Har du vært utro?

[AnonymDiskusjon]

Jeg glemte å legge til en ting.

 

Selv om jeg føler at jeg kanskje ville endt forholdet, så betyr ikke det at det hadde vært det riktige å gjøre. Mer riktig enn utroskap, men jeg tror jeg hadde angret, nettopp på grunn av følelsene for ham. Du vet sikkert at når man er i en mørk periode, ser man kun de mest desperate løsningene. Det jeg skrev var sånn jeg følte det den gangen, men jeg er glad det ikke ble sånn.

 

Anonymous poster hash: 00c4c...478

[biscotti]

Har et spørsmål til dere her! Er det noe som heter å være utro når man kun holder på? Og hvor eventuelt går grensa da? 

[BadCat]

Kun når man er gift eller har en eller annen form for avtale.

[Løgn]

Nja. Jeg vil ikke kalle en person som velger å være utro på grunn av et dårlig forhold en dårlig person. Man er ikke nødvendigvis det selv om man tyr til en passiv løsning, istedenfor å aktivt prøve å løse situasjonen.

Man er ikke nødvendigvis en dårlig person. Men man viser tendensen. Her vurderes også bare ett dikotomt valg, isolert sett. Personen kan være hvem som helst, uavhengig av hva som velges. Men konteksten er konseptuell, nettopp for å illustrere et poeng. Dermed må vi basere oss på sannsynlighet og tendenser om vi skal analysere valget ytterligere - ikke på hvorvidt personen faktisk er det ene eller det andre.

 

En passiv "løsning" her, er ikke engang en løsning. Det er bare å utsette problemet. Samtidig øker man risiko både for seg selv og personen man er utro med. Jeg mener at dette valget typisk sett ville oftere blitt tatt av en svakere person, og at en aktiv og konfronterende løsning typisk sett ville blitt tatt av en sterkere person.

 

Det trenger ikke alltid å være sånn. Men jeg tror dette er tendensen.

 

Du sier at det er like farlig å være utro som det er å gå til politiet. Det er ikke helt riktig. Utroskap kan man skjule. Det trenger ikke å bli oppdaget. Partneren trenger ikke å få vite om det, og dermed er ikke vedkommende en umiddelbar trussel. Det er de hvis man går til politiet. De prioriterer ikke alltid slike saker, eller det kan gå langt tid før noe skjer. Så det er ikke nødvendigvis nok.

Du har rett. Utroskap kan skjules. Men selv om det aldri blir oppdaget, er det likevel ingen løsning, og man er fortsatt sammen med den voldelige partneren. Det betyr at, forutsatt at partneren er voldelig, er risikoen for å bli utsatt for kontinuerlig overgrep 100% så lenge man ikke går aktivt inn for å gjøre slutt på forholdet. I tillegg har man påtatt seg en risiko for at utroskapen kan oppdages, og man setter også den man er utro med i fare. Dette er en uansvarlig handling, og man skaper potensielt mer skade både for seg selv og andre enn om man hadde fokusert på å avslutte det destruktive forholdet.

 

Med det sier jeg ikke at utroskap er en løsning. Det løser jo ikke den eksisterende situasjonen mellom partnerne, men det gir en midlertidig lettelse. Det blir litt som med misbruk av rusmidler. Man lurer seg selv til å tro at det bedrer situasjonen. Men sannheten er at den "løsningen" er midlertidig, og når man kommer tilbake til virkeligheten, er man like langt. Dog har jeg forståelse for disse menneskene. Det er ikke lett å være i en sånn situasjon.

Glad du sa det selv. Hvordan er rusmisbruk et kvalitetstegn? Det er ikke det. Misbruk er et tegn på svakhet. Et tegn på svakhet er et tegn på en svak person. Dersom man velger den passive løsningen, velger man en dårligere løsning enn den aktive løsningen. Dette valget, isolert sett, peker i retning av at man er en svak person. Selv når man legger til grunn aspektene du har trukket frem.

[zebrazett]

Har et spørsmål til dere her! Er det noe som heter å være utro når man kun holder på? Og hvor eventuelt går grensa da? 

 

 

Kommer vel an på avtalen og hva man legger i å holde på. Jeg pleier å sørge for å si at relasjonen ikke er monogam/eksklusiv, på samme måte som at jeg sier tydelig ifra når jeg mener at det skal bli eksklusivt og i de tilfeller tar det ofte slutt dersom motsatt part er uenig.

 

Har forøvrig aldri vært utro, men har holdt på med flere samtidig og gjort det klart at det ikke har vært monogamt. Ved et tilfelle ble en part ganske såret ettersom at han var mer emosjonelt investert enn hva jeg var - dog dette spiller ingen rolle med tanke på at jeg hadde klare grenser for relasjonen og var klar på hvor jeg stod. 

 

Communication is key, feie for egen dør, holde ryggen fri, osv.

[Overmoden2.0]

Dame. Ja, 3 ganger. Jeg var 17 år

[Harley Davidson]

Mann her. Trofast mot min kjære og har aldri vært utro eller fristet til sådan..

[BadCat]

Det ligger i menneskets natur å velge det beste tilbudet. For majoriteten er det her og nå som gjelder. Hvis gårsdagens melk har surnet eller går tom så nøles det ikke med å åpne en ny kartong. Folk lar seg ikke friste på bortebane dersom det står bedre til på hjemmebane.

 

Remember that man lives only in the present, in this fleeting instant; all the rest of his life is either past and gone, or not yet revealed. Short, therefore, is man's life, and narrow is the corner of the earth wherein he dwells.

 

Marcus Aurelius

Endret 10. juni 2016 av BadCat

[leaf103]

Aldri

[Gjest Bruker-245639]

Loverdose, jeg ser du i det siste gnålete innlegget ditt angivelig har valgt å ignorere meg, og melder deg med det ut av diskusjonen. Jeg sitter naturligvis igjen med følelsen av å ha blitt lurt av et troll. Som troll må jeg si at du har gjort et godt valg da du inntok rollen som offer for overgrep/eget utroskap. Det er et kontroversielt tema, spesielt når du omtaler det som et overgrep, og jeg har tydeligvis gått fem på! Kudos til deg.

 

Likevel har jeg allerede brukt en del tid på å nøste opp i vrøvlet ditt, og det har vært veldig gøy Så for ordens skyld:

 

 

Løgn, du er faen flette meg ikke klok! Beskyldt fyren for overgrep? Hvor i huleste har du det ifra?

Jeg har aldri lagt skylden på han jeg hadde sex med, jeg vet fullt og holdent at det er min egen feil at det som skjedde, skjedde, fordi jeg mistet kontrollen over mitt eget sinn og kropp.

Her omtaler du hendelsen som et overgrep...

Et fåtall av de som er aktive i tråden her rakk å lese mitt innlegg før jeg slettet det og de aller fleste med vettug tankegang skjønner at jeg ble i bunn og grunn utsatt for et overgrep

Jeg betegnet det ikke som et overgrep før jeg fikk beskjed med både psykolog og psykiater at jeg burde anmelde det

Du prater veldig rotete, nekter for ting du har sagt, forandrer forklaring, sletter ting du har skrevet, og enkelte ganger sier at du ikke husker noe som helst. Dette er igrunn klassiske tegn på en fabrikkert historie. Jeg påstår ikke at du har diktet alt opp. Men troverdigheten din står overhodet ikke sterkt. Heldigvis har jeg for vane å sitere deg med referanse der jeg kritiserer deg. Dermed bør det være enkelt for deg å forstå hva jeg kritiserer i det du sier. Du har omtalt hendelsen som et overgrep gjentatte ganger. Dette er å implisitt kalle mannen du lå med for en overgrepsmann.

 

Det at jeg var villig og med på leken var hans ord, aldri mine, for hundrede gang må jeg gjenta meg selv at jeg husker absolutt ingenting.

Jeg valgte selv å havne i en slik tilstand men jeg valgte ikke å bli utsatt for det jeg ble utsatt for, selv om jeg på daværende tidspunkt har vært villig og blitt med på leken. Det er sannsynligvis underbevisstheten som har sagt "kjør på!".

Her sier du at du har vært villig, og at det er pga underbevisstheten din sa "kjør på!". Jeg ser ikke helt hvordan dette kan være noe du har blitt fortalt. Og så sier du at du ikke husker noen ting. Så hva er det du egentlig prater om? Hvor kommer alle disse detaljene fra om du ikke husker noe?

 

Og har du virkelig gjentatt deg selv hundre ganger? Diskusjonen vår har pågått i nesten 2 uker. Først i går, i ditt forrige innlegg, ga du ytterligere detaljer om hva som skjedde. Beklageligvis fikk jeg riktignok ikke med meg akkruat dette innlegget, men innlegget var heller ikke rettet til meg. Disse detaljene er også uforenelig med hva du har sagt tidligere. Du sier "han" fortalte deg at du var villig, og angivelig også at underbevisstheten din sa "kjør på!". Jeg vet ikke helt hvordan han kunne fortelle deg noe om underbevisstheten din, men jeg vet heller ikke hvem denne fyren er. Er det han du lå med?

Kompisen min sa jeg var villig, men skal man se på den fysiske tilstanden jeg var i etter den natten så er det lite så tyder på at jeg var villig.

Eller var det kompisen din? Er "kompisen" den samme fyren som du lå med? Han kompisen du ikke har hatt kontakt med siden? Eller er dette to forskjellige mennesker, som angivelig også vet noe om underbevisstheten din?

 

Igjen, jeg siterer deg hele veien. Historien din har vært vås fra ende til annen. Hvor mye som er sannhet, misforståelser eller reint oppspinn er umulig å vite. Men du har beskrevet situasjonen som et "overgrep", og det er overhodet ikke troverdig med en så famlende forklaring du har kommet med. Jeg skjønner at det er frustrerende å ikke bli forstått. Men man kan bare forstå deg på bakgrunn av hva du selv sier. Og det du sier er kontradiktorisk fjas.

 

Samtidig skriver du jo ting som dette:

Jeg forstår veldig godt hvorfor jeg var utro i det forholdet jeg var i. Selvfølgelig angrer jeg på det, men da kun for min egen del. Følelsen av å ha gått bak ryggen på et annet menneske når jeg er så lojal og ærlig som jeg er av meg, er ikke god.

Her høres det ikke særlig ut som et overgrep. Er det fortsatt snakk om samme hendelse?

For meg blir det vanskelig å angre på noe jeg ikke husker å ha gjort, men jeg angrer jo som en hund på at jeg betrodde meg til denne mannen og ruset meg med han, hadde jeg ikke gjort det så hadde ikke denne situasjonen oppstått i det hele tatt.

Så følelsen av å ha gått bak ryggen på et annet menneske er ikke god, eller er det rett og slett "vanskelig å angre på" siden du ikke husker at du har gjort det?

 

Det verste er når folk putter ord i munnen på deg og påstår noe som ikke henger på greip med det som har skrevet, eksempelvis at jeg liksom har rettferdiggjort mitt utroskap med min daværende partner sitt utroskap? Ikke faen!

Men så finnes det også de menneskene som havner i et håpløst tankemønster i et ulykkelig forhold hvor de ikke evner å se løsninger på problemene og tyr til den verste, veldig midlertidige løsningen, nemlig utroskap.

Han brydde seg fint lite om hva som hadde skjedd, ble i stedet bitter og lot det gå fullstendig utover meg. Dritt fikk jeg før jeg var utro, dritt fikk jeg i overflod etterpå. Men at HAN var "emosjonelt utro" i over en lengre periode uten at han var påvirket av rusmidler som kunne svekke dømmekraften og var ved sitt fulle fem, nei DET skulle vi ikke snakke om og jeg hadde ingen grunn til å være lei meg for det. Hvorfor gikk jeg ikke? Nei, så var det dette med kjærlighet og onde dager og sånt "tull" da....

Dette høres veldig ut som en rettferdiggjøring av utroskapen. At du i det hele tatt poengterer at typen var "emosjonelt utro" uten å være rusa er bare fullstendig latterlig. Spiller dette virkelig noen rolle? Du var jo tross alt rusa i ditt utroskap, liksom. Da burde han vel akseptere det...? Og likevel påstår du at du ikke avviser ansvaret ditt?

 

Og hva handler den lille beskrivelsen din om det ulykkelige forholdet som presser en stakkar til utroskap for å finne en "løsning", om ikke det handler om deg?

 

Dette kan jeg analysere om igjen og om igjen, men kommer ikke frem til noe annet enn at jeg var utro, som også var det jeg sa til min daværende kjæreste. Jeg nevnte ikke rus eller noe til han for jeg følte det var en uvesentlig detalj og var redd han skulle henge seg mer oppi det.

Så... Det VAR utroskap, og ikke overgrep? Og i tillegg, DU nevnte ikke noe om rus eller noe annet. Så det var altså ikke typen som ikke var interessert i å høre, men du som unlot å forklare fordi du følte det var en uvesentlig detalj.

 

Er disse sitatene tatt ut fra forskjellige virkeligheter? Snakker jeg fortsatt med samme person?

 

Du vrir om på hver eneste ting jeg skriver for å få det til å passe den lille perfekte historien din om at jeg er ei løs hore som drikker for å spre beina. Passer meg vanvittig dårlig da jeg kun har misbrukt alkohol en periode og før perioden med misbruk drakk jeg ikke og etter det som skjedde drikker jeg ikke lenger heller.

Jeg betegnet det ikke som et overgrep før jeg fikk beskjed med både psykolog og psykiater at jeg burde anmelde det og dra til lege for å ta blodprøve for å se om jeg hadde fått i meg noe jeg ikke var klar over, men jeg visste at blodprøven kom til å slå ut på mye rart, så det turte jeg rett og slett ikke.

Da snakker vi en real fyllekule!

Det er også bra at du ikke anmeldte noe, for du ser jo fortsatt ut til å duppe ut og inn fra fantasi, virkelighet og totalt hukommelsestap.

 

Jeg vrir virkelig ikke på hva du sier. Jeg prøver å snekre det sammen til en konsistent historie, men det er fullstendig umulig når du sier rett ut ting som er det motsatte av hva du har sagt tidlgiere. Ingenting her henger på greip. Og når du summerer alt med at du ikke husker noen ting, hvordan kan du da forvente at noe av det du sier skal bli tatt seriøst? Det ser forøvrig ut som du fortsatt lider av sporadiske hukommelsestap når du ikke engang husker hva du har skrevet i denne tråden alene. Jeg tror fortsatt ikke det er for sent å ta de blodprøvene...

 

Når jeg lå med denne mannen i beruset tilstand gikk ikke jeg til typen min da og sa at "buhu jeg var så rusa i natt og en mann hadde sex med meg herregud alt er hans feil". Men jeg gjorde vell det i ditt lille hode, gjorde jeg ikke?

Poenget er at du gjorde det i denne tråden da du skrev at du ble utsatt for et overgrep, og da du gjentatte ganger skyldte på fylla og hva annet du var redd for at skulle dukke opp i eventuelle blodprøver. Jeg har sitert deg flere ganger på dette. Du nektet til og med at du skyldte på fylla, for så å skylde på fylla igjen før du engang hadde rukket å sette punktum!

 

 

Skylde på fylla, hvor skylder jeg på fylla? Jeg har skrevet at jeg var ruset og at når man er ruset mister man dømmekraft og hemninger, noe som er helt normalt og du har opplevd det selv om du har drukket alkohol.

Dette er spesielt latterlig...

 

Å si at du har blitt utsatt for et overgrep er å legge skylda på den som angivelig forgriper seg på deg. Det er naturligvis aldri greit å forgripe seg på noen, uavhengig av hvor rusa overgriperen eller offeret er. Men det kan vanskelig anses som et overgrep når begge er ved godt mot, og kvinnen er "villig og med på leken", som du selv sa at du var. Etterpå sier du at dette ble sagt av "han", og en annen gang ble det sagt av "kompisen" din, og en annen gang var det en konsekvens av underbevisstheten din som sa "kjør på!", samtidig som du ikke husker noen ting. Velg én forklaring, og hold deg til den. Det lille hodet mitt sliter med kontradiktoriske forklaringer fordi de ikke kan summeres i en klar konklusjon - noe du helt sikkert har merket selv, beviselig gjennom din egen vinglete og famlende resonnering.

 

Og i ditt lille hode drakk jeg vell meg full den kvelden fordi jeg hadde lyst til å pule og hadde store planer om å være utro mot min daværende kjæreste som jeg hadde problemer med, men som jeg likevel elsket?

Det er dette inntrykket du har gitt av deg selv. Hvorfor skulle du ellers trekke inn problemene med kjæresten? Hvorfor prate om hans "emosjonelle utroskap" og poengtere at "han ikke engang var påvirket av rusmidler da han var emosjonelt utro". Akkurat som det spiller noen rolle, dersom du nå sier at det ikke gjør det? Hvorfor snakke om et "håpløst tankemønster" i et "ulykkelig forhold" hvor "løsningen" er å være utro?

 

Jeg trodde jeg noen ganger levde i en fantasiverden, men jeg er tydeligvis mer realitetsorientert enn det du er.

Du nevnte at du ikke ville ta blodprøve av frykt for hva de ville finne. Det virker som noe av dette fortsatt henger igjen.

 

Du klarer jo ikke å lese og innhente informasjon, du dikter jo din egen historie. Det verste jeg vet er mennesker som forteller MEG hva jeg har gjort, føler, tenker, hva som er mine verdier og holdninger når vedkommende er så på bærtur at de snart faller ut for en skrent.

Jeg har allerede bemerket at det var ett av innleggene dine jeg ikke fikk med meg. Det innlegget skrev du i går. All annen informasjon fra deg som jeg har kritisert, har jeg også gitt referanse til. Og innlegget du la til i går, hvor du ga informasjon som ikke samsvarer med andre ting du har sagt annulerer ikke det som har blitt sagt tidligere. Det fører bare til at du presenterer en haltende og lite troverdig historie. Når jeg kritiserer deg for noe du skriver, og du etterpå endrer forklaring for å forsvare din egen historie, så bygger du faktisk en ny historie. Jeg vet ikke engang om du snakker om én eller flere hendelser, for de to forklaringene avviker på flere vesentlige områder. Uansett kan jeg umulig konkludere med annet enn at du ikke er pålitelig. Jeg ville ikke stolt på deg for fem flate øre. Hvorvidt du prøver å være pålitelig spiller jo ingen rolle så lenge du har to gjensidig utelukkende versjoner av "virkeligheten" i hodet samtidig, hopper sporadisk fra den ene til den andre, og påstår underveis at du ikke husker noen ting. Vet du i det hele tatt hvem du er?

 

Derfor blir jeg ytterst provosert og jeg er glad for at jeg har muligheten til å ignorere deg og kunne slippe å lese innleggene dine. :tease:

Du er kanskje mer vant til at folk kjøper offerrollen din, eller innser at du ikke har greip på virkeligheten, og at folk derfor ikke stiller deg til ansvar for det du sier og gjør. Jeg gidder imidlertid ikke å sy puter under armene dine. Jeg tar heller utgangspunkt i hva du sier. I denne tråden har du tegnet et bilde av deg selv som er vinglete, lite troverdig og moralsk forkastelig. Det kan spekuleres i hvorvidt du bevisst frasier deg alt ansvar og fabrikkerer unnskyldninger og villedende historier, eller om du rett og slett har et så dårlig tak på virkeligheten at du har problemer med å skille fantasi fra realitet, noe som så klart er veldig synd. Men jeg kan uansett ikke konkludere med noe annet enn at du ikke kan stoles på. Det er vel det eneste som med sikkerhet kan sies om deg.

 

Imponerende fremvisning av manglende innsikt i den menneskelige psyke. Videre imponerende mangel på empatiske evner og en solid dose narsissisme.

 

Det eneste som står igjen av dine holdninger Løgn er at du synes det er greit å begå seksuelle overgrep mot forsvarsløs individ. Det er du Løgn som ikke tar inn over deg at offeret ikke husker hendelsen men har blitt referert den i ettertid. Et offer som på tross av å ha blitt brukt uten hensyn fra overgriperen prøver å ta ansvar for sine handlinger i forkant av overgrepet.

 

I stede for, som normale mennesker ville gjort, å se at offeret er et reflektert menneske som ønsker å lære av sine feil så søker du å nedverdige og knuse noen som allerede ligger nede. Det gjør deg til et verre menneske enn en som begår utroskap.

[Løgn]

Imponerende fremvisning av manglende innsikt i den menneskelige psyke. Videre imponerende mangel på empatiske evner og en solid dose narsissisme.

Det eneste som står igjen av dine holdninger Løgn er at du synes det er greit å begå seksuelle overgrep mot forsvarsløs individ.

Finn gjerne et sitat fra meg som dokumenterer denne påstanden din. Dette er ikke første gang du kommer med ubegrunnede påstander om meg. Hvor tar du dette fra?

 

Det er du Løgn som ikke tar inn over deg at offeret ikke husker hendelsen men har blitt referert den i ettertid.

Jeg kritiserer hennes famlende beskrivelse. Beskrivelsen er rotete og selvmotsigende. At hun ikke husker noe, er det første hun skulle ha sagt. I stedet var det noe av det siste. Gjennom første til siste innlegg ser det ut som hun har blitt en helt annen person som snakker om en helt annen hendelse. Hun endret historien etterhvert som jeg påpekte inkonsistens og annet tullball. Dermed er historien lite troverdig, og man kan ikke få noe særlig annet ut av det.

 

Jeg synes imidlertid det er langt viktigere å få frem i lyset hva som faktisk skjedde, enn å være raskt ute med å forsikre henne og alle andre om at hun er et "offer". Det ville nemlig vært å trekke en prematur konklusjon på et ufullstendig grunnlag. Min konklusjon er derimot at historien, sammen med forfatteren, ikke virker å være konsistent, er direkte selvmotsigende på flere kritiske områder, og dermed heller ikke kan anses for å ha særlig troverdighet. Konklusjonen er utledet direkte fra sitater som viser slike selvmotsigelser.

 

Et offer som på tross av å ha blitt brukt uten hensyn fra overgriperen prøver å ta ansvar for sine handlinger i forkant av overgrepet.

I stede for, som normale mennesker ville gjort, å se at offeret er et reflektert menneske som ønsker å lære av sine feil så søker du å nedverdige og knuse noen som allerede ligger nede. Det gjør deg til et verre menneske enn en som begår utroskap.

Hun sa først at hun var utro, og deretter at hun ble voldtatt, og deretter at hun ikke ble voldtatt. Enten var hun utro, eller ikke. Jeg vet ikke hvordan du kan besvare dette spørsmålet bedre enn henne selv, men dersom hun faktisk ble voldtatt så har ikke historien hennes noe i denne tråden å gjøre.

 

Du virker også å ha for vane å ikke bygge kritikken din på sitater. I sitatet fra meg som du faktisk velger å tillegge denne kritikken viser jeg systematisk hvordan historien til Loverdose ikke har troverdighet på grunn av sine selvmotsigelser. Det er kun dette poenget hele innlegget mitt handler om, og jeg utdyper og illustrerer dette med klar entydighet. Din kritikk ser imidlertid fullstendig bort ifra hva jeg faktisk skriver, og rettes heller med grunnløse påstander mot min person, samtidig som du ukritisk svelger alle selvmotsigelsene i Loverdose' historie, og konkluderer selv med hva som skjedde - også tilsynelatende uten noe grunnlag.

 

Det er selvfølgelig også interessant at du her virker å fremstå som å vite at hun faktisk ble utsatt for et overgrep, når hun selv trekker dette i tvil. Det er vel i prinsippet kun én annen person som står i posisjon til å fastslå dette med sikkerhet.

Endret 13. juni 2016 av Løgn

[Loverdose]

 

Har ikke du skjønt enda at jeg gikk ut den kvelden med store planer om å være utro, tok meg et par øl og noen piller slik at jeg skulle løsne og hadde sex to ganger med et smil rundt kjeften, fordi å såre mannen jeg elsket var det jeg ville mest i hele verden på daværende tidspunkt? Og at jeg i ettertid hadde blandede følelser, så jeg bestemte meg for å kalle det et overgrep, beskyldte mannen for å være voldtektsmann, anmeldte han og han ble kasta i fengsel og hele livet hans er ødelagt fordi jeg ga han stempelet "overgriper"? På toppen av det hele så sa jeg til min daværende kjæreste at jeg var full og det var kun grunnen, der var INGEN ANNEN GRUNN, alkoholen og pillene bare fant veien sin til munnen min med et uhell, jeg forstår fortsatt ikke hvordan det kunne skje! Utroskap fantaserer jeg støtt og stadig om, noe mer spennende skal man lete lenge etter. Du og du, nå må du ikke være så naiv.  

 

Jeg hadde egentlig skrevet DEN novellen her, men kom på at det er ingen vits i. Har man vært utro er man automatisk et dårlig menneske og man bør piskes og tråkkes på. Det er greit det. Fordommer og dårlige holdninger kan man ikke snu så lett på dessverre. Brb, skal ut å finne meg type og være utro fordi jeg syns det er gøy. 

 

Edit: Skal forresten få meg type og oppsøke Løgn i virkeligheten og ligge med han. Det går han med på for han liker å bange damer som har type.     

Endret 13. juni 2016 av Loverdose

[Løgn]

Loverdose,

 

Ironi og sarkasme kler deg ikke, spesielt når du allerede har presentert en så tvetydig og vinglete historie som du allerede har gjort.

 

Du virker veldig umoden og fjollete.

 

 

Edit: Skal forresten få meg type og oppsøke Løgn i virkeligheten og ligge med han. Det går han med på for han liker å bange damer som har type.     

  

Nei takk. Dette er andre gangen i denne tråden du gir meg tilbudet. Men jeg vil ikke ligge med deg. Jeg vil ikke ha deg.

[Loverdose]

Loverdose, Ironi og sarkasme kler deg ikke, spesielt når du allerede har presentert en så tvetydig og vinglete historie som du allerede har gjort. Du virker veldig umoden og fjollete.

Edit: Skal forresten få meg type og oppsøke Løgn i virkeligheten og ligge med han. Det går han med på for han liker å bange damer som har type.

Nei takk. Dette er andre gangen i denne tråden du gir meg tilbudet. Men jeg vil ikke ligge med deg. Jeg vil ikke ha deg.

Ironi og sarkasme er uansett ikke min greie, så takk!

 

Haha. Det vet du ikke! Hadde vi møtt hverandre på byen hadde du ikke hatt en ringeste anelse om at jeg er meg her, if that makes sense.

 

Edit: Umoden og fjollete kan jeg leve med! Det er første gang jeg hører det faktisk!

Endret 13. juni 2016 av Loverdose

[Løgn]

Ironi og sarkasme er uansett ikke min greie, så takk!

No shit.

 

 

Haha. Det vet du ikke! Hadde vi møtt hverandre på byen hadde du ikke hatt en ringeste anelse om at jeg er meg her, if that makes sense.

Ref. umoden og fjollete. Jeg kan bare tro at det er mer innlysende i en setting hvor du ikke blir tvunget til å lese og skrive før du uttrykker tankene dine.

 

Edit: Umoden og fjollete kan jeg leve med! Det er første gang jeg hører det faktisk!

Dette er direkte relatert til folk du omgir deg med.

 

Eventuelt kan du jo ha glemt det.

[Muggkaare]

Aldri.

[12345677]

.

Endret 22. september 2016 av Lithe

[LineMalen]

 

Er du mann eller dame? 

Vært utro én gang eller flere? 

Var det verdt det? (tenker hvis du fortsatt er sammen med kjæresten din) 

 

Sikkert mange som synes dette er en håpløs tråd, men det hadde vært greit å høre på andre sine erfaringer. Om det f. eks var en ONS (bekjent eller ikke) og edru eller ikke.. osv. 

 

 

Anonymous poster hash: 758b7...eb8

 

 

Dame , har aldri vært utro, og mener at utroskap er feighet og usikkerhet av den som gjør det. 

[12345677]

.

Endret 22. september 2016 av Lithe

[Bonna86]

Nei, aldri. Kunne ikke falle meg inn. Er kvinne, 29 år.