Gå til innhold

Oljeministeren mener Frederic Hauge gjør seg til talsmann for europeisk kullindustri


Anbefalte innlegg

"Sturle S: Sol, vind og vatn er gratis og evigvarande. Utstyret er det sjølvsagt ikkje, men det er ikkje dampturbinar, kolknusarar eller reinseanlegg heller.


Det viktigaste er at vind no er billigare enn vasskraft der tilhøva er gode, og både sol-, vind- og vasskraft er billigare enn fossil kraft."

 

stryker du vannkraft, som er svært billig i norge (nede i 6 øre kwt leste jeg for noen år tilbake), og solkraft i sahara, får du finne en kilde på at vind og solkraft er billigere enn fosilkraft i norge, tyskland eller generelt i den øvrige verden.

 

"Sturle S:Likevel har vindkraft på land teke over for vasskraft som den billigaste måten å produsere straum på. Det nye vindkraftverket til Statkraft er eit av deira mest lønsame prosjekt: http://www.tu.no/art...pa-fosen/277306"

 

det står ikke noe om hvor lønnsomt det er her, og det er jo ikke bygd enda.

 

"Sturle S: Sjølv i Noreg løner solcellepanel seg. Nedbetalingstida er litt lengre, men det løner seg likevel. Vi har ikkje like mange soltimar om vinteren, men vi tek det att om sommaren. Her er det lyst nok til produksjon heile døgeret om vinteren."

 

er ingen motstander av solcellepaneler, men du skal ha veldig mye av det og betale dyrt om det skal drive en bolig, og det er bare noe å hente i sommerhalvåret. mulig du kan tjene det inn igjen over en 20-30 års periode om du får statsstøtte, men så er da heller ikke solcellepanel noen energiprodusent men en energibærer, dvs det har krevdes mer energi å lage solpanelene enn de har gitt i strøm, og først nå begynner de å produsere mer energi enn energien som blir brukt på å lage dem:

 

http://www.popsci.com/science/article/2013-04/solar-panels-now-make-more-electricity-they-use

 

"Sturle S: Tullprat. Vi har gigantiske vassmagasin i fjella. Lagre i batteri kan du gjere på hytta. I andre land har dei lagra straum på kreative måtar i årevis, pga lite regulerbar brunkol- og kjernekraft, i form av å flytte forbruk frå dag til natt. Varme- og kuldeproduksjon, pumping av grunnvatn i vassverk, osv. "

 

så tog, alternativt hest, er det som skal erstatte bilen?

 

naturen frakter alt vannet opp i fjellene for oss, det kalles for vannkraft, og det er alt i bruk og kunne godt bli brukt enda mer, da dette faktisk er en lønnsom, miljøvennlig og effektiv teknologi.

 

"Sturla S: Denne er betre: http://re.jrc.ec.eur...apps4/pvest.php"

 

Hvordan er den bedre?

 

"Sturla S: Dersom du fyrer med panelomnar på solenergi om vinteren har du misforstått. Men vinden blest betre om vinteren enn elles på året. Slik sett utfyller sol og vind kvarandre godt.

 

Straumen er mykje billigare no enn då lokale monopol regjerte. No får vi god hjelp av dansk og svensk vindkraft om vinteren, slik at Statkraft ikkje har like stor makt til å presse opp prisen. Norsk straum var av den dyraste i Europa då staten dikterte prisen. Berre industrien som var sjølvforsynt frå eigne kraftverk hadde billig straum, for dei slapp å kjøpe av staten. "

 

skal du belage deg på vind og solceller må du tilleggsfyre med ved. er det nok trær til å erstatte fossilt drivstoff i norge?

 

nå tenker ikke jeg på lokale monopol, jeg tenker på da statskraft hadde fult monopol og i oppgave av den norske stat å yte det norske folk en tjeneste fordi norske skattebetalere over flere tiår hadde betalt for dyre demninger de skulle få tilbake seinere iform av billig strøm. så ble det delprivatisert og noe som skulle spekuleres i, da hadde vi flere år med svært dyr strøm. dette har flatet litt ut igjen seinere pga utbygging til utlandet, der fattigdom begrenser hvor høyt private selskaper kan skru opp strømprisene. 

Endret av marius77
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

"Sturle S: Sol, vind og vatn er gratis og evigvarande. Utstyret er det sjølvsagt ikkje, men det er ikkje dampturbinar, kolknusarar eller reinseanlegg heller.

Det viktigaste er at vind no er billigare enn vasskraft der tilhøva er gode, og både sol-, vind- og vasskraft er billigare enn fossil kraft."

 

stryker du vannkraft, som er svært billig i norge (nede i 6 øre kwt leste jeg for noen år tilbake), og solkraft i sahara, får du finne en kilde på at vind og solkraft er billigere enn fosilkraft i norge, tyskland eller generelt i den øvrige verden.

 

Eg ga deg ein for Noreg frå i fjor. Her er ein for Tyskland (2013): http://www.ise.fraunhofer.de/en/publications/veroeffentlichungen-pdf-dateien-en/studien-und-konzeptpapiere/study-levelized-cost-of-electricity-renewable-energies.pdf

 

Sjå under projections for ca-tal for 2016. Brunkol er det billigaste no, men som det står: "LCOE at locations with favorable wind conditions will reach parity with that of brown coal power plants 2020 at the latest."

 

"Sturle S:Likevel har vindkraft på land teke over for vasskraft som den billigaste måten å produsere straum på. Det nye vindkraftverket til Statkraft er eit av deira mest lønsame prosjekt: http://www.tu.no/art...pa-fosen/277306"

 

det står ikke noe om hvor lønnsomt det er her, og det er jo ikke bygd enda.

 

Det var ein litt pussig påstand. Du har kanskje ikkje teknisk bakgrunn?

 

Dei byggjer ikkje eit milliardprosjekt først, og sjekkar om dei tener pengar på det etterpå. Dette er nøye utrekna på førehand. Dei veit veldig nøyaktig kor lønsamt prosjektet kjem til å vere før dei byggjer det. Sjølvsagt er det ukjende, som framtidig straumpris (her har dei gardert seg litt med førehandssal av kraft), men det får same konsekvensar for andre prosjekt.

 

"Sturle S: Sjølv i Noreg løner solcellepanel seg. Nedbetalingstida er litt lengre, men det løner seg likevel. Vi har ikkje like mange soltimar om vinteren, men vi tek det att om sommaren. Her er det lyst nok til produksjon heile døgeret om vinteren."

 

er ingen motstander av solcellepaneler, men du skal ha veldig mye av det og betale dyrt om det skal drive en bolig, og det er bare noe å hente i sommerhalvåret. mulig du kan tjene det inn igjen over en 20-30 års periode om du får statsstøtte,

 

Hugs at du får kortreist kraft og sparer nettleige for den straumen du brukar sjølv. Det er meir enn nok til å hente inn kostnaden. Utan statsstøtte kan du tene inn solcellepanel på 15-20 år i Noreg, som er ca det same som for eit lite vasskraftverk.

 

men så er da heller ikke solcellepanel noen energiprodusent men en energibærer, dvs det har krevdes mer energi å lage solpanelene enn de har gitt i strøm, og først nå begynner de å produsere mer energi enn energien som blir brukt på å lage dem:

 

Påstanden om at det kravde meir energi å lage eit solcellepanel enn det nokon gong kjem til å produsere slutta å vere sann mot slutten av 1950-talet. Moderne solcellepanel produserer meir straum enn produksjonen brukte på få månadar. Dei er veldig tynne (lite silisium) og konverterer over 20% av sollyset til straum.

 

Las du dette i lys av at produksjonen har hatt ein eksponensiell vekst med eit etterheng av mindre effektive solceller, eller tenkte du at produksjonen har vore konstant med lik teknologi i heile perioden?

 

"Sturle S: Tullprat. Vi har gigantiske vassmagasin i fjella. Lagre i batteri kan du gjere på hytta. I andre land har dei lagra straum på kreative måtar i årevis, pga lite regulerbar brunkol- og kjernekraft, i form av å flytte forbruk frå dag til natt. Varme- og kuldeproduksjon, pumping av grunnvatn i vassverk, osv. "

 

så tog, alternativt hest, er det som skal erstatte bilen?

 

Kvifor vil du erstatte bilen? Eg har batteribil. Det er den desidert beste bilen eg nokon gong har køyrt. Eg brukar ikkje bilen til å lagre straum frå sommar til vinter, men ladar han om natta når straumen er billig, og køyrer om dagen.

 

naturen frakter alt vannet opp i fjellene for oss, det kalles for vannkraft, og det er alt i bruk og kunne godt bli brukt enda mer, da dette faktisk er en lønnsom, miljøvennlig og effektiv teknologi.

 

Jepp, og nokre stader pumpar vi vatnet opp til høgare magasin med lite nedbørsfelt, slik at vi kan lagre straumen i fleire år. For å kunne utnytte magasina best mogeleg og redusere straumprisen, er det ideelt med vindkraft i tillegg. Vinden bles best om vinteren når tilsiget i magasina er minst, slik at vi sparer vatn når det gjeld og kan utnytte magasinkapasiteten betre. Vindkrafta er billigare, men ikkje regulerbar.

 

"Sturla S: Denne er betre: http://re.jrc.ec.eur...apps4/pvest.php"

 

Hvordan er den bedre?

 

Prøv. Du kan justere fleire variablar inn og får mykje betre data ut. Han tek omsyn til høgdeprofilen på horisonten, osv.

 

"Sturla S: Dersom du fyrer med panelomnar på solenergi om vinteren har du misforstått. Men vinden blest betre om vinteren enn elles på året. Slik sett utfyller sol og vind kvarandre godt.

 

Straumen er mykje billigare no enn då lokale monopol regjerte. No får vi god hjelp av dansk og svensk vindkraft om vinteren, slik at Statkraft ikkje har like stor makt til å presse opp prisen. Norsk straum var av den dyraste i Europa då staten dikterte prisen. Berre industrien som var sjølvforsynt frå eigne kraftverk hadde billig straum, for dei slapp å kjøpe av staten. "

 

skal du belage deg på vind og solceller må du tilleggsfyre med ved. er det nok trær til å erstatte fossilt drivstoff i norge?

 

Til fyring? Det kan det ikkje vere nokon tvil om.

 

nå tenker ikke jeg på lokale monopol, jeg tenker på da statskraft hadde fult monopol og i oppgave av den norske stat å yte det norske folk en tjeneste fordi norske skattebetalere over flere tiår hadde betalt for dyre demninger de skulle få tilbake seinere iform av billig strøm. så ble det delprivatisert og noe som skulle spekuleres i, da hadde vi flere år med svært dyr strøm. dette har flatet litt ut igjen seinere pga utbygging til utlandet, der fattigdom begrenser hvor høyt private selskaper kan skru opp strømprisene. 

 

LOL! Du har eit merkeleg verdsbilete. :-)

 

Dei fleste store norske vasskraftverk vart bygd med private midlar. Norsk Hydro, Elkem, ÅSV, osv. Staten har fått dei gratis på heimfallsrett, og brukt dei som mjølkeku. Ekstraskatt. Det har aldri vore på tale å selje straumen billig. Statkraft har alltid hatt som oppgåve å tene pengar til staten. Straumprisen var ein periode ein del av statsbudsjettet, slik at Stortinget kunne justere denne ekstraskatten.

Lenke til kommentar

Er ingen motstander av solcellepaneler, men du skal ha veldig mye av det og betale dyrt om det skal drive en bolig, og det er bare noe å hente i sommerhalvåret. mulig du kan tjene det inn igjen over en 20-30 års periode om du får statsstøtte, men så er da heller ikke solcellepanel noen energiprodusent men en energibærer, dvs det har krevdes mer energi å lage solpanelene enn de har gitt i strøm, og først nå begynner de å produsere mer energi enn energien som blir brukt på å lage dem:

 

Dersom du med dette mener panelene som er montert frem til nå ikke vil produsere like mye energi som har gått med til å produsere dem, så har du missforstått artikkelen du linker til.

 

De snakker om på en årlig basis. Dvs at pga den ekstremt raske veksten i solceller kan det ha krevd mer energi å produsere cellene installert et gitt år enn det de installert tidligere år gir(nesten alle verdens solceller er produsert fra 2010). Om ikke dette skulle skje, igjen pga den raske veksten, måtte cellene gitt energi overskudd på under et år.

 

De sier også at cellene blir bedre og produksjonen mer energi effektiv, slik at dette nå er i ferd med å tippeover til å gi overskudd også sett installasjon opp mot produksjon i et enkelt år.

 

I starten av artikkelen nevnes det at eldre celler sleit med energibalansen sin. Disse er uansett ikke i produksjon lenger og har vel ikke annet enn historisk interesse.

 

Jeg har også sett litt på artikkelens kilder for å bedre forsøke å forstå hva den prøver å si der den er uklar i formuleringene.

 

http://news.stanford.edu/news/2013/april/pv-net-energy-040213.html

 

 

For the first time since the boom started, the electricity generated by all of the world's installed solar photovoltaic (PV) panels last year probably surpassed the amount of energy going into fabricating more modules, according to Michael Dale, a postdoctoral fellow at Stanford's Global Climate & Energy Project (GCEP). With continued technological advances, the global PV industry is poised to pay off its debt of energy as early as 2015, and no later than 2020.

"This analysis shows that the industry is making positive strides," said Dale, who developed a novel way of assessing the industry's progress globally in a study published in the current edition of Environmental Science & Technology. "Despite its fantastically fast growth rate, PV is producing – or just about to start producing – a net energy benefit to society."

The achievement is largely due to steadily declining energy inputs required to manufacture and install PV systems, according to co-author Sally Benson, GCEP's director. The new study, Benson said, indicates that the amount of energy going into the industry should continue to decline, while the issue remains an important focus of research.

 

Lenke til kommentar
 

"Sturle S: Sjølv i Noreg løner solcellepanel seg. Nedbetalingstida er litt lengre, men det løner seg likevel. Vi har ikkje like mange soltimar om vinteren, men vi tek det att om sommaren. Her er det lyst nok til produksjon heile døgeret om vinteren."

 

er ingen motstander av solcellepaneler, men du skal ha veldig mye av det og betale dyrt om det skal drive en bolig, og det er bare noe å hente i sommerhalvåret. mulig du kan tjene det inn igjen over en 20-30 års periode om du får statsstøtte,

Hugs at du får kortreist kraft og sparer nettleige for den straumen du brukar sjølv. Det er meir enn nok til å hente inn kostnaden. Utan statsstøtte kan du tene inn solcellepanel på 15-20 år i Noreg, som er ca det same som for eit lite vasskraftverk.

 

 

jeg er ikke uenig fordi jeg er imot det fordi jeg har interesse i å forurense, jeg er uenig fordi jeg ikke tror noe på det.

 

jeg sjekket nemlig opp solpanel for hytte og også i vanlig bolig, da vi hadde penger å investere og vurderte det.

 

jeg fant ut at det ikke er så enkelt.. hvis du skal betale tilbake solpanel over en 15-20 års periode, så er det ikke bare med strøm du erstatter.

 

det forutsetter i tillegg at du kutter kraftig i strømforbruket ditt, det inngår nemlig i "pakken". en bolig som skal være hovedforsynt med strøm fra sol og vind, har nesten halvmetertykk isolasjon i veggene med mer. det er ikke sånn at du kan gjøre dette i en vanlig bolig og fortsette med elkomfyren og panelovnene dine som før.

 

som det sto i artikkelen min og, så vil ikke solpanel gi mer energi enn det tok å produsere dem før i 2020. det er dermed ingen stor netto energiprodusent, som energi du henter opp av bakken, men bidrar ganske lite totalt på energifronten og er fordyrende mot f.eks gasskraftverk pr dags dato.

Lenke til kommentar

 

Hugs at du får kortreist kraft og sparer nettleige for den straumen du brukar sjølv. Det er meir enn nok til å hente inn kostnaden. Utan statsstøtte kan du tene inn solcellepanel på 15-20 år i Noreg, som er ca det same som for eit lite vasskraftverk.

 

jeg er ikke uenig fordi jeg er imot det fordi jeg har interesse i å forurense, jeg er uenig fordi jeg ikke tror noe på det.

 

jeg sjekket nemlig opp solpanel for hytte og også i vanlig bolig, da vi hadde penger å investere og vurderte det.

 

jeg fant ut at det ikke er så enkelt.. hvis du skal betale tilbake solpanel over en 15-20 års periode, så er det ikke bare med strøm du erstatter.

 

det forutsetter i tillegg at du kutter kraftig i strømforbruket ditt, det inngår nemlig i "pakken". en bolig som skal være hovedforsynt med strøm fra sol og vind, har nesten halvmetertykk isolasjon i veggene med mer. det er ikke sånn at du kan gjøre dette i en vanlig bolig og fortsette med elkomfyren og panelovnene dine som før.

Dette gjev ikkje meining. Dersom du skal spare ved å erstatte ein del av kjøpt straum og nettleige med eigenprodusert straum, treng du ikkje kutte i forbruket. Det er nesten kontraproduktivt, for når du går med overskot må du selje straumen til nettet til lågare pris enn du sparer om du brukar den eigenproduserte straumen sjølv. Det er pga dette folk lagar seg batteripakkar for å kunne bruke meir av den eigenproduserte straumen sjølv.

 

Du har rett og slett rekna feil, og som andre påpeikar har du misforstått artikkelen om solcellepanel som du lenkjer til.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...