Gå til innhold
Trenger du skole- eller leksehjelp? Still spørsmål her ×

Eksamen Sosialkunnskap våren 2016


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Super tråd! Har selv sosialkunnskap eksamen i morgen og sto litt fast med forberedelsene. Bare et spørsmål, hva tenker dere om å trekke inn teoretikere som ikke står i læreboken? 

Det viser at du tenker utenfor rammene og viser at du har forbedret deg bra. Tror det bare er et +, hvis det er relevant teori selvfølgelig :)

Lenke til kommentar

Hva tror dere er sammenhengen mellom de tre temaene vi har fått er? 
At vi skal fokusere på skilsmisse og derfra dra inn sosialisering og velferd 

eller har dere "angrepet" oppgaven på en annen måte? 

Sliter litt med å finne connectioen mellom temaene eheh

Lenke til kommentar

 

Super tråd! Har selv sosialkunnskap eksamen i morgen og sto litt fast med forberedelsene. Bare et spørsmål, hva tenker dere om å trekke inn teoretikere som ikke står i læreboken? 

Det viser at du tenker utenfor rammene og viser at du har forbedret deg bra. Tror det bare er et +, hvis det er relevant teori selvfølgelig :)

 

 

Det jeg også tenkte! Jeg ser det er blitt nevnt Bandura og Talcott litt tidligere i tråden, to teoretikere jeg aldri hadde hørt om før, men som virker ok i forhold til temaet vi har fått utdelt. Noen som har noe å tilføye om disse to eller andre teoretikere bortsett fra Maslow og Durkheim? 

Lenke til kommentar

 

 

Noen som har en god forklaring på statistikken vi fikk i forberedelsen? Gjerne med noen kilder som styrker opp om påstandene. Hadde satt utrolig stor pris på det.

Lykke til alle sammen :)

 

Fant denne artikkelen som sa noe om akkurat den samme statistikken:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Farre-skiller-seg-og-separerer-seg-7906924.html

 

Stod ikke så mye da men forklarte litt :)

 

Ellers så sa læreren vår at det kanskje var litt viktig å tenke på hva den ikke viste. Tenker kanskje dette med samboerskap, og at det finnes lite statistikk på samboerskapsbrudd mtp at det ikke registreres. Selv om færre skiller seg, kan brudd på samboerskap være mye høyere.

 

Tusen takk! Ja er helt enig ang det du skriver om samboerskap!

Klarer bare ikke finne sammenhengen mellom de tre linjene, som at alle har vært økende siden ca 1990 tallet, en forklaring på det hadde gitt mye hjelp :)

 

 

Hm, tenker kanskje litt at det er jo tre forskjellige ting linjene viser, så ser ikke heller helt den direkte sammenhengen sånn sett. Men selv om det har gått litt opp og ned, så har det jo forsåvidt holdt seg ganske stabilt i forhold til at grafen går over 40 år. 

 

Man ser jo at etter 70-tallet gikk inngåelse av ekteskap ganske ned, og dette kan ha sammenheng med den store kvinnefrigjøringen som foregikk på 70-tallet. Kvinner kom seg ut i arbeidsmarkedet og var ikke like avhengig av mannen lengre. Det har jo gått litt opp etter hvert og stabilisert seg, men jeg er usikker på om det er ren "tilfeldighet" eller om det skjedde noe spesielt etter 1990-tallet.

 

Vet ikke om dette forklarte noe, men skjønte hva du mente men er ikke helt sikker selv :/

Lenke til kommentar

 

 

 

Noen som har en god forklaring på statistikken vi fikk i forberedelsen? Gjerne med noen kilder som styrker opp om påstandene. Hadde satt utrolig stor pris på det.

Lykke til alle sammen :)

 

Fant denne artikkelen som sa noe om akkurat den samme statistikken:

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Farre-skiller-seg-og-separerer-seg-7906924.html

 

Stod ikke så mye da men forklarte litt :)

 

Ellers så sa læreren vår at det kanskje var litt viktig å tenke på hva den ikke viste. Tenker kanskje dette med samboerskap, og at det finnes lite statistikk på samboerskapsbrudd mtp at det ikke registreres. Selv om færre skiller seg, kan brudd på samboerskap være mye høyere.

 

Tusen takk! Ja er helt enig ang det du skriver om samboerskap!

Klarer bare ikke finne sammenhengen mellom de tre linjene, som at alle har vært økende siden ca 1990 tallet, en forklaring på det hadde gitt mye hjelp :)

 

 

Hm, tenker kanskje litt at det er jo tre forskjellige ting linjene viser, så ser ikke heller helt den direkte sammenhengen sånn sett. Men selv om det har gått litt opp og ned, så har det jo forsåvidt holdt seg ganske stabilt i forhold til at grafen går over 40 år. 

 

Man ser jo at etter 70-tallet gikk inngåelse av ekteskap ganske ned, og dette kan ha sammenheng med den store kvinnefrigjøringen som foregikk på 70-tallet. Kvinner kom seg ut i arbeidsmarkedet og var ikke like avhengig av mannen lengre. Det har jo gått litt opp etter hvert og stabilisert seg, men jeg er usikker på om det er ren "tilfeldighet" eller om det skjedde noe spesielt etter 1990-tallet.

 

Vet ikke om dette forklarte noe, men skjønte hva du mente men er ikke helt sikker selv :/

 

 

https://ssb.no/a/samfunnsspeilet/utg/200201/05/

 

Stod kanskje noe her?

Lenke til kommentar

 

 

Super tråd! Har selv sosialkunnskap eksamen i morgen og sto litt fast med forberedelsene. Bare et spørsmål, hva tenker dere om å trekke inn teoretikere som ikke står i læreboken? 

Det viser at du tenker utenfor rammene og viser at du har forbedret deg bra. Tror det bare er et +, hvis det er relevant teori selvfølgelig :)

 

 

Det jeg også tenkte! Jeg ser det er blitt nevnt Bandura og Talcott litt tidligere i tråden, to teoretikere jeg aldri hadde hørt om før, men som virker ok i forhold til temaet vi har fått utdelt. Noen som har noe å tilføye om disse to eller andre teoretikere bortsett fra Maslow og Durkheim? 

 

Bandura står i boken vet jeg, men Talcott var ny for meg og :)

Lenke til kommentar

 

 

 

Super tråd! Har selv sosialkunnskap eksamen i morgen og sto litt fast med forberedelsene. Bare et spørsmål, hva tenker dere om å trekke inn teoretikere som ikke står i læreboken? 

Det viser at du tenker utenfor rammene og viser at du har forbedret deg bra. Tror det bare er et +, hvis det er relevant teori selvfølgelig :)

 

 

Det jeg også tenkte! Jeg ser det er blitt nevnt Bandura og Talcott litt tidligere i tråden, to teoretikere jeg aldri hadde hørt om før, men som virker ok i forhold til temaet vi har fått utdelt. Noen som har noe å tilføye om disse to eller andre teoretikere bortsett fra Maslow og Durkheim? 

 

Bandura står i boken vet jeg, men Talcott var ny for meg og :)

 

Vet ikke hvilken bok dere har, men står en del om begge i den jeg har hvertfall, FOKUS - sosialkunnskap :)

 

Bandura

  • Sosial læringsteori
  • Læring gjennom imitasjon
  • Lærer av å se hva andre gjør

Den går ut på at man lærer av konsekvensene en atferd får. Så hvis man f.eks. i barndommen blir lært til at vold er en løsning og får positive forsterkere, vil dette føre til at det blir akseptert og kanskje blir tatt i bruk selv.

Lenke til kommentar

 

 

 

 

Super tråd! Har selv sosialkunnskap eksamen i morgen og sto litt fast med forberedelsene. Bare et spørsmål, hva tenker dere om å trekke inn teoretikere som ikke står i læreboken? 

Det viser at du tenker utenfor rammene og viser at du har forbedret deg bra. Tror det bare er et +, hvis det er relevant teori selvfølgelig :)

 

 

Det jeg også tenkte! Jeg ser det er blitt nevnt Bandura og Talcott litt tidligere i tråden, to teoretikere jeg aldri hadde hørt om før, men som virker ok i forhold til temaet vi har fått utdelt. Noen som har noe å tilføye om disse to eller andre teoretikere bortsett fra Maslow og Durkheim? 

 

Bandura står i boken vet jeg, men Talcott var ny for meg og :)

 

Vet ikke hvilken bok dere har, men står en del om begge i den jeg har hvertfall, FOKUS - sosialkunnskap :)

 

Bandura

  • Sosial læringsteori
  • Læring gjennom imitasjon
  • Lærer av å se hva andre gjør

Den går ut på at man lærer av konsekvensene en atferd får. Så hvis man f.eks. i barndommen blir lært til at vold er en løsning og får positive forsterkere, vil dette føre til at det blir akseptert og kanskje blir tatt i bruk selv.

 

 

Har skjønt at FOKUS boken er veldig bra. Selv har jeg en fra Gyldendal og der står det bare, så vidt jeg vet, om Freud, Maslow og Eriksons teorier. Men tusen takk for informasjon om Bandura! 

Lenke til kommentar

Hva mener dere om å komme med teorier, og bruke kilder til å forklare at teoriene har fått kritikk. Er det å dra oppgaven for langt, eller vise at man behersker både teorien og kildebruk på en god måte?

 

På den karakterskalaen vi fikk utdelt, så ligger det å være kritisk på et 5-6 nivå, i tillegg til det å vurdere. Så jeg tror det kan være positivt så lenge man ikke fokuserer for mye på det, ikke skriver et helt avsnitt om det liksom. Men det kommer jo hele tiden an på relevans, litt vanskelig å si uten å vite hva oppgaven blir. Men i hovedsak så går det jo på å anvende teori i en relevant sammenheng men jeg tror det kan være positivt og som du sier; at det viser at man behersker både teorien og kildebruk på en god måte. 

Lenke til kommentar

Hva tror dere er sammenhengen mellom de tre temaene vi har fått er? 

At vi skal fokusere på skilsmisse og derfra dra inn sosialisering og velferd 

eller har dere "angrepet" oppgaven på en annen måte? 

Sliter litt med å finne connectioen mellom temaene eheh

 

Synes det var en forferdelig åpen oppgave med utrolig mye forskjellig som kan være relevant her, hahah :(

Men jeg tenker at så lenge det eneste vedlegget som var med, handlet om ekteskap, skilsmisser og separasjon, at da dette med samliv vil ha en ganske bra relevans.Videre tenker jeg samlivet kan knyttes opp mot livsfaser, at det fokuseres mest på de voksne og valg av samliv. Kan trekke inn Erikson her med sin teori om livsfasene og krisene. + ulike teorier om valg av partner.

En annen sammenheng kan være mellom sosialisering når det gjelder barn, i forhold til samliv. Hvordan de forskjellige samlivsformene påvirker barn, og særlig da konsekvenser som skilsmisser. 

Da kan man jo også knytte inn livsfaser her, med tanke på hvilken livsfase barn er i.

Velferd og velferdsstaten kan jo også knyttes til samliv, hvertfall hvis man tenker på dette med skilsmisser og sånt, at det finnes statlige tilbud som ekteskapsrådgivning som er noe forbyggende velferdsstaten tilbyr. I tillegg til de forskjellige rammene rundt ekteskap og samboerskap, og evt. skilsmisse, på det som går på foreldrerett osv. 

Skilsmisser blir jo ikke bare en konsekvens for individer, men også for samfunnet. F.eks kan faren få psykiske lidelser som følge, føre til at han blir uføre, må få penger av nav. Barn kan også slite psykisk, da må f.eks. skolen inn med flere ressurser, ekstra hjelp. Dette var bare noen raske eksempler, men det finnes i hvertfall flere følger.

 

Har dere noen andre tanker?

Lenke til kommentar

 

Hva tror dere er sammenhengen mellom de tre temaene vi har fått er? 

At vi skal fokusere på skilsmisse og derfra dra inn sosialisering og velferd 

eller har dere "angrepet" oppgaven på en annen måte? 

Sliter litt med å finne connectioen mellom temaene eheh

 

Synes det var en forferdelig åpen oppgave med utrolig mye forskjellig som kan være relevant her, hahah :(

Men jeg tenker at så lenge det eneste vedlegget som var med, handlet om ekteskap, skilsmisser og separasjon, at da dette med samliv vil ha en ganske bra relevans.Videre tenker jeg samlivet kan knyttes opp mot livsfaser, at det fokuseres mest på de voksne og valg av samliv. Kan trekke inn Erikson her med sin teori om livsfasene og krisene. + ulike teorier om valg av partner.

En annen sammenheng kan være mellom sosialisering når det gjelder barn, i forhold til samliv. Hvordan de forskjellige samlivsformene påvirker barn, og særlig da konsekvenser som skilsmisser. 

Da kan man jo også knytte inn livsfaser her, med tanke på hvilken livsfase barn er i.

Velferd og velferdsstaten kan jo også knyttes til samliv, hvertfall hvis man tenker på dette med skilsmisser og sånt, at det finnes statlige tilbud som ekteskapsrådgivning som er noe forbyggende velferdsstaten tilbyr. I tillegg til de forskjellige rammene rundt ekteskap og samboerskap, og evt. skilsmisse, på det som går på foreldrerett osv. 

Skilsmisser blir jo ikke bare en konsekvens for individer, men også for samfunnet. F.eks kan faren få psykiske lidelser som følge, føre til at han blir uføre, må få penger av nav. Barn kan også slite psykisk, da må f.eks. skolen inn med flere ressurser, ekstra hjelp. Dette var bare noen raske eksempler, men det finnes i hvertfall flere følger.

 

Har dere noen andre tanker?

 

hvordan ville du knyttet eriksons teori her for eksempel? Hvordan skriver man det? "Erikson mente..."? forstår ikke hvordan det frunker helt

Lenke til kommentar

 

 

Hva tror dere er sammenhengen mellom de tre temaene vi har fått er? 

At vi skal fokusere på skilsmisse og derfra dra inn sosialisering og velferd 

eller har dere "angrepet" oppgaven på en annen måte? 

Sliter litt med å finne connectioen mellom temaene eheh

 

Synes det var en forferdelig åpen oppgave med utrolig mye forskjellig som kan være relevant her, hahah :(

Men jeg tenker at så lenge det eneste vedlegget som var med, handlet om ekteskap, skilsmisser og separasjon, at da dette med samliv vil ha en ganske bra relevans.Videre tenker jeg samlivet kan knyttes opp mot livsfaser, at det fokuseres mest på de voksne og valg av samliv. Kan trekke inn Erikson her med sin teori om livsfasene og krisene. + ulike teorier om valg av partner.

En annen sammenheng kan være mellom sosialisering når det gjelder barn, i forhold til samliv. Hvordan de forskjellige samlivsformene påvirker barn, og særlig da konsekvenser som skilsmisser. 

Da kan man jo også knytte inn livsfaser her, med tanke på hvilken livsfase barn er i.

Velferd og velferdsstaten kan jo også knyttes til samliv, hvertfall hvis man tenker på dette med skilsmisser og sånt, at det finnes statlige tilbud som ekteskapsrådgivning som er noe forbyggende velferdsstaten tilbyr. I tillegg til de forskjellige rammene rundt ekteskap og samboerskap, og evt. skilsmisse, på det som går på foreldrerett osv. 

Skilsmisser blir jo ikke bare en konsekvens for individer, men også for samfunnet. F.eks kan faren få psykiske lidelser som følge, føre til at han blir uføre, må få penger av nav. Barn kan også slite psykisk, da må f.eks. skolen inn med flere ressurser, ekstra hjelp. Dette var bare noen raske eksempler, men det finnes i hvertfall flere følger.

 

Har dere noen andre tanker?

 

hvordan ville du knyttet eriksons teori her for eksempel? Hvordan skriver man det? "Erikson mente..."? forstår ikke hvordan det frunker helt

 

 

Kan komme med et eksempel, her er et avsnitt som jeg skrev i en besvarelse til eksamensoppgaven om barn og unge og oppvekstvilkår:

"Behovet for ros og anerkjennelse, kan også kobles til Eriksons toeri om de åtte aldre. Teorien inneholder åtte faser der det oppstår en krise i hver fase. Han mente at måten disse livskrisene blir forsøkt løst på, former den videre utviklingen av personligheten. Positive tilbakemeldinger og ros fra omgivelsene i fasen om ungdomstida kan gi grunnlag for en positiv identitetsutvikling. Krisen i denne fasen vil føre til enten en bevisst identitet eller rolleforvirring. Hvis miljøet rundt stiller for høye krav og forventninger i tillegg til at det bilde den unge har av seg selv stemmer dårlig med utviklingsnivået, vil det føre til identitetsproblemer. Dette vil ikke gi en sunn personlighetsutvikling og kan derfor sees som en årsak til sosiale problemer." 

 

Vet ikke om det er noe fasit på hvordan man skal gjøre det, men hverfall først gjøre rede for teorien, så bruke den i en passende sammenheng og gjerne komme med eksempler. Kunne utdypet det enda mer. Man skal hele tiden prøve å se årsak, sammenheng og konsekvens. 

 

I forhold til dette med samliv har jeg notert dette med Erikson:

Erikson

Perioden der man inngår forpliktende forhold vil være en tid da man enten opplever intimitet eller isolasjon. Man må føle seg trygg på seg selv og sin identitet for å gå inn i nære forhold. Behovet for nærhet og kjærlighet blir dekket gjennom intimitet. Erikson definerer intimitet som evnen til å være nær andre, som kjærester og venner. Dersom en person er usikker på sin egen identitet, vil han kunne forsøke å forsvare seg mot å miste sin identitet. Isolasjon vil være en reaksjon på dette. Altså å ikke knytte seg følelsesmessig til andre.

Å ikke finne «den rette» kan skape ensomhet eller isolasjon. Men det trenger ikke skape ensomhet heller, fordi det i dag finnes flere uformelle relasjoner, som vennegjenger og interessegrupper, der single kan finne fellesskap og nærhet.

 

Men vanskelig å knytte det helt sammen før man vet oppgaven og får brukt det relevant. 

Lenke til kommentar

 

Noen som har forslag til hva velferdsstaten kan gjøre for å hindre skilsmisse/samlivsbrudd?  :eek:

Som det er svart på over her så sørger kanskje velferdsstaten for at det blir flere samlivsbrudd. Dette pga det er enklere å klare seg alene som kvinne i dette samfunnet, i forhold til for 30 år siden. Men jeg ville kanskje nevnt at velferdsstaten kan hjelpe med samlivsterapauter. Det kan også nevnes at paret må være separert i 1 år, før det kan skilles. Dette er vel av norges lover, men staten kan jo linkes inn her. Utifra statisitkken vil jeg også kommentere hvorfor antall skilsmisser har gått ned, og sett det i samenheng med at flere inngår samboerskap nå, enn før pga andre samlivsformer og normer i samfunnet. Og stryket påstanden med en statistikk på at samboerskap har økt. Håper det hjalp deg til å kanskje tenke litt vekk fra en "vanskelig" problemstilling.

Lykke til!

 

Noen som har funnet relevante statistikker i forhold til dette? Veldig bra skrevet forresten. Det fikk tankene i gang her! 

Lenke til kommentar

Den figuren i forberedelseheftet viser jo at egentlig alle grafene går nedover, altså både ekteskap, skilsmisser og separasjoner. Da tolka jeg det først som at det er fordi man klarer seg mye bedre alene den dag i dag, med tanke på alle velferdsordningene man har tilgang til, slik som kontantstøtte. For før i tiden så var jo ekteskap så og si på grunn av den økonomiske tryggheten, men nå så klarer man seg egentlig greit alene og man er ikke like avhengig av en annen person. Men så innså jeg jo at Norge har hatt velferdsstaten i en god del år nå, og ikke kun de siste 5-10 årene, og derfor tror jeg ikke tolkninga er heelt riktig allikevel haha :) Noen som har noen andre forslag til hva figuren viser? Og eventuelt årsak til hvorfor de ulike samlivsformene har gått ned?
Håper dere skjønner hva jeg mener, er ikke så veldig god til å formulere meg  :wee:

Endret av _sofie_123
Lenke til kommentar

Den figuren i forberedelseheftet viser jo at egentlig alle grafene går nedover, altså både ekteskap, skilsmisser og separasjoner. Da tolka jeg det først som at det er fordi man klarer seg mye bedre alene den dag i dag, med tanke på alle velferdsordningene man har tilgang til, slik som kontantstøtte. For før i tiden så var jo ekteskap så og si på grunn av den økonomiske tryggheten, men nå så klarer man seg egentlig greit alene og man er ikke like avhengig av en annen person. Men så innså jeg jo at Norge har hatt velferdsstaten i en god del år nå, og ikke kun de siste 5-10 årene, og derfor tror jeg ikke tolkninga er heelt riktig allikevel haha :) Noen som har noen andre forslag til hva figuren viser? Og eventuelt årsak til hvorfor de ulike samlivsformene har gått ned?

Håper dere skjønner hva jeg mener, er ikke så veldig god til å formulere meg selv  :wee:

 

Jeg tenkte det samme som deg i begynnelsen, og står vel litt ved den teorien enda. Grunnen til at separasjon og skilsmisser har gått nedover er nettopp fordi ekteskapsstatistikken har gått nedover. Tror jeg :) Jeg mener også at det er fordi kvinner i stor grad jobber like mye, om ikke mer, enn menn nå enn det de gjorde tidligere, noe som igjen kan føre til at ikke like mange har "tid" til ekteskap. Samboerforhold derimot, det er jeg ganske sikker på at det finnes mer av, men igjen, det er ikke noe vi har fått noen statistikk over. Hva tenker dere om den teorien? Litt overfladisk, jeg vet. 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...