Gå til innhold

«Det er noe underlig på gang i verden. Grunnleggende prinsipper, regler og verdier er i ferd med å bryte sammen»


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Det er også åpenbart at de landene som mangler det vi kan kalle indigo-vennlig infrastruktur kommer dårligere ut."

 

En lang og ikke typisk artikkel for et blad som TU, men jeg hører til de som gjerne leser tanker rundt politikk og samfunnsutvikling.

Spørsmålet blir, hvordan er det med Norge?

Det er nok ikke tilfeldig at både Apple og Google ble etablert i USA.

Kanskje vi burde kopiere litt av tankegangen deres på området innovasjon, hvor de i USA slipper alle til.

Jeg har jobbet med bølgeenergi i en generasjon og ble imponert av måten USA ønsket å møte utfordringen med energi fra havet på.

De laget en konkurranse hvor alle kunne danne team, og med en premie som også kunne friste etablert industri.

En ganske utenkelig måte å gjøre det på i Norge, for her dukker nok "Janteloven" opp dersom vanlige folk kan vinne 20 mil. kr i en innovasjonskonkurranse.

Jeg er ikke like imponert over gjennomføringen, hvor det etablerte universitetsmiljøet velger vinnerne.

Dette kunne blitt bra dersom alle de 92 teamene fikk bygge sin 1 : 50 modell, og resultatet av modelltestene bestemte vinnerne.

I stedet velger de ut 20 team ut fra papirene som ble sendt inn, slik at de beste(etter min mening) falt ut.

I dag er det 9 team som skal bygge en modell i 1 : 20, men når jeg setter disse tekniske løsningene inn i en sammenligningstabell(vist på http://www.owwe.net ) så kommer den beste på 24. plass av 54 bølgekraftløsninger.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

I dag er det 9 team som skal bygge en modell i 1 : 20, men når jeg setter disse tekniske løsningene inn i en sammenligningstabell(vist på http://www.owwe.net ) så kommer den beste på 24. plass av 54 bølgekraftløsninger.

 

Du har en tabell med "rate" og "importance" men forklarer ikke hvordan disse er definert. Det er da en liste over ting du liker eller ikke liker. Det kan godt hende det er vitenskapelig basert, men da må du vise hvilke _målbare_ parametre som styrer f.eks "survival" eller "placement requirements" ? Kanskje du gjør det et sted, men det virker uansett som det er *din* definisjon, ikke en internasjonal standard?

 

Sånnsett besvarer du på en måte ditt eget spørsmål, i og med at det er vanskelig å bedømme så tyr man til en "ekspertkomite" som er en løsning med både styrker og svakheter. Innenfor andre områder har de konkurranser slik som du antyder (blant annet fuel economy hvor parametrene er enkle å definere og score, lengden du kan kjøre et fartøy med en person og 1 liter bensin - for eksempel.)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

I dag er det 9 team som skal bygge en modell i 1 : 20, men når jeg setter disse tekniske løsningene inn i en sammenligningstabell(vist på http://www.owwe.net ) så kommer den beste på 24. plass av 54 bølgekraftløsninger.

 

Du har en tabell med "rate" og "importance" men forklarer ikke hvordan disse er definert. Det er da en liste over ting du liker eller ikke liker. Det kan godt hende det er vitenskapelig basert, men da må du vise hvilke _målbare_ parametre som styrer f.eks "survival" eller "placement requirements" ? Kanskje du gjør det et sted, men det virker uansett som det er *din* definisjon, ikke en internasjonal standard?

 

Sånnsett besvarer du på en måte ditt eget spørsmål, i og med at det er vanskelig å bedømme så tyr man til en "ekspertkomite" som er en løsning med både styrker og svakheter. Innenfor andre områder har de konkurranser slik som du antyder (blant annet fuel economy hvor parametrene er enkle å definere og score, lengden du kan kjøre et fartøy med en person og 1 liter bensin - for eksempel.)

Ja, jeg er enig i at det beste ville være kriterier som bransjen hadde kommet frem til, men i mangel av noe bedre laget jeg denne sammenligningstabellen.

På EMEC sin hjemmeside er det listet ca 250 bølgekraft-teknilogier.

Det kan være mye penger å spare dersom en satser på de gode teknologiene i stedet for på de som ender med konkurs, som Pelamis.

Nettsiden http://cordis.europa.eu/result/rcn/177010_en.html er en EU-rapport rundt "Multi-use" av havet, hvor en analyserer virkningen av å satse på en plattform som kalles H2OCEAN.

EU sin analyse sier at det kan dreie seg om en industri med 5,4 mil. arbeidsplasser og årlige investeringer på 500 mrd. euro.

H2OCEAN alene kan generere 65000 jobber og skape årlige verdier for 2,9 mrd. euro.

Det finnes med andre ord alternativer til olje og gass, men Norge velger å ikke være med i denne konkurransen.

Lenke til kommentar

Hva vil Fridman med denne artikkelen?

Det ser ut som en indirekte kritikk av Putin.

Hans utsagn om Kina og India støttes også av indiske teknologer jeg snakket med for noen år siden. De var overbevist om at India om noen år ville passere Kina, siden de hadde et rettsystem og demokrati som kunne tillate en videre utvikling, mens Kinas autoritære system ville stoppe videre utvikling.

Lenke til kommentar

Mye høyere studieavgifter i land som Storbritania og USA kan slå veldig negativt ut på lengre sikt for slike land og senke landets generelle utdannelsenivå.

Hittil har de senere generasjoner hatt gjennomsnittelig høyere utdannelse enn sine foreldre.

Personer som har betalt mye for sin egen utdannelse er antagelig mindre villig til å betale mye skatt for å gi andre billig utdannelse senere.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...