Har du vært utro?

[AnonymDiskusjon]

Dame her. Ja har vært utro i ett tidligere forhold.

 

Anonymous poster hash: dc521...1ce

[AnonymDiskusjon]

Kvinne, 25, aldri vært utro. Har kun hatt ett seriøst forhold som varte i 4 år.  Vært singel en stund nå, og trives.

Anonymous poster hash: 40068...538

[Smiley93]

Dame. Vært utro. Absolutt IKKE verdt det.

[Tharos.]

Dudester. Nei, men hadde Kate Beckinsale åpna føttene hadde det holdt hardt. Pun intended.

[Nerdrage]

Mann 34 år. Aldri vært utro. Akkurat avsluttet ett 17 år langt forhold/ekteskap der hun viste seg å ha vært utro med samme fyr over noen måneder.

 

Hun kallte utroskapet et symptom på at forholdet sviktet. Det var en flørt som gikk for langt og et "eventyr" som var spennende og nytt. Sier at det var mer situasjonen enn personen.

[G27]

"Gjør mot andre som andre gjør mot deg". 

 

EDIT: Veldig synd å høre, forresten. Håper du kommer deg fint videre fra kjerringen. Du har nå hatt 17 år med ekteskap, og jeg antar at dere har vært sammen i rundt 20 år. Nå er det kanskje første gang på 20 år hvor du endelig kan fokusere på deg selv og være litt egoistisk. Det finnes mange positive sider ved å være singel. Hold motet oppe!

Endret 16. august 2016 av G27

[1814_]

Mann 34 år. Aldri vært utro. Akkurat avsluttet ett 17 år langt forhold/ekteskap der hun viste seg å ha vært utro med samme fyr over noen måneder.

 

Hun kallte utroskapet et symptom på at forholdet sviktet. Det var en flørt som gikk for langt og et "eventyr" som var spennende og nytt. Sier at det var mer situasjonen enn personen.

 

Svikter forholdet så får man avslutte det som er den voksne tingen å gjøre. Helt normalt å oppleve kognitiv dissonans når man har oppført seg dårlig, og det gir utslag i elendige bortforklaringer hos den skyldige.

 

Mann. Aldri vært utro for øvrig.

 

 

[Lindelin]

Kvinne. Har aldri vore utro. Kjem nok aldri til å vere det heller.

[Nerdrage]

"Gjør mot andre som andre gjør mot deg".

 

EDIT: Veldig synd å høre, forresten. Håper du kommer deg fint videre fra kjerringen. Du har nå hatt 17 år med ekteskap, og jeg antar at dere har vært sammen i rundt 20 år. Nå er det kanskje første gang på 20 år hvor du endelig kan fokusere på deg selv og være litt egoistisk. Det finnes mange positive sider ved å være singel. Hold motet oppe!

Takk for den. Det er 17 år tilsammen og to fantastiske gutter. Har måtte gå til terapi nå for jeg ble ustabil.

 

Svikter forholdet så får man avslutte det som er den voksne tingen å gjøre. Helt normalt å oppleve kognitiv dissonans når man har oppført seg dårlig, og det gir utslag i elendige bortforklaringer hos den skyldige.

 

Skal sies at det var hun som avsluttet forholdet pga at det sviktet. Utroskapet var det jeg som avdekket i etterkant. Hvorpå jeg fikk de nevnte forklaringene. Endret 16. august 2016 av Nerdrage

[Enlightened]

1. Mann

2. Hatt samboer(kjæreste) i snart 5 år

3. Aldri vært utro og kommer aldri til å være det heller.

 

Jeg synes det er like ille å ligge med damer/menn som man vet har type, som å være utro selv. Fatter ikke at folk kan ligge med menn/kvinner og samtidig vite at de har en kjæreste som du er med på å knuse hjertet til.

Hvis man ikke vet om det, og hun/han påstår at hun/han er singel, så blir det selvsagt en annen historie. Men hvis man er klar over det, og fremdeles gjør det, synes jeg det er akkurat like mye synd som å gjøre det selv.

Endret 17. august 2016 av Enlightened

[Løgn]

Jeg synes det er like ille å ligge med damer/menn som man vet har type, som å være utro selv. Fatter ikke at folk kan ligge med menn/kvinner og samtidig vite at de har en kjæreste som du er med på å knuse hjertet til.

Hvis man ikke vet om det, og hun/han påstår at hun/han er singel, så blir det selvsagt en annen historie. Men hvis man er klar over det, og fremdeles gjør det, synes jeg det er akkurat like mye synd som å gjøre det selv.

Dette er heller ikke svart-hvitt. Jeg antar de fleste som ligger med noen som er i et forhold gjør dette først etter å ha blitt fortalt hvor dårlig dette forholdet er. Man ville ikke normalt ha ligget med noen for å ødelegge et godt forhold, eller gitt fullstendig faen i dette forholdet uansett hvor bra eller dårlig det var.

 

En utro person som forklarer hvor dårlig forholdet er (uavhengig av hvorvidt dette er sant eller ikke) vil sannsynligvis overdrive sin posisjon for å bygge sin offerrolle og oppnå sympati. Dette er manipulasjon. Dersom noen biter på, blir man manipulert. Det er alltid den som er utro som aktivt går inn for å være utro.

 

Sånn sett kan man si at den som ligger med en person i et forhold etter å ha blitt fortalt hvor dårlig forholdet er, typisk sett har blitt manipulert av den som er utro. Man kan ikke tildele et tilsvarende ansvar til offeret som senere risikerer å bli beskyldt for å "ødelegge et forhold", når det helt klart er den utro parten som har ødelagt dette helt på egenhånd.

 

Jeg synes det er merkelig at så mange ikke ser denne forskjellen.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Mann 50+ år. Aldri vært utro. Avsluttet nylig et 25 år langt forhold/ekteskap etter å ha funnet ut at hun hadde vært utro med flere fyrer over noen måneder. 2 "voksne" barn.

[Mr.Duklain]

Mann 25 år 

Aldri vært utro. 

[Enlightened]

 

Jeg synes det er like ille å ligge med damer/menn som man vet har type, som å være utro selv. Fatter ikke at folk kan ligge med menn/kvinner og samtidig vite at de har en kjæreste som du er med på å knuse hjertet til.

Hvis man ikke vet om det, og hun/han påstår at hun/han er singel, så blir det selvsagt en annen historie. Men hvis man er klar over det, og fremdeles gjør det, synes jeg det er akkurat like mye synd som å gjøre det selv.

Dette er heller ikke svart-hvitt. Jeg antar de fleste som ligger med noen som er i et forhold gjør dette først etter å ha blitt fortalt hvor dårlig dette forholdet er. Man ville ikke normalt ha ligget med noen for å ødelegge et godt forhold, eller gitt fullstendig faen i dette forholdet uansett hvor bra eller dårlig det var.

 

En utro person som forklarer hvor dårlig forholdet er (uavhengig av hvorvidt dette er sant eller ikke) vil sannsynligvis overdrive sin posisjon for å bygge sin offerrolle og oppnå sympati. Dette er manipulasjon. Dersom noen biter på, blir man manipulert. Det er alltid den som er utro som aktivt går inn for å være utro.

 

Sånn sett kan man si at den som ligger med en person i et forhold etter å ha blitt fortalt hvor dårlig forholdet er, typisk sett har blitt manipulert av den som er utro. Man kan ikke tildele et tilsvarende ansvar til offeret som senere risikerer å bli beskyldt for å "ødelegge et forhold", når det helt klart er den utro parten som har ødelagt dette helt på egenhånd.

 

Jeg synes det er merkelig at så mange ikke ser denne forskjellen.

Hvilken unnskyldning motparten gir for å få deg til sengs med dem, stiller ikke personen som ligger med vedkommende i et bedre lys. Hvor "dårlig" forholdet vedkommende påstår det er, gir ikke deg grønt lys til å ligge med dem og ha god samvittighet.

Utroskap er og forblir galt, både av den som begår det og den som vedkommende begår det med(hvis den parten er klar over at det hele er et sidesprang).

Vil man ha seg med noen som er i et forhold, bør man be den personen om å avslutte ekteskap/forhold før denne handlingen begås. Gjør man ikke det, og bare kjører på, er den personen også en egoist og en douche.

Endret 25. august 2016 av Enlightened

[Løgn]

Hvilken unnskyldning motparten gir for å få deg til sengs med dem, stiller ikke personen som ligger med vedkommende i et bedre lys. Hvor "dårlig" forholdet vedkommende påstår det er, gir ikke deg grønt lys til å ligge med dem og ha god samvittighet.

Jo. Kontekst spiller selvfølgelig en rolle. Og samvittighet er en følelse som er sterkt knyttet til sympati, som er selve nøkkelen til manipulasjon.

 

Selvfølgelig kan man ligge med noen i et forhold med god samvittighet om man har blitt overbevist om / manipulert til å tro at dette er det riktige å gjøre, fremfor å la personen man er glad i og bryr seg om leve ulykkelig i det dårlige forholdet sitt - uten sex, nærhet eller kjærlighet etc. Manipulasjon har en direkte sammenheng med følelser, og sympati har en direkte sammenheng med samvittighet. Så her tar du klart feil.

 

Vil man ha seg med noen som er i et forhold, bør man be den personen om å avslutte ekteskap/forhold før denne handlingen begås. Gjør man ikke det, og bare kjører på, er den personen også en egoist og en douche.

Om forholdet er så ille, så bør det jo bare avsluttes. Ja. Men den utro parten har alltid en forklaring på hvorfor dette ikke har skjedd eller ikke lar seg gjøre. Om man blir manipulert og har sympati med den utro parten, følger det også at man kjøper disse forklaringene, og dermed ikke krever at forholdet opphører før man selv tar steget videre - for å hjelpe. Dermed kan man være del i utroskapen uten å ha dårlig samvittighet. Man hjelper bare en man er glad i.

 

Jeg er enig i at forholdet bør avsluttes først. Men din opprinnelige påstand var at det å ligge med noen som man vet at er i et forhold er "like ille" som det å selv være utro. Det er ikke like ille fordi det ikke er samme handling. Og det finnes ulike grader av hvor ille dette er fra begge perspektiv avhengig av kontekst.

 

Jeg mener det alltid er verre å være den som er utro. Spesielt dersom man manipulerer en annen slik at man kan begå utroskapen. Den som er utro sitter på all reell informasjon om forholdet, og er også den som direkte bryter et løfte. Dersom man manipulerer, må man også kunne fastslå at utroskapen er planlagt, og det er lagt ned en viss innsats og tankekraft for å gjennomføre akten. Den andre parten må forholde seg til andrehåndsinformasjon, gjerne formidlet av selve manipulatoren. Og dersom manipulatoren lykkes i å konstruere sin offerrolle og får sympati, er den andre parten snarere et offer for manipulasjon, enn en aktiv deltaker i utroskapen. Det er den som er utro som sitter med ansvaret for sitt eget løftebrudd. Ingen andre.

 

Analogi:

Du jobber i en klesbutikk. En kvinne du kjenner godt og anser som en venn kommer innom og skal handle noen uteklær til barna sine. Hun har ikke nok penger til å betale for alt, men har en god forklaring og forteller deg hvor vanskelig økonomien har vært i det siste. Hun har flere historier om hvor dårlig pengene strekker til, og hvordan barna ikke får nok av hverken mat eller klær. Dette er heller ikke første gangen du hører om dette. Du kjenner henne tross alt, og anser henne for å være troverdig. Du slår inn varene på din egen ansattrabatt, selv om du vet at du ikke får lov til dette. Hun takker deg med tårer i øynene, tar varene, går over gata og kjøper seg nye sko til 4 000 kroner. Er det din skyld at hun fremstilte sin situasjon som verre enn den var slik at du skulle gi henne sympati og hun kunne få det hun ville ha fra deg? Er dere like skyldige? Du visste jo at hun ikke betalte det hun skulle for varene, og at du ga henne emr rabatt enn du hadde lov til. Kan man si at du er medskyldig i svindelen, eller kan man snarere si at du ble et offer for svindel og manipulasjon?

 

Du kunne her hatt god samvittighet mens du brøt reglene fordi hun skøy barna sine foran seg, og appellerte til høyere moralske verdier. Dette gjorde at du fikk medfølelse for henne, og hun visste også at du allerede var litt svak for henne. Du ble utnyttet og hun visste hva hun gjorde hele veien. Du visste at det du gjorde var i strid med arbeidsinstruksen, men du anså det likevel som moralsk riktig fordi du hadde medfølelse med henne. Dette er hvordan emosjonell manipulasjon er universalnøkkelen til bedrageri.

 

Uansett hva man sier at du burde ha gjort eller burde ha skjønt, så kan man likevel ikke si at hennes og din handling er likestilte. Dere har ikke det samme skyldansvaret. Det var hun som manipulerte, og du som ble manipulert. Hun var aktivt og planlagt uærlig, mens du var godtroende og lot henne utnytte din sympati.

[Kea]

Løgn, du kan ikke sammenligne utroskap med det å være offer for svindel. Du snakker om å hjelpe den som er utro - en med moralske verdier vil vite at dette er galt og ikke gjør situasjonen bedre, og dermed avslå å delta i utroskap. Den moralsk riktige tingen å gjøre i en slik situasjon, er å tilby emosjonell støtte og muligens hjelp til å avslutte dette dårlige forholdet.

 

Du sier at den som begår utroskap er manipulativ. Det er ikke alltid tilfellet. Det kan gå andre veien også. Jeg har hatt en venn som var i et forhold, der vedkommende betrodde seg til meg om en person de kjente som mente at partneren var sånn og sånn og skapte tvil om forholdet. Dette ser jeg over alt - sjalu venner som vil ha deg for seg selv og dermed gjør alt de kan for å dra deg bort fra partneren din. I et slikt tilfelle kan du ikke være like hard mot den utro som den medsammensvorne, men begge handlingene er fremdeles like ille.

Endret 29. august 2016 av Ariette

[Løgn]

Løgn, du kan ikke sammenligne utroskap med det å være offer for svindel. Du snakker om å hjelpe den som er utro - en med moralske verdier vil vite at dette er galt og ikke gjør situasjonen bedre, og dermed avslå å delta i utroskap.

Her høres det ut som du sier at en person som lures til å gjøre noe han ellers ikke ville gjort, ikke eier moralske verdier. Dette henger ikke på greip.

 

Hvorfor er ikke dette sammenlignbart med svindel? Det holder ikke å si at jeg "ikke kan" sammenligne utroskap med svindel. Det kan jeg nemlig fint gjøre dersom det er manipulasjon innblandet. Det morlask riktige å gjøre - fra ens eget perspektiv - er det man føler at er moralsk riktig å gjøre. Dersom man blir emosjonelt manipulert ser man imidlertid ikke situajsonen slik en tredjepart ville gjort. Selve hensikten med manipulasjon er å få noen til å si, gjøre, tenke eller føle noe de ellers ikke ville gjort. Det blir for dumt å si at den som blir manipulert ikke har moralske verdier. Det er snarere manipulatorens verdier som bør trekkes i tvil.

 

Dersom manipulatoren er den utro parten selv, er det overhodet ingen grunn til å likestille den utro med den som blir manipulert. De er ikke likestilte i sine handlinger.

 

Du sier at den som begår utroskap er manipulativ. Det er ikke alltid tilfellet. Det kan gå andre veien også. Jeg har hatt en venn som var i et forhold, der vedkommende betrodde seg til meg om en person de kjente som mente at partneren var sånn og sånn og skapte tvil om forholdet. Dette ser jeg over alt - sjalu venner som vil ha deg for seg selv og dermed gjør alt de kan for å dra deg bort fra partneren din. I et slikt tilfelle kan du ikke være like hard mot den utro som den medsammensvorne, men begge handlingene er fremdeles like ille.

Det er riktig at den utro parten ikke utelukkende må være manipultiv. Men når dette er tilfellet, er det heller ikke riktig å si at de to handlingene er likeverdige. Dette understreker bare hva jeg selv poengterte tidligere: Utroskap er ikke svart-hvitt, og kontekst spiller en rolle. Hvem som initierer utroskapen spiller naturligvis også en rolle. Men uavhengig av hvem som initierer utroskapen, er det alltid den som faktisk er utro som bryter sitt eget løfte. Her er barrieren tydeligere enn for en singel part som ligger med den som er utro.

 

Jeg lurer på hvordan du måler "ille" siden du kan påstå at de to helt ulike gjerningene kan sies å være ille i like stor grad.

 

Jeg er imidlertid enig i at den som manipulerer seg ned i buksene på en person i et forhold sitter med dårlige kort hva angår moralske verdier.

 

Men det bør kunne antas at det er vanskeligere å manipulere noen til utroskap, enn å manipulere noen til å fullbyrde ens eget utroskap. Dette illustrerer forskjellen mellom de to partene: Den som bryter sitt eget løfte skiller seg fra den som ikke bryter et løfte. Dersom man skal anta gode moralske verdier, må man også anta at man alltid har et bevisst og sterkt bånd knyttet til ens eget løfte. Dermed må det kunne forventes at det skal mer til for å bryte ens eget løfte, enn å ikke sette andres løfter fremfor sin egen interesse. Det må følgelig kunne antas at det krever dårligere moralske holdninger å bryte sitt eget løfte enn å ikke sette andres løfter fremfor sin egen interesse.

 

Å ikke vise respekt for andres løfter er ikke like ille som å bryte ens egne løfter. En person som ikke respekterer andres løfter kan fortsatt være troverdig, pålitelig og 100% ærlig. Det kan ikke sies om den som er utro, uansett hva konteksten er. Ingen av partene handler optimalt moralsk. Men i tilfellet med den utro fremtrer ens dårlige holdning tydeligere, uansett hvem som manipulerte hvem. Det er ikke tilfellet for den eventuelt single parten.

 

Tilbake til mitt eksempel:

Dersom den utro parten også bruker manipulasjon for å få sympati, vil faktisk den manipulerte respektere den utros behov og angivelige følelser. Derimot vil man overhodet ikke respektere den andre i forholdet som angivelig er årsaken til den utros offertilværelse, gitt at man faller for manipulajsonen. I så tilfelle kan man fint ligge med noen som har kjæreste, uten å føle det minste snev av dårlig samvittighet, men snarere føle at man gjør noe som er riktig - ikke ved å skade den andre i forholdet, men ved å hjelpe noen man er glad i.

Endret 29. august 2016 av Løgn

[Enlightened]

Om du blir manipulert eller ikke, så betyr ikke det at du ikke kan stå ansvarlig for handlingen din, fordi du "trodde du gjorde det rette".

Skal folk få lov å skylde på fylla også, fordi de var "manipulert av alkoholen"?

 

Det å ligge med andre som er i et forhold er galt, uansett om du er "manipulert" eller ikke.

Endret 30. august 2016 av Enlightened

[Løgn]

Om du blir manipulert eller ikke, så betyr ikke det at du ikke kan stå ansvarlig for handlingen din, fordi du "trodde du gjorde det rette".

Skal folk få lov å skylde på fylla også, fordi de var "manipulert av alkoholen"?

 

Det å ligge med andre som er i et forhold er galt, uansett om du er "manipulert" eller ikke.

Det er ikke "uansett galt". Det er uansett kontekstuelt.

 

Det ble nevnt av Ariette at det riktige ville være "å tilby emosjonell støtte og muligens hjelp til å avslutte dette dårlige forholdet".

 

For det første er "emosjonell støtte" fra motsatt kjønn et godt utgangspunkt for å underbygge fremtidig utroskap. Det er slik de fleste "forhold på si" starter fordi "jeg føler at han/hun forstår meg". Gjør du dette, gjør du nøyaktig hva som forventes og håpes av den manipulative parten.

 

For det andre: Er det "muligens" riktig å bidra til å avslutte noen andres forhold dersom man blir manipulert til å "hjelpe"? Tenk dere om et par ganger til, for dette er å spille dere selv direkte inn i manpulatorens intensjon. Om man kjøper offerrollen vil det være "moralsk riktig å hjelpe". Og vips, har man blitt manipulert til å gjøre noe man tror er riktig. Ser dere virkelig ikke hvordan dette fungerer?

 

Jeg prøver å vise dere at dette ikke er svart-hvitt.

 

Det "riktige" ville kanskje være å ignorere noen som trygler om hjelp med forholdet sitt. Har man egentlig noen rett eller forpliktelse til å blande seg? Men på en annen side, når ble det moralsk riktig å avstå fra å hjelpe? Og hva innebærer det å hjelpe?

 

Dersom parten i et forhold er manipulativ, kan man ikke stole på historien som fortelles for å få sympati. Om du ikke kan stole på vedkommende, kan du heller ikke velge å hjelpe vedkommende basert på hva som blir fortalt til deg. Med mindre du automatisk forpliktes til å undersøke saken på egenhånd, og engasjere deg i et grundig detektivarbeid bare fordi noen gnåler til deg om hvor vanskelig de har det, så vil vel egentlig det "riktige" være å ignorere et ønske om hjelp med et forhold dersom dette kommer fra noen i det aktuelle forholdet.

 

Men dette er vanskelig å akseptere nettopp fordi det alltid føles moralsk galt å avstå fra å hjelpe, mens det føles moralsk riktig å hjelpe. Derfor fungerer emosjonell manipulasjon: Det spilles på folks emosjonelle tilknytning til moralske standarder. Det er forutsigbart, og lett å utnytte.

Endret 30. august 2016 av Løgn

[Kea]

Her høres det ut som du sier at en person som lures til å gjøre noe han ellers ikke ville gjort, ikke eier moralske verdier. Dette henger ikke på greip.

 

Det er ikke det jeg sier. Alle vet at når man er i et forhold, dårlig eller ikke, så er den riktige tingen å gjøre å ende det før en gjør noe med en annen. I utgangspunktet. Selvfølgelig finnes det grunner til å dømme en person hardere eller mindre hardt i en individuell situasjon; poenget er at uansett Hva situasjonen er, så blir den ikke bedre for en person om han eller hun begår utroskap. Jeg sa ikke at alle som er medskyldig i utroskap ikke eier moralske verdier. Jeg sa at det å ligge med noen som har partner verken er rett eller hjelpsomt for situasjonen. Det skader ikke å tenke etter hva konsekvensene av å hoppe til sengs med en i et forhold er.

 

Hvorfor er ikke dette sammenlignbart med svindel? Det holder ikke å si at jeg "ikke kan" sammenligne utroskap med svindel. Det kan jeg nemlig fint gjøre dersom det er manipulasjon innblandet.

Nei, det kan du ikke. Eller, selvfølgelig kan du, men det er ikke hensiktsmessig i en diskusjon. Grunnen til det er at det er en stor forskjell på de to scenariene - det å ha sex med noen andre enn sin partner og det å stjele. Jeg skal ikke nekte for at begge scenariene har gråsoner. Det har de sa absolutt. Men det er likevel to vidt forskjellige handlinger.

 

Det morlask riktige å gjøre - fra ens eget perspektiv - er det man føler at er moralsk riktig å gjøre. Dersom man blir emosjonelt manipulert ser man imidlertid ikke situajsonen slik en tredjepart ville gjort. Selve hensikten med manipulasjon er å få noen til å si, gjøre, tenke eller føle noe de ellers ikke ville gjort. Det blir for dumt å si at den som blir manipulert ikke har moralske verdier. Det er snarere manipulatorens verdier som bør trekkes i tvil.

 

Jeg trakk ikke noens verdier i tvil i mitt eksempel, jeg påpekte helt enkelt hva som er riktig og galt. Jeg skjønner at folk kan bli manipulert til mye rart, men poenget var at det å ligge med noen som er i et forhold ikke hjelper situasjonen. Dersom den utro lyver, så blir jo den personen hjulpet i den forstand at vedkommende får det de vil, men dersom den single tror ham eller henne, som vi her går utifra, så er det ikke behjelpelig å ligge med vedkommende. Og det er det den single har ansvar for å tenke på. Dog, saken blir naturligvis en helt annen hvis den single er den som manipulerer en i et forhold til sengs. Da er det den i forholdet som må bruke hodet og være ansvarlig.

 

Uansett hvordan du vrir og vender det, så er det både galt å være utro, og å bidra til utroskap. Manipulasjon eller ikke, handlingen er ikke rett. Det betyr ikke at jeg fordømmer hverken den ene eller den andre. Det kommer helt an på kontekst. Men i utgangspunktet er utroskap galt uansett hvilken side man står på.

Endret 3. september 2016 av Ariette