Splitte søsken ved samlivsbrudd? Ene barnets ønske.

[AnonymDiskusjon]

Er det noen som har erfaring med å splitte søsken ved samlivsbrudd?

 

Spesielt det ene barnet vårt har selv sagt at det ønsker at det kunne slippe å bo sammen med bror/søster. Flere ganger. Og det er ikke slike normale sinneutbrudd etter vanlig søskenkrangel. Det er forsiktige og tankefulle bekjennelser etter lang tids taushet.

 

Mor og far er svært ulike. Dette gjelder også søsknene. De lever på to ulike planeter, og hverken liker eller forstår hverandre. Det er ikke søskenkrangling, det er regelrett mobbing.

En av dem har dårlig selvtillit og mer problemer med humør m.m, og får oftest gjennomgå. Det er dette barnet som har bedt om å få slippe å bo sammen med søsknene.

 

Vi foreldre sliter også med forholdet. Lite drama og store diskusjoner, men heller nesten aldri enige, ikke en gang om grunnleggende verdier. Slitsomt. Har hittil holdt sammen for barnas skyld, men nå begynner jeg å tvile på at dette er det beste for dem? Kanskje det er like slitsomt for dem å bo sammen?

 

Anonymous poster hash: 3365e...872

[Fenrisúlfr]

Hør på barna dine, de tenker mer enn du tror. Hadde mine foreldre hørt på og respektert mine ønsker så kunne livet mitt vært veldig mye lettere.

[nightowl]

..

Endret 1. mai 2017 av nightowl

[Corp Por]

Wow! Hadde ikke trodd at folk delte min mening her. Jeg vokste opp med en eldre bror som slet psykisk og tok frustrasjonen sin ut på meg som var en del år yngre.

 

Hadde jeg hatt valget ville jeg ikke bodd sammen med ham men ettersom jeg ikke kunne velge ble det mye hat, mange utslåtte tenner, hjernerystelser og ødeleggelse hjemme. Den dag i dag som voksne menn kommer vi overens såsant vi ikke tilbringer for mye tid sammen.

 

Kanskje det også vil være en fordel for alle involverte om de har muligheten til å skilles.

[Aiven]

Er det noen som har erfaring med å splitte søsken ved samlivsbrudd?

 

Spesielt det ene barnet vårt har selv sagt at det ønsker at det kunne slippe å bo sammen med bror/søster. Flere ganger. Og det er ikke slike normale sinneutbrudd etter vanlig søskenkrangel. Det er forsiktige og tankefulle bekjennelser etter lang tids taushet.

 

Mor og far er svært ulike. Dette gjelder også søsknene. De lever på to ulike planeter, og hverken liker eller forstår hverandre. Det er ikke søskenkrangling, det er regelrett mobbing.

En av dem har dårlig selvtillit og mer problemer med humør m.m, og får oftest gjennomgå. Det er dette barnet som har bedt om å få slippe å bo sammen med søsknene.

 

Vi foreldre sliter også med forholdet. Lite drama og store diskusjoner, men heller nesten aldri enige, ikke en gang om grunnleggende verdier. Slitsomt. Har hittil holdt sammen for barnas skyld, men nå begynner jeg å tvile på at dette er det beste for dem? Kanskje det er like slitsomt for dem å bo sammen?

 

Anonymous poster hash: 3365e...872

Det har jeg erfaring med ja. Det var nok ikke først og fremst broren min jeg savnet, men moren min. Men jeg var nokså gode venner med bror, da mamma flyttet ut og tok med seg min fem år yngre bror. Det bruddet har preget meg hele livet siden tror jeg. Forstår at mamma ikke orket leve med pappa, men jeg hadde det mye bedre da de bodde sammen.

 

Ser ikke noe prinsipielt galt med å splitte søsken, om de ikke er gode venner.

Endret 18. mai 2016 av Aiven

[€uropa]

Jeg har ikke erfaring som forelder, men jeg er/var skilsmissebarn (jeg er voksen nå) med søsken og stesøsken.

 

Før dere beslutter at barna skal bo hver for seg, må dere foreldre bestemme om dere fortsatt ønsker å bo sammen. Men så lenge ett eller begge barna ikke ønsker å tilbringe tid med den andre, er det helt greit å legge til rette for at de slipper det, selv om det naturligvis ikke er praktisk mulig at de aldri ser hverandre.