[Løst] Deprimert, sint, sjalu, humørsvingninger og føler meg helt makteløs.

[vetikke1]

Hei Er en ung mann på 20 år.

 

Startet denne tråden fordi jeg ikke tør å snakke om disse problemene med noen ansikt til ansikt.

 

Det har seg sån at jeg blir veldig deprimert bare jeg ser ei søt jente.

Vet lissom at jeg ikke har noe sjangs i nærmeste fremtid på å få meg kjæreste.

Trenger å jobbe med å forbedre meg sosialt og bygge bedre karakter, men det tar tid.

Mister all motivasjon hele tiden bare tanken av hvor uerfaren jeg er med forhold og hvor langt jeg har å gå.

Blir ufattelig sint. Prøver mitt beste å slappe av med pusteteknikker, mindfullness, meditasjon osv. Men det fungerer ikke veldig bra. Tilslutt koker det over.

Får stygge tanker om alt som plager meg.

Er overbelastet og føler meg ofte tung.

Tror jeg vill bli sint fordi det er det eneste som faktisk hjelper meg gi slipp på all frustrasjon.

 

På det værste har lyst og knuse hele NAV kontoret med ett balltre.

Er absolutt ikke klar for aktivitets planen deres. Gå til psykolog eller gjøre arbeid jeg ikke greier i det hele tatt. De trur med å ta fra meg min økonomiske hjelp. 

 

Føler meg litt som et nerve vrak. Skal til og med og skjekke hjertet (akg) fordi jeg blir så svimmel under physisk stress. Blir stresset under høye lyder, synet blir utydelig, får et stivt blikk og trekker skuldrene opp. Tror kansje jeg utvikler stress problemer fra problemstillinger som har foregått en stund nå. haha

 

Må vel nevne at jeg sliter noe med sosial angst men er noe jeg har snakket nokk om i det siste.

Grunnet: Føler jeg gir angsten en god stol bak i hodet hvor den kan sitte å plage meg dag inn og ut.

Anonymous poster hash: 9d6ec...b74

[AnonymDiskusjon]

Hei Er en ung mann på 20 år.

 

Startet denne tråden fordi jeg ikke tør å snakke om disse problemene med noen ansikt til ansikt.

 

Det har seg sån at jeg blir veldig deprimert bare jeg ser ei søt jente.

Vet lissom at jeg ikke har noe sjangs i nærmeste fremtid på å få meg kjæreste.

Trenger å jobbe med å forbedre meg sosialt og bygge bedre karakter, men det tar tid.

Mister all motivasjon hele tiden bare tanken av hvor uerfaren jeg er med forhold og hvor langt jeg har å gå.

Blir ufattelig sint. Prøver mitt beste å slappe av med pusteteknikker, mindfullness, meditasjon osv. Men det fungerer ikke veldig bra. Tilslutt koker det over.

Får stygge tanker om alt som plager meg.

Er overbelastet og føler meg ofte tung.

Tror jeg vill bli sint fordi det er det eneste som faktisk hjelper meg gi slipp på all frustrasjon.

 

På det værste har lyst og knuse hele NAV kontoret med ett balltre.

Er absolutt ikke klar for aktivitets planen deres. Gå til psykolog eller gjøre arbeid jeg ikke greier i det hele tatt. De trur med å ta fra meg min økonomiske hjelp. 

 

Føler meg litt som et nerve vrak. Skal til og med og skjekke hjertet (akg) fordi jeg blir så svimmel under physisk stress. Blir stresset under høye lyder, synet blir utydelig, får et stivt blikk og trekker skuldrene opp. Tror kansje jeg utvikler stress problemer fra problemstillinger som har foregått en stund nå. haha

 

Må vel nevne at jeg sliter noe med sosial angst men er noe jeg har snakket nokk om i det siste.

Grunnet: Føler jeg gir angsten en god stol bak i hodet hvor den kan sitte å plage meg dag inn og ut.

Anonymous poster hash: 9d6ec...b74

Jeg tror det hjelper å gjøre noe man har kontroll over. Du beskriver nesten meg. Jeg er 19 år og har mange av de samme følelsene. Jeg får angst blir deprimert når jeg ser en søt jente, prøver pusteteknikker, men lykkes ikke alltid. Sykt lyst på dame. 

 

Men jeg prøver likevel å bruke dette til motivasjon. Jeg trener hver dag og intenst. Jeg studerer på høyt nivå. Er du trent vil du se bra ut og det er jo selvfølgelig et pluss. Dette motiverer meg og kan muligens i kombinasjon med min utdannelse gi meg selvtillit. Men jeg sliter fortsatt litt psykisk med hvordan jeg håndterer  prate meg damer. Skal prøve å ikke stjele tråden din her, så stopper her.

 

Tanken var at du bør prøve å gjøre ting du har kontroll over, og kanskje la det andre komme litt av seg selv, eller utvikle deg sosialt.

 

Anonymous poster hash: 29fee...75d

[vetikke1]

 

Hei Er en ung mann på 20 år.

 

Startet denne tråden fordi jeg ikke tør å snakke om disse problemene med noen ansikt til ansikt.

 

Det har seg sån at jeg blir veldig deprimert bare jeg ser ei søt jente.

Vet lissom at jeg ikke har noe sjangs i nærmeste fremtid på å få meg kjæreste.

Trenger å jobbe med å forbedre meg sosialt og bygge bedre karakter, men det tar tid.

Mister all motivasjon hele tiden bare tanken av hvor uerfaren jeg er med forhold og hvor langt jeg har å gå.

Blir ufattelig sint. Prøver mitt beste å slappe av med pusteteknikker, mindfullness, meditasjon osv. Men det fungerer ikke veldig bra. Tilslutt koker det over.

Får stygge tanker om alt som plager meg.

Er overbelastet og føler meg ofte tung.

Tror jeg vill bli sint fordi det er det eneste som faktisk hjelper meg gi slipp på all frustrasjon.

 

På det værste har lyst og knuse hele NAV kontoret med ett balltre.

Er absolutt ikke klar for aktivitets planen deres. Gå til psykolog eller gjøre arbeid jeg ikke greier i det hele tatt. De trur med å ta fra meg min økonomiske hjelp. 

 

Føler meg litt som et nerve vrak. Skal til og med og skjekke hjertet (akg) fordi jeg blir så svimmel under physisk stress. Blir stresset under høye lyder, synet blir utydelig, får et stivt blikk og trekker skuldrene opp. Tror kansje jeg utvikler stress problemer fra problemstillinger som har foregått en stund nå. haha

 

Må vel nevne at jeg sliter noe med sosial angst men er noe jeg har snakket nokk om i det siste.

Grunnet: Føler jeg gir angsten en god stol bak i hodet hvor den kan sitte å plage meg dag inn og ut.

Anonymous poster hash: 9d6ec...b74

Jeg tror det hjelper å gjøre noe man har kontroll over. Du beskriver nesten meg. Jeg er 19 år og har mange av de samme følelsene. Jeg får angst blir deprimert når jeg ser en søt jente, prøver pusteteknikker, men lykkes ikke alltid. Sykt lyst på dame. 

 

Men jeg prøver likevel å bruke dette til motivasjon. Jeg trener hver dag og intenst. Jeg studerer på høyt nivå. Er du trent vil du se bra ut og det er jo selvfølgelig et pluss. Dette motiverer meg og kan muligens i kombinasjon med min utdannelse gi meg selvtillit. Men jeg sliter fortsatt litt psykisk med hvordan jeg håndterer  prate meg damer. Skal prøve å ikke stjele tråden din her, så stopper her.

 

Tanken var at du bør prøve å gjøre ting du har kontroll over, og kanskje la det andre komme litt av seg selv, eller utvikle deg sosialt.

 

Anonymous poster hash: 29fee...75d [/acronym

Kan vell prøve å la de tingene jeg ikke har full kontroll over komme litt av seg selv.

Blir litt vanskelig for jeg vet ikke helt hva jeg skal fordrive tid med og oppmerksomheten går lett til problemer.

Trening har blitt vanskelig i det siste grunnet svimmel og uvell.

Sosialt vet jeg ikke helt hva jeg kan finne på. Spille basket og snakke med folk om all slags shit.

Er litt vanskelig når folk snakker så mye om fæst, babes og all slags eventyr som jeg ikke enda har greid og vær med på grunnet den angsten. 

Redd for hvordan folk reagere når jeg sier jeg ikke drikker eller at jeg ikke har scoret noe dame enda.

Føler meg utenfor når jeg hører hvor mye jeg misser ut av.

Er redd for å bli presset in i situasjoner som jeg ikke er helt klar for enda.

Dette gjør min sosial angst vanskeligere og jeg mister begrunnelse for å ta kontakt med andre mennesker.

[Corp Por]

Mange foreldre lærer ikke sine barn mestring og i dagens samfunn tror alle at de kan/skal jobbe som innovative superingeniører.

 

Prøv å få deg en mentalt enkel men fysisk krevende jobb. Da får du trenet din evne til mestring, du får arbeidserfaring og forhåpentligvis moral, du får bedre fysikk og alt dette er med på å styrke din selvfølelse.

 

Jeg har inntrykk av at mange nordmenn tror vi skal begynne på toppen og bli der men en god arbeider og en solid karakter jobber seg opp mot en fortjent stilling.

 

Uansett - ALT er bedre enn NAV. NAV er ødeleggende for både arbeidsmoral og psyke. Kom deg ut av NAV og ta kontroll over ditt eget liv. Andre kan bare rive deg ned og det er bare du som kan bygge seg selv opp. Ikke vent på at noen skal fikse deg - du har selv alt du trenger og du må bare lære deg å bruke det.

[vetikke1]

Mange foreldre lærer ikke sine barn mestring og i dagens samfunn tror alle at de kan/skal jobbe som innovative superingeniører.

 

Prøv å få deg en mentalt enkel men fysisk krevende jobb. Da får du trenet din evne til mestring, du får arbeidserfaring og forhåpentligvis moral, du får bedre fysikk og alt dette er med på å styrke din selvfølelse.

 

Jeg har inntrykk av at mange nordmenn tror vi skal begynne på toppen og bli der men en god arbeider og en solid karakter jobber seg opp mot en fortjent stilling.

 

Uansett - ALT er bedre enn NAV. NAV er ødeleggende for både arbeidsmoral og psyke. Kom deg ut av NAV og ta kontroll over ditt eget liv. Andre kan bare rive deg ned og det er bare du som kan bygge seg selv opp. Ikke vent på at noen skal fikse deg - du har selv alt du trenger og du må bare lære deg å bruke det.

Jeg trenger og se etter arbeid. Vet ikke om noe som jeg kan tenke meg til.

Spesielt ikke 8 timers arbeid. 

Må være noe jeg trives litt med ellers møter jeg ikke altid opp. 

Skjeder meg skakk. Er min erfaring fra skolegang og butikk arbeid.

Men det meste er bedre en NAV som du sier.

Vil ikke miste arbeid heller da, grunnet jeg ikke greier å møte opp.

Endret 17. mai 2016 av vetikke1

[Corp Por]

Må huske på at alle jobber er ass. Jeg har aldri hatt en jobb der det har vært "gøy". Jobb for oss fleste er vel noe dritt som vi må igjennom for å ha hus og bil.

 

Uansett hvor kjekk et arbeid er de første månedene så blir det også en jobb til slutt. En av de kjekkeste jobbene jeg har hatt var som stillas montør. Det var spennende jobb med masse adrenalin samt god trening og kjekke kolleger men etter noen måneder var det også bare et slit.

 

Jeg har jobbet i helsevesenet, stillas, rørlegger, blikkenslager, maler, maskinfører, mekaniker og vaktmester. Alt var interessant i starten men blir like kjedelig etterhvert. Om du er som meg og vil prøve forskjellige ting pga du blir lei etter noen år så får du i det minste bred erfaring og en imponerende cv.

Det får du ikke hos NAV

 

Edit:

Husk at du kan gjøre alt som alle andre kan! Det er ingen jobber som krever en magiker. Det er bare det folk vil kunden skal tro for å rettferdigjøre 15.000 kr for litt rør.

Vær selvsikker og vit at du kan gjøre akkurat samme jobben som alle andre. Du har alt du trenger

Endret 17. mai 2016 av Zim3000x

[vetikke1]

Må huske på at alle jobber er ass. Jeg har aldri hatt en jobb der det har vært "gøy". Jobb for oss fleste er vel noe dritt som vi må igjennom for å ha hus og bil.

 

Uansett hvor kjekk et arbeid er de første månedene så blir det også en jobb til slutt. En av de kjekkeste jobbene jeg har hatt var som stillas montør. Det var spennende jobb med masse adrenalin samt god trening og kjekke kolleger men etter noen måneder var det også bare et slit.

 

Jeg har jobbet i helsevesenet, stillas, rørlegger, blikkenslager, maler, maskinfører, mekaniker og vaktmester. Alt var interessant i starten men blir like kjedelig etterhvert. Om du er som meg og vil prøve forskjellige ting pga du blir lei etter noen år så får du i det minste bred erfaring og en imponerende cv.

Det får du ikke hos NAV

 

Edit:

Husk at du kan gjøre alt som alle andre kan! Det er ingen jobber som krever en magiker. Det er bare det folk vil kunden skal tro for å rettferdigjøre 15.000 kr for litt rør.

Vær selvsikker og vit at du kan gjøre akkurat samme jobben som alle andre. Du har alt du trenger

Har ikke noe lyst på arbeid, har nesten ikke lyst til noen ting. Vil ikke ha bil eller lappen. bryr meg ikke om å flytte ut fra foreldrene.

mine. Bryr meg ikke om arbeid eller cv.

Sliter meg bare gjennom dagene uten mye meining. 

Alt jeg gjør er lissom bare for å overleve som ikke er stort mere en instinkt.

Trenger noe mere å leve for. Noe som kan gi meg styrke.

Har vært mere sosial, det siste året. Prøvd å gå på fest, gå i en bar men det fungerte ikke i det hele tatt. 

Vil ta små steg. Greier ikke kaste meg ut i noe stort nå. Har feilet nok i livet til å vit at jeg ikke kan gjøre samme som alle andre helt ennå.