Livsvalg - Galskap

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

Jeg befinner meg i en noe spesiell situasjon.

Min samboer flyttet ut i starten av januar. Ingen barn. Jeg har en jobb jeg trives i og er dyktig i.

Jeg har svært god økonomisk frihet, nedbetalt leilighet og akkumulerte midler (millioner). 

 

Er en mann i en alder (nærmer meg 40) hvor alternativene begynner å innsnerve seg.

 

Jeg er ikke 'undateable', har alle grunnleggende forutsetninger på plass; sjarm, humor, intelligens, hygiene og til en viss grad utseende Forholdet jeg hadde ville ikke vart tidens tann og det er helt riktig.

 

Søker etter en mening eller hensikt. Innser at jeg bør gi det noen måneder til, men akkurat nå er det uendelig med muligheter som stadig åpenbarer seg. Jeg trenger ikke flykte, men hele verden er faktisk for mine føtter.

 

Jeg har ikke store forhåpninger til denne tråden, da jeg kjenner nettforum, men hva i all verden skal jeg gjøre?  De under 30 eller uten erfaring  med samboerskap ønsker jeg ikke skal svare, de vil også ignoreres.

Anonymous poster hash: 0fd15...c4e

[oscrue10]

Noen måneder til? Eksen flyttet ut for bare noen måneder siden. Kan være greit å være litt alene, finne ut hva du vil, hva du ser etter osv. Andre går single i åresvis etter et brudd, uten å stresse så mye med å skulle finne en ny (hvis det er det du er opptatt av nå).

 

Du spør egentlig ikke om noe, du har bare servert litt informasjon om din livssituasjon. Da er det litt vanskelig å vite hva slags innspill du vi ha,

 

Og jeg vile ikke ignorert de under 30 eller alle uten erfaring med samboerskap. Jeg er "kvalifisert" sånn sett, men vill bare nevne at det er lite hensiktsmessig å ignorere råd og innspill fra disse andre. En 25-åring kan være mer moden og reflektert enn en 40-åring. Det er uansett ikke veldig mange over 30 her.

[AnonymDiskusjon]

Noen måneder til? Eksen flyttet ut for bare noen måneder siden. Kan være greit å være litt alene, finne ut hva du vil, hva du ser etter osv. Andre går single i åresvis etter et brudd, uten å stresse så mye med å skulle finne en ny (hvis det er det du er opptatt av nå).

 

Du spør egentlig ikke om noe, du har bare servert litt informasjon om din livssituasjon. Da er det litt vanskelig å vite hva slags innspill du vi ha,

 

Og jeg vile ikke ignorert de under 30 eller alle uten erfaring med samboerskap. Jeg er "kvalifisert" sånn sett, men vill bare nevne at det er lite hensiktsmessig å ignorere råd og innspill fra disse andre. En 25-åring kan være mer moden og reflektert enn en 40-åring. Det er uansett ikke veldig mange over 30 her.

 

Du har helt rett. Ting må nok på vent. Helt ærlig så handler det om mer enn brudd, det handler om alle mine fremtidsplaner. Takk for god tilbakemelding.

 

Det jeg opplever er et hav av muligheter (som sikkert er helt naturlig), men jeg har også muligheten til å gjennomføre absolutt alle, som gjør det hele noe mer komplisert (skulle trodd det ble lettere).

 

Anonymous poster hash: 0fd15...c4e

[Gjest Bruker-245639]

Innse at livet er for kort til å få gjort absolutt alt en ønsker. Velg dine favorittbiter med omhu og nyt dem. Å angre, det er å være for seint ute.

[Andysowhatgg]

Det her var en post jeg virkelig likte!

 

Jeg er bare 23, det er ikke lenge siden jeg har fått mer eller mindre kvitt sosial angst og andre store byrder jeg har båret. (som en gammel eks.) Nå har ikke jeg masse penger som du har, men jeg føler nå på den samme følelsen som du beskriver. "jeg har hele verden foran meg." Jeg har brukt de siste månedene/årene på å lytte på hva jeg ønsker å gjøre, hva jeg har lyst å utrette med mitt liv, hva jeg har lyst å oppnå. 

For meg så er ikke det å ha et hus eller masse penger svært viktig, jeg har ikke noe store behov for å eie eller ha mange ting, jeg syns det er slitsomt å måtte bruke masse tid på å male, og klippe gress osv. Siden selv om jeg er 23, så har jeg hatt både bil, hus og alt jeg kunne ønske meg. Nå i dag, har jeg solgt alt jeg eier og har, jeg har noen kroner på konto for å vise for det. Men ikke akuratt milion beløp. Jeg har flyttet til en liten hybel, eier svært lite ting, jeg finner det svært befriende å ikke ha mange ting jeg må tenke på eller finne ut av. Har jeg behov for noe, fiske motorsykkel, mat eller andre ting så er jeg helt fri til å dra på resturant eller sende motorsykkelen på verksted istedenfor å bruke masse tid på å fikse den. Fordi det er å kjøre motorsykkelen som er gøy, ikke reperere den.

Det er nå som jeg har så få ting som har gjort at jeg har funnet ut hva jeg ønsker å gjøre. Jeg skal bli lærer Jeg elsker å prate, og fortelle andre mennesker om ting.(opplyse andre) Jeg liker å være nyttig for andre og jeg liker å diskutere ting. 

Poenget mitt er at jeg føler på hva jeg har lyst til, og jeg følger lysten min. Jeg tenker ikke så mye på hva jeg ikke kan, hva som er feil, hva som er smart å gjøre eller hva jeg ikke skal gjøre. Jeg gjør det jeg har lyst til. Det gjør meg utrolig glad.

Jeg skal nå følge posten din videre, blir så glad av å lese slike ting

[Skandinav]

Jeg var i en ikke helt ulik situasjon som deg for ca 15 år siden, minus millioner på bok. Grunnet mitt verdisyn visste jeg fra tidlig alder at meningen med livet, er å selv skape mening i livet - "Du er din egen lykkes smed", på en måte.

Siden jeg er pragmatisk i min handlemåte, måtte jeg ta vare på de resursene jeg hadde til rådighet der og da, jeg har nå skapt meg det jeg vil kalle et godt liv.

Allikevel er jeg ikke mer enn menneske og tenker av og til på hva jeg ville ha gjort annerledes i livet hvis jeg hadde mer penger (på et tidligere punkt i livet)...

Det er stor sannsynlighet for at du og jeg er svært ulike, men noen universelle hints kan jeg gi.

Reis. Etter min erfaring er det ikke noe annet som beriker livet så mye som reising og samtidig ta seg tid til å skape fine øyeblikk. Dette krever øvelse og evnen til å slappe av, og ta inn, der og da.

Mestre. Lær deg å mestre noe som utsetter både kropp og sjel for store utfordringer. Det kan være paragliding, alene på fjellet i 3 uker, dykking. Det viktige er at mestringen gir nytelse og godfølelse etterpå, og er lovlig selvfølgelig.

Gi faen. Per Fugeli sier at vi burde gi mer faen, han har så rett. En annen sa at han hadde brukt mye tid i livet på å grue seg for ting. Bare 1 prosent skjedde.

Velg relasjoner. Ikke bruk tid på mennesker som ikke bidrar til å bygge deg opp. Jo fortere, jo bedre du kvitter deg med alle emosjonelle vampyrer.

Mål. Sett konkrete mål for ting du virkelig ønsker å få til, ikke la noe eller noen komme i veien.

Reflekter og resoner sammen med andre mennesker. Selv om det er tabu, vil mange kunne fortelle deg at barn ikke er meningen med livet. Hvis de viste hva det medførte, ville mange ha valgt annerledes. Det er mulig å lære av andres feil...

Seriemonogami. Er du monogam, eller seriemonogam. Når du har svaret på dette er det mulig å håndtere konsekvensene mer rasjonelt.

[Tine]

Liker det du skriver om å ha uendelig med muligheter og at verden faktisk ligger for dine føtter. Det å evne og se muligheter fremfor begrensninger er en flott egenskap.

 

Tror jeg kan relatere til det du forteller. Jeg er selv 34 og har vært singel i flere år etter et enda flere år langt samboerskap. Trives med å være singel, men har kommet dit hen at jeg vil noe mer med livet. Bare vet ikke helt hva enda. 

Har forresten en form for økonomisk frihet jeg og. På den måten at jeg ikke bryr meg om penger så lenge jeg har så jeg klarer meg. Det betyr ikke at jeg er dum når det kommer til penger. Eier egen leilighet og har litt sparepenger i backup hvis det skulle skje noe. 

Håper på noe som ikke bare gir mening for meg men som også er betydningsfult for andre.

 

Lykke til TS. 

[Leo_]

GRATULERER!!

Om du griper dette rett an har du den beste tiden i ditt liv foran deg nå! Dette sier jeg av erfaring. Du er ung nok til å leve livet, men gammel nok til å støtte det opp med erfaring, nå har du ditt livs sjanse til å være litt ungkar og spellemann, leve livet, leke med litt gold diggers osv. du har rett og slett det gode i livet for dine føtter!

[Kablam]

 

Hei,

 

Er en mann i en alder (nærmer meg 40) hvor alternativene begynner å innsnerve seg.

 

Søker etter en mening eller hensikt. Innser at jeg bør gi det noen måneder til, men akkurat nå er det uendelig med muligheter som stadig åpenbarer seg. 

 

 

Anonymous poster hash: 0fd15...c4e

 

Hvordan kan alternativene innsnevre seg men samtidig er det uendelige muligheter? Mener du at du ikke vet hvilke av disse mulighetene du skal bruke tiden din på? 

 

Men en ting du bør tenke på om du vil treffe masse folk å date os.v. er vel å bo i en storby, om du ikke gjør det alt.

Endret 22. mai 2016 av Kablam

[AnonymDiskusjon]

TS her.

 

Hadde skrevet et langt svar til alle, men endte med å komme borti 'back'.

Takk for alle innlegg hittil, jeg prøver igjen på et senere tidspunkt.

Anonymous poster hash: 0fd15...c4e

[oslojenta90]

 

Hei,

 

Jeg befinner meg i en noe spesiell situasjon.

Min samboer flyttet ut i starten av januar. Ingen barn. Jeg har en jobb jeg trives i og er dyktig i.

Jeg har svært god økonomisk frihet, nedbetalt leilighet og akkumulerte midler (millioner). 

 

Er en mann i en alder (nærmer meg 40) hvor alternativene begynner å innsnerve seg.

 

Jeg er ikke 'undateable', har alle grunnleggende forutsetninger på plass; sjarm, humor, intelligens, hygiene og til en viss grad utseende Forholdet jeg hadde ville ikke vart tidens tann og det er helt riktig.

 

Søker etter en mening eller hensikt. Innser at jeg bør gi det noen måneder til, men akkurat nå er det uendelig med muligheter som stadig åpenbarer seg. Jeg trenger ikke flykte, men hele verden er faktisk for mine føtter.

 

Jeg har ikke store forhåpninger til denne tråden, da jeg kjenner nettforum, men hva i all verden skal jeg gjøre?  De under 30 eller uten erfaring  med samboerskap ønsker jeg ikke skal svare, de vil også ignoreres.

 

Anonymous poster hash: 0fd15...c4e

 

Nei, for de under 30 kan jo ikke ha erfaring med samboerskap. Du har helt rett...Duh.

Jeg kjenner maange som er under 30 og som har bodd sammen i mange år. Du virker trangsynt.