Har du vært utro?

[Loverdose]

Det verste er når folk putter ord i munnen på deg og påstår noe som ikke henger på greip med det som har skrevet, eksempelvis at jeg liksom har rettferdiggjort mitt utroskap med min daværende partner sitt utroskap? Ikke faen! Utroskap er aldri rettferdig, men det er komplett steike umulig å diskutere med noen som i tillegg mener "en gang utro, alltid utro". Alle har tatt feil valg en gang i livet, så da regner jeg med at alle som brøt fartsgrensa kraftig en gang gjør det for alltid, alle som har vært slem mot en person ved en anledning er slemme resten av livet og en som stjal en tyggis på butikken som liten stjeler resten av livet. 

Skal mye til for å gå på nervene mine, men holdninger som det der pirker litt på dem merker jeg. 

Endret 23. mai 2016 av Loverdose

[Løgn]

 

 

Jeg må vel kunne anta at du ser ironien her?

 

Setningen i fet viser at ordene dine har null verdi. Du ville aldri vært utro, men var det. Fordi du ville det akkurat da. Men du vil det aldri igjen. Inntil du vil det igjen....

 

Jepp.

 

Jeg har da aldri forklart her hvorfor jeg var utro...? 

 

Ironien ser jeg ikke da jeg kjenner historien min, noe du ikke gjør. Så klart kan det da virke ironisk for deg når du ikke vet noe om situasjonen. Jeg skrev at jeg har vært utro to ganger mot samme mann, han var emosjonelt utro. Jeg sa ikke at det var grunnen?

 

Poenget mitt var at setningen jeg uthevet er i seg selv en kontradiksjon som annulerer meningen i det du sa.

 

"Jeg vil aldri være utro igjen"

"Jeg ville aldri vært utro"

 

Hvis du aldri ville vært utro, så betyr det at du heller "aldri" ville vært utro før du var det. Men du var det. At du nå sier at du ikke vil være utro igjen, betyr således ingenting fordi du åpenbart ikke er prinsippfast. Du endrer holdninger etter hvilken vei vinden blåser. Det er det motsatte av å være lojal.

 

Det er som å si "jeg er alltid ærlig, og holder alltid det jeg lover - utenom når jeg ikke gidder. Men da synes jeg selv at det er greit, så det tells ikke. Jeg er alltid ærlig, selv om jeg skulle ønske at jeg ikke var uærlig noen ganger. Jeg er alltid ærlig".

 

Det er bare vås... Så lenge du kan rasjonalisere slike tanker, kan du aldri stole på deg selv, og ingen kan stole på deg. I det øyeblikket du later som at noen kan stole på deg, er du uærlig.

[Loverdose]

Poenget mitt var at setningen jeg uthevet er i seg selv en kontradiksjon som annulerer meningen i det du sa.

 

"Jeg vil aldri være utro igjen"

"Jeg ville aldri vært utro"

 

Hvis du aldri ville vært utro, så betyr det at du heller "aldri" ville vært utro før du var det. Men du var det. At du nå sier at du ikke vil være utro igjen, betyr således ingenting fordi du åpenbart ikke er prinsippfast. Du endrer holdninger etter hvilken vei vinden blåser. Det er det motsatte av å være lojal.

 

Det er som å si "jeg er alltid ærlig, og holder alltid det jeg lover - utenom når jeg ikke gidder. Men da synes jeg selv at det er greit, så det tells ikke. Jeg er alltid ærlig, selv om jeg skulle ønske at jeg ikke var uærlig noen ganger. Jeg er alltid ærlig".

 

Det er bare vås... Så lenge du kan rasjonalisere slike tanker, kan du aldri stole på deg selv, og ingen kan stole på deg. I det øyeblikket du later som at noen kan stole på deg, er du uærlig.

 

Det er ganske få som VIL være utro. De som vil være det sliter sjeldent/aldri med dårlig samvittighet i ettertid og skammer seg ikke over det de gjorde. De er gjerne utro igjen også mot andre partnere, igjen uten å være skamfulle eller innse hvor gale handlingene deres er. 

 

Jeg forstår ikke hvorfor jeg gidder svare deg, kanskje med et vagt håp om at du skal se litt ifra et annet synspunkt. For det første må jeg igjen påpeke at du har ikke peiling på hva som skjedde. Du vet overhodet ikke hvorfor jeg var utro, du vet ikke minst ikke hvordan jeg var utro, du har ikke en ringeste anelse men spyr ut svada som liksom skal treffe meg, noe det, dessverre for deg, ikke gjør! Jeg blir provosert over holdningen din, ikke det du skriver da det ikke har rot i virkeligheten min. Du sitter jo faen meg å påstår at jeg aldri kan stole på meg selv, at jeg er uærlig og endrer holdningene mine etter hvilken vei vinden blåser (noe som er så og si umulig da holdninger ikke kan endres på kort tid) utifra noen setninger? Ser du ikke hvor hull i hodet det er? 

 

Og nei, jeg har ikke tenkt å spesifisere sidesprangene mine noe mer da det har null betydning, da du ikke er ute etter det, heller ute etter å tråkke på noen som har gjort en feil. Det er da så klart viktig å fortsette å hakke på dem, ikke sant? 

[Løgn]

Loverdose
Du har selv valgt å formulere deg som du har gjort. Om du velger å formulere deg tvetydig (jeg vet ikke hvordan du har vært utro), så får du ta konsekvensen av det. Jeg forholder meg til begrepets alminnelige betydning, med mindre annet spesifiseres - slik du spesifiserte for typen dins "emosjonelle utroskap".

Og logikken din henger virkelig ikke på greip. At du angrer på at du var utro er ikke det samme som at du ikke har vært utro. Du har vært utro, mer enn én gang. Og du gjorde det av fri vilje. Enten ville du gjøre det, eller så tvang du deg til å gjøre det.

 

Jeg tror ikke at du tvang deg selv, men heller at du "følte deg tvunget" (som bare er en måte å frasi seg ansvar og skylde på typen).

 

Og faktisk, selv om du tvang deg selv til å være utro, så har du like fullt bevist at du ikke kan stoles på, og at du forkaster dine egne verdier og holdninger når du selv finner det for godt. "Jeg ville aldri vært utro" betyr ingenting når det kommer fra deg. Det har du jo forklart selv gang på gang allerede.

[Comma Chameleon]

Forskjell på å ville være utro og det å ville ha sex med en annen person, hvor vanskelig er det å forstå Løgn?

[Daxt3r]

Man er jo ikkje utro 2 gongar mot same person uten å ville det.

1 gong, kanksje, skriv det opp til dårli beslutninga, men ikkje 2.

Då tenker eg heller at man vil personen vondt eller vil hevne seg.

 

Heilt greit at man angra seg etter å ha gjort det, men man kan heller ikkje forvente at folk skal tru på deg når du seier at det aldri skal skje igjen nettopp fordi det har skjedd og du har gitt personen ein grunn til å ikkje stole på deg.

Samtidig, blir jo dette mellom dei det gjeld.

[Løgn]

Forskjell på å ville være utro og det å ville ha sex med en annen person, hvor vanskelig er det å forstå Løgn?

Uavhengig av hva man "vil":

Dersom man er i et gjensidig forpliktet, og seksuelt eksplisitt forhold med en person, og man har sex med en annen person enn den man er i et forhold med, så er man utro mot personen man er i et forhold med. Utroskap er å bryte et løfte. Dette er definisjonen. Hva man "vil" spiller ingen rolle, med mindre utroskapen var utenfor ens egen kontroll - hvilket tilsier at det var en voldtekt, og således ikke utroskap.

 

Det er ikke en "ulykke" at man bevisst velger å ha sex med noen andre enn den man er i et forhold med. Det er ikke "uflaks". Det er ikke mulig å skylde på andre, eller på omgivelsene. Valget blir tatt av den som velger å være utro. Den som velger å være utro, velger det på grunn av sin egen rasjonalisering. Kanskje hun vet at det hun gjør er galt, men mener at typen fortjener å bli bedratt. Kanskje hun ikke respekterer typen, og bryr seg ikke om hva han mener. Kanskje hun tror at hun kan komme unna med det, og handler opportunistisk bare fordi hun tror hun ikke blir tatt. Kanskje hun var [selvpåført] beruset, og ikke hadde god dømmekraft. Uansett hva grunnen er, og uansett hva hun selv mener at grunnen er, så er utfallet alltid at hun bryter løftet hun har gitt typen - et løfte som åpenbart spiller en stor rolle for typen. Hun viser dermed med sin handling at hun ikke kan stoles på - fullstendig uavhengig av hvordan hun selv rasjonaliserer det. Dette er grunnen til at "forklaringen" er en unnskyldning, og ikke spiller noen rolle. Løftet ble brutt. Hva den utro parten selv tror om det er irrelevant.

 

Dersom hun i etterkant sier at hun aldri hadde trodd at hun kunne vært utro, ville aldri vært utro, eller vil aldri være utro igjen, så viser det bare at hun ikke engang kan stole på seg selv. Hun anser seg selv som en lojal person. Men under rette omstendigheter - altså under omstendigheter hvor hun selv kan rasjonalisere at utroskapen er fortjent, bagatellmessig, ikke vil bli oppdaget, eller annet - så har hun vist at hun fraviker fra sine "offisielle" holdninger, og viser verden - og seg selv - hvem hun egentlig er: En person som ikke kan stoles på, og som ikke en gang kan stole på seg selv.

 

Dette er konsekvensen av å ikke være prinsippfast. Dersom man tror at man er prinsippfast, men likevel overrasker seg selv når man bryter prinsippene, så er man beviselig illojal selv mot sine egne holdninger - selv mot seg selv. Når man avviker fra sine egne etablerte holdninger og verdier, er man uforutsigbar med hensyn til disse holdningene og verdiene. Dersom man tror at man er forutsigbar - altså kan stoles på - mens man viser gjentatte ganger at man handler i strid med sine egne holdninger og verdier, så viser man at man er uforutsigbar med hensyn til disse holdningene og verdiene, og således ikke kan stoles på av andre eller seg selv. Dersom man i det miste hadde innrømmet for seg selv, at det eksisterer situasjoner hvor man selv synes det er helt greit å være utro, så er man i det minste ærlig med seg selv om det. Men dersom man helt oppriktig tror at man er lojal, men likevel er utro en gang i blant, så kan man ikke stole på seg selv. Man er snarere prisgitt omstendighetene, og avviser sitt eget ansvar for sine egne handligner. På den måten lever man enten i fornektelse, eller man er fullstendig naiv i forhold til seg selv - noe som er verdt å bite seg merke i. Å derimot ta ansvar for sine egne handlinger, handler ikke kun om å angre på det som ble gjort, men også å innse at man ikke har vært fortrolig til sine egne verdier og holdninger, og ikke plassere skyld for dette utenfor sin egen person. Årsaken er alltid at man selv valgte å bryte sine egne regler i øyeblikket.

 

Tilbakerasjonaliseringen er det eneste verktøyet man kan bruke for å overbevise seg selv om at man fortsatt er "en lojal person". Man kan rasjonalisere så mye man vil om hvorfor man gjorde som man gjorde. Og man kan innse at det man gjorde var galt, men at det ble gjort i et "svakt øyeblikk". Fakta er uansett at man beviste for seg selv og andre at man ikke kan stoles på. Det var ikke et "svakt øyeblikk". Det var bare den personen man er, i den aktuelle situasjonen.

 

Det eneste en observatør kan gjøre er å legge til grunn personens historikk. En person som har vært utro i et forhold må anses for å ha høyere sannsynlighet for å være fremtidig utro, enn en person som har vært trofast i tilsvarende forhold. Det er svært typisk at atferdsmønster gjentas. Derfor legges personens historikk til grunn for å estimere fremtidig atferd (tillit). Men enda viktigere er det at personen selv lærer at emosjonell tilstand har en innvirkning på rasjonell tenking. Emosjonell tilstand gjør at man kan rasjonalisere seg bort fra sine etablerte holdninger og verdier. Når man handler i strid med sine etablerte holdninger og verdier - og når man også angrer på dette, og vet at det strider mot sine egne holdninger og verdier - så er den eneste forklaringen at man, i det øyeblikket hvor handlingen fant sted, ikke kunne stole på seg selv på grunn av sin emosjonelle tilstand i øyeblikket. Dersom man mener at man kan stole på seg selv, har man ingen grunn til å angre på det som ble gjort, fordi man fortsatt mener at det var riktig, gitt den informasjonen man handlet ut ifra i øyeblikket.

 

Så dersom du er emosjonell, eller har lett for å handle på impuls, så vær klar over at perspektivet endres med følelsene. Hva som en gang var helt utenkelig, er plutselig det eneste riktige, og i ettertid noe du kanskje angrer på. Dette er ikke en beskrivelse av et konsistent verdisyn, men et verdisyn som varierer med sinnstilstand. Derfor - en utro person som angrer på utroskapen, som anser seg som en lojal person, eller som overrasket seg selv med sin egen utroskap, er en person som ikke kan stoles på, hverken av andre eller seg selv.

 

Jeg tror det er mye mer ærlig for folk flest å innrømme for seg selv at "Jeg er stort sett en lojal person. Men dersom jeg føler for å være utro, og jeg vet at jeg ikke blir tatt, så har jeg en tendens til å sette mine etablerte holdninger og verdier til side, og gjøre akkurat som jeg selv vil i det aktuelle øyeblikket - selv om jeg kanskje får dårlig samvittighet i ettertid". Denne erklæringen gjelder såvel for historiske som for fremtidige hendelser, og det gjør at personen dette passer for ikke kan stoles på. Men dersom dette ikke engang innrømmes for seg selv, kan man heller ikke stole på seg selv.

Endret 24. mai 2016 av Løgn

[Sebby]

Løgn taler ikke løgn faktisk

[Andysowhatgg]

Fint at alle de utro folka her inne angrer! Muahahahahaha    

Endret 24. mai 2016 av Andysowhatgg

[Sebby]

Høh?

[G27]

wall of truth

Amen. Noen må bare ha det inn med teskje, og skal si du serverte. Håper så mange som mulig leser hele innlegget. 

[AnonymDiskusjon]

Hva er deres erfaring med dette temaet i et ferskt forhold? Hvis man dater en person man liker, og man begynner å vurdere forhold. Spør dere om personen har vært utro før? Regner med at kanskje andre partneren lyver da. Noen som har gjort dette og fått "ja det har jeg vært" og fortsatt gått inn i forholdet og gått bra? 

Anonymous poster hash: ea662...177

[Corp Por]

 

Hva er deres erfaring med dette temaet i et ferskt forhold? Hvis man dater en person man liker, og man begynner å vurdere forhold. Spør dere om personen har vært utro før? Regner med at kanskje andre partneren lyver da. Noen som har gjort dette og fått "ja det har jeg vært" og fortsatt gått inn i forholdet og gått bra? 

 

Anonymous poster hash: ea662...177

 

 

Iallefall andre veien, for mitt vedkommende.

Jeg informerte min nåværende kjæreste i starten av vårt forhold at jeg har vært utro mot en tidligere kjæreste.

Hun hadde heldigvis livserfaring selv og var i stand til å ta et valg basert på fornuft istedet for irrasjonell ideologi =)

 

Vi starter vel alle med et utgangspunkt at vi "aldri skal være utro". Vi har til og med masse forskjellige definisjoner på hva utroskap er. For noen er det en sms, for andre et kyss og noen en real gangbang på swingers fest. Noen er utro fordi de ønsker det, planlegger det og liker spenningern. Andre vil hevne seg eller føler et savn.

 

En ting jeg er enig i som har blitt nevnt tidligere er at når en først har vært utro en gang så kan man potensielt ha større fare for å være det igjen da man kan, som gjort tidligere, sammenligne det med å kjøre over fartsgrensa: Når du har funnet ut hvor enkelt det er så vet du hvor lett det vil være å gjenta det.

 

På den annen side så kan man ha gjort en feil, lært av det og deretter være enda fastere bestemt på å aldri være utro - fordi man vet hva man snakker om og vet hva man lover =)

 

Enden på visa må vel være at det er helt individuelt. Du kan stole like lite, eller mye, på noen som har gjort det som noen som ikke har gjort det, tenker jeg. Det får være opp til hver enkelt da det ikke er mange tema som er mer personlig nyansert enn nettopp dette og nettopp derfor tror jeg ikke det er mulig å debattere moral på dette punktet. Det er alt for subjektivt og situasjonsbestemt til å spekulere i eller peke fing på.

Endret 24. mai 2016 av Zim3000x

[wampster]

Dette her sliter jeg litt med å forstå. Prøver du å rettferdiggjøre noe for deg selv?

 

1, Du vet overhodet ikke hvorfor jeg var utro, du vet ikke minst ikke hvordan jeg var utro, du har ikke en ringeste anelse...

2, Du sitter jo faen meg å påstår at jeg aldri kan stole på meg selv, at jeg er uærlig og endrer holdningene mine etter hvilken vei vinden blåser

 

1, Spiller det noen rolle? Mener du at det er noen grunner som gjør at det å være utro er greit? Isåfall hvilke og hvorfor?

Det forandrer jo ikke faktumet at du var utro? Handlingen/konsekvensen er den samme..

 

2, Men kan du det da.. Når det kommer til saken? Når du ikke har vært utro en gang, men to.

Du gir utrykk for å være en prinsippfast og ærlig/redelig person. Man kan likesom ikke være prinsippfast og ærlig 50%,

det er enten 0 eller 100 prosent.

 

Jeg kunne kaaanskje forstått det om du mente det om du hadde vært det en gang, men to?

Hvordan kan du da evt mene at personen (som er den samme begge gangene) skal kunne stole på deg?

 

"Jeg skal aldri være utro"

 "Jeg skal aldri være utro igjen.."

Hvordan blir tredje gangen

"Jeg skal aldri være utro igjen, og nå mener jeg det." ?

[Corp Por]

Synd det er så vanlig i dagens samfunn. Alt for mange svake mennesker nå til dags.

Så du tror altså det var bedre før?

 

Når kvinner hadde færre rettigheter?

Når det var lovlig med prostitusjon?

Når det var vanlig å reise fra ektefellen i årevis i slengen?

 

Eneste forskjellen er vel at jenter i større grad har samme mulighet idag da det er mindre akseptert å grisebanke kona for hver minste ting hun også ønsker å gjøre.

 

Man var ikke SÅ redd jesus at man ikke tok seg en pulings i ny og ne når man var i portugisisk havn og kona var hjemme. Det var bare mindre selfies og mindre aksept for å snakke høyt om slikt

[Dubious]

Mann, utro med venstre hånd

[Sebby]

 

wall of truth

Amen. Noen må bare ha det inn med teskje, og skal si du serverte. Håper så mange som mulig leser hele innlegget.

 

Loverdose ble stille nå ja.

[Løgn]

Hva er deres erfaring med dette temaet i et ferskt forhold? Hvis man dater en person man liker, og man begynner å vurdere forhold. Spør dere om personen har vært utro før? Regner med at kanskje andre partneren lyver da. Noen som har gjort dette og fått "ja det har jeg vært" og fortsatt gått inn i forholdet og gått bra?

 

 

Anonymous poster hash: ea662...177

 

Jeg har hatt forhold med damer som jeg vet at har vært utro - fordi de var utro mot samboer eller kjæreste mens de var med meg. Likevel er jeg nok ikke den beste til å besvare dette spørsmålet, da jeg gjerne plukker ut en midlertidig partner av helt andre årsaker enn folk flest. Jeg vil ikke si at disse forholda har gått "bra" i ordets rette forstand, men det er fordi målsetningen ikke har vært den klassiske "happily ever after". Disse damene, spesielt, hadde alle manipulative tendenser, enten de var klar over det eller ikke. De inntok ofte offerroller, og var raske til å frasi seg ansvar. I tillegg var de raskt ute med å spille på følelser etterhvert som jeg ga dem noe å leke med. Jeg respekterte dem aldri fullt ut, og var sammen med dem mer for å analysere og lære. Forholdet var naturligvis alltid å anse som midlertidig, og siden jeg visste om deres bedragerske natur, fulgte jeg mine egne forhondsregler, og tok dermed heller aldri skade av å ha et forhold med dem.

 

Jeg vil nesten anbefale folk å prøve ut det samme. Dersom du er våken nok kan du lære utrolig mye fra slike personer. Men dersom du senker guarden, og mister posisjon, kan de gjøre livet ditt til et helvete.

 

Jeg sier naturligvis ikke at alle som er utro er manipulative av natur. Men disse var det. Jeg valgte dem heller ikke fordi de var utro, men fordi de var manipulative.

 

Men for å svare litt mer direkte på spørsmålet:

I et ferskt forhold vil jeg isolert sett ikke anse utroskap som noen fare. Hvis dere har det bra sammen, er det ingen grunn til å være utro. Det er først når et problem mellom dere oppstår at faren for utroskap øker. Jeg kartlegger holdningene hennes lenge før jeg vurderer et forhold, og det bør man alltid gjøre. Hvis du velger å se deg blind på personenligheten du idealiserer, og ser bort ifra alle de røde flaggene, sitter du allerede i dritten når du omsider tar opp utroskap med henne. Dersom du først tar opp kritiske spørsmål fordi du allerede vil inngå et forhold etter å ha sett deg blind på din egen idealisering av henne, er du allerede emosjonelt investert i henne, noe som gjør det vanskeligere å vurdere henne kritisk og rasjonelt i etterkant. Hvis hun lyver, vil du sannsynligvis ikke fange det opp, eller overse det pga din egen premature emosjonelle investering. Hvis hun innrømmer tidligere utroskap, vil du lettere akseptere og relatere til hennes "forklaring".

 

Det er viktig å være klar over at personer ikke er statiske. Jeg har tidligere forklart hvorfor en utro person ikke nødvendigvis kan stole på seg selv. Dette gjelder imidlertid ikke bare en som er utro. Det gjelder alle. Og det er nært tilknyttet hvordan emosjonell status påvirker ens eget perspektiv. Jo mindre emosjonelt investert du er, desto mer rasjonell vurdering kan du gjøre. Jo mer emosjonelt investert du er, desto tyngre vil du vekte din emosjonelle investering fremfor fornuft. Det er dette som ligger i ordtaket "kjærlighet gjør blind". Det hjelper imidlertid å være klar over det, og alltid ta ett skritt tilbake for å se helheten, og tenke utenfor boksen. Ikke reager på impuls når du er emosjonelt investert. Det er da du tar valg i blinde. Og det har lett for å straffe seg.

[Solaris]

Mann, aldri vært utro. Har flere ganger ligget med damer som har vært gift eller i forhold, og angrer ingenting.

[oslojenta90]

Mann. Aldri vært utro. Men jeg har hatt sex med en gift kvinne.

 

Gråsone. Du bidrar til at hun er utro. Og det er indirekte utroskap i min mening. Ikke bra.