Hvordan forholder buddhismen seg til viljen?

[t_o_m_m_y]

Hvordan forholder buddhismen seg til fri vilje?

 

med mangel på bedre begrep så måtte jeg si "fri vilje",

For å vise til menneskets valg mellom 2 eller flere valg i nåtiden.

 

Jeg lurer på spm ovenfor pga jeg er usikker om buddhisme forholder seg til determinisme eller relativisme eller noe annet osv.

 

Jeg forstår meget godt buddhismen sin trenings vei(meditasjon og eremitt vei osv) og etiske moral og transcendentale tilstand man via Buddha natur søker spontant og uanstrengt tilbake til,

Men får ikke helt tak på hvordan buddhismen forholder seg til viljen rolle.

 

Opplys meg dere buddhist kjennere,

Gjerne med referanse til en skrift som viser meg svaret.

 

Vennligst ikke kom med noen aforismer som liksom skal "vekke mitt tredje øye",-som om jeg er din elev.

Jeg kan meget godt bli "oppvekket" til erkjennelse gjennom forståelse og kunnskap så lenge jeg får noe konkret å tygge på.

[Alv V]

På en måte kan man si at Buddhisme forholder seg til vilje på en veldig sentral måte. Både den fysiske verden og sansene, og den indre verden og tankene og det underbevisste, er alt fenomener som ikke er viktig og som man ikke trenger å forholde seg til. Istedenfor er det viktig med rett lære, rett tanke, rett handling osv. som er noe man kan lære utførlig ved å lese om Buddhas lære, og alt dét kan synes å ha med vilje å gjøre. Verden virker deterministisk, og alt gjentar seg i det uendelige, samtidig er det mulig å våkne mer og mer opp fra denne sirkelen, noe som i sin tur påvirker karma og reinkarnasjon. Personlig er jeg ikke buddhist lenger, selv om jeg ennå er enig i mange av tingene som er beskrevet i Buddhas lære, så det er kanskje noen andre med et bedre svar, som er praktiserende.

[Nemaless]

fri vilje er en illusjon, buddismen handler om å våkne fra denne illusjonen ved å oppnå "enlightenment".

feks: å velge mellom coca cola eller fanta en ingen fri vilje, fordi man må gjøre et valg uansett selvom man velger ingen av de 2 alternativene.

[Minus]

Hvis man har valget mellom cola eller fanta, men velger ingen, så gjør mannet valg? Kan du fortelle litt mer hva det betyr?

[Nemaless]

så klart. 

 

ifølge buddismen så vil det alltid være en reaksjon, uansett på hva vi velger A: cola, B: fanta, C: ingenting, eller D: både cola og fanta. 

 

det ene leder til det andre:

 

A+ vil lede oss til -A reaksjon

B- vil lede oss til +B reaksjon osv osv

 

hva slags reaksjoner vi vil få, kommer an på hva slags valg man gjør og reaksjoner er det underliggende påvirkningen som man må gjennom uansett hva vi velger.

[t_o_m_m_y]

Nemaless, den 14 Jun 2016 - 09:44, sa:Nemaless, den 14 Jun 2016 - 09:44, sa:

så klart. 

 

ifølge buddismen så vil det alltid være en reaksjon, uansett på hva vi velger A: cola, B: fanta, C: ingenting, eller D: både cola og fanta. 

 

det ene leder til det andre:

 

A+ vil lede oss til -A reaksjon

B- vil lede oss til +B reaksjon osv osv

 

hva slags reaksjoner vi vil få, kommer an på hva slags valg man gjør og reaksjoner er det underliggende påvirkningen som man må gjennom uansett hva vi velger.

snakker vi da om en slags "jeg bryr meg ikke om konsekvensene fordi alt er forgjengelig illusjon"?

 

jeg vet at buddhismen ikke tenker absolutt dualistisk(rent idealistisk sett),

og dermed anser smerte og nytelse for 2 sider av samme sak,

men hva jeg ikke forstår logisk er hvordan buddhister forholder seg til viljen som en mulighet til å handle eller forandre.

er det slikt at en buddhist ikke bryr seg om viljen pga alt er illusjon uansett?

 

nå kan jeg regne meg fram til at en buddhist er fri så lenge han/hun ikke klamrer seg til livet med begjærlig karma,

på samme måte som at en Zen buddhist sin største synd er å klamre seg til kunstighet og gå vekk fra spontan "slikhet".

er da livet for en buddhist å skulle avsløre alt som en illusjon og dermed ikke klamre seg til jordens materie?

for vis så kan jeg gjerne forstå hvordan viljen spiller så lite rolle i buddhismen.

 

men vis jeg har riktig oppe,

så må dette bety at buddhisten ikke anser ens jordiske liv som noe potensielt å oppnå,

Ergo det er å avsløre livet som forgjengelig illusjonisk  blir hele formålet med buddhismen?,*

og dermed da "funnet seg selv" når inget mer er å oppnå.

 

i vesten har vi nemlig en oppfatning om at dette livet nå må vi bruke til å oppnå noe,

og dermed bruker vi viljen i alle mulige måter vi kan for å påvirke til suksess og lykke og fremgang,

men buddhismen fremstår som å ikke bryr seg om å påvirke samfunnet i det ytre,

men mer vil "oppvåkne" mennesker til å innse illusjonen med samfunnets spill.

(eneste jeg kan finne av buddhistisk planlegging av fremtiden er munke klostre og nonne klostre).

 

videre kommer inn dette med viljen,buddhisme og evolusjon,

fordi er det slik at en buddhist bryr seg svært lite om videre generasjoner sin jordiske evolusjon,

altså ikke tenker på at videre mennesker skal ta del i en jordisk evolusjon?

 

sånn sett kan det argumenteres for at en buddhist som ikke lenger frykter døden har overgått evolusjonen sin frykt og instinkt mekanismer ergo er ikke lenger en del av evolusjonen sitt forgjengelige spill.

hva mener dere om det?

 

 

Endret 16. juni 2016 av t_o_m_m_y

[Nemaless]

buddismen bryr seg ikke så mye om materialismen, fordi vi mener dette vil mødføre oss til lidelser til slutt, for oss handler alt om å forstå realismen, inkludert det å forstå illusjoner. ting som vi ser, hører, kjenner osv er bare refleksjoner av realismen, og refleksjoner er ikke det samme som realismen. derfor er målet vårt å "våkne" fra denne illusjonen. 

 

som alt annet i verden så finnes det flere typer buddister, det som jeg har nevnt i denne tråden er det jeg har lært, og som jeg synes er mest fornuftig.

det du må huske på er å unngå konsekvenser som fører til lidelser

[Alv V]

Alle ting er fenomen, både ting man hører, ser, lukter, smaker, føler, samt tanker/følelser. Numenoun er det motsatte. Det er ikke et fenomen, men slik tingen er i seg selv. Så kanskje det går ann å si at numenoun er det buddhister søker, altså en komplett objektiv holdning til fenomenene, for å komme nærmere tingen i seg selv - "Ding an sich" som Kant kalte det, og Schopenhauer videreutvilket ved å for første gang bringe inn østlig filosofi i Europa.

[t_o_m_m_y]

Alle ting er fenomen, både ting man hører, ser, lukter, smaker, føler, samt tanker/følelser. Numenoun er det motsatte. Det er ikke et fenomen, men slik tingen er i seg selv. Så kanskje det går ann å si at numenoun er det buddhister søker, altså en komplett objektiv holdning til fenomenene, for å komme nærmere tingen i seg selv - "Ding an sich" som Kant kalte det, og Schopenhauer videreutvilket ved å for første gang bringe inn østlig filosofi i Europa.

 

spm er da hvor grensen for bruken av deres vilje går hen?

hvor mye er en munk tillatet seg å bruke sin vilje til å påvirke?

er munken i utgangspunktet en passiv observerer som har fragitt seg retten til å ha et liv?,-slik for eksempel bodhisattva munker tenker.

 

har lest en del tekster av munke lære,

og jeg forstår at karma er noe buddhister vil unngå,

men aller mest ikke skape karma i det hele tatt.

er da målet dems å være så passive at inget begjær er tilstede lenger ergo ingen begjær kan skapes?

 

 

[Gjest Bruker-95147]

Buddhister forsøker ikke å unngå begjær - buddhister følger middelvei, og da gjør de ikke begjær til noe annet eller mer enn det er, og begjær er bare en følelse. Buddhister skyver dermed intet bort eller trekker det til seg, de lar ting få være i fred fordi de anses alle som; not me, not mine, that is not who I am ...

 

Buddhister vil ikke unngå Karma - Karma er en naturlov og lar seg ikke komme unna. Buddhister forsøker å unngå og  lage dårlig karma!

[Noxhaven]

 

 

Buddhister vil ikke unngå Karma - Karma er en naturlov og lar seg ikke komme unna. Buddhister forsøker å unngå og  lage dårlig karma!

 

Naturlovene er konsekvente, det eneste konsekvente med karma er bekreftelses biasen som er nødvendig for å promotere den.

Man kan bruke en naturlov til å muliggjøre forutsigelser når det kommer til årsaksforhold mellom naturfenomener.

 

Ikke det at det er noe feil å lage seg et konsept for å bedre oppførselen til folk men å påstå at konseptet er en naturlov blir å strekke strikken meget langt.

 

 

 

 

Buddhister forsøker ikke å unngå begjær - buddhister følger middelvei, og da gjør de ikke begjær til noe annet eller mer enn det er

 

Hvordan skiller du på begjær som bare "er" og begjær som er mer enn det opprinnelig "er"?

Jeg kan omformulere spørsmålet, hva er akseptert begjær og hva er ikke-akseptert begjær? Og hvordan går buddhismen frem for å skille på disse?

[Gjest Bruker-95147]

 

 

 

Buddhister vil ikke unngå Karma - Karma er en naturlov og lar seg ikke komme unna. Buddhister forsøker å unngå og  lage dårlig karma!

 

Naturlovene er konsekvente, det eneste konsekvente med karma er bekreftelses biasen som er nødvendig for å promotere den.

Man kan bruke en naturlov til å muliggjøre forutsigelser når det kommer til årsaksforhold mellom naturfenomener.

 

Ikke det at det er noe feil å lage seg et konsept for å bedre oppførselen til folk men å påstå at konseptet er en naturlov blir å strekke strikken meget langt.

 

 

 

 

Buddhister forsøker ikke å unngå begjær - buddhister følger middelvei, og da gjør de ikke begjær til noe annet eller mer enn det er

 

Hvordan skiller du på begjær som bare "er" og begjær som er mer enn det opprinnelig "er"?

Jeg kan omformulere spørsmålet, hva er akseptert begjær og hva er ikke-akseptert begjær? Og hvordan går buddhismen frem for å skille på disse?

 

 

1: Buddhister anser karma å være en naturlov, og noen aspekter av den fenomenet er bekreftet av viteskapen frem til nå, og resten kommer når det kommer .., så dere andre får komme diltende etter når dere får lov av vitenskapen deres .. Hva ångår å selv se "karma i aktivitet", er det vel ikke verre enn å se at akkurat den innstillingen jeg har nå, vil jeg ha i freemtiden også hvis jeg ikke legger den av meg ... og det er vel karma godt nok "bevist", eller forventer man noe mer? Men hva angår karma som strekker seg over flere liv, må det mere hard egeninnsats for å fullt ut realisere.

 

2: Begjær er ikke noe som er, det er noe som oppstår som årsak og virkning, altså en prosess mer ..... Begjær som rettes mot oppgaven med å frigjøre seg er holdt for å være "wholesome" - og forøvrig handler alt om å være i naturlig samsvar med betingelsene og vokte eget sinn, slik at når det dukker opp begjær, så kan ett klart sinn med en gang se hva som er wholesome og hva som er unwholesome

Endret 26. september 2016 av Bruker-95147

[Noxhaven]

Jeg klarer ikke begripe dette, så tror jeg bare lar det ligge med det at jeg ikke klarer å fatte det ellers blir bare dialogen vår som den bruker..

 

-så dere andre får komme diltende etter når dere får lov av vitenskapen deres.. 

 

Indeed, uten en forståelse som vi (iallefall jeg) klarer å ta innover meg så blir det vanskelig 

[Gjest Bruker-95147]

Jeg klarte heller ikke å begripe før jeg tok opp praksis med metoden, men så åpnet det seg på vidt gap

 

Buddha lagde en lære over ett fenomen som ligger rett foran nesa til enhver av oss, og sa at dette MÅ realiseres av hver og en - du kan ikke forstå kompleksiteten I eks, karma, non-self, emptiness ved å tenke på fenomenet. Du må erfare selv, og så kanskje vil du opplyse deg selv på ett såpass dypt nivå av bevissthet at det begynner å slippe tak og så vil du føle hvordan "nibbana" er her og nå

[Gjest Bruker-95147]

Jeg klarte heller ikke å begripe før jeg tok opp praksis med metoden, men så åpnet det seg på vidt gap

Buddha lagde en lære over ett fenomen som ligger rett foran nesa til enhver av oss, og sa at dette MÅ realiseres av hver og en - du kan ikke forstå kompleksiteten I eks, karma, non-self, emptiness ved å tenke på fenomenet. Du må erfare selv, og så kanskje vil du opplyse deg selv på ett såpass dypt nivå av bevissthet at det begynner å slippe tak og så vil du føle hvordan "nibbana" er her og nå

"Indeed, uten en forståelse som vi (iallefall jeg) klarer å ta innover meg så blir det vanskelig :wee:"

 

Det er oftest dette vi holder for å være "jeg" som står i veien for å ta noe helt nytt innover seg. Hvis du legger av deg avhengigheten av dette "jeg'et" som skal forstå, blir det vel bare

"Forståelse" tilbake, og siden den ikke er skapt av deg må man kunne si at "den er sant"

 

Edit: aner ikke hvordan man fikk til en hersens dobbeltpost .. ?

Endret 26. september 2016 av Bruker-95147

[Noxhaven]

Poenget med at jeg gjorde om ditt utrop om "dere" til "meg" er fordi jeg ikke har grunnlag til å snakke om andre folks meninger og erfaringer, kun mine egne.

 

ref

-så dere andre får komme diltende etter når dere får lov av vitenskapen deres.

 

 

 

Det er oftest dette vi holder for å være "jeg" som står i veien for å ta noe helt nytt innover seg. Hvis du legger av deg avhengigheten av dette "jeg'et" som skal forstå, blir det vel bare
"Forståelse" tilbake, og siden den ikke er skapt av deg må man kunne si at "den er sant"

 

Alt som er skapt av andre er ikke nødvendigvis sant, iallefall ikke når det kommer til konsepter man ikke kan vise til andre. Uttalelsen i seg selv er sann og at det er et konsept er sant. At konseptet fungerer slik som uttalelses tilsier er derimot ikke nødvendigvis sant.

 

I slike tilfeller har jeg kun mine erfaringer og min forståelse av verden å støtte meg på med en grunn i noen få logiske antagelser.

 

Jeg antar at vi lever i en felles virkelighet.

Jeg antar at vi har evnen til å lære.

Jeg antar at vi kan påvirke vår felles virkelighet.

[Gjest Bruker-95147]

De fleste henger seg opp i fingeren som peker fremfor å se på det som det pekes til

[Kikert]

De fleste henger seg opp i fingeren som peker fremfor å se på det som det pekes til

 

Lurer på hva slags folk du henger med.

[Gjest Bruker-95147]

 

De fleste henger seg opp i fingeren som peker fremfor å se på det som det pekes til

 

 

Lurer på hva slags folk du henger med.

Folk som har satt seg grundig nok inn i metodikken

[Kikert]

 

 

De fleste henger seg opp i fingeren som peker fremfor å se på det som det pekes til

 

Lurer på hva slags folk du henger med.

Folk som har satt seg grundig nok inn i metodikken

 

Har jeg vanskelig for å tro.