Jeg forstår meg ikke på religion. Hva er det som er så bra, som vi ateister ikke forstår?

[Fustasjeopphengsforkobling]

Jeg kan godt forsøke å svare deg kort. Jeg forstår selvsagt at du mener det er bortkastet når du mener det ikke eksisterer noe å tro på. Det ville jeg også ment da, men jeg tror det jeg tror fordi jeg tror det er sant. Og også som CS Lewis sa; I believe in Christianity as I believe that the sun has risen: not only because I see it, but because by it I see everything else.

 

Hvis det er sant så er det den største og beste nyheten som noengang er gitt oss, fordi det innebærer at man kan få "komme hjem" til Gud og få gjenopprettet relasjonen med den høyeste form for kjærlighet som finnes. Det betyr også at det finnes en mening med livet. Som St Augustin sa; Our hearts are restless till they find rest in You.

 

Det er svært kort sagt meningen. Jeg ville ikke byttet det mot noe i hele verden. Putter man Bibelens skrifter i en gitt rekkefølge vil de kunne forme et kjærlighetsbrev:

 

Mitt barn,

Du vet kanskje ikke hvem jeg er, men jeg vet alt om deg. (Salme 139, 1)
Jeg vet når du sitter og når du står oppreist. (Salme 139, 2)
Jeg vet om alt du er. (Salme 139, 3)
Til og med hvert eneste hårstrå på hodet ditt vet jeg om. (Matteus 10, 29-31)
For du ble skapt i mitt bilde. (1. Mosebok 1, 27)
I meg lever du, beveger deg og er til. (Apostlenes gjerninger 17, 28)
For du er min slekt. (Apostlenes gjerninger. 17, 28)
Jeg kjente deg allerede før du ble unnfanget. (Jeremia 1, 4-5)
Jeg bestemte deg da jeg planla skapelsen. (Efeserne 1, 11-12)
Du var ikke en feiltagelse, for alle dine dager er skrevet opp i min bok. (Salme 139, 15-16)
Jeg fastsatte den eksakte tiden for din fødsel og hvor du skulle bo. (Apostlenes gjerninger 17, 26)
Du er skremmende og vidunderlig skapt. (Salme 139, 14)
Jeg vevde deg sammen i din mors mage. (Salme 139, 13)
Og jeg dro deg fram den dagen du ble født. (Salme 71, 6)
Jeg har blitt fremstilt feil av dem som ikke kjenner meg. (Johannes 8, 41-44)
Jeg er ikke langt borte fra deg eller sint, jeg er sann kjærlighet. (1. Johannes 4, 16)
Og det er mitt dypeste ønske å få gi deg min kjærlighet. (1. Johannes 3, 1)
Rett og slett fordi du er mitt barn og jeg er din far. (1. Johannes 3, 1)
Jeg tilbyr deg mer enn din jordiske far noen gang har kunnet tilby. (Matteus 7, 11)
For jeg er den perfekte far. (Matteus 5, 48)
Hver god gave som du mottar kommer fra min hånd. (Jakob 1, 17)
For jeg er din forsørger og den som møter alle dine behov. (Matteus 6, 31-33)
Min plan for din fremtid har alltid vært fylt med håp. (Jeremia 29, 11)
Fordi jeg elsker deg med en evig kjærlighet. (Jeremia 31, 3)
Mine tanker for deg er like talløse som sandkornene på stranden. (Salme 139, 17-18)
Og jeg fryder meg over deg med jubel. (Sefanja 3, 17)
Jeg vil aldri slutte med å gjøre godt mot deg. (Jeremia 32, 40)
For du er min verdifulle eiendom. (2. Mosebok 19, 5)
Av hele mitt hjerte og hele min sjel ønsker jeg at du skal slå rot. (Jeremia 32, 41)
Og jeg vil vise deg store og vidunderlige ting. (Jeremia 33, 3)
Dersom du søker meg av hele ditt hjerte, vil du finne meg. (5. Mosebok 4, 29)
Ha din lyst i meg, og jeg vil gi deg alt ditt hjerte ønsker. (Salme 37, 4)
For det er jeg som gir deg disse ønskene. (Filipperne 2, 13)
Jeg er i stand til å gjøre mer for deg enn du kan klare å forstå. (Efeserne 3, 20)
For jeg er din største oppmuntrer. (2. Tessaloniker 2, 16-17)
Jeg er også den far som trøster deg under alle dine problemer. (2. Korinterne 1, 3-4)
Når du har hjertesorg, er jeg nær deg. (Salme 34, 19)
Som en hyrde bærer et lam, har jeg båret deg nær til mitt hjerte. (Jesaja 40, 11)
En dag vil jeg tørke vekk hver eneste tåre fra dine øyne. (Åpenbaringen 21, 3-4)
Og jeg vil ta vekk hver eneste smerte du har lidd her på jorden. (Åpenbaringen 21, 3-4)
Jeg er din Far, og jeg elsker deg slik jeg elsker min sønn Jesus. (Johannes 17, 23)
For min kjærlighet for deg er forløst i Jesus. (Johannes 17, 26)
Han er det nøyaktige bilde av min eksistens. (Hebreerne 1, 3)
Han kom for å demonstrere at jeg er for deg, ikke imot deg. (Romerne 8, 31)
Og for å fortelle deg at jeg ikke teller dine synder. (2. Korinterne 5, 18-19)
Jesus døde slik at du og jeg kunne forsones. (2. Korinterne 5, 18-19)
Hans død var det ultimate uttrykk for min kjærlighet til deg. (1. Johannes 4, 10)
Jeg ga opp det jeg elsket for å prøve å få din kjærlighet. (Romerne 8, 31-32)
Dersom du mottar min sønn Jesus som gave, da mottar du meg. (1. Johannes 2, 23)
Og ingenting vil noen gang skille deg fra min kjærlighet igjen. (Romerne 8, 38-39)
Kom hjem og jeg vil holde det største selskapet Himmelen noen gang har sett. (Lukas 15, 7)
Jeg har alltid vært Far, og vil alltid være Far. (Efeserne 3, 14-15)
Mitt spørsmål er: Vil du være mitt barn? (Johannes 1, 12-13)
Jeg venter på deg. (Lukas 15, 11-32) 

Kjærlig hilsen din himmelske pappa. 

DEN ALLMEKTIGE GUD.

 

 

Disse forklarer veldig godt:

 

 

(Når han sier "the gospel" refererer han til evangeliet; Matteus, Markus, Lukas, Johannes)

[Omnithunder]

Jeg vet at du misforsto poenget. Viten innebærer tro, så jeg tror det også.

Du har ikke noe poeng, men utdyp gjerne hva du mener med at viten innebærer tro.

[Sheasy]

Du har ikke noe poeng, men utdyp gjerne hva du mener med at viten innebærer tro.

En helt standard definisjon av viten/kunnskap er justified true belief, pluss noe som kan håndtere Gettier-problemer. La oss gå gjennom alle komponentene.

 

- Tro, eller belief (for å unngå at du tolker tro som "faith", noe som er veldig populært å gjøre her) er "to hold something to be the case". En kan ikke vite at noe er slik det er uten å mene at det er slik det er. All viten er tro, ikke all tro er viten. Tro er en komponent av viten. Dette bør være greit.

- Justified. Vi har slått fast at man må tro for å vite, men dette er ikke nok. En må kunne begrunne troen sin. Dette bør også være fornuftig.

- True. Velbegrunnet tro er vel og bra, men det hjelper lite om det er feil. Det må være sant.

- Gettier. Du kan lese her.

[Andysowhatgg]

Jeg skal tro at religion startet opp som en ting der en prøvde å forklare sannheten, samtidig som en prøvde å få fred i verden og forklare hva gud fenomenet er.

 

Når noe får mye medhold av mange mennesker, er det ganske enkelt å bare bli med i denne gruppen av mennesker som har samme mening. Da får du automatisk tilhørighet. Jeg tror det er for det meste denne tilhørigheten som lokker veldig mange mennesker. Vist du blir født inn i et samfunn der alle har samme meninger og holdninger, så vil jeg si det er ganske skummelt og ekkelt å utfordre  dette tanke mønsteret. Så hvorfor skulle jeg utfordre det? Når det å utfordre mine egne "sannheter" til å være usanne. Det gjør faktisk vondt å være selvkritisk å ikke ha et fundament en kan stå på å være trygge.

 

Det jeg tenker ateisme står mye for. Kritikk, du er så kritisk til verden at du ikke finner ro i sjelen. Det å ikke ha ro i sjelen, tror jeg fører til mer skade enn noe annet. Kanskje vårt kritiske sinn er det som gjør det slik at 1/3 av norges befolkning oppsøker psykolog løpet av 1 år? ^^

[SirOas]

 

 

Det er en dust innstilling til tro. Du mener altså at en mangel på tro er en tro.

 

At å ikke spille golf er en aktivitet på lik linje med å spille golf.

 

Nei, det tror jeg ikke. Hva får deg til å tro at jeg tror dette?

 

 

Jeg snakker ikke om hva du tror. Jeg snakker om hva du mener. Og i innlegget over mitt forrige virker det for meg som du argumenterer for at alt i bunn og grunn er en tro og at man derfor tror - uansett om man vil det eller ikke. Noe som er misvisende i ganske mange sammenhenger. Spesielt ved snakk om ateisme og religiøs tro. 

 

Det er det som får meg til "tro" at du mener det. Oppfølgingspørmål fra meg  må vel da bli: Siden du ikke mener det, hva er det du da mener?

 

 

Jeg mener at når man mener noe, så mener man det man mener fordi man tror det man mener er sant. Jeg mener også at ateister definerer tro på en helt annen måte en enn mange andre troende.

[PongPing]

Jeg skal tro at religion startet opp som en ting der en prøvde å forklare sannheten, samtidig som en prøvde å få fred i verden og forklare hva gud fenomenet er.

 

Når noe får mye medhold av mange mennesker, er det ganske enkelt å bare bli med i denne gruppen av mennesker som har samme mening. Da får du automatisk tilhørighet. Jeg tror det er for det meste denne tilhørigheten som lokker veldig mange mennesker. Vist du blir født inn i et samfunn der alle har samme meninger og holdninger, så vil jeg si det er ganske skummelt og ekkelt å utfordre  dette tanke mønsteret. Så hvorfor skulle jeg utfordre det? Når det å utfordre mine egne "sannheter" til å være usanne. Det gjør faktisk vondt å være selvkritisk å ikke ha et fundament en kan stå på å være trygge.

 

Det jeg tenker ateisme står mye for. Kritikk, du er så kritisk til verden at du ikke finner ro i sjelen. Det å ikke ha ro i sjelen, tror jeg fører til mer skade enn noe annet. Kanskje vårt kritiske sinn er det som gjør det slik at 1/3 av norges befolkning oppsøker psykolog løpet av 1 år? ^^

Så du mener at det ikke hadde vært bruk for psykologer hvis alle hadde vært kristne?

[Imlekk]

Interessant spørsmål. Jeg er ikke selv særlig religiøs av meg, så jeg kan ikke trekke på særlig stort av personlige erfaringer. Men...

 

Hvis man stiller spørsmålet "Hvorfor er du kristen?" så kan dette spørsmålet bety (minst) tre forskjellige ting.

• Hvilke årsaker gjorde at du nå er kristen? - Her er det snakk om årsaksforklaring. I mange tilfeller vil slike ting som geografi, psykologiske tilbøyeligheter, oppvekst, og lignende spille en stor rolle.
• Du tror at kristendommen er sann, i en eller annen forstand. Hvorfor gjør du det? - Her vil man typisk få forklaringer om at "noe må forklare at vi er her", "jeg har opplevd mirakler", "jeg føler det", "Jesus utførte historiske mirakler", osv. En mer belest kristen vil kanskje trekke frem filosofiske/teologiske argumenter for en ren teistisk gud. Jeg vil generelt sett kalle dette for rasjonaliseringer som man trekker frem i etterkant.
• Hva får du personlig ut av å være kristen? - Gitt at man er kristen, hva får man ut av det? Hvilken nytteverdi har det?

Det er det siste du er interessert i - korrekt?

 

Det å være aktivt kristen kan ha mange fordeler. Man får automatisk et sosialt fellesskap, gjerne gjennom en menighet. Det gir en følelse av at livet har en mening, og at man vet hva sin plass er her i livet. Det gir en forklaring og måte å tenke på moralske spørsmål på. Det kan styrke forhold, både familiære og andre. Det kan være en mekanisme for å håndtere tap og sorg.

 

Med andre ord så er det mange potensielle nyttige ting man kan få ut av å være religiøs. Så er det det at premissene for kristendommen, sett utenfra, gjerne fremstår som både idiotiske og umoralske. Men det er ikke nødvendigvis slik man ser det fra innsiden. Det er alltid enklere å se det håpløse ved ting når man ser det fra utsiden. For eksempel så er det fascinerende å snakke med utlendinger som bor i Norge, og som virkelig ikke forstår russetiden. Mens det som innfødt nordmann er lett å ta det for gitt.

 

Det er også verdt å merke seg at når man kritiserer kristendommen, til en kristen, så er det ikke sikkert at en kristen ser på det på samme måten som det man gjør som ikke-kristen. Jeg har en relativt liten emosjonell investering i kristendommen. Mens en kristen, eksemplifisert ved en kristen person jeg snakket med nylig, har sin kristenhet knyttet opp til familie, jobb, sosialt samvær, moral, mening, plass i universet, og muligens noe jeg ikke husker på sparket. Da er det ikke så rart hvis denne kristne personen har en sterk emosjonell reaksjon på kritikken.

 

Hmm, dette ble litt rotete. Men håper det kan være et utgangspunkt for en interessant meningsutveksling, og at det kanskje var oppklarende.

[Gjest Bruker-95147]

Mange millioner mennesker i verden har en eller annen for for tro.

 

Si meg, hva gjør det verdt å følge troen?

 

Ved å akseptere at man lider og undersøke hvorfor man lider her og nå, oppnår man å forstå hvorfor, og dermed siden man har erfart direkte hvordan lidelsene oppstår, kan man velge å slippe den problematiske tendensen til å klynge seg til den ordinære drømmeverden vi er programmerte til å tro på, og kun vanlig og uungåelig smerte blir tilbake.

 

Det er altså verdt det fordi det gjør noe med problemet nå!

Endret 22. mai 2016 av Bruker-95147

[Andysowhatgg]

 

Jeg skal tro at religion startet opp som en ting der en prøvde å forklare sannheten, samtidig som en prøvde å få fred i verden og forklare hva gud fenomenet er.

 

Når noe får mye medhold av mange mennesker, er det ganske enkelt å bare bli med i denne gruppen av mennesker som har samme mening. Da får du automatisk tilhørighet. Jeg tror det er for det meste denne tilhørigheten som lokker veldig mange mennesker. Vist du blir født inn i et samfunn der alle har samme meninger og holdninger, så vil jeg si det er ganske skummelt og ekkelt å utfordre  dette tanke mønsteret. Så hvorfor skulle jeg utfordre det? Når det å utfordre mine egne "sannheter" til å være usanne. Det gjør faktisk vondt å være selvkritisk å ikke ha et fundament en kan stå på å være trygge.

 

Det jeg tenker ateisme står mye for. Kritikk, du er så kritisk til verden at du ikke finner ro i sjelen. Det å ikke ha ro i sjelen, tror jeg fører til mer skade enn noe annet. Kanskje vårt kritiske sinn er det som gjør det slik at 1/3 av norges befolkning oppsøker psykolog løpet av 1 år? ^^

Så du mener at det ikke hadde vært bruk for psykologer hvis alle hadde vært kristne?

 

Ja, fordi det var akuratt det jeg skrev....

 

Uansett, det jeg prøver å si er at det er mye lettere å takle en verden der du tar ting som sannheter, istedenfor å være kritisk og sette spørsmål ved vær eneste ting du finner. 

 

Feks Behring breivik. Vist jeg bare tenker at han er en Ond person og godtar det som sannhet. Lurer ikke noe mer på hvem behring breivik er og jeg fortsetter livet mitt.

 

Men om jeg skal begynne å være kritisk og sette spørsmål. hvor mange terrorister fins det i verden? hvorfor drepte han mennsker? Skal han drepes, eller skal han fengsles? osvosvosv. hvorfor hvorfor hvorfor. Så drar jeg som en person på en reise av logikk og fakta. Det kan gjøre en person svært usikker. Har jeg det rette svaret? Fins det virkelig så mange terrorister? Burde jeg være redd for at det kommer å dreper meg noen på gaten? Burde jeg prøve å gjøre en forandring i denne situasjonen? osvosv. 

 

Du ser med engang at den kritiske tankegangen er både tung og krever veldig mye tanker og utforskning. Det å falle inn i en tankegang som handler om kritisk tankegang og logikk kan fort utbrede seg til tankemønstre som ligner en depresjon eller andre ting. vist en ikke klarer å legge disse kritiske tankene til side.

 

Så det å prøve å være smart, inteligent og logisk, kan faktisk ha en svært negativ effekt ved at du får for mye av slike tunge tanker, så blir en faktisk sliten, psykisk syk eller lignende. 

 

 

Nå nevner jeg aldri kristendommen som du spør om spesifikt. Men ja, det er bevist med forskning at religiøse mennesker trenger ikke så mye psykologisk tilsyn, enn de som ikke er det osv. Det tror jeg fordi det er generelt mindre slitsomt å være religiøs troende ovenfor å være ateist kritisk. Det kan du sikkert finne ut selv om å gjøre enkle google søk på "religion og psykisk helse." 

 

 

Men for å være helt ærlig, så tror jeg ikke dette har noe med religion å gjøre i det hele tatt. Det er bare mennesker som liker å tro og føle på følelsene sine mer enn å høre på logikk og kritikk. Det er bare det at tro og følelsesfylte mennesker lener seg raskere mot religion. og logiske og kritiske mennesker lener seg mer mot ateisme.

 

Ateisme er et "moderne" fenomen. Vi har strengt tatt nettopp vært gjennom en "revolusjon" som handler om kritisk og logisk tankegang.

Endret 24. mai 2016 av Andysowhatgg

[ChiaroScuro]

Hvorfor noen tror på en religion? Det finnes kun en grunn. Frykt for døden. Religion tilbyr en løsning.

[t_o_m_m_y]

forskjell på å føle sin tro(være overbevist av sine følelser) og rasjonelt analysere.

ingen hensikt å tro på gud,
men tydeligvis så er vårt ego glad i gud forestillingen.

tro eller ikke,
man kaster bort livet på alt slags ubrukelige forklarings modeller uansett,
som ikke kan overvinne død og håp osv.

egoet liker følelsen av trygghet,
og derfor behov for å tro på noe "som ikke eksisterer".

[fokkeslasken]

Jeg kan godt forsøke å svare deg kort. Jeg forstår selvsagt at du mener det er bortkastet når du mener det ikke eksisterer noe å tro på. Det ville jeg også ment da, men jeg tror det jeg tror fordi jeg tror det er sant. Og også som CS Lewis sa; I believe in Christianity as I believe that the sun has risen: not only because I see it, but because by it I see everything else.

 

Hvis det er sant så er det den største og beste nyheten som noengang er gitt oss, fordi det innebærer at man kan få "komme hjem" til Gud og få gjenopprettet relasjonen med den høyeste form for kjærlighet som finnes. Det betyr også at det finnes en mening med livet. Som St Augustin sa; Our hearts are restless till they find rest in You.

 

Det er svært kort sagt meningen. Jeg ville ikke byttet det mot noe i hele verden. Putter man Bibelens skrifter i en gitt rekkefølge vil de kunne forme et kjærlighetsbrev:

 

Mitt barn,

(snip)

DEN ALLMEKTIGE GUD.

 

 

Disse forklarer veldig godt:

 

(snip)

Så du må quotemine bibelen for å få den til å si det du vil den skal si?

[fokkeslasken]

 

Jeg skal tro at religion startet opp som en ting der en prøvde å forklare sannheten, samtidig som en prøvde å få fred i verden og forklare hva gud fenomenet er.

 

Når noe får mye medhold av mange mennesker, er det ganske enkelt å bare bli med i denne gruppen av mennesker som har samme mening. Da får du automatisk tilhørighet. Jeg tror det er for det meste denne tilhørigheten som lokker veldig mange mennesker. Vist du blir født inn i et samfunn der alle har samme meninger og holdninger, så vil jeg si det er ganske skummelt og ekkelt å utfordre  dette tanke mønsteret. Så hvorfor skulle jeg utfordre det? Når det å utfordre mine egne "sannheter" til å være usanne. Det gjør faktisk vondt å være selvkritisk å ikke ha et fundament en kan stå på å være trygge.

 

Det jeg tenker ateisme står mye for. Kritikk, du er så kritisk til verden at du ikke finner ro i sjelen. Det å ikke ha ro i sjelen, tror jeg fører til mer skade enn noe annet. Kanskje vårt kritiske sinn er det som gjør det slik at 1/3 av norges befolkning oppsøker psykolog løpet av 1 år? ^^

Så du mener at det ikke hadde vært bruk for psykologer hvis alle hadde vært kristne?

 

Tross alt, om alle har samme fantasivenn så blir fantasivennen normalen.

[hardstein2]

bibelen sier at det blir matmangel, jordskjelv, pest , krig, rike mot rike

 

håper det blir snart slutt fordi at de onde forblir onde for bestandig

[Fustasjeopphengsforkobling]

Så du må quotemine bibelen for å få den til å si det du vil den skal si?

 

 

Nei, jeg MÅ ikke vise til Bibelen (og gjorde heller ikke bare det her). Jeg har skrevet ca 1000 innlegg her inne, for det meste uten å sitere Bibelen. Jeg er heller ikke interessert i å "få den til å si det jeg vil den skal si". Det ville vært selvbedrag, og det har jeg ingen interesse av. Derfor siterte jeg også CS Lewis, så nei, det er ikke fordi jeg bare blindt vil at det skal være sånn, men fordi jeg tror det er sånn, og at det er den beste forklaringen av virkeligheten.

 

Her er et par andre sitater:

 

Christianity is not simply a matter of weak-minded individuals gullibly believing a series of nonsensical stories. There is serious evidence that lends substantial credibility to the Christian faith.

 - Tyler VanderWeele, Professor of Epidemiology, Harvard.

 

One of the joys I have in studying the natural sciences is that I learn a little bit about what God has done. In the process, I come to understand a little bit of what He is like: He is much bigger, much grander, much more awesome, much more majestic than I would have previously imagined.

 - Troy Van Voorhis, Professor of Chemistry, MIT.

 

I believe in God more because of science than in spite of it.

 - William Phillips, Nobel Prize winning physicist

 

Understanding more of science doesn't make God smaller. It allows us to see His creative activity in more detail

 - Russel Cowburn, Professor of experimental physics, Cambridge

 

My coming to faith in Christ did not rest on a single issue such as the value of life. It was a holistic redefining of perspectives that came together through every aspect of my life: relationships with people and animals, science, teaching, art, music, philosophy, birdwatching, horseriding, everything.

 - Andrew Gosler, Deputy Head of the Institute of Human Sciences, Oxford University.

Endret 26. mai 2016 av Fustasjeopphengsforkobling

[fokkeslasken]

 

Så du må quotemine bibelen for å få den til å si det du vil den skal si?

Nei, jeg MÅ ikke vise til Bibelen (og gjorde heller ikke bare det her). Jeg har skrevet ca 1000 innlegg her inne, for det meste uten å sitere Bibelen. Jeg er heller ikke interessert i å "få den til å si det jeg vil den skal si". Det ville vært selvbedrag, og det har jeg ingen interesse av. Derfor siterte jeg også CS Lewis, så nei, det er ikke fordi jeg bare blindt vil at det skal være sånn, men fordi jeg tror det er sånn, og at det er den beste forklaringen av virkeligheten.

 

Greit nok. Men jeg kommenterte ikke på de 1000 andre postene. Kun denne. Og i denne skrev du: "Putter man Bibelens skrifter i en gitt rekkefølge vil de kunne forme et kjærlighetsbrev". Jeg angriper ikke din tro eller bibelen eller guden din eller noe slikt. Derimot syntes jeg dette ble litt som å klippe Mona Lisa i småbiter og sette det sammen til et nytt bilde for å tilskrive sluttresultatet Leonardo da Vinci. Det er hva jeg ville kalle skjødesløs bruk av kunst og urettferdig mot maleren, og jeg fant det rart at noen som mener bibelen er Guds ord valgte tilsvarende med den boken.

 

EDIT:

Quotemining: The practice of quoting out of context (sometimes referred to as "contextomy" and quote mining), is an informal fallacy and a type of false attribution in which a passage is removed from its surrounding matter in such a way as to distort its intended meaning

Endret 27. mai 2016 av fokkeslasken

[Andysowhatgg]

 

Tross alt, om alle har samme fantasivenn så blir fantasivennen normalen.

 

Kan ikke motsi det ^^

 

Vist alle sier at homosexualitet er greit, så er det greit.

 

Vist alle sier at det ikke er greit, nei da er det ikke greit.

 

En lov, en regel eller lignende er jo bare symbolet på menneskers felles interesser, felles enighet, alle har samme mening eller en felles forståelse.(for å prøve å utrykke det med forskjellige ord.) Det å gå imot en folke mengde og si at noe er feil. Er tungt og tidkrevende. Uansett om det handler om gud, eller om 50sona på hjørnet er idiotisk. 

Endret 27. mai 2016 av Andysowhatgg

[DjSlayer]

Interessant spørsmål. Jeg er ikke selv særlig religiøs av meg, så jeg kan ikke trekke på særlig stort av personlige erfaringer. Men...

 

Hvis man stiller spørsmålet "Hvorfor er du kristen?" så kan dette spørsmålet bety (minst) tre forskjellige ting.

• Hvilke årsaker gjorde at du nå er kristen? - Her er det snakk om årsaksforklaring. I mange tilfeller vil slike ting som geografi, psykologiske tilbøyeligheter, oppvekst, og lignende spille en stor rolle.
• Du tror at kristendommen er sann, i en eller annen forstand. Hvorfor gjør du det? - Her vil man typisk få forklaringer om at "noe må forklare at vi er her", "jeg har opplevd mirakler", "jeg føler det", "Jesus utførte historiske mirakler", osv. En mer belest kristen vil kanskje trekke frem filosofiske/teologiske argumenter for en ren teistisk gud. Jeg vil generelt sett kalle dette for rasjonaliseringer som man trekker frem i etterkant.
• Hva får du personlig ut av å være kristen? - Gitt at man er kristen, hva får man ut av det? Hvilken nytteverdi har det?

.

 

Dette går utifra at man selv har valgt å være kristen ikke sant? I forhold til indoktrinasjon fra samfunnet og familie? I mange tilfeller så blir religion tvunget på "offeret" og via trusler om evig straff i et helvete, eller trusler om straff i dette livet (uten helt å nevne noen spesielle host *JW* host).  Man har da inget valg. Eller har jeg missforstått?

 

Edit: jeg ser nå at du har nevnt det, og jeg igjen er ett offer for min egen konsentrasjonssvikt.

Endret 27. mai 2016 av DjSlayer

[DjSlayer]

 

 

Tross alt, om alle har samme fantasivenn så blir fantasivennen normalen.

 

Kan ikke motsi det ^^

 

Vist alle sier at homosexualitet er greit, så er det greit.

 

Vist alle sier at det ikke er greit, nei da er det ikke greit.

 

En lov, en regel eller lignende er jo bare symbolet på menneskers felles interesser, felles enighet, alle har samme mening eller en felles forståelse.(for å prøve å utrykke det med forskjellige ord.) Det å gå imot en folke mengde og si at noe er feil. Er tungt og tidkrevende. Uansett om det handler om gud, eller om 50sona på hjørnet er idiotisk. 

 

Fakta har ingenting med "vote of popularity"

[Andysowhatgg]

 

 

 

Tross alt, om alle har samme fantasivenn så blir fantasivennen normalen.

 

Kan ikke motsi det ^^

 

Vist alle sier at homosexualitet er greit, så er det greit.

 

Vist alle sier at det ikke er greit, nei da er det ikke greit.

 

En lov, en regel eller lignende er jo bare symbolet på menneskers felles interesser, felles enighet, alle har samme mening eller en felles forståelse.(for å prøve å utrykke det med forskjellige ord.) Det å gå imot en folke mengde og si at noe er feil. Er tungt og tidkrevende. Uansett om det handler om gud, eller om 50sona på hjørnet er idiotisk. 

 

Fakta har ingenting med "vote of popularity"

 

Vel, for 500år siden var gud fakta.

 

Men for all del, alle kaller meg andreas, mamma kaller meg for andreas, pappa kaller meg for andreas, jeg er døpt andreas, jeg blitt kalt andreas i 23år, I folkeregisteret heter jeg andreas. Men jeg mener selv at jeg heter egentlig Torstein.

 

Hva er fakta?

Endret 27. mai 2016 av Andysowhatgg