og. "Samtidig så synes jeg at du er litt heldig også, for da tror jeg ikke at det er din drømmedame!   Drømmedama di har følelser for deg, det vil jeg våge å si? Det må man våge å tro?"

 

Det du sier der traff meg på en god måte. Ingen har sagt det på den måten før, og det er jo litt sant... Drømmedama skal jo ha følelser for meg ja! Så det er nok ikke den rette for meg når du sier sånn nei! Jeg bare savner så tilbake til henne, alt med henne. Men jeg får jo ikke gjort noe når hun ikke vil, det jeg sliter med å akseptere. Jeg går rundt og tenker "hva om jeg gjør det, ringer henne og sier det, kanskje hun vil ha meg tilbake hvis jeg gjør det...", men det er bare inniblant. Problemet mitt er at jeg har henne i tankene HELE TIDEN, uansett hva jeg gjør, og det gjør meg sliten. Jeg er midten av 20-års alderen selv. 

Anonymous poster hash: 46511...92d

 

 

Gjorde hun det slutt med deg på grunn av mangel på følelser fra hennes side, eller var det andre grunner (f.eks kommunikasjonsproblemer++)?

 

Drømmedama skal ha følelser for deg, ja. Hvis ikke så er det vel ganske mange der ute som kan være drømmedame Men, selvsagt, det er sikkert mange grunner til at du tenker på henne som drømmedame, samtidig skal ikke det ødelegge for din vei videre. Jeg er romantisk anlagt, i den forstand at jeg tror litt på at man kan finne en partner som man kan dele kjærlighet sammen med resten av livet til man blir gammel, men jeg tror ikke såpass mye på "den rette" at det skal forhindre meg og andre mennesker i å gå ut av et dårlig og elendig forhold med noen bare fordi man føler at det er den rette. Romantikk og kjærlighet skal ikke være satt fast i lenker.

 

Ts

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 44e7d...a83

 

Hun sa at grunnen var at vi ble for komfortable med hverandre, og ble mer som gode venner. Sa at hun føler at hun har mistet en god venn. Det er godt mulig at mangel på kommunikasjon o.l kan være en påvirkning på at hun mistet følelsene, men det var ikke grunnen nei. Hun satt seg ikke ned med meg og tok den samtalen om at vi må fikse ting, så bruddet kom veldig brått. Så jeg sa at jeg vil gjøre alt for at vi skal fortsette og fikse det, men hun sa at uansett hvor bra jeg er, hva jeg gjør videre - så er det ingenting som hjelper. Så hun ville rett og slett ikke nok til å fortsette. 

 

Anonymous poster hash: 46511...92d